Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren Ulf Grønvold, som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi rådhusene og kommunehusene i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. Oslo gamle rådhus er for eksempel fra 1641 og Trondheim gamle rådhus fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke urbaniseringen og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel Skien rådhus, som sto ferdig i 1894 og Rådhuset i Trondheim, som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. Bærum rådhus (1927-1958) og Haugesund rådhus (1923-1931) er gode døme på dette, og Oslo rådhus – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg. I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. Rådhuset i Mo i Rana fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som Risør, Leirvik og Førde. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i Hokksund, Lillestrøm og Kongsberg. På wikien har vi en god del bilder av rådhusbygninger fra ulike epoker, men som du ser av denne tabellen mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om arkitektene som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: Molle og Per Cappelen, som sto bak rådhuset i Kristiansund (1953), og Anna og Jostein Molden, som tegnet Etne rådhus (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale. De siste endringene som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.
Smakebiter fra artiklene
Ishavsskuta Polarulv ble bygd i 1945 for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i Dyrøy kommune i Troms, ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i Risør kommune. Les mer …  Tunanlegget på Rødskjær ved Sandtorg i Harstad kommune er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra Norges arktiske universitetsmuseum 6. oktober 2023. I bakgrunnen; Tjeldsundet - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av Europaveg 10, (E-10). Foto: Norges arktiske universitetsmuseum Vinter entreprenør fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på Rødskjær ved Sandtorg. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra E-10. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker. Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som Siva-anlegget på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner. I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke. Les mer … Louise Lysgaard vokste opp på Svennes på Biri. Fra Biri-Snertingdal bygdebok, utgitt 1951. Anna Louise Keilhau Lysgaard (født 9. mars 1843 på Biri, død 5. januar 1917 i Hølen) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på Borøya og i Son. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. Hun var datter av Anders Lysgaard d.y. (1814–1890) og Dorothea Maria Lysgaard f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen Anders Eriksson Lysgaard på Svennes på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn. Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten Rikard Nordraak hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 687 artikler og 218 359 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkel Peter S. Brandal (1870-1933) fotografert i 1911, 41 år gammal. Peter S. Brandal (fødd 21. desember 1870, død 23. mars 1933) var selfangstreiar og Svalbardpioner. Han var ein av pionerane innan moderne selfangst og ein forgrunnsfigur i næringa i fleire tiår. Han starta selfangstreiarlag, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var med på å starte Kings Bay Kull Company på Svalbard. Peter S. Brandal kom frå den kjende ishavsbygda Brandal på Hareidlandet, rett sørvest for Ålesund. Han var nummer to i ein søskenflokk på åtte. Foreldra var Severin L. Brandal (1847-1934) og Davide P. Brandal (1842-1902). Dei fekk overta eit utmarksstykke av Peder P. Brandal, far til Davide, då dei gifte seg i 1869. Her oppe i Haugen bygde dei hus og løe og busette seg, og dyrka opp jorda med tida. Men Severin var meir fiskar enn gardbrukar. Han dreiv fiske frå unge år av og vart etter kvart skipper på fiskeskøyter frå Ålesund. Les mer... Ukas bilde
|
