By- og Bygdelagsforbundet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

By- og Bygdelagsforbundet (BBF), grunnlagt 1939, er en paraplyorganisasjon for innflytterlag i Oslo. Det er 25 medlemslag pr. 2013. Laga som er medlem er fra Østlandet og Nord-Norge, mens lag fra Sørlandet og Vestlandet stort sett er organisert i Bygdelagssamskipnaden i Oslo.

Bakgrunnen for opprettinga var at det blant mange var et ønske om mer samarbeid mellom innflytterlaga. Det hadde vært forsøkt å få til en felles aksjon, men dette lyktes ikke. I 1938 begynte derfor forberedelsene til opprettinga av en paraplyorganisasjon. Hovedinitiativtaker var Bjarne Guttormsen, som var formann i Kongsberglaget. Den 23. november 1938 ble det holdt et møte, der sju lagsformenn deltok. På neste møte, den 6. desember, hadde antallet økt til fjorten. Det ble bestemt å nedsette en forberedende komité. Allerede på dette tidspunkt ble navnet By- og Bygdelagsforbundet brukt, og komitéen satte i gang med å lage forslag til vedtekter. Disse ble klare i løpet av januar og februar, og den 28. februar 1939 ble stiftelsesmøtet holdt. Organisasjonens første leder ble Lars Ustad fra Trønderlaget, som ble valgt for ett år. Organisasjonen ble partipolitisk og målmessig nøytral.

I 1942 la styrene i innflytterlag og BBF ned sine verv i protest mot forordninger fra NS-myndighetene. Ledelsen i BBF ble innkalt til Norges Ungdomslag, som hadde blitt nazifisert, og ble trua med arresteringer om de ikke gjenopptok sine verv. Ved å holde et ekstraordinært årsmøte unngikk de å bli arrestert, og på dette møtet var det ingen som var villige til å ta på seg verv i organisasjonen. Det ble derfor ingen videre aktivitet så lenge okkupasjonen varte.

Etter krigens slutt i 1945 satte BBF i gang igjen, og hadde et kraftig oppsving i aktiviteten. En venneforening, Husfondet, ble stifta i 1956 for å samle inn midler til lokaler. Benneches gate 4 ble kjøpt i 1992. Inntektene kom lenge mest fra lotterier, salg og arrangementer, og fra 1970-åra var det gunstige kommunale støtteordninger. Siden midten av 1990-åra har det vært mindre offentlig støtte, og organisasjonens inntekter er hovedsakelig renteinntekter.

Kilder