Carl Anton Boe (f. 1837)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nekrolog Carl Anton Boe 1892
Foto: Vestlandske tidende 12/8 1892

Carl Anton Boe, født på Fevik i Fjære 6/8 1837[1], var sakfører, skipsreder og gårdbruker i Fjære og Arendal.

Carl Anton Boe var sønn av Kirsten Kristensdatter Birketveit og Ole Carstensen Boe. C. A. Boe ble gift med Marie Christine Flørness, født omkring 1839 i Porsgrunn. Maries foreldre var skipsreder i Porsgrunn, Kristen Krogh Flørnæss og Dorothea Hansen[2].

Marie og Carl Anton Boe fikk barna:

  • Olaf Boe f 1864
  • Jørgen Boe 1864-1865
  • Christen Boe 1868-1949, lege bl.a. i Lillesand.
  • Haakon Boe f 1869
  • Harald Boe f1871
  • Dorthea Boe f 1872
  • Einar Boe f 1875

Carl Anton Boe døde 9/8 1892[3].

Fra Carl Anton Boes liv og virke

  • I 1864 er det mange som samler inn penger til "de danske Soldater". Boe stiller seg i spissen for en innsamling i Fjære, og i Morgenbladet 22/3 1864 registreres det 22 + 6 Spd innsamlet i Fjære.[4]
  • Boe er ordfører i Fjære fra 1877-1881. Se Ordførere i Fjære.
  • I 1878 er Boe en av dem som vurderer et forslag om skatt på omreisende frihandlere i landdistriktene.[5]
  • I 1881 fremmer Boe et forslag til Stortinget om bevilgning til veianlegget Arendal-Grimstad.[6] Les om hans engasjement for den indre vei mellom Arendal og grimstad her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Veinotater_fra_Fj%C3%A6re#1880:_Carl_Anton_Boes_andragende_til_Stortinget
  • I 1883 annonserer Norges Hypotekbank i Norsk Kundgjørelsestidende 9/4 1883 om manglende renter og avdrag fra hundrevis av skyldnere, deriblant C. A. Boe på Lunde gård.
  • 10. april 1883 er Boe en av underskriverne i et opprop som inviterer til dannelse av et landsomfattende "Havedyrkningens Venner".[7]
  • C. A. Boe oppnevnes til bobestyrer i 1884 ved konkursen i "Brødrene Frøstrup".[8] Senere blir han stadig oppnevnt som bobestyrer.
  • I 1884 blir han oppnevnt som verge for en gårdbruker i Froland om umyndiggjøres.[9]
  • Boe er bobestyrer i 1884 ved konkursen hos garver Axel Eriksson.[10]
  • I 1884 omtales han som overrettssakfører.
  • Boe knyttes til utklekning av lakseyngel i tilknytning til Nissereleven i 1884.[11]
  • Ved landbruksutstillingen i Kristiansand i september 1885 er Boe en av dommerne i klassen "For Rotfrukter og Produkter af Kjøkkenhagen".[12]
  • Ved Axel Herlofsons konkurs i 1886 beskikkes C. A. Boe og to andre til midlertidige bobestyrere.[13]
  • I 1890 oppnevnes Boe som offentlig oppnevnt forsvarer i Nedenes Sorenskriveri og Arendal by.[14]
  • I 1890 er Boe formann i bestyrelsen som etablerer Fevik jernskipsbyggeri.[15]
  • 24. mars 1892 fremmer han et forslag til Stortinget om jernbane fra området ovenfor Rygenefossen til sjøen ved Fevikkilen og Vikkilen.[16]
  • C. A. Boe administrerte i 1885 et rederbo der det ble tvist om en skippers rett til å fortsette som skipsfører etter overdragelser av parter i skipet. Denne saken endte i Høyesterett 1887.[17]

Referanser

  1. ↑ Studenterne fra 1859
  2. ↑ Studenterne fra 1859
  3. ↑ Studenterne fra 1859
  4. ↑ Morgenbladet 22/3/1864
  5. ↑ Stortingsforhandlingene 1882
  6. ↑ Stortingsforhandlingene 1881
  7. ↑ Romsdals Amtstidende 10/5/1883
  8. ↑ Stavanger Amtstidende og Adreseavis 24/3/1884
  9. ↑ NKT 8/4/1884
  10. ↑ NKT 21/5/1884
  11. ↑ Stortingsforhandlingene 1884
  12. ↑ Utstillingskatalog
  13. ↑ NKT 11/10/1886
  14. ↑ Dagbladet 25/11/1889
  15. ↑ NKT 1/2/1890
  16. ↑ Stortingsforhandlingene 1892
  17. ↑ Stavanger Aftenblad 8/1/1894

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Anton_Boe_(f._1837)&oldid=1116860»