Anders Madsen (1608–1661)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.
Foto: Anne Karin Jåsund

Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.

Embetskarriere

Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig.[1] Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge.[2] Bestallingen er datert 16. mai 1637.[3] Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646.[4] Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».

Madsen skal ha vært sorenskriver på Sunnmøre en tid. I 1636 var han stiftsskriver i Nordhordland og senere samme år stiftsskriver i Sunnmøre og Nordfjord. Hans bror Christen Madsen overtok stiftsskriveriet da Anders Madsen i 1637 ble lagmann i Stavanger.[5] Stiftsskriveren førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte kirkeregnskap. Madsen var trolig den første stiftsskriveren i Nordfjord.[6]

Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.[7] Anders Madsen er nevnt som byskriver i Bergen i 1651.

Kommissær

Skriver Anders Madsen og fogd Nils Harbo hadde i 1633 deltatt sammen med Pros Knutsen i en kommisjon med et oppdrag nordenfjells. Jens Bjelke fikk ordre om å utbetale dem deres tilgodehavende.[8]

Den 6. oktober 1638 ble lagmannen i Stavanger, Peder Laugesen Ravn i Bergen, Jens Juel, Henrik Thott, Bertel Lauritsen og Børge Juel oppnevnt som kommissærer for å behandle det omfattende skifte mellom Christopher Gjøe og Eske Billes arvinger.[9]

I 1638 fikk lensherren Henrik Thott Malde som avlsgård. Han uttrykte behov for å benytte bønder til pliktarbeid. Palle Rosenkrands og Anders Madsen ble befalt å være til stede på åstedet og fordele arbeidet mellom bøndene i de nærmestliggende fire skipreidene og se til at påleggene ikke var lovstridige og bøndene «derover kunne blive forarmet».[10]

Madsen og borgermesteren i Stavanger, Søren Pedersen Godtzen, forlikte i 1645 de to sorenskriverne i Ryfylke Thomas Christensen og Rasmus Andersen om en deling av sorenskriveriet.[11]

Lagmennene Anders Madsen og Jacob Hansen i Bergen fikk i 1646 befaling om å avslutte noen skifteforretninger som blant annet gjaldt Bertel Ornings arv.[12]

Da Madsen var stiftsskriver i Bergen, var han medlem av landkommisjonen for Bergen lagdømme, men døde før arbeidet var ferdig.[13]

Lensoverlevering

I 1641 ble Jens Bjelke forlent med Stavanger len samtidig som Henrik Thott fikk Bergenhus len. Anders Madsen og borgermester Povel Knutsen fikk befaling om å ha oppsyn med regnskaper, registre og jordebøker og overlevere alt til den nye lensherren.[14] Kongebrevet var datert 8. april 1641.

Lagtingsprotokoller

Ei side fra Anders Madsens lagtingsprotokoll. Utnevnelse av nye lagrettemenn i 1642.
Foto: Hans Eyvind Næss

Den første lagtingsprotokollen i Stavanger, en av de eldste i Norge, er bevart for tidsrommet 1637–1643. Den er skrevet av Anders Madsen.

Økonomi

Den 8. juli 1641 fikk Madsen brev å få Vatne prebende kvitt og fritt etter Peder Ravns død.[15]

I 1644 makeskiftet Anders Madsen Hana i Høyland til Søren Pedersen Godtzen mot selv å få Maurland i Hinderå. Makeskiftet ble bekreftet i 1649.[16]

Mens Madsen var stiftsskriver i Bergen, kjøpte han en rekke gårder og gårdparter i Sunnfjord.[17]

Familie

Anders Madsen var født i Ålborg i 1608 og døde 26. mai 1661. Foreldrene er ukjent.

Han ble gift 1. m Ingeborg Jonasdatter og 2. 1655 med Susanne Christophersdatter (1640–1675), datter av toller på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder.[18] Susanne ble g.2. 1664 m. overhoffrettsassessor Eiler Caspersen Schøller (1628–1708), bror til viselagmann i Trondheim Christopher Caspersen Schøller. Susannes bror Peder Christophersen Tønder var også en tid viselagmann i Trondheim. Hennes bror Ole Christophersen Tønder var far til Karen Olsdatter som var gift 1. med Jens Hansen Collin – far til lagmann i Trondheim Hans Jensen Collin – og 2. med lagmann i Trondheim, Abraham Pedersen Dreyer.

Barn:

a. Maren g.m. rådmann i Bergen Hans Nielsen.
b. Mathias Madsen, hører ved skolen i Bergen, senere organist i Korskirken.

Christen Madsen, f. i Ålborg, d. i Bergen trolig 1649, var bror til Andes Madsen. Christen Madsen var byskriver i Bergen 1641–1649. Brødrene hadde vært i tjeneste hos Jens Bjelke.[19]

Bosted

Anders Madsen eide egen bygård i Stavanger, trolig nær Torget. Den er nevnt i 1645.[20] Han bodde på Bru gård i Sunnfjord fra 1657 til han døde.[21]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 483.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 192.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 338, Samlinger til Stavangers historie, bd. 1, s. 239.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 419. Stattholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652, 1. bd. (1642-1647), s. 332, Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 46.
  5. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 46.
  6. ↑ Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 -ca. 1800. 2. utgave, Oslo 1999, s. 426. Se Leksikon:Stiftsskriver.
  7. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 46. Han er nevnt som byskriver i 1651, se Tingbok for Jæren og Dalane 1651, fol. 36a, se Tingbøker fra Jæren og Dalane, bd. V (1641-1654), Statsarkivet i Stavanger 1985, s. 196.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 471.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 45f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 381.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:211.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 405.
  13. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 46.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 44.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 84.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 506ff.
  17. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 46f.
  18. ↑ Familieopplysningene hos Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, s. 45.
  19. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 45.
  20. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 244.
  21. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 47.


Fiat-justitia medium.jpg Anders Madsen (1608–1661) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Madsen_(1608–1661)&oldid=1887318»