Christian Frederiksen
Frederik Christian Frederiksen (født 31. august 1865 på Melbu i Hadsel kommune, død 30. desember 1929 i Trondheim) var kjøpmann, væreier og industrigründer.
Han var en av pionerene i industribyggingen i Nord-Norge på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han drev handelsstedet Melbu opp til å bli et viktig næringslivssentrum i Vesterålen og spilte en viktig rolle i moderniseringen av den nordnorske fiskeflåten og fiskeforedlingsindustrien.
Bakgrunn
Frederiksen vokste opp på den gamle handelsstedet Melbu, med utgangspunkt i Melbo hovedgård som moren hadde arvet, og som faren drev, Da faren døde i 1883, måtte 17-årige Christian avbryte skolegangen i Bergen og bli handelsfullmektig i familiefirmaet. Dette var imidlertid en tung oppgave, da Melbu hadde få naturgitte betingelser for å bli et moderne forretnings- og industristed, og Frederiksen hadde i utgangspunktet en ytterst spinkel kapitalbase. Men han hadde en stor arbeidskapasitet, forretningsteft og en evne til å engasjere andre i sine mange planer.
Forretningsutvikling
Hans kreditorer med på en styrt avvikling av virksomheten, og i 1892 kunne han bygge opp ny virksomhet med kreditt fra de tidligere handelsforbindelsene. Han var avhengig av at det ble skapt ny virksomhet for å få til den ønskede veksten.
Meieriprodukter
Frederiksen tok initiativet til Hadseløens Meieri i 1891, og med margarinfabrikken Nora i 1895 sikret han også dette meieriets videre eksistens.
Ullvareprodukter
Firmaet var agenter for Aalgaards Uldvarefabrik i Rogaland, og dette agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892, Nordlands Aktieuldspinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i Bodø og Gausvik Uldvarefabrik. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte Gausvikelva som kraftkilde og fordi Sør-Troms var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og Haukebø. Konsernet A/S Nordlands forenede Uldvarefabrikker (1898) fikk hovedkontor på Melbu.
Annen industri
I tillegg ble to andre industrivirksomheter etablert på Melbu i 1890-årene: A/S Nordkap i 1893 som produserte såpe, kaffetilsetning og blikkvarer, og Aktieolieklædefabriken FRAM i 1897 som produserte sjøhyre av linoljesmurt lerret.
Annonse i Tidens Tegn 13. mai 1914.
Annonse i Tidens Tegn 13. mai 1914.
Fiskerinæringen
Disse industrietableringene var vellykkede, og gav etter hvert Frederiksen større økonomisk spillerom. Frederiksen investerte da i moderniseringen av fiskerinæringen, gjennom fem nybygde fiskedampere. Disse var organiserte som aksjeselskaper, hvor også aktive fiskere deltok, men etter hvert overtok Frederiksen kontrollen over disse. De første årene kastet ikke denne virksomheten så mye av seg, men under første verdenskrig var resultatene meget gode, og Frederiksen hadde utvidet flåten med to eldre dampskip før krigsutbruddet.
Fiskeforedlingsindustrien
Utdypende artikkel: Neptun sildoljefabrikk
I 1910 vendte han seg også mot fiskeforedlingen gjennom etableringen av Neptun sildoljefabrikk. Denne hadde ved etableringen svært moderne produksjonsutstyr, og var den første i Norge som begynte med amerikanske prosessmaskiner med hydrauliske presser, basert på en kontinuerlig produksjon. Den sysselsatte mellom 40 og 60 arbeidere og produserte sildolje og fiskemel. Kapasiteten ble utvidet allerede i 1912 etter en brann, og i 1918 ble fabrikken også utvidet med en hermetikkfabrikk på 300 m², samt et bygg med kontor og arbeiderbolig på 17 rom.
Perioden fra etableringen til etter første verdenskrig var en høykonjunktursperiode, som kom samtidig med et stort og rikt sildefiske. De første årene ved sildoljefabrikken var derfor gode, og overskuddet fra Neptun ble benyttet til å utvide driften og kjøpe opp andre fabrikker.
Etableringen av Neptun var medvirkende til at den nordnorske fiskeforedlingsindustrien ble den teknologisk førende i bransjen. Fra hovedkontoret på Melbu ble det bygd og administrert flere moderne fabrikker: Ægir ved Akureyri på Island, Nimrod på Helgeland og Njord i Øksfjord i Finnmark. På Melbu ble det i tillegg innrettet et forskningslaboratorium for kvalitetssikring av produksjonen ved alle disse fabrikkene.
Nedgang
De økoonomiske nedgangstidene utover på 1920-tallet medførte stagnasjon og en stadig hardere kamp for å overleve. De ulike virksomhetene gikk med underskudd, som spiste opp alle reserver. Stadig større kreditt, særlig fra Vesteraalens Fiskeri- & Handelsbank var nødvendig for å holde virksomhetene gående. De ulike virksomhetene var avhengige av hverandre, og det store bedriftsraset kom etter Frederiksens død i 1929.
Verv
Ved siden av sine omfattende og ulike forreetningsvirksomheter, hadde også Frederiksen ulike kommunale verv, og var også styremedlem i Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Handelsstands Fællesforening og Norges Industriforbund og medlem i flere viktige departementale utredningskomiteer under første verdenskrig. Fra 1892 til sin død var han formann i Vesteraalens Dampskibsselskabs styre.
I 1910 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.