Diderik Otto von Grambow

Diderik Otto von Grambow (født 4. april 1732, død 15. april 1773 i Christiania) var amtmann og stiftamtmann i Trondheim 1766 til 1772 og det samme i Akershus fra 1772 til sin død i 1773

Han var sønn av major og senere generalløytnant i dansk kongelig tjeneste Volrath Levin von Grambow og Barbara Sophie von der Lühe. Disse tilhørte den tyske og mecklenburgske adelen.

Hans løpebane startet da han fikk opplæring ved det danske hoffet som 13 åring i 1744. I 1751 fikk han sin første stilling som hoffjunker. Samtidig ble han sendt til Sorø akademi

I 1753 ble han sendt til universitet i Leipzig og Gøttingen.

I 1756 kom han hjem fra studiene og ble kammerjunker i København.

I 1764 ble han Råd ved den Gottorpske overretten.

Den 13. august 1765 ble han gift med Elisabeth Sophie Lente Adeler (1735–1788), datter av geheimeråd og tidligere amtmann i Nyborg og Tranekjær Theodor Lente Adeler og Leopoldine Cathrine Rosenkrantz. Hun ble beskrevet som det beste gifte han kunne fått. Hun ble av enkedronningen gitt ordenen L'union parfaite i 1768.

Hans første store oppgave kom da han ble utnevnt som amtmann og stiftamtmann i Trondheim i 1766. Her ble han i seks år og sjelden har noen fått et bedre rykte som embetsmann. Hans utførelse av oppgaven var preget av årvåkenhet, fullkommen innsikt, visdom og rettferdighet gjennom hans store lovkyndighet. Han hadde også en omsorg med de svake og gjorde ingen forskjell på folk. For dette ble han svært populær.

Han bygde et stort trepalé i Trondheim og gården ble kalt Grambowgården. Det er sagt at han fikk gården i honnørgave fra byens befolkning.

I 1768 ble han gjort til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabernes Selskab i Trondheim.

I 1769 ble han tildelt ordenen ridder av Dannebrogen

30. juli 1772 ble han beskikket til stiftsamtmann over Akershus stift og amtmann i samme amt samt preses i Overhoffretten. Med iver begynte han også her sin embetsvirksomhet. Han kom etter en lengre inspeksjonsreise på sin fødselsdag i 1773 tilbake til Christiania og deltok, dog allerede syk, i det selskap, hans frue for anledningen hadde bydd inn til. Sykdommen ble imidlertid forverret og 11 dager senere avgikk han ved døden, 15. april 1773. Han døde barnløs. Han ble bisatt med stor høytidelighet i Vor Frelsers Kirke i Christiania, men ble senere overført til det Adelerske familiegravsted i Vor Frue Kirke i København.

Kilder

• Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket