Aars og Voss skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aars og Voss skole.
Foto: Olaf Væring (ca 1880).

Aars og Voss skole (også skrevet Aars og Voss’ og Aars og Voss's) var en skole grunnlagt i 1863 i Christiania av Peter Christiansen Voss (1837–1909) og Jakob Jonathan Aars (1837–1908). Den ble etablert som latin- og realskole, men ble fullstendig gymnasium fra 1884, etter at det ved lov av 16. juni 1883 ble bestemt at examen artium ikke lenger skulle avholdes ved universitetet. Aars og Voss skole fikk rett til å avholde examen artium på linje med de offentlige gymnasene ved kongelig resolusjon av 11. februar 1884. Skolen ble nedlagt i 1969 og bygget revet i 1972.

Bakgrunn

Her ved hjørnet av Tullins gate og St. Olavs gate i Oslo lå Aars og Voss skole. Bysten av skolens elev Olaf Bull (1883-1933) ved kirsebærtreet var eneste gjenværende minne om skolen i bybildet, men i 2018 ble bysten flyttet til Olaf Bulls plass (tidligere Skillebekkparken).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Skolen holdt i begynnelsen til på hjørnet av Kirkegata og Tollbugata, men flyttet i 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullins gate. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer.

Bygget sto til 1972, da det ble revet sammen med resten av kvartalet for å gi plass til Hotel Scandinavia, bedre kjent som SAS-hotellet. Selve skolen ble nedlagt i 1969. Den hadde da vært kommunal siden 1918.

Aars og Voss skole var populær, og en av landets største i sitt slag. Elevtallet lå lenge på rundt 800. Skolen var kjent for gode lærere og utprøvde nye pedagogiske metoder. En rekke kjente personer har vært elever her, blant andre Moltke Moe, Kristian Birkeland, Henrik Bull, Olaf Bull, Fridtjof Nansen, Rolf Stranger, Francis Bull, Erik Werenskiold, Olafr Havrevold og Haakon Lie. Russemerket var et &-tegn.

I tiden 1888 til 1896 leide Vinterlandbruksskolen lokaler i skolebygningen.

Mellom 1912 og 1914 leide Den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) seg inn hos Aars og Voss skole, før de flyttet til Wergelandsveien 29, der et nytt bygg senere ble reist (det nåværende Litteraturhuset).

Det sto et kirsebærtre utenfor skolen, ut mot St. Olavs gate, som var kjent for sin tidlige blomstring. Treet er med i et dikt av Olaf Bull, som altså var elev ved skolen. Da skolen ble revet ble kirsebærtreet også tatt bort, men det ble plantet et nytt tre i 1989, samme år som det ble reist en byste av Olaf Bull rett ved siden av, utført av Joseph Grimeland. Dette treet ble imidlertid hugget ned i 2009, fordi det var dødt, men ble senere erstattet av nok et tre. Bysten og treet var de eneste minnene om Aars og Voss skole i dagens bybilde i Oslo, men i 2018 ble bysten av Bull flyttet til Olaf Bulls plass (tidligere Skillebekkparken). Det står heller ikke noe tre her lenger.

En bronsebyste av skolens elev Fridtjof Nansen ble gitt til Aars og Voss skole i 1948 (utført av Dagfin Werenskiold). Denne ble i 1974 flyttet til Vinderen skole.

Om 50-årsferingen 30. september 1913

Jonathan Aars' gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den 30. september 1913 ble det arrangert 50-års jubileumsfest for Aars og Voss skole. Festen fant sted på Grand Hotel i Kristiania, med en rekke daværende og tidligere lærere og elever til stede. Blant disse var Carl Berner, stortingspresident 1898–1909, som var lærer og senere inspektør ved skolen mellom 1866 og 1874.

Aftenposten refererte dagen etter fra arrangementet:

Hyggen og stemningen over Aars & Voss skoles jubilæumsfest på Grand igaaraftes var varm og hjertelig. … Festen var smukt arrangeret i rokokosalen, i hvis baggrund skolefanerne var opstillet. … Skolens ældste lærer direktør Sinding holdt en vakker festtale, hvori han mindedes skolens stiftere og deres af ideel stræben baarne arbeide, - hvordan de, ikke mindst ved sin rigdom paa godt hjertelag, fik sine medarbeidere til fra første stund at elske skolegjerningen og forstod at vække de unges karakter.

Om 100-årsfeiringen 14. september 1963

Peter Voss’ gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

100-årsmarkeringen for Aars og Voss skole fant sted lørdag 14. september 1963, seks år før skolen ble nedlagt. Først var det et fanetog og festmøte i Oslo rådhus på dagtid, før tidligere elever og lærere samlet seg til festmiddag på Grand hotell på kvelden, for øvrig samme sted som under 50-årsjubileet. Skolens daværende elever samlet seg til egen feiring i velferdsbygget på Blindern påfølgende mandag.

Festmøtet i rådhuset ble ledet av tidligere elev Rolf Stranger, mens en annen tidligere elev, professor Francis Bull, holdt festtalen. Skuespilleren Olafr Havrevold leste fra Olaf Bulls «Memoirer», begge også tidligere elever. Kirke- og undervisningsminister Olaf Kortner (i John Lyngs kortvarige regjering), og skolens rektor (1953-69), historikeren Magnus Jensen, var blant de øvrige talerne i rådhuset.

Aftenposten oppsummerte inntrykkene fra festmøtet i Oslo rådhus:

Festmøtet i Rådhushallen gav inntrykk av en skole som sandelig har preget generasjoner av forskere og kunstnere i landet. Ved jubileet betalte de tilbake i takknemlighet.

Avisen refererte videre blant annet fra Francis Bulls tale:

- Jeg var elev ved skolen i ti år, og lærer der i seks år. … Idag vil jeg si så store ord som at vi feirer minnet om stiftelsen av en av Nordens største og beste privatskoler. … Aars og Voss samlet yngre, lovende lærerkrefter i sitt kollegium. Voss holdt selv øye med dem, og skolen ble til oppdragelse ikke bare for elevene, men også for lærerne.

Rektorer

Faksimile av annonse i Aftenposten 29. juli 1878 om innmelding av nye elever.
Navn Tidsrom Bakgrunn/utdanning
Magnus Jensen (1902–1990) 1953–69 Historiker

Enkelte lærere

Faksimile av invitasjon trykket i Aftenposten 19. august 1963 til Aars og Voss skoles 100-årsjubileumsfest i 1963.
Magnus Jensen var den siste rektor ved Aars og Voss skole.
Foto: Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977: Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945.
Navn Tidsrom Fag
Andreas Emil Erichsen (1841–1913) 1863–77 Historie, filologi
Johan Storm (1836–1920) 1864–69 Filologi
Georg Fasting (1837–1914) 1864–68 Filologi
Carl Berner (1841–1918) 1866-74 Realfag
Christian Falkenberg (1851–1932) 1870–73
Theodor Henrik Lødrup (1853–1921) 1875–79
Elling Bolt Holst (1849–1915) 1875–91 Matematikk
Otto Anderssen (1851–1922) 1876–80 Filologi
Andreas Aubert (1851–1913) 1878–95 Norsk
Mikkel Bjønness-Jacobsen 1886–95
Ole Jacob Skattum (1862-1930) 1888–93 Geografi?
Ludvig Drivdal (1864–1932) 1889–95 Sløyd og allmenne fag
Anders Aannerud (1865–1936) 1889–92 ?
Kristian Birkeland (1867–1917) 1890–92 (ca.)
Carl Knap (1867–1945) 1891–1903 Språkfag
Magnus Alfsen (1870-1943) 1894–1901 Matematikk
Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868–1917) 1895
Christian Lous Lange (1869–1938) 1899–1900 og 1902–09
Johan Fredrik Voss (1883–1966) 1903–09 (ca.)
Clara Holst (1868–1935) 1904 Tysk
Kristian Lous (1875–1941) 1905–06 Realfag
Francis Bull (1887-1974) 1912–18
Marie Aagaard (1891–1974) 1919–22 Språk
Karl Fougli (1892-1957) 1928-1957 Historie, engelsk og tysk
Helga Stene (1904–1983) 1938-–medio 1960-tallet Språkfag
Hans Jakob Rugstad (1898-1968) 1939-1956 Realfag (fra 1946 også inspektør)
Dagfinn Mannsåker (1916–1994) 1954–59 Historie?

