Bureising

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bureisingsbruk)
Hopp til: navigasjon, søk
Bureisingsbruket Nordstog Nesland i Bykle kommune.
Foto: Fjellanger-Widerøe (1965)

Bureising er det å rydde et nytt gardsbruk på et uoppdyrka område, å «reise seg bu». Bureisinga har historisk gjerne skjedd når yngre sønner eller tjenere har slått seg ned i utmark ved på en eldre gårds grunn. Bureisingsfolk ble gjerne leilendinger under den eldre garden tidligere, mens de i nyere tid gjerne har blitt småbrukere. En finner også tilfeller hvor jord som ikke lå til noen gard ble brukt til bureising, for eksempel på Finnskogen. Ordet bureising er ikke kjent lenger tilbake enn 1918, men konseptet er altså langt eldre.

Husmannsplasser er ofte rydda på samme måte, men regnes gjerne ikke som bureisingsbruk fordi de ikke var sjølstendige gardsbruk.

Allerede i de eldste lovene vi har oppmuntres det til bureising. Den som rydda et nytt bruk ble fritatt for leidang og leie i tre år, og bruket skulle så skyldsettes. Det ble etter hvert også gitt fri tilgang til byggematerialer på statens eiendom. Interessen for det som den gang ble kalt «indre kolonisasjon» vokste på kontinentet på 1700-tallet, i Norge fra omkring 1750. I denne tide ble det fart på kolonisering av Finnmark, og bygder som Målselv og Bardu oppsto.

På 1800-tallet ble det til å begynne med ikke gitt noen særlig offentlig støtte til bureising. Dette førte blant annet til sterkt vekst i antall husmannsplasser. Med bedre driftsmetoder var det også mulig å dele eksisterende garder i mindre enheter, og allikevel ha nok produksjon til å fø en familie. Først etter 1905 kom det på ny interesse for bureising, da som et middel for å bremse utvandringa. I 1908 ble Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning grunnlagt, og i 1915 skifta det navn til Selskapet Ny Jord. Det eksisterte under det navnet til 1976, da det ble slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap.

Fra 1912 satte selskapet i gang bureisingsprosjekter, først i Bjørndalen i Nærøy kommune. Arbeidet fikk ekstra trykk da det ble forsyningskrise under første verdenskrig. I 1920 kom staten igjen inn med støtte, denne gang i form av statstilskudd og gunstige lån. Ved siden av Selskapet Ny Jord ble det også stimulert til bureising gjennom fylkenes landbruksselskap, kommunale lag og i noen tilfeller Landbruksdepartementet.

I tillegg til å bidra til en bedre forsyningssituasjon og til å skaffe bosteder og arbeid på landet, var det et ønske fra mange om at bureisinga skulle bidra til å dempe det nokså ensidige fokuset på industriutbygging. Det lå også en parallell tankegang til egnehjembevegelsen, tanken om at arbeidere og funksjonærer måtte kunne få seg egne hjem i stedet for å bo i trange arbeiderblokker.

Fra 1960-åra har nydyrking av jord vært konsentrert først og fremst om utvidelse av eldre bruk, og det har vært lite bureising. Det totale antallet gardsbruk har gått ned gjennom nedleggelse og sammenslåing. Overproduksjon har også ført til at det har blitt mindre nydyrking.

Noen bureisingsbruk

Kilder