Bergen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bergen kommune)
Gå til: navigasjon, søk
Bergen
1201 Bergen komm.png
Basisdata
Kommunenummer 1201
Fylke Hordaland
Kommunesenter Bergen
Areal 465.56  km²
Areal land 445.34  km²
Areal vann 20.22  km²
Folketall 267 160 (2012)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Utsikt fra Fløyen over Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar.

Bergen er en by og en kommune i Hordaland og var i 2011 Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad.

Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen.

Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor Edvard Edvardsen en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/KolbeinsvardenAskøy, også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.

Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Innhold

Kommunen

Bergen ligger på Bergenshalvøyen midt i distriktet som kalles for Midthordland, som er ett av de fem distriktene i Hordaland. Bergen deltar i Regionrådet Bergen og Omland sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet Nordhordland.

Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene Vaksdal, Samnanger og Os, sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene Austevoll, Sund, Fjell, Askøy og Meland, og sjøgrenser i nord mot Lindås og Osterøy.

Bergen var et eget byamt fra 1831 og fylke fra 1919, inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med Hordaland fylke i 1972, i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene Bergenhus (Sentrum), Fyllingsdalen og Ytrebygda.

Bergen kommune utgjør rettsområdet for Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter virkeområdene for Bergen domprosti, Fana prosti, Laksevåg prosti og Arna og Åsane prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.

Bergen komm.svg

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.

Middelalderen

Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme.[1] Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261.[2] To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.[3]

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.[4]

Nyere tid

Bergen ble i unionstida forbigått av København som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var Sunnhordland, Nordhordland, Sunnfjord og Nordfjord godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.

Bergen var ikke bare mottaker av innvandrere tidlig nytid, men avga også en god del utvandrere til Nederland. Allerede i 1581 er en vordende brudgom registrert som fra Bergen i lysningsregistrene i Amsterdam, og i de neste rundt regnet to hundre årene, fram til 1810, ble til sammen 1859 bergensere registrert i denne kilden. Av disse var 583 kvinner, litt over tredve prosent. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i hundreåret fra 1621 til 1720, da 1472 personer er registrert i lysningsregistrene, 968 menn og 504 kvinner. I hele Norge var det bare Vester-Risør (Mandal) som overgikk Bergen som herkomststed for disse utvandrerne. Lysningsregistrene sier imidlertid bare noe om hvor mange som giftet seg, og det er sannsynlig at svært mange utvandret uten å gifte seg i Amsterdam eller en annen by.[5] Et eksempel er ostindiafareren Helmiche Welding, sannsynligvis etterkommer av postmester Helmiche Welding. Han seilte ut fra Amsterdam den 13. oktober 1704 med skipet Neptunus, som tok ham til Batavia (Jakarta), dit han ankom den 25. juni 1705. Det finnes ikke spor av ham i lysningsregistrene før den tid, og han ser ut til å ha blitt værende i Asia til han døde den 10. august 1719.[6]

Noen av utvandrerne var sjøl barn av innvandrere. Dette gjelder for eksempel Anna Margriet Cattou, som utvandret en gang før 1696, og som sannsynligvis hadde en far fra Lüneburg.

I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel Finnegården og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og Dorothe Engelbretsdatters hus (nå i Gamle Bergen).

Det 20. århundret

I 1901 fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for Arbeiderpartiet, Gina Heggelund og Marie Michelsen for Høyre, Anna Steineger for Venstre, Elisabeth Honorie Espenak for Totalistene, og Julie Mohr som uavhengig. Samme år ble også Martha Falch valgt inn i Årstad, som var egen kommune fram til 1915.

Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.[7] I 1944 fant eksplosjonen på Vågen sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens Bryggens Museum like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.

Moské i Bergen

Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.

Kystkultur

Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig Nordnes fyr, Raunane fyrstasjon og Vatlestraumen fyrstasjon.

Utdanning og forskning

Bergen fikk eget universitet i 1946. Universitetet i Bergen har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen og Handelshøyskolen BI.

Universitetet har en stor fotosamling.

I og fra Bergen

Kulturminner

Andre severdigheter

Spesielt for Bergen

Aviser fra Bergen

Vennskapsbyer[8]

Annet

Referanser

  1. http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme
  2. http://snl.no/Bergen/historie
  3. Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
  4. http://snl.no/Bergen/historie
  5. Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.
  6. Nationaalarchiefs database over sjøfolk i Ostindiakompaniets tjeneste.
  7. denne sida for kart over brannene i byen.
  8. Bergen kommune: vennskapsbyer
  9. bergen.kommune internasjonalt samarbeid

Litteratur

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy