Forside:Bærum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bærum)
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum

Om Bærum kommune
0219 Barum komm.png
Bærum kommune er en kommune i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av Bergum eller landet mellom bergene. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Harald Gjesdal.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942.
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF).   Les mer …

Aashild Domaas ca. 1935
Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 24.9.1930.

Aashild Domaas (født 24. april 1883 i Sørum, død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for Frisinnede Venstre. Asker og Bærum Kvinneråd ble stifta med Marie Michelet som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, Bærum Kvinneråd. Hun engasjerte seg også i Oslo Hjemmenes Vel, særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i Hjemmenes Vel nasjonalt.

Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang en husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».   Les mer …

Ottar Dahls gravminne ved Steinsskogen gravlund i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal.   Les mer …

Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø.
Knud Gislesen (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker.   Les mer …

Paal Berg ca. 1920
Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus.   Les mer …

Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Grini fangeleir, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle, og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger. Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt 19 247 fanger registrert i leieren, av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og tyskokkuperte områder. På det meste var det satt inn 5400 fanger på Grini. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bærum kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bærum kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Jar
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest