Ørnulf Engen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ørnuluf Engen som student.
Foto: Fra boka De falt for Norge (ant. 1935).

Ørnulf Engen (født 28. januar 1916 i Trondhjem, død 16. januar 1944 i Finland) var friidrettsutøver, student og NS-mann som døde som frontkjemper.

Han var sønn av Malena og Ivar Engen. I fødebyen tok han examen artium på reallinja ved katedralskolen i 1935, og begynte så på medisinstudier ved Universitetet i Oslo. Han var aktiv som fiolinist og solo-sanger, blant annet i Studentersamfundet i Trondhjem og Den norske studentersangforening. Engen var også en dyktig mellomdistanseløper som representerte trondheimsklubben Sportsklubben Freidig, hvor for øvrig Ivar Grande var leder i friidrettsgruppa.

Under norgesmesterskapet i friidrett i 1939 kom han på femteplass på 1500 meter, og var en av stevnets unge overraskelser. Norgesmesteren i samme øvelse, Per Lie, ble for øvrig også NS. Engens 1500-tid på 4.00,6 minutter var sjette beste tid i Norge det året. Han løp også 800 meter på 1.59,6 minutter. Under krigen deltok han ikke mye i NM i NS-regi, men fikk med seg en sølvmedalje fra 1942. Dette NS-NM er ikke anerkjent som offisielt i ettertid.

Det var i «november 1941 [at] han stilte seg i nyordningens tjeneste». Engen var aktiv i NS Studentfylkings Oslo-gruppe. I 1942 ble han ny gruppeleder etter Paul Røer, som ble landspropagandaleder. I 1943 dro Engen ut som medisiner på Østfronten, hvor han tjenestegjorde i det norske 2. SS-Politikompani under 6. SS-Gebirgs-Division «Nord». Han ble drept av russiske styrker i januar 1944. Han ble først gravlagt i Finland, så i 1950 flyttet til Stavne kirkegård.

Kilder og litteratur

  • Studentene fra 1935 : biografiske opplysninger, artikler og statistikk samlet til 25-års jubileet september 1960, s. 91
  • Norge / Norway 1989 – menn – Norges Friidrettsforbund
  • Notis, Huginn 6/1942 s. 22
  • «Ørnulf Engen», Hugin 1-2/1944 s. 3 (av Henry Fosse og Odd Nordløf Teigene)
  • «Ørnulf – og den andre», Hirdmannen 25. mars 1944
  • Veum, Eirik og Brenden, Geir (2010). De som falt, 2.utg., s. 205
  • Morstøl, Bjørn (2015). Norsk friidrett under krigen. Eget forlag.
  • Ugelvik Larsen, Stein (2015). Blodbadet i Karelen. Skijegerbataljonens undergang 25.-27. juni 1944, s. 23