Enkelte elever

Navn Eksamen Virke
Christian Falkenberg (1851-1932) 1868 Bestyrer ved Klæbu seminar, rektor ved Levanger lærerskole
Albert Severin Strøm (1850-1898) 1869 Lege
Emil Knudsen (1856–1945) 1873 Bergverksingeniør
Herman Major Backer (1856-1932) 1875 (ca.) Arkitekt. Far til Lars Backer.
Moltke Moe (1859-1913) 1876 Professor, folklorist, sønn av Jørgen Moe
Johan Nicolaysen (1860-1944) 1877 Professor i medisin
Ole Jacob Skattum (1862-1930) 1880 Skolemann og geograf
Fridtjof Nansen (1861-1930) 1880 Polarfarer, professor, diplomat
Nils Roth Heyerdahl (1862-1956) 1881 Prest
Henrik Bull (1864-1953) 1883 Arkitekt, direktør for Haandverks- og Kunstindustriskolen i Kristiania
Axel Thue (1863-1922) 1883 Matematiker
Jakob Thrap-Meyer (1864-1920) 1883 Lege
Kristian Birkeland (1867-1917) 1885 Professor i fysikk, oppfinner, medgrunnlegger av Norsk Hydro
Bjarne Sinding (1868-1926) 1886 Lege i hovedstaden fra 1893
Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917) 1887 Teolog, filosof og psykolog, sønn av skolegrunnlegger Aars.
Wilhelm Lorentz Lexau Nicolaysen (1869–1944) 1887 Jurist og forretningsmann
Severin Andreas Heyerdahl (1870-1940) 1888 Lege, dr. med., den første direktør for Radiumhospitalet i 1932.
Jens Thiis (1870-1942) 1888 Kunsthistoriker, direktør for Nasjonalgalleriet 1908-41
Hans Dedekam (1872-1928) 1891 Kunsthistoriker og museumsmann
Eivind Eckbo (1873-1966) 1891 Offiser, forretningsmann og legatstifter
Asbjørn Balthazar Syrrist (1874-1953) 1891 Jurist, redaktør (Tønsbergs Blad) og stortingsrepresentant
Otto Backe (1874-1928) 1892 Jurist med virke som politimester, fylkesmann og riksadvokat.
Johannes Hygen (1876-1965) 1894 Domprost i Oslo 1935-1946
Karl Falch Wasserfall (1882–1960) 1899 Mangnetolog
Arent de Besche (1878-1945) 1896 Lege, dr. med., universitetesdosent
Eilert Lund Sundt 1900 Handelsmann
Ephraim Wolff Koritzinsky 1901 Lege
Rudolf Falck Ræder (1881-1951) 1901 Ingeniør, rådmann i Trondheim, stortingsmann (FV)
Werner Werenskiold (1883-1961) 1901 Professor i geografi
Haakon Bryhn (1885-1971) 1902 Forretningsmann, konsul
Birger Malling (1884-1989) 1902 Øyelege, professor.
Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956) 1902 Jurist og NS-politiker
Nicolai Beer (1885-1950) 1903 Arkitekt
Helga Eng (1875-1966) 1903 Pedagog, professor, en pioner innen forskning på barns utvikling og læring.
Trygve Utheim (1884-1952) 1903 Venstrepolitiker, sosialminister 1933-35, stortingsrepresentant, fylkesmann.
Francis Bull 1905 Litteraturhistoriker
Bernhard Mathisen (1873-1933) 1900 (ca.) Sakfører og ordfører i Harstad
Margrethe Parm (1882-1966) 1902 Lærer, speiderleder, fengselsdirektør og lokalpolitiker i Oslo
Fredrik Vogt (1892-1970) 1910 Ingeniør, rektor ved NTH, NVE-direktør.
Gunnar Hansen Horn 1912 Bergingeniør, geolog, ansatt ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
Gunnar Schjelderup (1895-1972) 1913 Industrileder, adm. dir. Christiania Spigerverk 1926-61
Ragnar Frisch (1896-1973) 1913 Professor i sosialøkonomi, Nobelprisvinner.
Bergliot Aass (1894-1964) 1913 Tannlege med egen praksis i hovedstaden i nesten 40 år.
Olafr Havrevold (1895-1972) 1914 Skuespiller og instruktør
Ernst Anton Henrik Sinding 1916 Lektor i Narvik 1925-1935, lektor i Oslo 1935-1962.
Even Oudenstad (1896–1968) 1917 Gårdbruker og ordfører
Mentz Darre Lødrup (1901-1968) 1919 Sorenskriver
Alf Kinge (1902-1989) 1921 Lektor
Haakon Lie (1905–2009) 1925 Partisekretær i Ap 1945-1969.
Aase Lionæs 1926 Stortingsprepresentant (Ap), leder av Nobelkomiteen.
Arne Thirud 1926 Lege, drev privat praksis i Kjølberggata 22 i Oslo i 40 år.
Arne Thomas Olsen (1909-2000) 1928 Skuespiller, instruktør, styrer av Statens teaterskole 1953–63.
Arne Walentin (1915-2006) 1931 Mangeårig scenograf ved Det Norske Teatret
Terje Baalsrud (1914-2003) 1932 Pressemann, redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1962 til 1978.
Alf Hartmann (1915-2004) 1934 Journalist og tekstforfatter.
Gidske Anderson (1921-1993) 1937 Journalist, forfatter, medlem av Nobelkomiteen

Kilder og litteratur

Professor Kristian Birkeland var både elev og lærer ved Aars og Voss skole.

Koordinater: 59.917833° N 10.734487° Ø