Veitsle

Veitsle var opprinnelig det gjestebudet en leilending holdt når eieren eller hans ombudsmann kom hvert tredje år for å fornye kontrakten. Etter hvert gikk det over til å bli navnet på en avgift som ble betalt i den forbindelse, og det kunne også brukes om beneficium. På 1500-tallet begynte man å blande veitsle med tredjeårstake, altså bygselsavgiften som skulle betales hvert tredje år. Dette skjedde dels fordi ytelsene sammenfalt i tid, og dels fordi man gikk bort fra gjestebud og erstatta det med en avgift. Ordet kommer fra norrønt veizla, som betyr 'ytelse' eller 'prestasjon'.

Veitsle på krongods ble satt til en fast størrelse, ei tønne norsk øl. Fra 1565 ble dette omregna til 1/2 daler. Dette tilfalt i sin helhet fogden, og blir derfor også kalt fogdepenger.

Fra 1578 ble veitsle satt til 1/2 daler for en fullgård og 1/4 daler for mindre gårder. Ordninga ble oppheva i 1604.

Kilder og litteratur

• Veitsle i Norsk historisk leksikon.