Annette Thommessen
Annette Hilda Eliane Arosa Thommessen f. Roosevelt (født 20. mai 1932 i Paris, død 6. desember 1994 i Oslo) var grunnlegger og leder for NOAS - Norsk Organisasjon for Asylsøkere, og var de siste ti årene av sitt liv en av de mest markante stemmene i debatten om norsk flyktning- og asylpolitikk.
Slekt og familie
Hun var datter av boktrykker Maurice Arosa Roosevelt og Raymonde Schaeffer.
I 1953 ble hun gift i Paris med cand.philol. Henrik Peter Thommessen (1931–2012), som var sønn av bokhandler Olaf Thommessen og Caroline Marie Reimers. Foreldrene tilhørte slektene Thommessen og Reimers. Paret fikk fire barn. Ekteskapet ble oppløst i 1978.
To av hennes sønner er finansmannen Christian Thommessen (f. 1957) og politiker Olaf Thommessen (f. 1966).
Liv og virke
Hun ble født og vokste opp i sentrum av Paris i en middelklassefamilie. I løpet av barndommen ble det flere opphold på sanatorier på grunn av helseproblemer. Under et av disse oppholdene ble hun som tolvåring urettmessig beskyldt for å ha stjålet noen frimerker. Det å oppleve en slik urettferdighet satte dype spor hos henne.
Etter å ha tatt språkutdannelse ved Sorbonne ble hun tolk og translatør ved NATOs hovedkvarter i Paris. Det var her hun møtte sin blivende ektemann, som da var sersjant i det norske forsvaret. I 1954, året etter at de gifta seg, flytta de til Norge. Hun beholdt sin arbeidsgiver, og ble tolk og translatør for NATO på Kolsås leir i Bærum. Dette var en deltidsjobb, som hun kombinerte med å være husmor og firebarnsmor. Hun engasjerte seg også i å bygge opp et amatørteater på Ris skole.
I 1965 tok hun teaterengasjementet et skritt videre, og ble regiassisten i Fjernsynsteatret og ved Oslo Nye Teater. Der var hun til 1974, da hun ble tolk og sekretær i Elkem. I 1978 ble paret Thommessen skilt, og hun begynte å engasjere seg politisk i Venstre. Henne politiske engasjement begynte raskt å gå ut over det partipolitiske. Gjennom Lysekil-aksjonen i 1979, der hun samarbeida med blant annet Eigil Nansen, ble hun involvert i arbeidet for vietnamesiske båtflyktninger. Dette involverte blant annet å utstyre skip som kunne plukke opp flyktningene, som i de fleste tilfeller la ut i overfylte og lite sjøverdige båter. Etter en tid var hun med på å grunnlegge Vietnamflyktningenes venner for å ta imot de som kom til Norge. Fra 1978/1979 ble arbeidet på flyktninger mer eller mindre en heltidsjobb for henne. I 1981 ble hun informasjonsleder i CARE Norge, og året etter ble hun yrkeskonsulent for flyktninger ved Statens Attføringsinstitutt. Der var hun til 1985, og i løpet av denne perioden fikk hun innsyn i mottaksapparatet i Norge, som sto dårlig rusta til å ta imot flyktninger.
Hun tok i 1984 initiativet til å opprette NOAS. Hensikten med organisasjonen var å ivareta asylsøkeres rettigheter. De fikk låne lokaler hos Atheneum Forlag, og satte i gang arbeidet uten noen slags økonomiske garantier. Organisasjon utvikla ordninger for å gi asylsøkerne informasjon om deres rettigheter og plikter i Norge, og arbeida samtidig opp mot myndighetene for å sikre at både nasjonale og internasjonale regler og forpliktelser ble fulgt opp. I 1985 ble organisasjonen og Annette Thommessen landskjent da hun fikk brakt seks utviste iranere tilbake til Norge etter at det viste seg at deres asylsøknader ikke hadde blitt behandla med nødvendig omhu.
Hun ble kjent for sin tydelige tale og sin kompromissløshet med tanke på rettigheter. Samtidig hadde hun en evne til å kommunisere godt også med politiske motstandere, som førte til at hun hadde dialog med mange ledende politikere.
I 1992 mottok hun Fritt Ords pris, og året etter fikk hun Humanistprisen.
Annette Thommessens minnefond ble oppretta etter hennes død, Annette Thommessens minnepris deles fra fondet ut til organisasjoner som driver tiltak for å skape forståelse for flyktninger og asylsøkeres situasjon i Norge. Hennes sønn Olaf Thommessen var styreleder der inntil 2007.
I Oslo fikk Annette Thommessens plass navn etter henne i 2007.
Hun er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Litteratur og kilder
- Annette A. Thommessen i Norsk biografisk leksikon.
- Annette Arosa Thommessen på begravdeioslo.no.
- Annette Thommessen på Wikipedia på bokmål og riksmål.