Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Arkivverket

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo
Foto: Hans-Petter Fjeld
Arkivverket er en statlig etat som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt Kulturdepartementet og består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiv og Samisk arkiv. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, som skal etableres på Tynset som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av riksarkivaren. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven.[1]

Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, dvs. departementer og direktorater m.v., i tillegg til Høyesterett. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i København. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister.

Arkivverkets hovedoppgaver er:

  • å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter
  • å gjøre materialet tilgjengelig for bruk
  • å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
  • å bidra til at private arkiver blir tatt vare på

Digitalarkivet er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998.

Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014).

Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet[2]

Avdelinger/institusjoner

Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen

Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da Komitéen for lokalhistorisk forskning, på initiativ av Edvard Bull d.e., lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av Landslaget for bygde- og byhistorie, og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over skifteprokoller, pantebøker og tingbøker på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.

Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen Just Bing, som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar Kristian K. Koren, som var første formann i Trondhjems Historiske Forening. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som Anders Todal, Anders Frøholm, Alf Kiil, Harald Hals, Kjell Bråstad og Hans Eyvind Næss. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok Arkivkunnskap. Statsarkiva var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.

Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) siden institituttet ble opprett i 1955. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i RiksarkivbygningenKringsjå i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som Skattematrikkelen 1647 og Norske kongebrev.

Samarbeidsavtalen mellom Riksarkivaren og DIS-Norge om kirkebokregistrering fra 2001 kan sees i samme perspektiv av samvirke mellom Arkivverket, slekts- og lokalhistorie. Likeledes Digitalarkivet, som tar i mot kilderegistreringer og transkripsjoner fra for eksempel historielag og lokalhistorisk engasjerte enkeltpersoner.

Kilder og litteratur

  • Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Universitetsforlaget 1970 (Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie nr. 4).
  • Arkivverkets hjemmeside, se eksterne lenker nedenfor.

Referanser

  1. Arkivloven Lovdata
  2. Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se Norsk lovtidende, 2. avd., 1904.

Eksterne lenker