Fimbul nr 14 - 1994

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: Snubbavannet med Stabbursholmen


Forord

Lykkelig lek
Vi stod ikke for dette bildet. Robert Larsen på en flåte laget av 10 kg's pølsebokser.
Bildet vant en konkurranse i bladet "Vår tid".

Vel møtt til vårt årlige treff.

Fimbul er et ekte amatørprodukt. Vi leter frem litt gammelt og noe nyere stoff, hentet fra bygda vår. Det hender også at vi av og til får bidrag fra våre lesere.

Det er ikke de historiske storhendelser som er vårt område; vi holder oss til liv og levnet blant vanlige bygdefolk gjennom tidene. Ikke konger og generaler, men mennesker som vi føler oss i slekt med.

Denne gangen åpner vi med en salme av salige prost Andersen. Ikke alle vet at han blant alle andre ting også var en meget produktiv salmedikter som kom med nye vers for enhver anledning. Han etterlot seg en salmeskatt på 700 salmer eller deromkring.

Artig synes vi også det er at vi har fått en handfast forklaring på navnet Siriåsen.

Men vi minner igjen om at vi gjerne vil ha stoff til nye nummer av Fimbul.

God sommer!

Hilsen Bygdeboknemnda

Søndagsbetragtning I

ved Provst Jak. J. Andersen, Ofoten

Matth. 6, 5 - 13.
5. søndag etter påske II.
Melodi: Vær nu glad og vel tilmode. 617.

Herren bedet har for sine,
som han bedet har for sig.
For sin tanke ser han trine
frem for Gud paa troens vei
mange, mange efter dem,
som han og til himlen hjem
vil ved kjærligeten føre.
Og han beder. Lad os høre.


Fader, jeg dig her bønfalder
ikke blot for disse faa,
men for dem, som naar de kalder
med mit ord, skal tro derpaa,
at som du og jeg er ett,
de i os maa enes ret,
forat verden, den forvendte
skjønne maa, at du mig sendte.

Jeg dem giver herligheten,
Fader, som jeg har av dig,
at de maa i kjærligheten
være ett som du og mig,
du i mig og jeg i dem,
saa de her kan træde frem,
som vi elsker dem, min Fader,
til de verdens syn oplater.


Bedende om kjærligheten
gik han fra sit liv paa jord
ind til liv i herligheten.
Kjærligheten er hans ord.
Sendt av herlighetens Gud
aandet kjærlighet han ut
fra det første til det sisste.
Vær vor kjærlighet, o Kriste!


Søndagsbetragtning II

ved Provst Jak. J. Andersen, Ofoten

Matth. 6, 5 - 13.
5. søndag etter påske III.
Melodi: Med sorgen og klagen hold maade. L. 528.

Kan bøn til Gud Fader vi bede
med tankerne bundne hernede
og attraa i sind, som begjærer
de ting, som vort hjærte besværer?


Kan Gud, som er fader for alle,
de bønner, vi beder, bifalde,
om det, som vi beder ham gjøre,
skal os blot hans naade tilføre.

O tænk paa Guds hjærte det varme,
som inderlig maa sig forbarme
paa alle de sjæle, som sukker,
Han en av dem ei udelukker.

Til Gud I da bede, saa ingen
av hele den bedende ringen,
som sukker til Gud, I forglemmer.
Saa er I Guds menigheds lemmer.

Vor frelser og store forbeder
sin bøn har jo givet til eder,
forat i hans navn I skal gjøre
en bøn, som hans Fader vil høre.

Han bad os i sit navn at bede
og for os han bad om den glæde,
som han i sin bøn havde fundet.
I den er med ham vi forbundet.

Han har os bønhørelse lovet,
ja endog han dette har vovet
at sige os: Alt, hvad i beder
min Fader om, giver han eder.

Ja tænk! alle ting, som vi kræver
i bøn, mens paa jorden vi lever,
vil Gud os forunde paa jorden
til bedste for kjærligets orden.

O lad os tilsammen da bede
som Jesus, vor frelser, hernede,
der bad os som brødre at vandre
og bede som han med hverandre.

O Gud, du vor himmelske Fader,
som nævne dit navn os tillader,
lær du os det helligt at holde
og ingen forargelse volde.


Dit rige hos os du oprette
og lad os forenes i dette
som raabende, bedende kjede
med velfærd, med fred og med glæde.

Og lad os vor gjærning der gjøre,
som du vil, vi skal den udføre,
saa jorden med himmelen stemmer
og sammen din vilje forfremmer.

Vor Fader, det brød du os give,
hvorved vi kan holdes i live
som dine, hvis liv er at lyde,
hvad du os i naade vil byde.

Vor syndeskyld, Gud, du udslette,
som vi vore brødre vil lette
din skyd imod os, som de bærer,
saa den deres hjærte ei tærer.

O Gud, naar vi fristes til synder,
gjør da ved din aand, at vi skynder
os saa at faa Jesus i minde,
at lysten til synd maa forsvinde.

I naade du fra os borttage
det onde, som volder os plage,
saavel hvad vort legeme krænker,
som hvad os i sjælen tilstænker.

Vi beder til dig, som regjerer.
Du dermed dit rige formerer.
Vi beder til dig, som har magten.
Du dermed os styrker i pakten.

Vi beder dig, Gud, til din ære,
at vi maa Din menighed være,
som ærer dit navn alle sammen
og priser din kjærlighed. Amen.


Jernbane i Evenes

Bildet viser arbeidsmannskapet med utstikkingsredskaper på Evenes. Vi ser prestegården på Evenes i bakgrunnen. Huset til venstre er kirkestuen.
Mennene er fra venstre:
Olav Eriksen nr 2, Olav Jensen nr 4, Ingvar Stunes nr 5, overingeniør Vig nr 8, Hendrik Parten nr 11, Normann Skoglund nr 12, Kåre Olsen nr 13, Marelius Pettersen ytterst til høyre.

Ingvard Stunes fortalte i 1976 om utstikking av jernbane i Evenes. (Ingvard Kristian Johannes Stunes 1903-1985)

Fra hovedkontoret i Norges Statsbaner i Oslo, aar 1922, 54 aar siden, ankom 7 ingeniører til Tårstad i juni måned og tok inn på Svendsens villa som hadde et tilleggsnavn,"Garveriet".

Banen var da stukket fra Trondheim til Korsnes i Tysfjord som skulle være pekt ut til ferjeplass for jernbanekai. Jernbaneferjen skulle da gå til Skar i Evenes, og stedet ble bestemt, Vikslett.

Disse 7 ingeniørene kom på en lørdag, og søndag ettermiddag ble det tatt inn hjelpemannskap som skulle møte mandags morgen klokken 8.00 for å være med i marken og rydde linje som overingeniøren pekte ut. Denne skulle så finstikkes for den planlagte videreføring av banen nordover til Finnmarks grense.

Av disse som var med fra stedet var, Ingvar Stunes, Marelius Pettersen, Stunes, Kåre Olsen, Tårstad, Johan Jensen, Tårstad, Peder O. Wiik, Tårstad, Olav Jensen, Skar, Normann Olsen, Skar, Andreas Øverland, Skar.

Man begynte med undersøkelse av dybdeforhold og grunnen i havbunnen. Så fortsatte man med linjen som gikk gjennom beste kornåkeren til Rasmus Larsen, Skar, videre gjennom Skarsfjellet, videre gjennom Svendsens Skibsexpedisjon, fortsatte gjennom Fredrik Agersborgs våningshus og Johan Agersborgs våningshus og krysset Tårstadosen på nordsiden av Tårstad bru, gjennom Peder Paulsens hus på Stunes hvor banen kurver i nordlig retning og følger den nå utbygde Evenes flyplass. Her bøyde den til østlig retning Evenesmark hvor jernbanestasjon nummer 2 ble kalt Prestholm, videre Laksåmarka og kom fram på øversiden av gården Fjellheim - til Bogen hvor stasjon nummer 3 fikk navnet Bogen - gjennom Skrubbhaugen med tunnel frem i øvre Lenvik. Her svingte den i nordlig retning, krysset Østervikelva ved Jansbakk - rett linje til øvre fjellkjede av Herjangsfjellet til Øsevann, hvor vi fant pelene til sidelinjen som var stukket til Narvik.

Stikkingen fortsatte gjennom Troms innland - til Olsborg - til grensen med Finnmarks fylkesgrense. Da var det blitt høst og kaldt og arbeidet tok slutt.

Rim og regler

bygdeboknemnda
For noen år siden fikk elevene i ungdomsskolen i oppgave å samle gamle regler og sanger.

På de følgende sider presenterer vi noe av det vi fikk.

Dampskibene "Norge" og "Bergen"s sammenstød

natten til den 10. september 1855 ved Christiansand.

1. Alt i søvne arme laa,
al naturen hvilte,
maanen og de stjerner smaa
ned fra himlen smilte.
Fjorden straaled som et spil,
ingen vind sig rørte,
baaden kun med slappe seil
langsomt frem sig førte.
6. Ak, det var en redsom stund,
ingen hjelp er mulig.
"Norge" sank til havets bund,
er det ikke gru'lig.
Faa ombord kun rædded blev
-tredive, man siger.
Blandt de lig som landvers drev,
var to unge piger.
2. "Norge" kom og "Bergen" gik,
de hinanden mødte,
ingen holder sit bestik,
og de sammen stødte.
"Bergen" bored tæt og fast
sig i "Norge"s side.
Og at "Norge"s side brast,
maa nu hver mand vide.
7. Mangen yngling fandt sin grav
under fjordens vande,
mangen fader god og brav
sank med bleget pande.
Godt det er at skulde dø
naar vaar Frelser kalder.
Ak, men tungt det er paa sjø
midt i ungdomsalder.
3. "Norge"s styrmand, brave mand,
ei han sig betenkte:
døren som var stængt af vand,
han med slæggen sprængte.
Vandet steg ham til hans mund,
men hans maal var naaet,
var han blevet end en stund,
var tilbunds han gaaet.
8. Mange kind som nys var rød,
blegned, mangt et herte
standsede den grumme død
under kamp og smærte.
Mangen lebe her blev stum,
livet maate svinde.
Skibet gjemmer i sit rum
mangen mand og kvinde.
4. Hundre dampe kunde lagt
side der om side,
men naar uheld er paa vagt,
kan jo ingen vide.
"Norge" havde en mils kurs
til den skulde havne,
i dets sted den sank tilbunds.
over hundred favne.
9. Sov du sødt paa havsens bund
til basunen skralder,
til Vorherres alvorsstund
jer for dommen kalder.
Sov i fred i Jesu navn
under salten vande,
himlen var den fredens havn
hvor I skulde lande.
5. "Norge"s chef, hr. Ibsen, stod
paa kommandobrettet,
men han viste lidet mod
(saa er mig berettet).
Agterud paa stand han for
da han faren skuer,
og han melder ei et ord
nu da døden truer.


Gamle barnerim og regler

ved Janne Håkonsen 1977

Aldri, aldri kan du ane.
Hva et kjærlig hjem er verdt.
FØr du ut på livets bane,
skal begynne vandrings ferd.

Elen Spelen kokte kjelen.
Smakte på tuten,
og brant seg på snuten.

Min mann for om land,
solgte nåler og røde bånd.
Oppe i lian, klappa pian,
gamle kjerringa deriblant.

Kain og Abel sloss om en sabel.
Så kom Ruth og da ble det slutt.

En liten elleveårs tulle
med solgull i sitt hår.
To barneøyne fulle,
med tillit, tro og vår.

Lille frue i din stue
er det du som går på vift?
Husk at mannen tar en annen
hvis du bruker lebestift.

Smilet er mer enn du aner,
roser du strør på din sti.
Smilet er kanskje det største
som du i livet kan gi.

Alt det beste som jeg vet
ønsker jeg du må få eie.
Lykke, håp og kjærlighet
og lys på livets veie.

Når engang du blir stor
glem da ei far og mor.
Som så ofte for deg sang
da du liten var engang.

Når du blir stor pike,
og reiser ut i det store rike.
Så husk at verden er veldig stor
finn deg da en båt med kraftig ror.
Når vinden lager de store bølger,
husker du da på alt som deg følger.
Den kjærligheten du fikk der hjemme,
den må du aldri der ute glemme.

Når du blir gammel og tenner du mister.
Se så minneboka, og le så du rister.

En gammel sang, "Tullingen"

Åsta Steinmo med gitaren.
Kanskje synger hun en gammel skillingsvise.

ved Kari Helen Ingebrigtsen 1977 (Kari Helen Ingebrigtsen 1961-1985)

Til denne sangen knytter det seg en rørende historie. Det handler om en liten evneveik gutt. Da han fikk difteri og døde, skrev sognepresten på stedet denne sangen om han, som en formaning til andre barn om ikke å oppføre seg like tankeløst.

"Tullingen"

1.
Hvor skogstien bøier mod elvebakken ned,
ligger en ensom stue i aftensolens fred.
De siste straaler spiller paa den tjærebrune væg,
gjennom vinduet dufter det av birk og av hæg.

2.
Der er med sorg og savn ta't saa mangt et alvorstag,
men aldrig er der kjæmpet saa tungt som i dag.
Den onde barnefarsot kom fra bygden ogsaa did,
nu strider deres kjære gut den siste, store strid.

3.
Det var en liten klodset og underlig en,
saa ærlig og trofast, men tuslet og sen.
Blandt gutterne i skolen var han alle til nar.
Desmer han vokste hjertefast hos mor og far.

4.
I leker og i leg bar det like galt afsted,
bestandig lød det "Tullingen kan ikke være med".
Og tullingen sat stille og tænkte paa mor,
og gjemte og grunded paa de grusomme ord.

5.
De vidste det jo ikke de tankeløse smaa
hvor brændende og dype saar et saadant ord kan slaa.
De saa ei, hvor han længtet at komme dem nær
og faa sin del i barnets leg, og hvor de var ham kjær.

6.
Ak for hans sidste tanke de stod i flok og rad
og de var i hans sind, da den sidste bøn han bad.

7.
Da bøier mor sig over sin blege lille gut,
og kysser ham endnu en gang - nu ved hun det er slut.
"Nu vil du nok gaa fra os, det merker jeg forvist."
"Aa ja du, men hos Jesus der samles vi tilsidst."

8.
"Men er du da ei ræd mer for dødens mørke port?"
"Aa mor, der en to, tre tag, saa er det værste gjort."
- Og se, nu er det ogsaa gjort, et smil paa læben ler:
"Saa skal de ikke kalde meg for tullingen mer."

Fra en gammel stilbok

Vi har fått overta en gammel stilbok som har tilhørt Ingvald Ingebrigtsen født 1861 i Lien i Evenes, bodde også på Stunes der hans far hadde kjøpt en gård.

Gjengir her en av stilene hans, direkte avskrevet. Synes den forteller oss om skrivemåte og skikker på den tid.

En bryllupsfest

Blandt den norske almue holdes bryllupene som oftes med stor høitidelighet og pragt. Bryllupsskikkene er ikke ligedan i de forskjellige egne af landet, men de har dog alltid visse eiendommeligheder til fælles. Paa somme steder f. eks. i Nordland er byskikkene de overveiende. Jeg vil her forsøge at beskrive en bryllupsfæst blandt bønderne i denne del af landet.

Da jeg sidste sommer gjorde en tur hjemover forat besøge mine forældre og søskende, feirede man netop et bryllup paa en gaarder laa omtrent en halv mil fra mit hjemsted. Det var en af bygdens rigeste ungkare, som skulle gifte sig, og som følge deraf blev ogsaa bryllupet holdt med stor stads. Mange gjester blev innbudne og blandt disse var ogsaa jeg. Ved saadanne leiligheder er det meget morsomt at være tilstede blandt bønderne, og i særdeleshed var det morsomt for mig, som ikke før havde været tilstede ved et stort bondebryllup.

Aftenen før vielsesdagen begav jeg meg til brudgommens gaard, og da jeg kom did, havde der allerede samlet sig mange af de innbudne gjester, dels fra de nærmest liggende gaarde og dels langveis fra. Da jeg kom, stod brudgommen netop ude i gaardsrummet og talede med nogle af de nyankommne gjester. Han modtog mig paa det bedste, ønskede mig velkommen og førte mig ind i stuen som var meget stor og vel pyntet.

Langs begge sidevæggene stod der to spiseborde, paa hvilke der var anbragt mange slags retter, thi det led da saa langt ud paa aftenen, at man skulde begynde aftensmaaltidet. Paa gulvet var der strøet friskt enebær, som sendte en behagelig duft ud i værelset og paa vægge og i vinduer hang der alskens kranse og blomster. Blandt de mange folk, som sad inne i stuen, var ogsaa bruden, en smuk bondepige paa tyve aar. Efter at jeg hadde hilset paa hende og ønsket hende tillykke, blev der sat frem vin, øl og kaker, hvormed jeg gjorde mig tilgode. Imidlertid var aftensmaden ferdig, og nu skulde alle tilbords. Paa bordene havde man sat frem flødegrød, brød, smør, ost, kjød etc., og da jeg var meget sulten, smagde maden mig udmerket. Under maaltidet var alt liv og munterhet. Fnis og latter lød fra den ene bordende til den anden, saa at det rungede i vægge og loft.

Efterat vi havde spist begav vi os tilhvile; thi den følgende dag skulde man til kirken, og for at komme dit i betids maatte man naturligvis staa tidlig op om morgenen. Som rimeligt var, kunde brudgommen ikke skaffe sengeværelser til alle, og derfor maatte den største del af folket tage sin tilflukt til høladene, hvor de lagde sig i det nylig indkjørde hø. Om morgenen, da vi vagnede, var veiret stille, og solen skinnede over mark og eng. Derav blev vi alle glade, thi det er meget uhyggeligt, hvis veiret er stygt, naar et bryllupsfølge skal reise til kirken. I største hast lavede vi os færdig til reisen. Alle iførte sig naturligvis de bedste klæder, de eiede.

Da jeg traadte ind i stuen for at spise frokost, havde alt bruden og brudgommen iført sig sin fulde stads, og de sad kun og ventede paa at blive buden tilbords af kjøgemesteren, som netop havde dækket frokostbordet og forsynet dette med de deiligste retter. Saa snart maaltidet var endt, gik alle gjestene med bruden og brudgommen i spidsen ud af stuen for at begive sig til kirken. Ude i gaardsrummet blev der megen larm, thi største delen af gjestene havde heste med sig, og nu skulde enhver hente sin hest ud af stalden og sadle den. Brændevinsflasken gik fra den ene mand til den anden, saa at mange blev "paa et lidet mod", da følget satte sig i bevægelse. Først red bruden og brudgommen, og derefter kom de øvrige, men nærmest brudeparret maatte naturligvis spillemanden og kjøgemesteren være. Mange af folkene maatte gaa tilfods, thi ikke alle havde heste med sig.

Da brudefølget kom til prestegaarden, kom presten ud paa trappen og førte brudeparret samt de fornæmste av gjesterne ind i sin egen dagligstue, hvor de alle blev trakterede med vin og kager. En halv time derefter begav brudeparet sig under klokkenes kimen til kirken. Til bruden og brudgommens ære havde prestens døtre pyntet kirken indvendig med kranse, og paa gulvet havde de lagt rødt gulvklede ligefra døren til alteret. Udenfor døren stod der to store furuer, en paa hver side af trappen.

Brudevielsen gik for sig paa den maade, som almindelig er brugelig, og straks efter ankomsten fra kirken begav vi os under musik og hurraroab paa tilbageveien. Da vi kom hjem havde hjemmeværende kvinder dækket middagsbordet. Maden bestod av fisk, samt kjød med suppe til, og øl og brændevin var der i overflod. Vi blev buden tilbords af kjøgemesteren. Framst ved bordenden sad bruden og brudgommen, og langs begge sidene af bordet sad alle gjestene, hvilke var omtrent 50 a 60 i tallet, meget tæt bænkede. Der blev spist og drukket overmaade meget. Det ene kjødfat efter det andet bares ind, men det vilde ikke forestaa stort. Endelig blev maaltidet endt, og nu begynte man at rydde af veien borde, stole, bænke og lignende for at faa plads til at danse paa gulvet.

Spillemanden traadte ind i stuen med violinen i den ene og buen i den anden haand, og paa vor opfordring begyndte han at spille. De varede ikke længe førend dansen var i fuld gang. Enhver dansede, alt hvad han orkede, og saaledes holdt man paa til langt ut paa aftenen.

Efter aftensmaaltidet fortsattes dansen endnu en stund, men da klokken blev tre om natten, blev vi alle saa trætte, at vi syntes, det var bedst at gaa tilsengs. Men ligesom forrige aften maadte mange tage sin tilflugt til høladen. Om morgenen, efter at jeg havde spist frokost, sagde jeg farvel og begav mig hjem.

Kr. ania 30/10 1882
Ingv. Ingebrigtsen




Kjøgemesteren var en viktig mann ved store sammenkomster, brylluper og gravøl. Hans ansvar var å se til at laget gikk for seg i sømmelige former og at alle lokale regler for slike lag ble fulgt, samt ha overoppsynet med servering av mat og drikke. Kjøgemesteren måtte ha autoritet og være en respektert mann.

Kort samtale/intervju med Karl Østnes, Liland

På dette bildet ser vi også en gjeng som deltar i dugnad. Her er det slåttedugnad.

1 .rekke fra venstre:
Peder Nymo, Andreas Yttervik, Peder Larsen, Nils Martinussen, Andreas Skar, Engvald Johnsen, Hans Johan Johnsen. Alle Skar.
2. rekke fra venstre:
Edulf Pettersen, Olaf Langvoll, Erik Larsen, Jens Vikslett, Martin Berntsen. Alle Skar.
Hans Johan Johnsen mistet sin far høsten 1937. De andre mennene slo graset på dugnad om sommeren.

Fortalt til Otto Johannessen, Snubba. (Karl Ingemar Østnes 1911-1998)

Denne intervju/samtalen fant sted hos Karl Østnes i hans hjem på Liland den 20. august 1992. Han fylte for øvrig 81 år samme dag.

Karl kunne fortelle at han begynte hos Eikseth som betjent i 1930. Eikseth leide halvparten av brygga til Olaus Melbøe. Karls arbeidssted var både brygga og butikken og på den måten fikk han godt kjennskap til det som foregikk i nærområdet.

Butikken/brygga ble hans faste arbeidsplass gjennom hele 16 år. Dette må bety at han trivdes godt og at han i tillegg kunne følge utviklingen på sitt hjemsted.

Kundekretsen var stor. Den bestod hovedsakelig av stedets befolkning, men også av besøkende og gjennomreisende. Disse kunne komme både landvegs og sjøvegs. Spesielt de siste må nevnes, nettopp på grunn av Lilands store betydning som sjøkommunikasjonssenter for hele Ofotenregionen.

Butikken/brygga hadde et stort utvalg av varesorter. På brygga fantes mellager, kull- og saltbinge. I tillegg tok de imot "heimefisk", altså fisk som var fisket ute på fjorden av stedets befolkning. På den måten bidro bedriften med et ikke uvesentlig tilskudd til den enkelte fiskers private økonomi.

Denne fisken, vel og merke den som ikke ble solgt straks, ble saltet for senere bruk og omsetning. Av fiskeslag viste bryggeeieren(e) stor interesse for laks. En ikke ubetydelig mengde ble innkjøpt. Laksen ble tilberedt og røkt. Dette skjedde oppe i bakken hvor Bjørg Melbøe har sin bolig. Det ferdige produkt ble videresolgt til blant annet butikkene i Narvik. En av stormottakerne der var Lian. Denne forretningen eksisterer visstnok ikke lenger i dag.

Bryggebygningen består av tre etasjer. En del av annen etasje ble brukt til oppbevaring og tørk av favneved. Den delen av veden som ikke fikk plass der ble plassert ute på dampskipskaia. For øvrig er denne nå revet og erstattet med ei flytebrygge.

En kan stille spørsmål om hvordan foretaket klarte å bevare holdbarheten på fisk, kjøtt og andre lettbedervelige produkter. Løsningen lå faktisk på to steder, nemlig i Forra og Osvannet.

I første etasje i hjørnet på brygga mot sjøsiden var det innredet og isolert et rom. Dette rommet ble brukt som kjølerom. Kjølingen skjedde på den måten at store isblokker ble skåret ut med sag av isen på Osvannet. Disse blokkene ble så fraktet ned til Liland med hest og slede. Imidlertid for å bevare effekten av isen så lenge som mulig ble denne dekket over av sagflis hentet fra skipsbyggeriet i Forra. Det var ganske store dimensjoner over isblokkene. De største kunne være opptil en meter lange og halvparten så brede. Tykkelsen kunne selvsagt variere noe, alt avhengende av hvor kald vinteren kunne bli. På denne måten klarte brygga/butikken å holde varene sine, spesielt fiskeproduktene, i nedkjølt tilstand gjennom hele sommeren.

Forretningen kunne også forsyne sine kunder med bensin og olje. Det spilte ingen rolle om kundene kom landevegs eller sjøvegs. Alle ble ekspedert. Nede på kaia stod oljefatene klar for levering til blant annet fiskebåtene. Flesteparten av disse tilhørte nok bygda, men det hendte også at en og annen utenbygds fra stakk innom for å bunkre drivstoff for sin videre ferd.

Automobilene hadde også begynt å gjøre sitt inntog. Disse ble heller ikke glemt. Ut i fra en pumpe drevet for hand som stod litt ovenfor til venstre for den nå nedlagte butikken kunne bileieren få sitt etterlengtete drivstoff. Det hendte nok at dersom en var alene at det var tungt å trille fat full av bensin opp til pumpa, men som regel gikk det bra. Bensinfatene kom for øvrig til Liland med båt.

Man kan gjerne si at det ikke var en ting som ikke kunne leveres. Ingen problemer med å få tak i for eksempel sålelær. Heller ikke hestesko eller verktøy. I dag kan man kanskje sammenlikne denne virksomheten med et moderne varehus.

Til slutt kunne Karl Østnes se seg meget fornøyd over at det er kommet nye aktiviteter på hans gamle arbeidsplass. Han er for øvrig til tross for sin relativ høye alder en ivrig deltaker på dugnadskveldene.

Den samiske bosetting i Osmarka

Osmarka sett i fra Liakollen

Hjalmar Osmark forteller i intervju med Martin Myrnes.

Jeg kan fortelle historien så langt jeg kan huske ifra vi kom til Osmarka i 1912, hvor jeg har utspring ifra de gamle som bodde her i Osmarka ifra 1830-tallet og utover og før den tid også.

Når det gjelder samene så har jeg det hovedsakelig fra han som bodde her i Osmarka som hette Lars Olsa. Han hadde en sønn som hette Ole Larsen, far til Kristian Bliks i Bogen, og Ole Larsen var gift med tante til min mor. De bodde i Osmarka inntil faren, Lars Olsa foruløkka på havet. Da solgte han Osmarka til en som heter Esten Andreassen som var fra Tynset og kom fra Kroken i Bardu. Min mormor tjente hos ham i tre år, så jeg har også hennes fortellinger.

Det første som jeg vil nevnte er en plass som heter Kjempetoften rett øst for Osmarka. Ole Larsen fortalte at det var en stor, kraftig same som bodde der, og deretter fikk det navnet Kjempetoften. Han fortalte også om faren som brukte å være uforligt med samene, og det gikk ganske hardt for seg med kvart, men, sier Ole Larsen, når samene for til Fagernes hos Mosling og solgte reinkjøtt, så hadde de brennevin når de kom tilbake, og da tok de seg ofte en dram i lag.

Oppfor Kjempetoften er det ei gamtomt som heter Sirigamman. Det er fortalt at det var ei samekone som bodde der og hette Siri, hun var reineier. Hun flytta siden oppover på sørsida av Grønnlivatnet oppover til Siriåsen der det også er en plass som heter Liksletten. Det er fortalt for meg, hvorvidt man skal stole på det vet jeg ikke, men hun skulle ha avkom etter seg i Sannemarka.

Og forøvrig vises en titalls gammetomter rundt Osmarka oppe i fjellet. På Toften i utmarka ganske nær gården der vises enda tomter etter gamman.

Oppe i Hopaslåtten rett opp av gården der gikk vi som barn inn og ut av de gammetomtene. Der var vokst småskog omkring tomten, men det var åpent for dørra inn til gammen.

Nordover ifra Sirigamman og oppover der er det en plass som heite Reinsletta, og der brukte de å samle reinen når de merka dem. Vestover igjen rett opp av Osmarka der er Jelsletta. Så vidt jeg har hørt så var det kalt for Jelsletta. Men så høvde det slik at vi fant på skjelforretninga, der sto det Gjeldesletta. Jeg spurte en nabo som før eide endel av Osmarkgården hvorfor det sto Gjeldesletta på skjelforretninga. Da fikk jeg til svar av gamle Jens A. Osmark at samene samla reinen der for å gjelde dem, derfor heter det Gjeldesletta som er det riktige navnet.

Som syvåring var jeg med mor og far oppi fjellet oppfør Gjeldslettvatnet der det heter Legden, men på skjelforretninga heter det Høistakkstonga og Høistakkstongelva. Det er klart hva det kommer av. Det var jo høsting som foregikk der. Og der såg vi tomten etter en same som hadde bodd der. Han hette vistnok Nutte. Jeg husker ham så vidt, han bodde nede på Finnhågen det første vi kom til Osmarka. Hvor det blei av ham, det vet jeg ikke, men jeg har hørt sagn om at det skulle være avkom etter ham i Trøssemarka. Riktigheten kan jeg ikke innestå for. Og oppfør der går det en vei, en transportvei for samer kan vi si, imellom Bogen og Myrnes-Kvitfors. Den veien går over på nordsida av Brennvatnet, vi kaller det Sennvatnet, et lite vatn. Der vises veien ganske godt. Og videre på nordsia av Grønnlivatnet langs Laksåvatnet og ned til Dragvika. Den veien har navnet Fjordveien i skjellforretninga. Det var med andre ord en transportvei dem hadde.

Der er mye og mangt som kunne være av interesse å vite for ettertida hvordan folk levde og hadde det i den tida, men det er mye av historien som er blitt glemt. Når det gjelder samene og deres boplasser så kan jeg fortelle da vi i 1912 kom til Osmarka, så bodde det en same på Parten, eller egentlig heter det Lensmannsparten. Navnet kommer av at lensmann Gjedeboe eide det, men så gikk han konkurs, og Parten blei solgt på auksjon til Ebenhard i Leirosen.

På Lensmannsparten bodde det en mann som hette Nils Nilsen. Han var opprinnelig fra Trøssemark eller Erikjord. Han hadde bodd en tid - før kan kom til Parten - i Grønnlia, under en hallar. Det måtte selvfølgelig være om sommeren. Så fikk han bo i ei løa på Parten som da tilhørte Leirosen. Det fortalte våre nære naboer her i Osmarka. Han bygde da opp en gamme på Parten og bodde der. Hans første kone døde, og han blei oppatgift med en fra Kjeldebotnmarka som hette Elen. Nils Nilsen døde i 1918, og min mor var der og pleiet ham den siste tid. Hans kone blei flytta til Liland lenge etter krigen. Der bodde hun først i et lite hus hos han Petter Klæboe, som han bygde til henne inntil hun blei så skrøpelig at hun flytta på aldershjemmet hvor hun døde.

Forøvrig når det gjelder samene så er det opplagt at det bodde et titall og atter titall av samer i Osmarka og rundt kretsen her. Jeg går ut ifra at det blei strid imellom dem og innflytterne. De aller første vi hører om som kom hit og begynte som gårdbrukere så blei det en ganske hard strid mellom samene og, om vi skal kalle dem bumenn som da tok boplass her. Samene blei jo ubetinget fortrengt og dermed oppstod en kolossal konflikt der det også foregikk håndgripeligheter mellom samene og nordboerne, dette ifølge beretning av nordboernes etterkommere. Og derav kom det selvfølgelig at samene unna for unna blei fortrengt.

Det hendte, det også fortalt av en kjent mann i Evenes som ofte hadde sitt tilhold i Osmarka som smågutt - Nils Øverland. Han fortalte for meg at kona til Lars Olsa ho sto på kjøkkenet attmed gruva og laga mat. Da kom det inn to samer. Den ene han gikk og tok hunden som låg attmed gruva og stakk kniven i han. Det er et bevis på feidene imellom samer og nordmenn. Det er det man har og bygge på at samene blei jo fortrengt etter så vidt man kan skjønne. Det var selvfølgelig ikke akkurat bare pene momenter som oppsto.

Det er da det som jeg kan berette, men det bodde jo samer så vidt som jeg vet, som ferdes over enda etter at vi kom til Osmarka. Jeg husker om våren at reinen kom ned på jordene. Da var vi oppe og skremte dem. Men der var ingen feider imellom samene og oss, for skaden var jo altfor liten til det.

Liksletten

Ole Lakså forteller i et intervju med Martin Myrnes.

Historien om Liksletten har jeg hørt av mange av de fra Lakså som gikk på jakt før i tida. Det var noen reineiere som hadde gammer i Siriåsen, i omegna med Siriåskollen. Så var det ei gammel samekone som blei så dårlig at hun greide ikke å følge med når dem flytta. De bygde da en gamme til henne der. Men om ei tid så døde hun og hun er gravlagt der på sletta og det kalles for Liksletten den dag i dag. Nu er det naturligvis overvokst med skog, men da jeg var unggutt omkring 1922 og var på jakt med far min, da viste han meg Liksletten. Der var tre små hauger og han sa at det var ham fortalt at det var graver.

Liksletten den befinner seg når man kommer til norenden av Grønnlivatnet, så er det en liten smal sti som går på venstre side av Siriåskollen. Så følger man den stien oppover og tett før det begynner å falle ned imot Tverrelva der skal Liksletten være. Om de ligger på Laksås territorium eller på Leirosen det kan ikke jeg påstå nu idag, for grensen imellom Lakså og Leirosen går etter den veien til den når Tverrelva også følger den oppover til Mærskarvatnet.

Det var antagelig svenske reinsamer som bodde der. Far min fortalte at i hans guttedager da var det massevis av svensk rein heromkring og de hadde dem delvis på Skogøya på beite. Der er enda her nede ved sjøen en plass som heter Reinviknesset og der var det så høvelig å ta reinen på sjøen og over til Øya. Der var enda en reinsame som hette Aslak, om han var svenske det vet jeg ikke.

Samenes tilhold i Siriåsen var vel bare midlertidig, jeg har ikke hørt at de bodde der om vinteren, men det var om sommeren.

Jeg har nu hørt det av de gamle at sånner som ikke greide å følge med når de flytta, de blei satt igjen med litt mat i gammen. Og selvfølgelig, etter som det berettes om ho Siri - for Siri skulle hun hete som er begraven på Liksletta - at hun ble satt igjen, men hvem de andre to gravene er har jeg ingenting hørt om. Men i mine guttedager når jeg gikk sammens med far min der atte og han viste meg Liksletten, da var der tre små hauger.

Det er vel etter Siri at Siriåsen har fått navnet sitt.

Samene hadde flere tilholdsplasser oppe i Mærskarskogen, blant anna i omegnen ved Spruten, det kalles for Holman og Pænsletten. Fine, fine sletter nedenfor Spruten. Det kan vel hende noe ligger på Dragviks eiendom, men noe ligger ihvertfall på Lakså.

Der fortalte far min da han var aldeles unggutt at de fikk litt kjØtt hos disse samene av den grunn at de hadde husert med skogen og hugd uforstandig og brukt både til gammer og brendsel og dette kjærte de vel på nedan av Lakså og muligens Dragvika og, iallefall fortalte far min at de fikk endel kjøtt om høstan. Det tyder på at de hadde en fast tilholdsplass der om sommeren mens de var på denne sida av Kjølen. Jeg har ikke hørt at de bodde atte i Mærskaret om vinteren.

Jeg kan huske det var i begynnelsen av første verdenskrig, da var det ulv atte i Mærskaret. Det var noen rein som var sprengt ut av flokken, og de var så forjaga at det var vanskelig å få dem samla. Da leide samene skyttere her nede på Lakså, blant anna var far min med. Jeg kan nevne navn på flere: Mikal Hansen, Konrad Hansen, Oluf Hansen, Mathias Olsen og far min. De var og skulle skyte disse reinan, og det blei skutt syv rener, og de fikk kjøtt som betaling for skytinga.

Der er mange hallare som de kunne ligge under, særlig ved Mærskarvatnet, og oppe i Mærskartindan og likeså nede ved nordenden av Mærskarvatnet. På kartet står det Svartvatnet, men vi har aldri kalt det for Svartvatnet, vi kaller det Mærskarvatnet.

Og der på nordenden, det er kanskje 200 m fra vatnet, der er en kjempestor hallar. Det er nok mye folk som har overnatta der, det vises etterlatenskaper etter dem.

Disse historier som jeg har fortalt, har jeg fra de gamle her på Lakså som var ivrige skyttere og jaktere. Jeg har det hovedsakelig fra far min. Han hette Olaf Lakså og var født i 1880.

Noen anmerkninger om Siri i Siriåsen

av Aslaug Olsen

Etter å ha hørt kassetten der Ole Lakså og Hjalmar Osmark beretter om Siri og Siriåsen, er jeg helt sikker på at Siri ikke var svensk lappkone som Ole Lakså antar.

Hun var født i Osmark 28. juni 1825, datter av Anders Larsen og hustru Anna Eriksdatter. Også Siris mor var født i Osmark 25. september 1784, og hennes foreldre var Erik Pedersen og Kirsten Persdatter som hadde sitt første barn til dåpen i Evenes kirke 17. søndag etter trinitatis (17. september) 1769.

Da Erik Pedersens og Kirstens 5. barn Paul født 9. mai 1781 er døpt, anmerkes i kirkeboka at foreldrene er lapper av Lerosmarken. Det samme er anmerket når de neste barna blir døpt.

Erik Pedersen og hans bror Paul Pedersen er antagelig de første som bosetter seg i Osmarka. Så Siri er tredje generasjon av oppsitterne der. Når Hjalmar Osmark nevner at Siri hadde ettlinger i Sannemarka, så stemmer det, for Siris yngste søster Kirsten, født 8. august 1831 er gift med John Johnsen som er den første oppsitter i Blåfjellet i Sannemark.

I folketellingen 1835 finner vi Anders Larsen med familie i Fjellkroken. Lars Olsen får Kongeskjøte på Osmarka i 1836. Var Anders Larsen en av dem som blei fortrengt av bufolket?

Når Siri blir konfirmert i 1847 har hun oppholdssted Bottenmark. Hun er da hos sin søster Karen, født 1823 som er gift med Peder Nilsen.

Ole Lakså og Hjalmar Osmarks beretninger om Siriåsen har gitt meg svar på hvorfor jeg ikke har funnet Siris begravelse anmerket kirkeboka. Jeg har heller ikke funnet hennes far Anders Larsen og hennes eldste søster Karen født 1814 begravet.

På Liksletten var det tre små hauger, og det var jo fortalt for Ole Laksås far at det skulle være graver.

Vassbotnfamilien

Vassbotn-gården. Utsikt mot Novatinden.
Johanna Vassbotn og hennes mann Simon Annfindsen gift i 1901.
Vassbotnstua som den var i Petter Hansa sin tid. Personen til høyre er Albert Kvitvik fra Bogen. De to andre er ukjent.

av Nanna Karlsen

Aslaug Olsen har flere ganger bedt meg fortelle om min tilknytning til Vassbotn.

Jeg forteller etter det jeg hørte av min bestemor, Ane Bårdsen, gift med odelssønnen i Vassbotn, Hans, min onkel Henning Hansen og min tante Petra Martinusen, som begge var en god del i Vassbotn. Petra var oppkalt etter sine besteforeldre og var i Vassbotn fra hun var ca 3 år og til hun var 17. Begge fortalte etter det bestemor Beret Kjerstina hadde fortalt. Min bestemor Ane Bårdsen som bodde ett år i Vassbotn etter at hun var gift med Hans, fortalte også fra Beret Kjerstinas beretninger.

Petter Hansa var en fåmælt mann, så ingen hadde noen fortellinger eller overlevninger fra hans munn. Det de fortalte om Petter var hans måte å være på. Han skulle være stor og kraftig og en drivanes arbeidskar. Han var i virksomhet fra tidlig morgen til sen kveld. Når han arbeidet ute i skogen, så de aldri at han hadde mat med. Han spiste før han gikk ut, og kom først hjem til kveldsmaten. Han forsto og kunne litt norsk, men hovedmålet i Vassbotn var finsk. Antagelig et finsk-svensk ettersom tante Petra forsto hva de snakket. (Dette er mine tanker).

I motsetning til Petter var Beret Kjerstina en utadvendt og trivelig kvinne. Hun var flink i alt sitt arbeide, så tante Petra mente at hun hadde en særlig fin barndom, med en flink fostermor. Hun hadde pågangsmot og så seg aldri forfært over noe selv om det så vanskelig ut.

De hadde 8 barn:

Hans Olai født 1852 død 1852
Anne Sofie født 1854 - gift med Bernhard Stenersen og flyttet til Finnmark.
Hans født 1856 død 1892 gift med Ane Bårdsdatter fra Marskar
Ovidia Bergitte født 1860 - gift med Hans Andersen Snallfot bosted Grovfjord
Gurine født 1862 - gift med Berteus Berteusen, Lottenes/ Lavangen
Peder Bertin født 1865 død 1899 i Vassbotn
Johanna Marie født 1867 død 1943 i Vassbotn. gift med Simon Annfindsen fra Hamnvik. Overtok Vassbotn.
Enok Severin føft 1872 - gift med Kornelia Olsdatter fra Grov. Dro over til Amerika.

Mine kilder fortalte:

Petter Hansa hadde truffet gårdbrukeren på Annamoen i Lofoten. Da Petter var ute etter et sted å slå seg ned, hadde han spurt ut mannen fra Annamoen hvorledes forholdene kunne være i Grovfjorden. Han fikk fortalt om Vassbotn, og da de dro hjem fra Lofoten, gikk han på land i Hamnvik og dro sammen med sin nye kamerat til Grov. Han fant forholdene gode i Vassbotn og dro til Hamnvik for å søke om bøkselsattest. Derfra dro han tilbake til Vassbotn. Han fant der stort tømmer og hugde sammen en bygning. Den skulle være av 4 tømmerstokker i høyden og tak over. Så dro han tilbake til Salangen der han hadde Beret og sine barn.

De kom tilbake til Vassbotn. Med seg hadde de Hans, ei ku og ei geit. Det skulle være seint på høsten, og de flyttet inn i boligen alle, både dyr og mennesker. Da Petter reiste på Lofotfiske, bodde Beret alene i Vassbotn til han kom hjem igjen.

Første våren og sommeren bygde Petter hus for dyran. Etter folketellingen 1865 viser det seg at Vassbotnfolket hadde fått en stor buskap, så arbeidstempoet har vært stort i de første årene. (Tellingen viser at der var 1 hest, 8 kuer, 12 får og 5 gjeter i 1865).

Petter var gårdbruker og fisker. Når det ikke var forhold for arbeide ute, snekret han alle slags treverktøy, spader, øser, øsekar, skaft med mere. Når han dro på Lofotfiske, var båten full av forskjellige bruksgjenstander som han solgte. Det var stor etterspørsel etter redskaper i Lofoten.

Beret drev med sitt. Hun skulle være snar og lett til bens. Hun fikk mye arbeid utført, og tante Petra fortalte at bestemora produserte alt sjøl, av det som familien hadde bruk for av mat og klær. Hun var gavmild, og alle som gikk forbi Vassbotn måtte inn å få noe å spise. Var det noen som var fattige og dårlig stillet, så hadde de alltid noe med seg i sekken når de forlot Vassbotn. Om Petter visste om alt Beret gav bort, visste ikke tante Petra, men hun trodde helst at Petter også syntes at de hadde mere enn de hadde bruk for.

Nattefrosten kunne komme tidlig i Vassbotn, så potethagen kunne fryse ned. Petter prøvde å sette poteter på forskjellige steder. Han fant ut at det var ett sted i lia sør for Vassbotn hvor det sjelden lå rim. Der satte han potet og fikk det til å vokse. Stedet ble kalt Hagan. Nepe vokste i Vassbotn. Den var årviss og kunne bli av sjelden stor størrelse.

Beret hadde det nok hardt alene vinterstid, med mye i fjøs og mange unger inne og langt fra andre naboer, men hun greide seg bra og var aldri rådløs. Blandt annet fortalte tante Petra om at det siste de gjorde om kvelden før de gikk til sengs, var å grave godt over glørne i grua. Varmen måtte ikke gå ut. En morgen midtvinters hadde det skjedd at gloa var gådd ut. Beret måtte ta veien fatt til Snubba for å få fyrstikker. Annamo var nærmest, men i Snubba var det flere familier. Om ikke den ene hadde fyrstikker, så kanskje hun kunne bli hjulpet på en annen gård. Hun fikk fatt i det hun hadde bruk for og var tilbake i Vassbotn før ungene våknet.

At Hans som var odelsgutt flyttet fra Vassbotn hadde noe med bestemor Ane å gjøre. Hun var vant med nærheten til sjøen, og Hans var fisker. Da de kunne få overta hennes farsgård i Marskar, flyttet de ned til fjorden. Hun var godt likt av både Beret og Petter, men hun fant seg ikke til rette på stedet Vassbotn.

Det var litt av Vassbotns historie fortalt av de som hadde mest tilknytning til stedet og mine forfedre.

Etterskrift til "Vassbotnfamilien"

av bygdeboknemnda

Petter Hansa og Beret Kjerstina kom til Vassbotn omkring 1856. Petter var født i 1826. Han kom som 18-åring til Norge fra Tornedalen i Sverige og fikk bosted på Prestbakken i Salangsdalen. Også Beret var født i 1826 og kom fra Sverige, men hun var bare ca. 6 - 7 år da hun, av svenske reinlapper, blei bragt over til Norge og kom til pleieforeldre i Salangen. Hun døde i 1910. Petter døde i 1913.

Vassbotnfolket hadde mye av sin ferdsel over til Ofoten, til handelsstedene Lenvik og Bogen. Kjøreveien fra Vassbotn og frem til Snubba er ennå godt synlig på flere steder. Den dag i dag bærer den navnet "Petter Hansaveien".

Etter at Simon Annfindsen døde i 1925 fortsatte Johanna å drive gården i Vassbotn og bodde der alene. Arbeidshjelp i onnene fikk hun fra Grovfjord og Snubba. Mot slutten av 1930-åra fikk hun selskap av Hanna Øse som bodde der sammen med henne. I begynnelsen av krigsårene blei Johanna så skrøpelig at hun måtte flytte til sin familie i Grov hvor hun døde i 1943.

Distriktsleger

Legeskyss ved århundreskiftet. Dr Holst, Ole Larsen, Bjeldgam.

av bygdeboknemnda

Avdøde Kristian H. Lenvik skrev i sin tid en artikkel om utviklingen av distriktslegeordningen i Nordland.

Her vrimler det av opplysninger som vi bringer videre i en noe forenklet utgave. Blandt annet har vi utelatt omtale av de leger som har virket i Evenes etter at kommunen ble eget distrikt, og heller festet oss ved den tidligere utvikling.

Den første spede spire til til det offenlige helsestell finner vi etter dette i 1790 - for omlag 200 år siden. Da fastsetter et Kongelig preskript at en medikus skal ansettes i Nordlands Amt. Amtet har nå en befolkning på 29500 innbyggere, hvorav 720 i Ofoten. Det skal ikke være enkelt å få del i denne medisinske ekspertisen.

I 1825 lysner det noe. Dette veldige distriktet blir via et nytt preskript 18. juli delt i tre: Helgeland, Vesterålen-Andenes og Lofoten med Salten. Fremdeles må vi si at legehjelp er noe som er forbeholdt de få.

Salten må senere være utskilt som eget distrikt. I preskript av 1843 blir Salten nemlig delt i to: Søndre- og Nordre Salten.

For Ofotfolk er denne nymotens hjelp for kroppslige plager ennå et fjernt eventyr. Men bare etter elleve år, i 1854 blir Nordre Salten omgjort til Hamerø og Lødingen legedistrikter. Langs kysten og inne i fjordene er ferdselen til sjøs blomstrende og en tur til Lødingen ingen umulighet. Men så er også folketallet i fjorden steget til 3500.

I det nye Lødingendistriktet blir Carl Adolph Riis ansatt og residerer der i to år. Hans etterfølger blir Andreas Stoltenberg. Om han må det fortelles at han i 1863 forlater sin bopel i Lødingen og flytter til Tårstad i Ofoten.

Det blir en ny deling. Ved Kongelig Resolution av 1873 får vi Ofoten og Lødingen distrikter.

Distiktslegen i Lødingen fortsetter etter dette som distriktslege i det nye Ofotendistriktet, og fjorden har fått sin egen lege. Johan Thedor Salomon Østberg heter han, og blir etterfulgt av legene Christian Abel Sellæg og Hans Gabriel Holst. Sistnevnte bor på Liland i årene 1882 til 1893. Her er det bygd ny legebolig med kontor. Huset står ennå og er i bruk av privat eier. Dr HolSt ser ut til å være den første av disse legene som virket i mer enn ti år i distriktet.

Vi er nå kommet så nær vår egen tid at der finnes folk som husker. I 1894 blir nemlig Nils Borch-Johnsen konstituert som distriktslege i Ofoten, og han blir i bygda vår i mer enn tretti år. Endelig kan vi si at det blir kontinuitet i legetjenesten og at doktoren blir tilgjengelig for hvermann.

Men også på andre måter er disse årene et tidsskille. Innerst i fjorden vokser den nye malmbyen Narvik frem. Og både på nordsida og sørsida får vi for første gang industristeder.

Utviklingen er rivende. Her er en voksende befolkning og voksende behov. Det kommer flere leger og helsestellet får stadig nye påbygg.

Tuberkulosen er tidens mareritt. Helselagene - de kaltes mest for tuberkuloseforeninger - gjør et svært og oppofrende arbeid i barmhjertighetens og folkeopplysningens tjeneste.

Veien til et helsestell som når alle er kanskje ikke kommet til veis ende. Men det har også vært en lang vei tilbake i tid. Når vi rystes over manglende sykehuskapasitet og pleiehjemsplasser, eller at legedekningen er dårlig i utkantstrøka kan vi sende en tanke til tyskeren Johan Friedrich Winther som satt nede på Alstadhaug på 1700-tallet og skulle betjene de nær 30000 sjeler som bebodde den langstrakte Nordlandskysten. Det skulle bra helse, god økonomi og helst språkkunnskaper til å dra nytte av tilbudet! Den fØrste nordmannen vi finner i legerekken er Bernt Christian Borgen som ble utnevnt til Saltendistriktet i 1850. Etter han må vi helt inn i vår egen tid for å finne utlendinger i legegjerning.

I 30-årene blir Evenes eget distrikt.

Det kan skrives bindsterke verk om Nordnorske legers virke. Det har vært harde turer i åpen båt og skysskarer med verkende rygger og vablete never. Og om dem som ventet, og om lidelser hinsides vår fatteevne.

Kanskje Fimbuls lesere kan kaste lys over dette med stoff om tidligere tiders helsetjenester, husråd og om folk som kunne mer enn andre. Det er veldig stort felt å begi seg inn på.

Lenvikmarks historie i korte trekk i tiden 1800 - 1966

Samlet av Kristian H. Lenvik
Rettelser og tilføyelser er gjort av Aslaug Olsen

Gaarden er for tiden gårdsnummer 27 i Evenes herred, Ofoten tinglag, tidligere ved matrikuleringen i 1838 opptatt som matrikkelnummer 31 i Ofoten prestegjeld og tinglag med 5 bruk, løpenummer 77 - 81 og samlet skyld, da paa 80 skilling, som ble endret til 3 ort 8 skilling og i 1891 til skyldmark 6,18 paa 5 bruksnummer, da løpenummer ble endret til bruksnummer, og skylden endret fra 1 ort 4 skilling til skyldmark 6,18 som foran nemnt, og er den som naa gjelder.

Under matrikuleringen i 1819 hedter det at gaarden var en rydningsgaard og som saadan ikke tatt opp i jordmatrikulen, og først under matrikuleringa i 1838 er den kommet med der.

Gaarden ligger 6 a 8 kilometer fra sjøen ved indre Bogenbukta 150 meter over havet.

Ved begyndelsen av 18 hundredeaarene ble gaarden kaldt "Snubba", som blant andre Rygh mener kommer av, at navnet er beslektet med verbet kort avstumpet, og med snubb i snubbnos, stumpnese, av islandsk snubbotter -butt-, og svensk snubba - tobakspipe med kort rør. En antar, at navnet har sit utledning av det svenske uttrykket i dialekt "Snubba" i forbindelse med den i vest av gaarden liggende runde koll, med navnet "Snubbakollen".

Ved matrikuleringa i 1838 fik gaarden det officielle navnet "Lenvikmark".

Gaarden ble ogsaa i 1840-50 aara kaldt "Bogmarka", men er naa faldt bort for "Lenvikmark".

At gaarden har vert bebodd før aar 1800, slutter en seg til de flyttinger som har fundet sted av ungdom som har giftet seg og flyttet til tilstøtende gaarder tilhørende Astafjord og Trondenes kommuner, der har oppgidt sit fødested aa ha vert Snubba, Bogmarka eller Lenvikmark. Disse blir nemnt senere.

De første som begyndte å rydde og bygge her var reinsamer - da benemnt som lapper, innflytta fra Sverige. Paa oldnorsk hette det finner. Disse navn finner og lapp er naa ombyttet med "samer" - "sabmeladsak" paa samisk -, som om sommeren kom over med rein for aa beite paa norsk jord, men for tilbake til Sverige om vinteren for beite der etter gammel sedvane, og senere i henhold til overenskomst mellom Norge og Sverige.

Videre var det i slutten av det 17. og begyndelsen av det 18. aarhundrede uaar med daarlige tider i Nord-Sverige og resultatet var at enkelte rein-samer slog seg ned i Nord-Norge som fastboende og begynte aa rydde jord blant annet i "Snubba", "Lenvikmark".

Etter navn fra nobogaarden Lenvik paa jordplasser saasom Gameinan, Heikholla, Toften og Lappegamhaugen med flere kan en anta at det er samer som har hatt boplasser her en tid, men i henhold til kirkelig paabud av 1770, var det henstillet og paalagt bøxlerne av kirkegods og holde samerne borte fra jord der tilhørte kirken, og som saadan anta, at de som har satt seg ned paa nemte plasser, har flyttet ut og bosatt seg i "Snubba", senere kalt "Lenvikmark", som var betraktet som kongens jord og disponertes av fogden i Salten, og dermed lettere aa faa skjøte paa den jord de begyndte å bryte.

Major Schnitler beretter i sin reisebeskrivelse i Ofoten av 1743, at bufinnerne omkring Skoddebergvandet og Austervikvandet hugget tømmer som material til byggning av baater og emner tll husflidsgjenstande.

Thomas von Westen, der var samernes misjonær i Nord-Norge, Nordland, Troms og Finnmark, beretter om en reisetur i 1722 fra Senjen over Grovfjorden, Lenvikmark til Herjangen i Ankenes, nemner han blant annet en mann som hedte Ole Jonsen, som muligens var fra Lenvikmark, Snubba eller Naava?

Ved pasering av Skaadebergvandet saa de "et monstrum, et ukjendt dyr som laag og boltret seg paa vandet med dykning med vider".

Vil hermed nemne noen av dem som har ryddet, bygget og bodd paa gaarden utigjennom tidene i den utstrekning en har faatt navn paa disse fra folketellingslistene og gamle dokumenter med videre.

1743. Major Peter Schnitler har i et manntall over Fieldfinner Nordost i Saltens Fougderie og Ofodens Menighed i Ævenes Præstegjeld registrert Bogens Fieldfinner ialt 8 personer. Nevnes skal Mikkel Olsen og Reyer Eriksen. Det var vistnok Mikkel med familie som oppholdt seg i Heikholla en tid, ca 1720 - 1730.

Det sies at Reyer den 31. oktober 1761 gikk igjennom isen på et vann. Sagnet forteller at han bodde på andre sida Tverrelva og at han kjørte med okse nedover isen på Snubbavannet. I nerenden av vannet gav isen etter. Bade Reyer og oksen omkom.

Skifte i Bogfjeld i Ofoden efter lap Reyer Eriksen sluttet 16. desember 1761. Enken er Inger Paulsdatter. 5 barn er ikke navngitt. Fra annet hold vet man at disse barns navn var: 1. John Reyersen, 2. Maren Reyersdatter, 3. Paul Reyersen, 4. Peder Reyersen, 5. Siri Reyersdatter. John, Maren og Paul hadde sitt opphold i Bogfjeld (Lenvikmark). Maren var gift med Knut Ånetsen og Paul var gift med Mikkel Olsens datter Botel.

1789. Bogensfjeld: Manntall samme liste som i 1800, her føres bare endringer i forhold til 1800-lista.

Knud Ånetsens enke
Peder Joensen yderst fattig.


1800. Manntall og Legning over Leedingen udi Saltens Fuogderi pro anno 1800. Skovlapper.

Bogensfjeld: Pover Reyersen lidt brannskade
Henrik Mikkelsens enke fattig
Anders Johnsen 16 skilling

I denne forbindelse skal nevnes at Paul Reyersen sies a ha vært laugrettemann i 1792, men da hadde han bosted Bottnmark. Henrik Mikkelsen var sønn av Mikkel Olsen. Anders Johnsen var fødd i Sverige. Skifte etter Henrik Mikkelsen sluttet 26. september 1786. Da har hans bosted Botn i Ofoten. Han etterlater seg enken Inger Andersdatter og 6 barn.

1801. Dette året var det offentlig folketelling, men samene i Ofoten var ikke tatt med i tellinga. Men i skattemanntall for Søefinner, Skovlapper i Saltens Fuogderi er de samme personer nevnt i Bogensfjeld som i 1800.

1814. Innrulleringslister for bofaste lapper i Lenvikmark viser 16 mannspersoner fra 60 til 2 år.

1816. Dette året blev det utlignet skoleskatt. I Lenvikmark betalte disse: Anders Johnsen 24 skilling, Paul Larsen 8 skilling, John Larsen 12 skilling, Henrik Olsen 24 skilling, Henrik Johnsen 16 skilling, Ole Larsen 12 skilling, Jon Mikkelsen 16 skilling.

Henrik Olsen var fødd i Jukkasjärvi. Han var gift med John Mikkelsens datter, Elen.

1819. Matrikelsfortegnelse Løbenummer 32 Lenvikmark. Rydningsplass forhen umatrikulert.
Henrik Olsen, Anders Johnen, Ole Larsen, John Larsen, Anders Mikkelsen.

1821. Skattemanntallet dette året for Bogenfjeld viser de samme oppsidderne som i 1819 med tillegg av Peder Tommesen. Han er gift med Paul Reyersens datter Karen og flytter senere til Råndalen.

1825. Det var offentlig folketelling dette aar, men de som var bosatt her var ikke med, da gaarden fortsatt var betraktet som rydningsbruk.

1827. Matrikkelfortegnelse Løbenummer 32 viser de samme oppsiddere som i 1819.

1831. Skattemanntall over Søe Finner og Skov Lapper i Saltens Fuogderi Bogfjellmark:

Stort fæe Småt fæe
Anders Johnsen 4 12
Henrik Olsen 4 12
John Larsen 4 12
Anders Mikkelsen 3 10


1835. Folketellinga dette aar, men som i 1825 var gaardens oppsiddere ikke med som ryddningsmenn, men fra matrikkelfortegnelsen fra 1838, antar en at samme personer var paa gaarden i 1835 som bøxlere. Dette aaret var det ikke opptatt noen husstandsliste med husstandsmedlemmernes navn. Disse var brukere og bøxlere:

Henrik Olsen bruker av løpenummer 77 & 79a av skyld 20 skilling
Anders Jonsen bruker av løpenummer 78 & 79b av skyld 20 skilling
Ole Larsen bruker av løpenummer 80 & 79c av skyld 20 skilling
Anders Mikkelsen bruker av løpenummer 81 & 79d av skyld 20 skilling
Sum 3 ort 8 skilling


Rettelse og tilføying

Som foran nevnt kom Henrik Olsen fra Jukkasjärvi og bosatte seg på den del av løpenummer 77 som senere får bruksnummer 1. Hans datter Karen Johanna født 1806 blir gift med Anders Johannesen. De bosetter seg på den del av løpenummer 77 som senere får bruksnummer 10. Henrik Olsens sønn, Peder Henriksen født 1819 blir boende på bruksnummer 1. Anders Johnsen er født i Jukkasjärvi. Hans sønn, Nils Andersen får senere byksel pa eiendommen.

Brukeren på løpenummer 80 heter John Larsen. Han dør i Bogfjell i juli 1840, 70 år gammel. Sannsynngvis har han fått sitt fornavn forvekslet med sin bror Ole Larsen som flytter herfra og til Nordmark omkring 1826.

Anders Mikkelsen på løpenummer 81 får kongeskjøate på matrikkelnummer 8, løpenummer 19 Myrnes i 1842 og flyttet dit.



1842. Nytt matrikkelnummer 31 Lenvikmark.
Nils Andersen får bygselbrev pa løpenummer 78 og løpenummer 81 (nu gårdsnummer 27 bruksnummer 4 og 8) datert 21. mai 1842. Ingen jordavgift.

1845. Dette aaret var det ogsaa avholdt offentlig folketelling, og følgende var de tilstede:
Tilsammen 35 indevider, herav 18 kvinner, 3 selveiere, 1 leielending, 1 husmann uten ford, 1 ryddningsmann, 10 manlige barn som bor hjemme: 12 kvinnelige barn som bor hjemme og 7 utenfor klassefisering.
Det var ikke opptatt husstandslister med navnfortegnelse, bare husfarens navn som tas med her:

Henrik Henriksen bruker av løpenummer 77 & 79a av skyld 20 skilling
Andreas Johnsen bruker av løpenummer 80 & 79c av skyld 20 skilling
Pader Henriksen bruker av løpenummer 78 & 79b av skyld 20 skilling
Nils Anderssen bruker av løpenummer 81 & 79d av skyld 20 skilling
Anders Paulsen rydningsmann av løpenummer 243 av skyld 1 ort 20 skilling


Paa gaarden var det følgende utsæd 1 tønde bygg, besetning 3 hester, 14 stort qvæg, 30 faar, 6 gjeder, 30 reinsdyr.
Samtlige av befolkningen var samer - laper -.

Rettelse og tilføying

Henrik Henriksen kunne umulig være bruker av løpenummer 77 & 79a i 1845. Han var fødd i Talma i Jukkasjärvi sogn 23. januar 1832. Han ble gift i 1853 med Anders Johannesens datter, Elen Susanna, så han var nok ikke i Lenvikmark før omkring 1852. Hans svigerfar Anders Johannesen dør 1. januar 1847. Det må jo være han som er bruker av løpenummer 77 & 79a i 1845. Så her kan vi trygt skrive Anders Johannesen i stedet for Henrik Henriksen.

Egentlig var Peder Henriksen også bruker av samme løpenummer. Henviser til aysnitt om Kongelige skjøter. Denne eiendommen ble ikke skylddelt før i 1916. Peder Henriksen har aldri vart bruker av løpenummer 78 & 79b. Andreas Johnsen har riktig løpenummer. Men Nils Andersen er bruker av både løpenummer 78 & 79b og løpenummer 81 & 79d. Han får bygsel på disse to løpenummer datert 1. mai 1842. Se avsnitt om Kongelige skjøter.



Andreas Johnsen sees å ha datteren Åshild Katrine, født i 1837, senere gift i 1869 med Lars Andreas Larsen, født paa Nipen, Trondenes, naa Skaanland kommune, i 1838, og bosatte seg paa Einerjord. Deres mor var Inger Johansdatter, Lenvikmark.

Deres søn Ole Henrik Larssen, født i 1883 overtok farsbruket i 1910, og var gift med Marie Henriksen Øse, datter av Henrik Øse, Lenvikmark, innflyttet fra Øse gaard i Gratangen, og hustru Marie Johnsdatter.

Anders Paulsen der var rydningsmann paa matrikkelnummer 125 løpenummer 243, fik bøxelbrev paa bruket lydende paa 6 aar fra mars 1840 aa regne, avgiftsfritt. Flyttet senere til Skårnesdalen. Han hadde en svigergbror, Paul Andersen, for Anders Paulsens søster Anne var nemnlig gift med Paul Andersen. Om denne gaar det mange frasagn, da han var en urolig person, der ikke var saa nøye med mitt eller ditt. Vest av gaarden paa Snubbakollen", er en berghule som vandet har dannet i tidens løp, har faatt navnet "Varge Paalhaalla" etter Paul Anderssen, der han gjemte seg naar lensmannen var etter ham. Paul flyttet i 1864 til "Skavlien" under Furra gaard, hvor han ryddet seg husmannsplass paa gaardsnummer 31, bruksnummer 8. Han anskaffet seg en ottring som han drev Lofot- og Finnmarksfiske med, og var en grei driver som saadan.

I denne forbindelse vil en nemne, at grensen mellom Bogen og Astafjords skogsalmenninger ble oppgaatt, avmerket og beskrevet i 1844 - 22. juli, tinglest 4. september 1847. De som deltok i denne forretning var disse: Fra Ofoten, Evenes, lensmann Andreas Gjedeboe, Liland, skjønsmennene Jacob Jenssen, Lenvik og Didrik Didriksen, Liland. Fra Astafjord, lensmann Schølberg, Ibestad, skjønsmennene Lars Henriksen og Anders Johnsen, begge fra Bakkejord, Astafjord.

1855. Folketellinga dette aar viser følgende:

Løpenummer 77. 1. husstand. Peder Henriksen, selveier, same.
4 husstandsmedlemmer, herav 3 kvinner.

Utsæd: ¼ tønde bygg, 1 tønde poteter.
Besetning: 2 stort qvæg, 2 faar, 2 gjeder.

Løpenummer 79a. 2. husstand. Henrik Henriksen, leielending, same.
8 husstandsmedlemmer, herav 3 kvinner, 1 husmann uten jord med 1 husstandsmedlem.

Utsæd: ¼ tønde bygg, 1 tønde poteter.
Besetning: 2 stort qvæg, 4 faar, 1 gjed, 15 reiner.

Løpenummer 78 med 1 husstand. Anders Johan Johansen, selveier, same.
6 husstandsmedlemmer, herav 2 kvinner.

Utsæd: ¾ tønde bygg, 3 tønder poteter.
Besetning: 1 hest, 5 stort qvæg, 4 faar, 2 gjeder, 15 reiner.

Løpenummer 79b 2 husstander. Anders Johnsen? Leielending, same.
8 husstandsmedlemmer, herav 4 kvinner. 2 husmenn uten jord med 2 husstandsmedlemmer, 1 tjenestepige.

Utsæd: ¾ tønde bygg, 2 tønder poteter.
Besetning: 1 hest, 6 stort qvæg, 8 faar, 4 gjeder.

Løpenummer 80. 1 husstand. Andreas Johan Johansens enke, selveier, same.
6 husstandsmedlemmer, herav 3 kvinner.

Utsæd: ½ tønde bygg, 2 tønder poteter.
Besetning: 1 hest, 5 stort qvæg, 10 faar, 5 gjeder.

Løpenummer 81, 79d 1 husstand. Nils Andreas Mikkelsen, leielending, same.
5 husstandsmedlemmer, herav 2 kvinner.

Utsæd: ½ tønde bygg, 2 tønder poteter.
Besetning: 1 hest, 6 stort qvæg, 10 faar, 4 gjeder.

Rettelse og tilføying

Løpenummer 81, 79d. Nils Andreas Mikkelsen blev fødd i 1845. Han kunne ikke være bruker av jord i en alder av 10 år. Derimot var Nils Andersen bruker av løpenummer 81, 79d. Men Nils Andersen dør i 1848 og hans enke Berit Henriksdatter dør i 1854, så denne familien er ikke i Lenvikmark i 1855. Derimot er det en John Pedersen Svonni fødd 1809 i Jukkasjärvi og hustru Susanna Olsdatter Nija fødd 1811 i Jukkasjärvi, som er brukere av løpenummer 81, 79d. Lensmann Gjedeboe står som eier. Han får Kongelig skjøte på denne eiendommen i 1851.

John Pedersen Svonni omkommer i Lofoten vinteren 1856 og familien flytter fra plassen. Høsten 1856 blir det utstedt auksjonsskjOte på denne eeiendommen til Henrik Pedersen Kulmunen fra Jukkasjärvi.



Løpenummer 79c. 1 husstnad. Ole Olsen, leielending, bumann, norsk.
5 husstandsmedlemmer, herav 2 kvinner.

Utsæd: ½ tønde bygg, 2 tønder poteter.
Besetning: 1 hest, 5 stort qvæg, 10 faar, 5 gjeder.

Bosatt paa gaarden 37 samer og 5 nordmenn = 42 indevider.

Samlet utsæd paa gaarden: 3½ tønder bygg, 13 tønder poteter.
Samlet besetning paa gaarden: 5 hester, 30 stort qvæg, 44 faar, 22 gjeder, 30 reiner.

Bruk 125/243 er ikke med i tellinga og maa ha lagt øde dette aaret.

Rettelse og tilføying

Bruk 125/243 ligger ikke øde i 1855. Det er på dette bruket han bor, Ole Olsen Hole, leilending, bumann, norsk.

Ole Olsen Hole var innflyttet fra Gausdal/Gudbrandsdal til Ofoten i 1845. Blev gift med Jakobia Lavine Amundsdatter fra Skogøya.

Tre av deres barn blir fødd i Lenvikmark, nemlig: Anton Nikolai fødd 1850, Karen Pernelle fødd 1853 og Elen Petrikke fødd 1856. Familien bosetter seg senere i Øysundet.



Nils A. Mikkelsen hadde blant annet en søn Johan Mikkal, født i 1847, døde i 1914, gift med Karen Anna Johnsdatter, Blaafjell, Trondenes, naa Skaanland kommune, født i 1857, døde i 1931.

Johan var første eier av bruksnummer 29 (av gårdsnummer 29?) Øyvand, Sannemark, Trondenes, naa Skaanland kommune.

Rettelse

Nils A. Mikkelsen er ikke rett, det er Nils Andersen som har en sønn John Mikal fødd 1847 og gift med Karen Anna fra Blåfjell.



Peder Henriksen fik skjøte av sin svigerbror Anders Johansen, datert og tinglest 11. september 1841 for 13 spesiedaler 12 skilling av jordskyld 8 skilling. Anders Johansen hadde faatt Kongelig skjøte paa bruket, datert 19. februar, tinglest 15. september 1841 med angidt skyld 16 skilling.

Andreas Johan Johnsen fik Kongelig skjøte, datert 19. mars 1842, tinglest 11. september 1844, for 25 spesiedaler med angidt jordskyld 16 skilling.

Kongelig skjøte til Ole Jakobsen paa løpenummer 79 i matrikkelnummer 31 Lenvikmark av skyld 16 skilling for kjøbesum 20 spesiedaler datert 14. juli 1847 tinglest 1. mai 1925.

Kongelig skjøte til Lensmann Gjedeboe paa løpenummer 78 og løpenummer 81 i nytt matrikkelnummer 31 Lenvikmark av skyld 1 ort 8 skilling for kjøbesum 41 spesiedaler datert 23. juli 1851.

Kongelig skjøte til Lensmann Gjedeboe paa nytt matrikkelnummer 125 i gaarden Bogmark (Lenvikmark) av skyld 1 ort 20 skilling for kjøbesum 45 spesiedaler datert 14. februar 1852.

I Statsarkivet kan det ikke sees at disse to kongeskjøtene til Lensmann Gjedeboe er thinglest. Disse skjøtene til Gjedeboe er funnet i kongeskjøteprotokollen i Riksarkivet.

1865. Alminnelig folke- og jordbrukstelling dette aar med følgende dataer og resultat.

Andreas Johan Johnsen, husfader, gaardbruger, selveier gift 54 aar født i Ofoten
Inger Johansen, hans hustru gift 55 aar født i Sverige
Joel A. G. Andreassen, deres søn ugift 17 aar født i Ofoten
Aasild K. Andersdatter, deres datter ugift 26 aar født i Ofoten
Ane Andreasdatter, deres datter ugift 22 aar født i Ofoten
Utsæd: 1/4 tønde bygg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 12 sauer


Abraham S. Axelsen, husfader, gaardbruger, forpakter enkemand 63 aar født i Ofoten
Johannes L. Abrahamsen, hans søn, gaardarbeider gift 25 aar født i Ofoten
Rakel M. Olsdatter, hans kone gift 32 aar født i Ibestad
Eberg M. Elliasen, hendes søn ugift 4 aar født i Ibestad
Elen Abrahamsdatter, Abrahams datter ugift 28 aar født i Ofoten
Utsæd: 3/4 tønde bygg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 8 sauer


Peder Henriksen, husfader, gaardbruger, selveier gift 44 aar født i Ofoten
Elen Henriksdatter, hans kone gift 63 aar født i Ofoten
Ragnhild K. Pedersdatter, deres datter ugift 20 aar født i Ofoten
Karen Pedersdatter, deres datter ugift 17 aar født i Ofoten
Utsad: 1/8 tønde bygg, 1 tønde poteter
Besetning: 3 kuer, 8 sauer


Ole Jacobsen, husfader, gaardbruger, selveier gift 50 aar født i Sverige
Beret Knudsdatter, hans kone gift 62 aar født i Sverige
Lars Olsen, deres søn ugift 22 aar født i Ofoten
Utsæd: 1/2 tønde bygg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 3 kuer, 10 sauer, 1 gjet


Knud Larssen, husfader, bruker sammen med Ole Jacobsen gift 36 aar født i Ofoten
Elen Olsdatter, hans kone gift 36 aar født i Sverige
Besetning: 1 hest, 2 kuer, 5 sauer


Anders Larssen, husfader, logerende, fisker gift 27 aar født i Ofoten
Susanne Pedersatter, hans kone gift 24 aar født i Ofoten
Maren Andersdatter, deres datter ugift 1 aar født i Ofoten
Senere flyttet til Sølvstenli.
Besetning: 1 ku, 6 sauer, 2 gjeter


Mikkel Johnsen, husfader, gaardbruger, leielending gift 56 aar født i Sverige
Ane Johnsdatter, hans kone gift 33 aar født i Ofoten
John Mikkelsen, hans søn, gaardarbeider, fisker ugift 24 aar født i Ofoten
Nils Mikkelsen, hans søn, gaardarbeider, fisker ugift 22 aar født i Ofoten
Ole P. Mikkelsen, hans søn, gaardarbeider, fisker ugift 17 aar født i Ofoten
Ane Mikkelsdatter, deres datter ugift 11 aar født i Ofoten
John Mikkelsen, deres søn ugift 3 aar født i Ofoten
Gunhild Andersdatter, Mikkels mor enke 84 aar født i Sverige
Utsæd: 1/4 tønde bygg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 3 kuer, 10 sauer


John Larssen, husfader, gaardbruger, leielending gift 38 aar født i Ofoten
Karen Andersdatter, hans kone gift 38 aar født i Ofoten
Anders L. Johnsen, deres søn ugift 2 aar født i Ofoten
Elen Johnsdatter, deres datter ugift 10 aar født i Ofoten
Berit M. Johnsdatter, deres datter ugift 7 aar født i Ofoten
Karen Johnsdatter, deres datter ugift 5 aar født i Ofoten
Utsæd: 3/4 tønde bygg, 4 tønder poteter
Besetning: 4 kuer, 8 sauer, 2 gjeder


Henrik Henriksen, husfader, gaardbruger, selveier gift 35 aar født i Ofoten
Elen Henriksen, hans kone gift 33 aar født i Ofoten
Anders J. Henriksen, deres søn ugift 10 aar født i Ofoten
Ane L. Henriksdatter, deres datter ugift 8 aar født i Ofoten
Marie S. Henriksdatter, deres datter ugift 1 aar født i Ofoten
Karen Henriksdatter, Henriks svigermor, kaar enke 60 aar født i Ofoten
Utsæd: 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 15 sauer, 4 geiter


Det var dette aaret 42 indevider, herav 22 kvinner.
Utsæd samlet: 2 5/8 tønder bygg, 25 tønder poteter.
Besetning: 6 hester, 31 kuer, 82 sauer, 9 geiter.

I forbindelse med overnemnte vil en ta med hvad Ole Jacobsen fortalte sin sønnesønn Anders Larssen, som var eier av farfarsgaarden, naa bruksnummer 5.
Ole Jacobsen kom til Lenvikmark fra Nord-Sverige som reinpasser, og bosatte seg her som rydningsmann og erhvervet seg herfor byxelbrev av fogden datert 20. august 1821, da Lenvikmark var kongens jord, og drev som bøxler til 1848 da han fik Kongelig skjøte paa endel av brukene løpenummer 81 og 79d, naa bruksnummer 5.

Rettelse
Ole Jakobsen er født i Norrkaitum i Gillevara sogn 10. mars 1815. Hans foreldre er: Jakob Larsen og hustru Ella Pehrsdatter. Han blir konfirmert i Evenes kirke i 1839. Han kunne umulig erhverve seg bygselbrev i 1821, da var han jo bare 6 år. Han blir gift med Berit Knutsdatter i 1843, og får skjøte på denne eiendommen i 1847. Det ma være Ole Larsen født 1773 - hans forgjenger på denne eiendommen - som har erhvervet dette bygselbrevet. Han slo seg ned der i 1804, og flyttet derifra omkring 1826.



Ole ble gift med Lars Johnsens enke Beret (Brita?) Knudsdatter. Enken hadde blant annet disse barn fra første ekteskap, nemmelig: a) Jo Larssen, b) Knut Larssen, c) Anders Larssen som flyttet til Sølvsteinlia i Ankenes sogn, og startet der som rydningsmann, og har stor slekt der. d) Ole som flyttet til Laberg i Astafjord, hvor han giftet seg og overtok jordbruk der som bøxler.

I ekteskapet Ole og Beret var det sønnen Lars Olsen som overtok farsgaarden til han overlot den til sønnen Anders.

Ole Jacobsen hadde tre brødre hvorav 1) Lars Jacobsen kom over og bosatte seg i Haakvik i Ankenes sogn. Han var ikke gift. 2) Erik Jacobsen kom til Norge over Jokmok, og tok opphold i Hellamobotn i Tysfjord. Han var heller ikke gift, var heller ikke eier av fast eiendom eller bruker av saadan, men forrettet som lestadiansk reisepredikant omkring i Tysfjord og Ofoten. 3) Johan Jacobsen var reineier bosat i Sverige.

Ole Jacobsen beretter at da han kom til Lenvikmark, var all jord Kongens eiendom eller kirkegods.

Til bolighus var aa nytte torvgammer, likesaa til fjøsgaard, men høyhus og uthuse forøvrigt var nyttet til byggemateriell bjørk og furu som var tatt av statsskogen, og bjørkenever nyttet til taktekke under torven, og mellom torven og innerveggen i bolighuset og fjøsgammer.

Om vinteren dreves det endel husflidsarbeid av dem som ikke var paa fiske paa Lofoten eller Finnmark. Materiell hertil var hentet fra skogen av bjørk og furru.

Det husflidsarbeide som ble fremstillet var auskar, reker, for fjøs og til snømaakking, bakstetraug, vassbøtter, melkebonke og skaaler alle i derverse størrelser, tvarrer, auser og spiseskjer til kjøkkenbruk med mere.

Husflidsarbeide ble omsatt til handelsmannen paa Fagernes i varebytte med kolonialvarer av diverse slag, tøyvarer og sytraad med videre. En 14 dager før jul ble varerne bragt til Botn indre Bogen og lastet ombord i en ottring som føringsbaat som tilhørte Mikkas. Bland julehandelen var det en kagge brendevin av diverse størrelse alt etter de hadde raad til.

Av de ivrigste husflidsarbeidere paa gaarden paa den tid var, Ole Jakobsen, Johan Olsen som senere flyttet til Myrnes og fikk seg jord der som han drev til sin død. Jorda blei da overtatt av hans sønner Ole Johansen og Nils Johansen samt Anders Johnsen.

I begynnelsen av det 18 aarhundred var ulven en plage for reineierne og bønderne, hvorved disse mistet rein og bufe, mest sauer og gjeiter.

Naar naa reineierne startet som ryddingsmenn og tok fast bopell, førte det til at reinpassen ble vanskjøttet, og vargen - ulven - fik mere raadvelderett over reinflokkene, og reduserte disse saa reindriften tilsist tok slutt.

En tid etter at Ole Jacobsen hadde bosatt seg paa Lenvikmark - Snubba -, bestemte han seg for et besøk til slekt og venner i Sverige.

Turen ble foretatt om vinteren med skierne som befordringsmiddel og reiseruten lagt over Herjangen, Vassdalen, derfra til Taanaatresk i Sverige og videre til bestemmelsesstedet Gilevara.

Utrustningen til turen var: Underbukse av hvidt stoff, utenpaa en bukse av sirt vadnek. Saa var det en kofte nermest kroppen av hvit stoff og utnpaa en kofte av sort vadmel. Hertil kom saa en bukse av reinskinn og en pesk av reinskinn for aa ta paa seg vis en ble overfaldt av regn eller snestorm paa vegen. Paa føtterne var det skaller av reinskinn med foring av sennegres hentet fra bekkenfa og vasskjønner som vart tørket til dette bruket, "Koyvis" som det heter paa samisk. Strikket strømper var ikke nyttet av samerne i de dager.

Paa hode var det huve av ulveskinn, og paa henderne var det strikkede vaatter med reinskinnhansker utenpaa.

Ferdakosten hans var: Røket tørket faareskjøt, tørket ost av gjeitmelk, kandis-sukker, klappakaka, landssmOr, brendt kaffe og kaffekjel av kopper, samt svovelstikker og fyrtøy i reserve. Hertil komm saa jaktgeværet med solid jaktkniv med videre.

Mens han var paa besøk hos sin brors fammilie og andre nære slektninger, deltok han og besøkte de derværende lestadianske forsamlinger og møter, hvor Lars Levi Lestadius og Johan Ratame predikket. Hans slektninger tilhørte den lestadianske lære.

Paa denne turen ble han oppvakt, og etter sin hjemkomst til Lenvikmark, begynte han og predikke den lestadianske lære og deres synsmaater paa kristentro og praksis.

Som virkefelt hadde han distriktene Grovfjord, Herjangen, indre og ytre Bogen, Lavangseidet, Ballangsmarka og Tysfjord.

Ole Jacobsen ses aa ha vert skoleholder i aarene 1853 - 60. Skolelærere i disse aarene var P. Bergsfjord i 1853 - 67, og Lars Pedersen i aarene 1858 - 59. Skoletiden pr aar var i 1853 - 54 14 dager, i aarene 1855 - 60 21 dager pr aar.

Ole Jacobsen døde paa Lenvikmark 22. februar 1893 - 78 aar gammel.

I forbindelse med folketellinga av 1865 vil en tilføye følgende:

Peder Henriksens kone, Elen Henriksdatter, er datter av Henrik Johnsen hustru Ragnhild Pedersdatter, Planterhaug. Peder Henriksen er sønn av Henrik Olsen som var bruker av hele løpenummer 77 & 79 i 1838.

Mikkel Johnsen var reineier og holdt til en tid paa Fløyfjellet i Bogen, men et aar hadde vargen -ulven- herjet stygt i reinflokken hans saa han besluttede seg og slutte med reindriften og som saadan bosatte han seg i Lenvikmark, og fik husmannsplass av Peder Henriksen, og bygget seg hus der naa hovedgaarden Elvebakk ligger, da løpenummer 77, 79a/2.

John Mikkelsen forannemtes søn vart gift med Ane M. Andreasdatter, datter av Andreas Johnsen.

Abraham Axelsens familie flyttet senere til Vidrek, Ankenes sogn.
Henrik Henriksen var født i Talma i Jukkasjeärvi sogn i Nord Sverige, og kom til Lenvikmark i ung alder med flyttereinsamer. Hans kone Elen Andersdatter var datter av Anders Johansen.

1866. Var det holdt offentlig utskifting paa gaarden i henhold til rekvisjon av 30. juli 1864 fra lensmann A. Gjedeboe paa vegne av broren L. H. Gjedeboe, Liland med flere fra Lenvikmark.

Forretningen bestyrtes av utskifningsformann Utne, Bodegaard, med utskiftningsmennene gaardbruker Esten Andreassen, Osmark og gaardbruker Peder Eliassen, Furre. Forretningen paabegyntes 22. august 1866.

Følgende eiere og brukere møtte, nemlig:

Ole Jacobsen eier av 16 skilling
Andreas J. Johnsen eier av 16 skilling
L. H. Gjedeboe eier av 16 skilling
Peder Henriksen eier og bruker av 8 skilling
Henrik Henriksen eier og bruker av 8 skilling
Henrik Pedersen eier og bruker av 16 skilling
Sum 3 ort 8 shilling

Forøvrigt tilstede: Mikkel Johnsen, Anders Henriksen, John Larssen og Abraham Axelsen, bruker av L. H. Gjeldeboes bruk.

Grensen mot nabogaarden Lenviks skog og tømmerteig i Holmevasskogen og Lenvikmarks skog og tømmerteig ble oppsatt, avmerket og beskrevet 22. august samme aar (1866), saaledes:

"Fra en elvekrok lidt østenfor" stien i "Holmevaselva" i rett linje i NØ til Ø etter nogle nedsatte merker paa nordre side av "Lomvandet", og etter flere merker nordre side av "Anderselva", og + i sten ved vegen over samme elv, videre etter mange merker til + i berg ved øvre "Herjangsveien", samt etter flere merker framunder eller i nedre kant av "Rundlielven" og derfra i samme retning hen over elven til høyeste fjell. ---
Den skogstrekning der ligger paa den sydøstre side av denne rette linje lige tilfjelds, tilhører Lenvik og paa motsatte side Lenvikmark. ---

Grensen mot nabogaarden Lenvik SV av Lenvikmark ble ogsaa oppgaatt avmerket og beskrevet samme aar.

Gaardsgrensen mot sydvest var Lenvikmark. Østervikvandet og Holmevasselva som var grensen, og mot NV var høgfjellstrekningen fra Kvitfløy til høgste punkt paa Tverrfjeldet grensen.

1875, den 31. desember var det foretatt offentlig folketelling:

Løpenummer 77
Henrik Henriksen husfader, selveier, fisker, same gift født 1828 Jukkasjärvi
Elen Andersdatter hans kone gift født 1824 Evenes sogn
Anders L. Henriksen deres søn ugift født 1853 Evenes
Olaus P. Henriksen deres søn ugift født 1868 Evenes
Ane S. Henriksdatter deres datter ugift født 1855 Evenes
Marie S. Henriksdatter deres datter ugift født 1864 Evenes
Susanna Henriksdatter deres datter ugift født 1871 Evenes
Karen Henriksdatter Elens mor, Kaarkone enke født 1803
Ole Olsen slektning, besøk, gaardbruger, reineier gift født ? Trondenes
Michal Nilssen tilreisende, fisker ugift født ? Ankenes


Løpenummer 77
Peder Henriksen husfader, selveier, gaardbruger, same gift født 1819 Evenes
Elen henriksdatter hans kone, same gift født 1801 Evenes
Ragnhild Pedersdatter deres datter, same ugift født 1845 Evenes
Karen Pedersdatter deres datter, same ugift født 1849 Evenes


Løpenummer 78
John M. Mikkelsen husfader, selveier, gaardbruger, fisker, same gift født 1842 Evenes
Ane M. Andreasdatter hans kone, same gift født 1842 Evenes
John A. Johnsen deres søn, same ugift født 1874 Evenes
Lydia S. Johnsdatter deres datter, same ugift født 1869 Evenes
Ingeborg Johnsdatter deres datter, same ugift født 1872 Evenes
Ane M. Mikkelsdatter tjenestepige, budeie, same ugift født 1854 Evenes


Løpenummer 79
Inger Johansdatter husmor, selveier, gaardbruger, same enke født 1815 Gillevarra
Joel A. Andreassen hennes søn, fisker same ugift født 1848 Evenes
Beret Andersdatter hennes datter, tjenestepige, same ugift født 1846 Evenes
Isak Henriksen fostersøn, kven ugift født 1862 Evenes


Løpenummer 80
John Larsen husfader, forpakter, gaardbruger, fisker, same enkemand født 1829 Evenes
Anders L Johnsen hans søn, same ugift født 1863 Evenes
Simon P. Johnsen hans søn, same ugift født 1865 Evenes
Elen S. Johnsdatter hans datter, hushjelp, same ugift født 1855 Evenes
Beret M. Johnsdatter hans datter, hushjelp, same ugift født 1858 Evenes
Inger Larsdatter tjenestepige, budeie, same ugift født 1825 Ibestad
Henrik Pedersen husfader, selveier, gaardbruger, reineier, same gift født 1811 Sverige
Beret Andersdatter hans kone, same gift født 1811 Sverige
Johannes Henriksen deres søn, same ugift født 1857 Jukkasjärvi
Elen Henriksdatter deres datter, same ugift født 1865 Jukkasjärvi


Løpenummer 81
Ole Jacobsen husfader, selveier, gaardbruger, same enkemand født 1823 Gillevarra
Lars J. Olsen husfader, forpakter av farsgaarden, same gift født 1844 Evenes
Elen Pedersdatter hans kone, same gift født 1850 Gillevarra
Ole P. Larssen deres søn, same ugift født 1872 Evenes
John M. Larssen deres søn, same ugift født 1874 Evenes
Karen Johnsdatter fosterdatter, same ugift født 1862 Evenes


Løpenummer 243
Nils A. Mikkelsen husfader, selveier, gaardbruger, fisker, same gift født 1844 Evenes
Elen J. Johannesdatter hans kone, same gift født 1851 Ibestad
Ane Nilsdatter fosterdatter, same ugift født 187? Evenes
Rebekka Eilertsdatter tjenestepige, budeie, norsk ugift født 1857 Ibestad


Henrik Henriksens datter Marie ble senere gift med en Henrik Gutormsen Kind Kvæfjord gaardbruker, reineier.

John M. Mikkelsens datter Lydia var senere gift med John Olai Nilssen, Helleren, Ibestad, gaardbruker paa Helleren. Det var tre sønner og en datter i ekteskapet.

Inger Johansdatters pleiesøn Isak, druknet som tolvåring i Tverelva som renner gjennom gaarden Lenvikmark.

Lars J. Olsens kone Elen kom fra Sverige over Kalvaasen i Ballangen, og en slektning av brødrene Johnsen, Kalvaas, bekjendt som skjerpere i 1900 aarene.

Foruten forannevnte skulle det ha vært en familie til, nemlig Knut Larsen og hustru Elen Olsdatter, født i Sverige. Hadde bopel paa naa bruksnummer 15 Øvre Steinmo. De hadde en pleiesøn, John S. M. Johnsen som senere ble bruker av bruksnummer 6 Sletthaug. Muligens de har vært borte paa tellingsdagen.

1891. Folketellinga dette aaret viser følgende:

Løpenummer 243a
John Johnsen 2M 1K Tilstede
Løpenummer 243b
Anders Johnsen 3M 2K Tilstede
Løpenummer 78, 79b
Joel A. G. Andreassen 3M 2K Tilstede
Løpenummer 77, 79a/2
Henrik Henriksen 2M 3K Tilstede 3M 3K
John Mikkelsen 4M 4K Tilstede
Løpenummer 81, 79d
Lars Olsen 4M 4K Tilstede
Henrik Henriksen 3M 4K Tilstede
Løpenummer 86, 79c
Johannes Henriksen 1M 3K Tilstede
Løpenummer 77, 79a/1
Ole Anderssen 1M 4K Tilstede 2M 4K


Sum tilstede 25 menn, 27 kvinner er 52 individer
Sum hjemmehørende 27 menn, 27 kvinner er 54 individer

Det var ikke opptatt husstandslister dette aar. Derfor har vi ikke navn paa husstandsmedlemmene, bare hovedpersonen, husfaren.

Vegen til Lenvikmark ble paabegyndt i 1908 ved bygging av bru over Tverrelva og fortsatte som kommunalt veganlegg mellom Lenvik og Lenvikmark til 1934/35, da staten overtok anlegget, og arbeidet med en 1/5 kommunalt tilskott, med sluttbevilgning i 1938/39. Det foregaar fortsatt arbeid med utbedring og omlegging av gamle veistykker. Vegen er naa inngaatt som et ledd i riksvegen Narvik-Harstad. Den ble planlagt og kostnadsberegnet i 1934/35 til kroner 133900,-. Den ble opparbeidet av kommunen med 1/2 tilskott fra fylkesvegfondet kroner 86700,- rest da kr 47200,-.

1966. Etter matrikkelfortegnelsen for dette aaret er følgende brukere og eiere av jord, heri ogsaa inbefattet tomtebruk:

Bruksnummer 1 Ole Olsen av skyldmark 0,11
Bruksnummer 2 John Elvebakk av skyldmark 0,28
Bruksnummer 3 Inga Mikkelsen av skyldmark 0,90
Bruksnummer 4 John Mathisen av skyldmark 0,61
Bruksnummer 5 Anders Reinslet av skyldmark 0,32
Bruksnummer 6 Peder Sletthaug av skyldmark 0,28
Bruksnummer 7 Andreas Dalbakk av skyldmark 0,28
Bruksnummer 8 John Essaiassen av skyldmark 0,60
Bruksnummer 9 Peder Heggeli av skyldmark 0,30
Bruksnummer 10 John Solli av skyldmark 0,21
Bruksnummer 11 Elen Nergaard av skyldmark 0,20
Bruksnummer 12 John Andreassen av skyldmark 0,28
Bruksnummer 13 John Andreassen av skyldmark 0,05
Bruksnummer 14 Anders Reinslet av skyldmark 0,32
Bruksnummer 15 Anna Øse av skyldmark 0,37
Bruksnummer 16 Aslaug Olsen av skyldmark 0,20
Bruksnummer 17 Johan Knutsen av skyldmark 0,28
Bruksnummer 18 Magnus Østli av skyldmark 0,10
Bruksnummer 19 Magnus Østli av skyldmark 0,10
Bruksnummer 20 Simon Dalbakk av skyldmark 0,13
Bruksnummer 21 Simon Dalbakk av skyldmark 0,13
Bruksnummer 22 Agn. Pettersen av skyldmark 0,02
Bruksnummer 23 Egil Strand av skyldmark 0,01
Bruksnummer 24 Nikolai Nilsen av skyldmark 0,10
Bruksnummer 25 Aslaug Olsen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 26
Bruksnummer 27 B. Martinussen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 28 Aslaug Olsen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 29 Joh. Jenssen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 30 Nils Michaelsen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 31
Bruksnummer 32 Hans Didriksen av skyldmark 0,01
Bruksnummer 33
Bruksnummer 34
Bruksnummer 35
Bruksnummer 36 Josefa og Joakim Sletthaug av skyldmark 0,0


Kilder: Folketellingslistene, matrikkelfortegnelsene, Anders Larsen og Ole Olsen, Lenvikmark

Samtale/intervju med Sigvart Salomonsen, Liland

Fortalt til Otto Johannessen, Snubba. (Sigvart Karl Salomonsen 1919-2003)

I forbindelse med all den aktivitet som foregår på Liland Brygge, med rehabiliteringsarbeid, dugnadsinnsats, utstillinger og ikke minst bryggetreff, ble det fra kulturkontorets side ytret ønske om å gi et sammendrag av tidligere virksomhet foregått på omtalte brygge.

For å få til dette ville man forsøke å finne personer som tidligere har hatt Liland brygge som sitt arbeidssted. Helst rundt omkring 1930-tallet. En av personene som det ble anbefalt å ta kontakt med er Sigvart Salomonsen, Liland. Dette også fordi at han i 4 år var ansatt som betjent/kaiarbeider på Liland brygge. Dessuten skal han være kjent for sin egenartede måte å uttrykke seg på og i tillegg sitte inn med store kunnskaper om lokalmiljøet.

Etter noen forsøk lyktes det endelig å finne ham hjemme og få ham i tale. Samtalen startet med en historie som han gjerne ville dele med andre. Den er nok sannsynligvis blitt fortalt mer enn en gang med forskjellige personer i hovedrollen og med varierende fortellerkunst.

Imidlertid her er den:

Prost Jak. J. Andersen som samtidig var sokneprest i Evenes fra 1879 og frem til sin død i 1921 hadde en fetter med navn Bertran Rodhe. Av yrke var han hvalfanger, men båten han var ombord på forliste i Nordishavet. Han berget livet og kom til Evenes hvor han fikk lov å bo i bårstua. Senere flyttet han til Sommervika, til en frøken Didriksen. Med seg brakte han en hvalkanon med dertil hørende harpun. Det er denne kanonen som på en måte spiller hovedrollen i historien.

Interessen for kanonen var meget stor, kanskje spesielt blant den yngre garde. Funksjonsmåte, rekkevidde og slike ting ble diskutert. Ja, det var til og med snakk om å prøveskyte med den. Etter en del diskusjoner frem og tilbake fikk endelig brødrene Sigvart og Tormod (Salomonsen) lov å prøve skytevåpnet. Imidlertid var det et problem forbundet med det. Hvordan skaffe svartkrutt til ladningen? Løsningen lå hos lensmann Winnem på Liland. Ved henvendelse skrev han ut attest på ¼ kg svartkrutt. Det er å legge til at ved vanlig bruk er det behov for ½ kilo.

Diverse forberedelser ble gjort. Kanonen ble bundet fast i en sagkrakk, snor festet til avtrekkeren og mål funnet. Naboens stabbur. Harpunen fikk ikke ungdommene lov til å bruke som prosjektil. Noe annet måtte finnes. Det ble en høygaffel som stod i nærheten. For å oppnå større effekt ble en gulvtue (klut) viklet rundt skaftet. Nå lå alt til rette for det store øyeblikk.

Kommet nesten dekning trakk en av dem i snora. Det lød et voldsomt brak. Sagkrakken tok springfart bakover av tilbakeslaget, stikkflammen stod flere meter fram og høygaffelen forsvant. Hvor, ja det vet ingen. Det fantes ikke spor etter den. Så langt Sigvart og hans historie.

På en eller annen måte fikk en person, uvisst hvordan, ved navn Jentoft Blomli tak i denne hvalkanonen. Han var for øvrig bolagsarbeider i Narvik. Han solgte den videre til Nils Melbøe og kanonen befinner seg nå i hans varetekt.

Sigvart arbeidet hos familien Melbøe på brygga som tidligere nevnt i 4 år. Arbeidsoppgavene var ganske forskjellige. Av og til var han på dampskipsekspedisjonen og hjalp til og noen ganger var han på butikken. Her kostet og vasket han slik at kundene kunne møte trivelige og rene lokaler. Imidlertid hendte det at løftene ble noe tunge. Dette gjaldt for eksempel når de 50-liters tunge meierispannene skulle plasseres i melkerommet. Det er der hvor sanitærrommene befinner seg i dag. Denne melka ble så skipet til meieriet i Narvik med en båt ved navn "Haldis", også kalt melkegeita på folkemunne. Rimeligvis ikke uten grunn ved nærmere ettertanke, for det var ikke et sted som ikke ble anløpet. Raskt kan nevnes Liland, Bogen, Lenvik, Botten, Forra, Veggen og endelig Narvik.

Det hendte mer enn en gang at Liland fikk besøk av handelsreisende. Disse hadde vanligvis med seg store og tunge kofferter. Da var det om å gjøre å være på pletten så raskt og effektivt som mulig. Her var det nemlig mulig å tjene seg en ekstra slant. Hvordan? Jo, ved å bringe koffertene til en frøken Hovde som drev hotell og overnattingssted. Sigvart kunne legge til at hun syntes at beløpet, 50 øre, var en altfor god betaling, men de fikk det i alle fall.

Soldat i 1940

Ukjente soldat
Ukjente soldat

av Oddmund Tverfjeld
(fortsettelse fra nr 12)

I "Fimbul" nr 12 hadde vi med ei beretning "Soldat i 1940" av Oddmund Tverfjeld. Dessverre ble ikke hele stykket med, men her følger fortsettelsen.

Innbyggerne i Valnesfjord forteller nytt. Tyskerne står på Fauske. Brua i Valnesfjord på riksvegen til Bodø er sprengt. Vi er avskåret, kan ikke komme tilbake til egen avdeling uten over fjellet. Vil vi finne egne styrker eller fienden når vi engang kommer ned på andre siden - mot Røsvik? Folk i bygda liker ikke uniformerte.

Turen går over ei bru lenger oppe - og mot Bodø. Men først er jeg inne på ei forretning og kjøper meg en bukse og en anorakk. Heller skifte identitet enn å bli tatt av tyskerne. Etter å ha oppholdt oss flere ganger i stikkrenner på grunn av tyske fly, star vi i Bodø - eller i røyk og ruiner av det som engang var Bodø.

Våre to befalingsmenn prater seg imellom om vitsen med å fortsette. Vi mister dem i Bodø. De forsvinner. Patruljen er skrumpet inn til en soldat og tre skoleelever på 18 - 19 år. Hvordan kan vi finne igjen vår avdeling? Skjebnen står oss bi. En del mennesker med blant annet ryggsekk og kofferter trekker nordover på vegen mot Geitvågen. Vi vandrer samme veg og får høre at en del skøyter skal gå med evakuerte fra ei bukt nord for Bodø og nordover. Stoppested ukjent.

Det er seinkveld og vi går ombord sammen med de øvrige. Datoen er 31. mai. Vi sitter i rommet - som sild i tønne. Når noen blir irritert, går det ut over oss uniformerte. Vi har ingenting å gjøre ombord, skulle vært kastet over bord. Jeg dupper og småsover til det slår bakk i motoren. Det er morgen og vi er i Svolvær.

Med våre skoleuniformer er vi kjendiser. Blir fyrstelig mottatt og innkvartert på kinoen. Det første vi gjør er å oppsøke IR 15's kontor. Her finner vi kaptein Tysland som vi kjenner fra skolen.

Her som ellers vil alle høre om kampene i Gratangen. På det området er vi nokså fåmælte - inntrykkene er ennå ferske. Det vi ønsker er å finne tilbake til vår avdeling. Vi får beskjed om å slappe av, så snart muligheten er der skal vårt ønske oppfylles.

Vi sover og later oss hele dagen - kalenderen viser 1. juni. Neste dag dras vi inn i arbeid med vakthold av vitale installasjoner i byen og omegn. Vi liker det ikke, vi vil videre, men innser at vi ikke kan late oss mer. Om kvelden kommer noen av byens damer med bløtkaker, kaffe - ja, jeg vet ikke hva alt godt de hadde med til oss. Vi gjør scenen om til spise/festlokale - og så kommer bud fra Regimentskontoret: "Møt på kaia for avreise". Vi takker, spenner soveposen på ryggsekklokket og løper mot kaia. Gottene står igjen urørt.

En marinebåt er vi havnet ombord i - og går på land på Finnsnes neste dag. Vi finner en militærperson som har telefon og litt å si. På et kvistrom på meieriet får vi legge ut våre poser med ulltepper og er innkvartert.

På Regimentskontoret i Svolvær var vi underrettet om at "Bataljon Omdahl" ville bli å finne i Bjerkvik-området, det er altså vårt mål. Våre skoleuniformer gav oss tre fortsatt slik oppmerksomhet at Solem, som hadde vanlig soldatuniform, engang utbrøt tydelig irritert: "Jeg gir nå fa'n i både skoleelever og skolekompani. En hører jo ikke annet". Vi forstår han. Det er jo ikke vår feil, og vi er fortsatt like gode venner.

Folk på Finnsnes vet heller ikke det beste de kan gjøre for oss. Til og med ei jente tilbyr meg hviskende det hun mener er det beste hun kan gi. Etter ca 2 døgn på Finnsnes får vi transport videre. To lastebiler skal til Bjerkvik med forsyninger, og vi får være med. Vel fremme får vi vite at bataljon OMDAHL har passert på veg til fjells.

Vi tar landevegen fatt, og sent på ettermiddagen er vi i Vassdal. Været er ufyselig, regn. Vi finner en tom fjøsgamme hvor vi overnatter. Neste morgen starter vi til fjells. Været er like dårlig. På fjellet er det delvis tåke. Om kvelden kommer vi til en bivuakkplass. Vi forhører oss hos vakta om hvilken avdeling det er. Jo, det stemmer. Det er bataljon OMDAHL.

Vi melder oss for bataljonssjefen. Han spør etter befalet. Dem mistet vi i Bodø. Han innrømmer at han ikke har ventet oss tilbake. At det var skjedd, satte han umåtelig pris på, og gir også tydelig uttrykk for det. Vi får en hel tale. Så er vi tilbake igjen.

Neste dag avløser vi i forreste linje. Rydning får låne et par nye strømper fra min hjemmefra-pakke. Dagen etter får han et skudd i foten. Både Rydning og strømpene transporteres tilbake. Jeg ser dem ikke mer.

På dette frontavsnittet har vi lange og vanskelige forsyningslinjer. Vi disponerer noen hester med kløvsal. En dag får jeg ordre om - sammen med en del andre - å hente proviant fra framskutt forsyningsstasjon ved Fiskeløysa. Vi trasker ved sida av hestene, prøver å stikke oss bort når flyene kommer, ruller hestene opp når vi går fast i myr. Etter en lang og besværlig tur er vi tilbake. Jeg hører bataljonssjefen utbryter: "Nå skal gutta bli glad - nå er maten kommet".

Det er spådd at krigen skal være slutt 9. juni. I vårt område er det bare spørsmål om timer før tyskerne må gi tapt og gå over grensen til Sverige. Utpå dagen den 8. juni får vi ordre om å gå tilbake. Ingen avløser oss i forreste linje. Vi skjønner at noe er i gjære. Vi marsjerer hele ettermiddagen og kvelden - til langt på natt - de siste timene i snøstorm. På morgensiden gjør vi holdt. Opp med teltene, og vi hviler noen timer. Vi våkner i solskinn - i Medbyskaret ved Bjerkvik.

Det er 9. juni 1940. Utpå formiddagen er vi klar til avmarsj igjen. Da blir vi orientert - kapitulasjon! Vi marsjerer til Bjerkvik. Våpnene legges i en haug. Jeg bytter ut en stor del av utstyret i sekken med mat. Det er jo rasjonering. Mens vi oppholder oss i Bjerkvik, sier ryktet at tyskerne er kommet til Øyjord.

Bataljonssjefen sier det vil komme transporter for å hente oss i Bjerkvik, når kan han ikke si. Vi får holde oss unna til klokken 2400. Da først er våpenhvilen effektiv. Jeg tenker - to måneder uten å bli tatt, jeg tar ingen sjanse på å bli tatt når det er bare noen timer igjen. Det er bare 4 mil hjem. Jeg heiser sekken godt opp på ryggen og går.

Etterskrift til "Soldat i 1940"

av bygdeboknemnda

Dette er svært forenklet. Ubehagelige episoder er forsøkt utelatt. Lik og blod er forsøkt glemt, svette og slit likeså.

Gårds- og slektshistorie, Kleven-Lenvik-Østervik

Kleven

av Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 30. juli 1965.

Utdrag av offentlig utskiftningsforretning paa Gaardsnummer 25, Kleven, Evenes - Saltens pantebog aat. 9. november 1870.

Aar 1871, den 5. juni blev efter forlangende af gaardbruger Mathias Hanssen offentlig utskifning paabegyndt.

Forretningen bestyredes af utskiftningsformand Parelius, som betradtes af de ved Tinglagets Lensmand paa fogdens vegne opnevnte utskifningsmend Gaardbrugerne Esten Andreassen, Osmark og Petter Pettersen, Furre, idet bemærkes, at sistnemte fremmødte i Willatz Ravns fravær.

Hvor da:
A. Fremmødte Gaardens Opsiddere:

  1. Martinius Benjaminsen, Eier af Halvparten i Løpenummer 57, Matrikkelnummer nytt 24, gammelt 41, Løpenummer 56. Skyld 18 mark, ny 4 ort, 5 skilling.
  2. Israel Johnsen, Eier af Halvparten i Dito.
  3. Enke Jensine Pedersdatter, Eier af Halvparten i Matrikkelnummer nytt 24, gammelt 41, Løpenummer 56.
  4. Mathias Hanssen, Eier af Halvparten i Dito.


B. fremlagdes og oplæstes inden Mødet forlangendet om utskifning med opnevnelses- og Berammelsespaategning saaledes:

"Undertegnede eier i Gaarden Kleven i Ofotens Tinglag tillader sig herved i henhold til lov af 12. oktober 1857 at forlange Offentlig Udskifning af nevnte Gaard. Som interesserte i denne Forretning ere: 1. Mathias Hanssen, 2. Enke Jensine Pedersdatter, 3. Israel Johnsen, 4. Martinius Benjaminsen.
Angrensede nabogaarder ere: Bergvik og Lenvik.
Grendsen mellem Kleven og de nevnte Gaarder ere tidligere bestemt ved Offentlig Utskifninger."
Ofoten 12. September. Mathias Hanssen.

Opnemnelse: Til at fungere som Utskifningsmend ved foranstaaende forretning opnevnes herved Eisten Andreassen, Osmark og Willatz Ravn, Bjeldgam. Liland 25. September 1870. For Fogden ifølge bemyndigelse. A. Gjedeboe. - For opnevnelse tilkommer Fogden 32 - to og tretti skilling. A. Gjedeboe.

Berammelse. Foranstaaende Forretning berammes herved til Avholdelse til mandag den 5. juni forstkommende. Ofoten 1. juni 1871. Johan Parelius.

Følgende Veier blev utstukket i Marken til felles brug for Gaardens Opsiddere. 1. gangvei 2 -to alen bred fra nedre ende af ryggen forbi Loddernes Tun hen til Nabogaarden Bergvik. 2. Kreaturvei (buvei) langs Stranden ved søen derfra op langs Ruggen og over denne til Udmarken. 3. Kjørevei fra Tunene paa vestre side af elven op til Udmarken. 4. Kjørevei fra Martinius Benjaminsens Tun op til Hestaasbakken, hvor den forener sig med ovenfor nevnte vei.

Det besluttes at Indmarken blir at kartlegge.

Efter endt Bonatering fortsatte Forretningen med Befaring af Grendsen mod Nabogaarden Lenvik fra hvilken Gaard mødte mendene:
Hans Christoffersen, Bertheus Anderssen, Peder Anderssen, Anders Nilsen og Jacob Anderssen. -- Fra Gaarden Kleven mødte Opsidderne Martinius Benjaminsen, Israel Johnsen og for Mathias Hanssen mødte Johan Olsen.

Parterne enedes om følgende Mærkeslinie; Linien gaar ut fra ihugget + i det saakaldte Rødberget ved søen, derfra i retning N.Ø. op efter Rødbergryggen til + i Jordfast sten, derfra til + i Berg paa nordre ende af Ryggen, fortsetter derfra over saakaldt Skildalen til + i Jordfast Sten op i Skjærlidalen, og gaar derfra til + i Berg paa nordvestre side af hØyeste Skjærlikollen og endelig derfra i samme Retning til + i Berg paa nedre side af Buveien. Fra denne Merkesten bøier Linien og gaar i østlig Retning efter Buveiens Bøininger til Jordfast Sten paa fjeldet - hvor veien taber sig eller forgrener sig paa Marken, og er den nevnte Merkesten belligende i Nord for saakaldte "Vashaugen". Fra sistnevnte Merkesten gaar Linien i Ø.N.Ø. til søndre Ende af "Kjøna" samt derfra i mere østlig retning til en opreist Stenhob (Varden) paa søndre side af "Sauhalderen". - Det kan bemerkes, at Buveien som overnevnt danner Grendsen mellem Nabogaardene, ogsaa er til felles Brug for bemeldte Gaarders Opsiddere. Kleven 1ste September 1871.

Israel Johnsen skal i Marthinius Benjaminsen Teig have rett til Nøsttomt, dog kun mod erstatning i Jord efter mands skjøn. Tangetag i søen og Landslott af efterhvert slags Fiskeri er felles for Gaardens Opsiddere.

Loddeiernes Udgifter i Anledning Forretningen ere: 32 Spesidaler, 32 skilling ble fordelt mellem partene saaledes:

Mathias Hanssen udreder 8 Spesidaler 8 skilling
Jensine Pedersdatter udreder 8 Spesidaler 8 skilling
Martinius Benjaminsen udreder 8 Spesidaler 8 skilling
Israel Johnsen udreder 8 Spesidaler 8 skilling

= sum 32 Spesidaler 32 skilling


Kleven 27. juli 1872
Johan Parelius - Eisten A. Osmark - Willatz Ravn
Tinglest ved extrating 15. februar 1873.


1875 Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Kleven.
Løpenummer 56, naa bruksnummer 1, Solbakken.
1. husholdning
Matias 0. Hansen husfar, selveier, notmann, gårdbruker gift født 1833 i Evenes
Ovedia K. L. Olsdatter hans kone gift født 1843 i Evenes
Vilhelm C. Mathiasen deres søn ugift født 1863 i Evenes
Margideon J. Mathiasen deres søn ugift født 1865 i Evenes
Hans C. Mathiasen deres søn ugift født 1867 i Evenes
Oluf H. Mathiasen deres søn ugift født 1869 i Evenes
Gerhard P. J. Mathiasen deres søn ugift født 1873 i Evenes
Kjersten L. Mathiasdatter deres datter ugift født 1871 i Evenes
2. husholdning
Jens B. Berntsen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1847 i Evenes
Jensine E. Pedersdatter hans kone gift født 1827 i Evenes
Peder J. Gabrielsen henses søn ugift født 1863 i Evenes
Benedikte E. Gabrielsdatter henses datter ugift født 1858 i Evenes
Gabrielle P. J. Gabrielsdatter hennes datter ugift født 1868 i Evenes
Martine J. V. Gabrielsdatter hennes datter, Lien, tjenestepige ugift født 1856 i Evenes
Løpenummer 57, naa bruksnummer 2, Kleven.
1. husholdning
Martines 0. Benjaminsen husfar, selveier, gårdbruker gift født 1833 i Evenes
Peroline Nilsdatter hans kone gift født 1828 i Evenes
Benjamin E. Martinsen deres søn, fisker ugift født 1856 i Evenes
Nils K. Martinsen deres søn, fisker ugift født 1860 i Evenes
Hans O. Martinsen deres søn ugift født 1866 i Evenes
Marie E. Martinsdatter deres datter ugift født 1862 i Evenes
Karen P. Pedersdatter tjenestepige ugift født 1855 i Evenes
Berentin Martinsdatter deres datter ugift født 1870 i Evenes
2. husholdning
Isrel I.B.T. Johnsen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1839 i Evenes
Petrikke Benjaminsdatter hans kone gift født 1830 i Evenes
Nikolai B. Pedersen henses søn ugift født 1856 i Evenes
Peder B. Pedersen henses søn ugift født 1867 i Evenes
Bendikte O. Pedersdatter henses datter, tjenestepige ugift født 1854 i Evenes
Ane B. Pedersdatter henses datter, tjenestepige ugift født 1860 i Evenes
Ane B. J. Isrelsdatter deres datter ugift født 1871 i Evenes
Peder E. Johnsen Skar, skomager, fisker, døvstum ugift født 1845 i Evenes


Kleven
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 16. juni 1964

Gaarden har for tiden gaardsnummer 25, tidligere i 1762 løpenummer 42, 1819-27 løpenummer 41, 1838 matrikkelnummer 24.

Tidligere skreves gaardsnavnet slik: 1610-14 Klefuen, 1661 likesaa, 1723 Kleven, 1762 Klefven, 1801 Kleiven, 1819 Kleven.

Følgende ses aa ha vert bøxler, leielendinger og eiere av jord paa gaarden utigjennom tidene og nedennemnte aar:

1610 Bispen Nidaros hadde raadvelderetten over gaarden gjennom sognepresten. Bøxler dette aaret var:
Niels Klefuen med 1 wog fisk i skyld


1667 Torstein Olesøn med 1 wog
Det vart matrikultaksering dette aaret med følgende antegnelser:
Saar 7 tønder korn
Kjør 3 stykk Hafuer Brændved, uden noe til forhøyelse.
Ungnød 1 stykk
Søffder 8 stykk Takst: Leeding 2 pund
Gjeder 4 stykk Korntiende 2 pund
Hester 1 stykk Ostetiende 6 skilling


1673-76 Enchen Mette med ½ wog Leeding 1 ort 6 skilling
Øde med ½ wog
Hans Jonsen, husmand Leeding ½ daler


1678 Sifuer Sifuersøns efterladte ½ wog Leeding 1 ort 6 skilling
Øde ½ wog


1682 Troels bøxler av ½ wog Leeding 18 skilling
Michel bøxler av ½ wog Leeding 18 skilling


1697 Perle Olsøn bøxler av ½ wog Leeding 18 skilling
Aasmund Ifuersøn bøxler av ½ wog Leeding 18 skilling


1701 Peder Olsøn bøxler av 1 wog 54 aar
Hans Pedersøn, søn 17 aar


1711-18 Morten Troelssøn bøxler av ½ wog Leeding 18 skilling
+ 12 skilling
+ 1 riksdaler 2 ort 16 skilling Krigsstyreskatt
Øde ½ wog


1762-64 Hans Mortensøn ½ wog
Hans Qvinde -uten navn-
Morten Hanssøn søn
Mætte Hansdatter datter
Kristen Hanssøn søn
Truels Mortensøn hans bror
Hans Olsøn ½ wog
Hans Qvinde -uten navn-
Anna Mortensdatter tjenestepige Muligens søster til Hans og Truels Mortens sønner


1801 Det var folketelling dette aaret med dette resultat:
1. familie
Morten Hanssen husbonde 51 aar gift 2. gang
Elen Larsdatter hans kone 39 aar gift 1. gang
Jacob Jenssøn fostersøn 3 aar ugift
Peder Mortensøn fostersøn 7 aar ugift
Maren Hansdatter tjenestepige 37 aar ugift
2. familie
Jon Nielssøn husbonde 40 aar gift 2. gang
Barbro Ingebrigtsdatter hans kone 42 aar gift 2. gang
Elsa Olsdatter hendes datter 6 aar ugift
Magnhild Jonsdatter deres barn 3 aar ugift
Niels Jonsøn deres barn 1 aar ugift
Mads Larssøn fostersøn 8 aar ugift
Ana Jonsdatter tjenestepige 23 aar ugift
Ingebrigt Hanssøn logerende, wanfør underholdes av sognet 70 aar enkemand
3. familie
Jens Jørgensøn mand, inderst og kaarmand 57 aar gift 1. gang
Marit Hansdatter hans kone 55 aar gift 2. gang
Johannes Hanssøn hendes søn 27 aar ugift
Margret Jensdatter hans datter 25 aar ugift


1819-27 Skattematrikulen for dette aaret for Løpenummer 25, Matrikkelnummer 41 av skyld 1 Pund 12 Mærker, ny skyld 1 Ort 12 Skilling.
Zacharias Poulsen 1 wog fisk i skyld, som naa omgjort i mynt
Ole Hveding


1838 Jordmatrikulen for dette aaret viser følgende brukere paa gaarden:
gammel skyld ny
Løpenummer 56 ½ Wog Hans Ingebrigtsøn 18 Mærker 4 Ort 5 skilling
Løpenummer 57 ½ Wog Niels Olsøn 18 Mærker 4 Ort 5 skilling

Sum = ½ Wog 1 Daler 3 Ort 10 skilling
Det ses at Hans Ingebrigtsøn har erhvervet seg bøxelbrev dattert 10. oktober 1828 paa 36 Mærker = ½ Wog jordskyld.


1865 Folketelling var foretatt dette aaret, og utviser følgende individer:

Løpenummer 56, 2 bolighus, 1. familie
Gabriel P. J. Hanssen husfar, selveier, gaardbruger, fisker 42 aar gift
Jensine E. Pedersdatter hans kone 38 aar gift
Peder J. Gabrielsen deres søn 3 aar ugift
Martine I. V. Gabrielsdatter deres datter 10 aar ugift
Benedikte Gabrielsdatter deres datter 8 aar ugift
Hans Ingebrigtsen hans far, føderaadsmand 67 aar enkemand
Julianne Hansdatter tjenestepige 20 aar ugift

2. familie
Mathias O. Hanssen husfar, selveier, gaardbruger, fisker 33 aar gift
Ovedie K. L. Olsdatter hans kone 22 aar gift
Vilhelm K. Mathiassen deres søn 3 aar ugift
Margidon J. Mathiassen deres søn 1 aar ugift
Elen M. Eilertsdatter tjenestepige 21 aar ugift
Familie 1
Besetning: 1 hest, 2 kuer, 4 sauer, 1 gjed, 1 gris
Utsæd: 1 tønde byg, 3 tønder poteter
Familie 2
Besetning: 2 kuer, 4 sauer, 1 gjed, 1 gris
Utsæd: 1 tønde byg, 3 tønder poteter
Føderaadsmannen
Besetning: 1 ku, 1 sau, 1 gjed
Utsæd: 1/4 tønde korn - byg, 1 tønde poteter

Løpenummer 57, 2 bolighus, 1. familie
Peder B. Nilsen husfar, selveier, gaardbruger, fisker 40 aar gift
Petrikke K. Benjaminsdatter hans kone 36 aar gift
Nikolai B. Pedersen deres søn 8 aar ugift
Peter C. Pedersen deres søn 4 aar ugift
Benedikte O. Pedersdatter deres datter 12 aar ugift
Karen P. Pedersdatter deres datter 10 aar ugift
Ane B. Pedersdatter deres datter 6 aar ugift
Elisabeth A. Pedersdatter deres datter 1 aar ugift
Karen Pedersdatter hans moder, føderaadskone 69 aar enke
Gjertrud M. Benjaminsdatter tjenestepige 22 aar ugift

2. familie
Martinus Benjaminsen husfar, selveier, gaardbruger, fisker 27 aar gift
Peroline Nilsdatter hans kone 38 aar gift
Benjamin A. Martinussøn deres søn 8 aar ugift
Nils C. Martinussøn deres søn 6 aar ugift
Marie E. Martinusdatter deres datter 4 aar ugift
Beret Lambertsdatter tjener 40 aar enke
Elias Anderssøn hendes søn 4 aar ugift
Petrine E. Martinusdatter fosterbarn 14 aar ugift
Familie 1
Besetning: 1 hest, 3 kuer, 4 sauer, 3 gjeder, 1 gris
Utsæd: 1 tønde byg, 3 tønder poteter
Familie 2
Besetning: 3 kuer, 5 sauer, 1 gjed, 1 gris
Utsæd: 1 tønde byg, 3½ tønder poteter
Enken Karen Pedersdatter
Besetning: 2 sauer


1863 Peder Nilssøn skyld = 4 ort 5 skilling
Martin Benjaminsen
Gabriel Hanssøn skyld = 4 ort 5 skilling
Mathias Hanssøn
Det heter at Gabriel Hanssen fik skjøte paa halvparten av Løpenummer 56 den 17. september 1863, formentlig av sin far Hans Ingebrigtsen, der var eier av bruket i 1838.


1871 Det var avholdt Offentlig utskiftning dette aaret paa gaarden, hvor da mødte følgende som brukere og jordelere:
Martinus Benjaminsen eier av ½ Løpenummer 57 skyld 4 ort 5 skilling
Israel Johnsen eier av ½ Løpenummer 57
Enken Jensine Pedersdatter eier av ½ Løpenummer 56 skyld 4 ort 5 skilling
Mathias Hangsen eier av ½ Løpenummer 56
Ved samme høve var det foretatt grenseoppgang mellem gaardene Kleven og Lenvik med oppmerkning og beskrivelse, hvor det heter:

Linien gaar ut fra ihugget + i det saakaldte Rødeberget ved Søen, derfra i retning Nord Ost op efter Rødebergryggen til + Jordfast Sten, derfra til + Berg paa nordre ende af Ryggen, fortsætter derfra over saakaldt Skildalen til + i Jordfast Sten op Skjærlidalen og endelig derfra samme Retning til + i Berg paa nedre Side af Buveien. —-
Fra denne Mærkesten bøier Linien og gaar i østlig Retning efter Buveiens Bøininger til Jordfast Sten paa Fjeldet - hvor Veien taber sig eller forgrener sig paa Marken, og er den nævnte Mærkesten belliggende i Nord for saakaldte "Vashaugen". Fra sistnævnte Mærkesten gaar Linien i Ost Nord Ost til søndre Ende af "Kjøna" samt derfra mere østlig Retning til en opreist Stenhob (Varden) paa søndre Side af "Sauhalderen". ------ Det bemærkes, at Buveien som overnevnt danner Grændsen mellem Nabbogaardene, ogsaa er til fælles Brug for bemældte Gaarders Opsiddere.
Grændsen mod nabbogaarden Bergvik er tidligere bestemt ved Offentlig Utskiftning som blev foretatt paa denne gaard.


1874 Det heter at det var skiftet etter Gabriel Hanssen 23. november 1874, og da hans kone Jensine Pedersdatter optraadte som eier under utskiftningen paa gaarden i 1871, maa Gabriel Hanssen ver død i 1870 eller tidligere. De øvrige eiere av jord - bruk - paa gaarden var de som er nemnt som eiere i 1871.


1891 Ved nymatrikuleringen av 31. desember 1891 i henhold til Kongelig Resolution af 29. mai og 6. desember 1886, var disse brukseiere paa gaarden.
Mathias Hanssen bruksnummer 1 av gammel skyld
4 ort 5 skilling
ny skyld
1,72 skyldmark
Jens Berntsen
Benjamin Martinusen bruksnummer 2 av gammel skyld
4 ort 5 skilling
ny skyld
1,72 skyldmark
Nils Martinusen
Sum gammel skyld
1 daler 3 ort 10 skilling
ny skyld
3,44 skyldmark


1964 Bruks-nummer Skyld-mark Bruksnavn Eier
1 0,81 Solbakken Einar Hanssen
2 0,73 Kleven A/S Ofoten Jernmalmgruber
3 0,81 Solli Sverre Pedersen
4 0,82 Øvergaard A/S Ofoten Jernmalmgruber
5 0,01 Nyheim Halvdan Dypsland
6 0,01 Nykleven Ottar Olsen
7 0,01 Dalbakk Ottar Olsen
8 0,01 Bergli Ragnar Pedersen
9 0,01 Aspelund Sverre Pedersen
10 0,01 Nødvendig Halvdan Dypsland
11 0,03 Volleje Nelly Lundahl
12 0,01 Øvre Halvdan Dypsland
13 0,02 Vang Alfred Hanssen
14 0,01 Kampen Martin Olsen
15 0,04 Bergly Birger Martinusen
16 0,01 Solheim Andreas Botn
17 0,01 Solberg Peder Jenssen
18 0,02 Olderbakken Oskar Hanssen
19 0,01 Fjellberg Johan Jenssen
20 0,01 Bakkeli Jarle Karlsen
21 0,01 Bakken Olaf Holum
22 0,01 Løvdal Gunnar Undheim
23 0,01 Utsyn Tobias Johansen
24 0,01 Heimly Evenes kommune?


Da en for tiden ikke sitter inne med materiell - dokumenter - forekommer det endel lakuner, at en ikke har faatt med alle bøxlere, leielendinger og brukseiere som utigjennom tiden har vert paa gaarden.

Lenvik

av Kristian H. Lenvik

Gaarden Lenvik er for tiden gaardsnummer 26 i Evenes herred, Ofotens tinglaug, Nordland fylke, og omfatter for tiden 55 bruksnummer inbefattet tomtebrukene. Fra aar 1667 til 1838 var gaarden registrert som matrikkelnummer 40 med 6 løpenummer 58-63. Etter den tid fik gaarden matrikkelnummer 25, til 1892, da gaarden fik det naaværende gaardsnummer som foran nemnt.

Matrikkelskylden paa gaarden var utregnet til 1838 til 2 woger. I 1838 endret til 6 skylddaler 2 ort 18 skilling og i 1892 endret til 11,64 skyldmarker.

Rygh anfører blandt annet at gaardsnavnet tidligere har vert skrevet slik: 1567 Lengigen, 1610-14 Lennguigen, 1723 Lenvig, samt at navnet har sitt utspring av lang vik. Personlig er en av den opfatning, at navnet har sit utspring av "lenje" = legge, en vik hvor en legger til lands = "Lenjevika", da landingsforholdet var ideell etter den tids behov for opsetting av baater, mindre og større bruksbaater saasom kjekser, treroringer, firroringer, ottringer og fembøringer og senere større baater og mindre fartøier.

Til aar 1700 var det bispen i Nidaros som hadde raadevelderetten over gaardens eiendommer, og den som inkasserte leieintekterne av brukene = bøxelavgifterne av de forskjellige bruk, men fra den tid kom ogsaa Lødingen kirke som medinteressert i delingen av leieintekterne, intil aarene 1860-70, da det ble bestemt at brukene skulde selges til en fast salgsum + en aarlig avgift som vart kaldt korntiende til Oplysningsvesenets fond, ifølge Lov 29. august 1821, og Nordland Kirke og Skolefond, efter forordning av 1715. Disse tiender blev ved lov av 16. juni 1935, bestemt kunne innløses i sin helhet i kontant sum engang for alle, og som representerte 5-aars verdien av aarsavgiftetienden.

Naartid gaarden fra først vart ryddet og bebygget har en ingen oversikt over, bare skattemanntallene og jordbruketellingerne og folketellingerne utigjennem aarene og holde seg til.

Den første bebyggelse paa gaarden ble anlagt ca 50 meter opp fra sjøen paa en slette av en fremspringende odde midt i den saakalte "Lenjevik i midten av Bogenbukta", da avvirke av sjøen i form av fiske og fangst av smaatorsk = gjedde, hyse, steinbidt, sei, sild, kveite og uer, som var hovednæringen paa den tid.

Plassen ble ved gaardsutflyttingen i 1850-60 aara og utskiftninga = jordskifte i 1865, kalt gammelgaarden.

Omsetning av fisk var vanligvis med salg til distriktets handelsmann, som var bosatt paa Liland, som saa i samlet kvantum skipet den til Bergen for salg der i varebytte med kolonial, mel, korn og manufaktur med videre. Endel omsatt i distriktet ved byttehandel og lignende.

Avkastningen av jordbruket fra først av var til eget bruk paa gaarden, og av jordbrukstellingerne i 1664-66 heter det blandt annet. Saar 4 tønder korn = bygg, 13 kiør, 6 ungnød, 22 søfder, 20 gedder, 2 hester, fordelt paa 5 bruk -bøxlere-, som var brukere tilsammen av 2 woger jordskyld.

Bjørkeskog var det rikeligt av til bruk som brendsel, likesaa byggemateriell av furu.

Ved salg som favneved, ble det ikke tatt opp før omkring aar 1800, som ble skibet -ført- til Lofoten og Vesterålen i fisketiden der, og til Kabelvaag og Harstadmarkederne der fra den tid disse ble opprettet, senere til Narvik da denne by ble anlagt med bygging av Ofotbanen. Likesaa med de øvrige landmannsprodukter, da man begyndte og produsere for salg herav ogsaa.

Det korn som ble høstet ble brukt til eget behov, ble formalt paa haandkverner som hver bruker var i besiddelse av intil aar 1600, da det ble bygget 4 gaardsmøller som vart plassert ved og med kraft fra den saakaldte Mølneelva, som vart oppkrevet skatt av til Staten da.

Lenvik

Har for tiden gaardsnummer 26 i Evenes tinglag, tidligere matrikkelnummer 25, Ofodens tinglaug.

Utdrag av Offentlig Utskifningsforretning paa gaarden der begyndte 30. juni 1865, sluttet 1. sept. 1866, tinglest 28. mai 1868.

Rekvirent var selveier Elias Jacobsen av 27. juni 1863.

oppnemte utskiftningsnemd var: Eystein Andreassen, Osmark, Wilatz Ravn, Bjeldgam med utskifningsformann J. Utne, BodØgaard som leder.

De interesserte brukere og eiere var:

  1. Enken Elen Pedersdatter ved sønnene Anders B. Anderssen og Petter Andersen for løpenummer 58.
  2. Byxelmand Nils Jacobsen for løpenummer 59.
  3. Eiendomsmand Christoffer Nilssen ved sØnnen Hans for løpenummer 60.
  4. Eiendomsmend Bertheus og Nils Hanssen sønner for løpenummer 61.
  5. Enken Sønøve Jacobsdatter ved sønnen Jacob Anderssen for løpenummer 62, bøxel.
  6. Eiendomsmend Elias og Olaus Jacobsen for løpenummer 63.

Samlet skyld for samtlige bruk = 2 Wog gammel skyld, ny 6 Daler 2 Ort og 18 Skilling.

Gaardsgrændser:

  1. Mot nabogaarden Kleven ble utsatt, da det vart tvist om hvor denne skulle gaa.
  2. Mot nabogaarden Lenvikmark bestemtes slik: Tett i nord nordvest for Hestnes i Østervikvandet ble hugget et + i et berg lidt op av vandet og derpaa i samme retning til + i en steil bergeryg lengere ope og + i en rund bergehaug ved Heikaveien, et stykke vestenfor Krokelven, videre til nedsadt sten paa Loftet og + i Østre ende av en lille bergryg et stykke op i Lien ovenfor en lille elvefos, samt + i bergveggen under høyeste Gruvlihaugen, hvorfra lige til høyfjeldet, hvor der i en lille berg og stentue opfor horisonten ble hugget +. Nærmest paa den Østlige kant av denne linie ligger Lenvikmark og paa den vestlige gaarden Lenviks eiendom. ----
  3. Mot nabogaarden Østervig ansaaes Storelven - Østervigelven aa danne grendsen.


Flytningsutgifterne 200 Speciedaler og 3 Ort tilsammen fordeltes slik:

Nils Jacobsen for 1 Bu 44 Speciedaler 2 Ort 20 Skilling
Hans Christoffersen for 1 Bu 44 Speciedaler 2 Ort 21 Skilling
Elias Jacobsen for 12 Mk 22 Speciedaler 1 Ort 11 Skilling
Ole Jacobsen for 12 Mk 22 Speciedaler 1 Ort 11 Skilling
Bertheus Hanssen for 12 Mk 22 Speciedaler 1 Ort 11 Skilling
Nils Hanssen for 12 Mk 22 Speciedaler 1 Ort 11 Skilling
Bertheus & Petter Anderssen for 12 Mk 22 Speciedaler 1 Ort 11 Skilling
Jacob Andersen intet

= 200 Speciedaler 3 Ort


Utlagte veier:

  1. Skovveien legges fra gaarden ovenfor Øvre-Haugen over Hesjemyren over Andfinnsletta og under Jacobhaugen paa Hans Christoffersen mark efter idag modtadt erstatning av Jacob Andersens part. Videre fortsetter denne vei under Baathaalhaugen og Sandershaugen og ovenfor Balte paa Jacob Andersen, samt Bertheus og Nils Hanssøners nye teig til Mølnelva med videre. ---
  2. Veien til fjeldet legges ovenfor grendsen mellem Hans Christoffersen, Bertheus og Peter Andersen paa den ene side og Elias Jacobsen paa den anden side, ovenfor mellemste Smaahelleren til Steinveien.
  3. Veien til skogen over Øvermarken legges over Tinghaugen og ved Rishaugen som den hidtil har lagt hvis ikke opsidderne anderledes forenes, og videre mellem Tømmerageren og Storageren over Indre-Slethaugen opover Aasletten og Skuldalsbakken til Skuldalen. - Fra sistnevnte vei udgaa Nykomveien under Skuldalsbakken til Skuldalen eller i øverste kant av Skuldalsbakken til Skuldalen. ---
  4. Elias Jacobsen har ret til kreaturvei paa indre side av Ytre-Gluggen tet under Jervhaugen og over bekken til egen indmark. ---
  5. Nils Jacobsen har kjørevei fra Orlien over Veghøggen ned Ytre-Gluggen tet under Jervhaugen og over bekken til egen indmark. ---
  6. Likesaa har Nils Jacobsen ret til kjørevei fra Slettebakken nedigjennem Indre-Gluggen til sine huse. ---
  7. Den gamle søvei kan bli liggende, hvor den hidtil har lagt nedigjennem gaarden til naustene, med mindre opsidderne desangaaende enes en forandring. ---
  8. Hans Christoffersen har kjørevei fra Aasbakken fremunder Aasbakken op i Steinveien og videre til gaarden. ---
  9. De gamle nødvendige vandveier forbeholdes paa samme steder som de hidtil har lagt.
  10. Petter Anderssen har buvei sammen med Bertheus Andersen udover Kubergstranden over Hammeren og Hammermyren til Beitemarken og over Skjerlien for begges vedkommende til Beitingsmarken, hvor de har adgang til at rydde seg fremkommelig vei. ---


Fellesskaper:

  1. Ret til mølletomter i Storelven eller Østervigelven og Møllenelven forbeholdes alle opsiddere. ---
  2. Torvmyr, multebærmyr, tang og tarrestrand samt landslovsret forblive fremdeles felles. ---
  3. Grendsen for Bertheus Hanssens og Nils Hanssens utslaatteland i Snubbamarken bestemtes nedentil ved Snubbaveien at gaa vestover til Korsjøbakken, oventil strekker slaattemarken seg til vestligste kant av Snebakken. For eftertiden kan altsaa kun betraktes som beitingsmark Hegholstranden og ved siden av veien indover til Korsjøbakken. - Under Glefjellet strekker beitingen sig østover oppaa Snebakken eller fremst paa Brunen eller øverste bakke og videre østover til Kjønlien, hvor beitningen alene kan foregaa i og ovenfor veien. ---


Utskiftningsomkostningerne beregnedes til 79 Speciedaler, 23 skilling som ble fordelt slik:

Hans Christoffersen 10 Speciedaler
Nils Jacobsen eller eier 10 Speciedaler
Jacob Anderssen eller eier 10 Speciedaler
Bertheus Hanssen 8 Speciedaler 1 Ort
Nils Hanssen 8 Speciedaler 1 Ort
Ole Jacobsen 8 Speciedaler 1 Ort
Elias Jacobsen 8 Speciedaler 1 Ort
Petter Andersen eller eier 8 Speciedaler 1 Ort
Bertheus Andersen eller eier 8 Speciedaler 1 Ort

79 Speciedaler 1 Ort



Lenvik
av Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 15. februar 1964

Fortegnelse over personer som har bodd og drevet gaarden utigjennom nedenfor nemte tider.

Gaarden har for tiden gaardsnummer 26 i Evenes tinglag, tidligere matrikkelnummer 25 i Ofoten tinglaug.

Tidligere skreves gaardsnavnet slik: 1567 Lenigen, 1610 Lenguigen, 1661 Longuigen, 1723 Lænvig, nu Lenvik.

1514-21 Erik Langwik 1 lodd sølv skatteskyld


1567 Oluff Lengeugen ½ pund skatteskyld


1610 Aslack Lenuguigen 1½ daler skatteskyld
Abraham Lenuguigen 1½ daler skatteskyld


1647-48 Enchen Marith 2 pund skatteskyld
Dyre Olesøn 2 pund skatteskyld
Anders Joesøn 1 pund skatteskyld
Olluff Knudtzøn 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1647-48 Marith enke 2 pund skatteskyld
Dyre Olesøn 2 pund skatteskyld
Olluff Knudsøn 1 pund skatteskyld
Bispen bygger (ledig) 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1667 Laurits Davidsøn 2 pund skatteskyld
Sander Ollesøn 1 pund skatteskyld
Thomas Jenssøn 1 pund skatteskyld
Morten Jenssøn 1 pund skatteskyld
Encken Kirsten 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld
Det vart matrikkeltaksering dette aaret med slikt resultat:
Saar 4 tønder korn (bygg)
Kjør 13 stykk
Ungnød 6 stykk
Søffder 22 stykk Takst: Leeding 4 pund
Gjeder 20 stykk Korntiende 8 pund
Hester 2 stykk Ostetiende 1 pund 2 sjepper
Denne takst gjaldt hele gaarden samlet.


1673 Tommis Jenssøn, født 1633 2 pund skatteskyld
Hans kone Maren Nilsdatter, død 1719
Enchen Kirsten Mortensøn 1 pund skatteskyld
Lauridtz Davidsøn 2 pund skatteskyld
Morten Joesøn 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1676 Tommis Jenssøn 2 pund skatteskyld
Madz Gregersøn 1 pund skatteskyld
Larses enke 1 pund skatteskyld
Tommis Pedersøn 1 pund skatteskyld
Mortens enche 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1678 Thomas Jenssøn 2 pund skatteskyld
Madz Gregersøn 1 pund skatteskyld
Thomas Pedersøn 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 2 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1682 Tommis Jenssøn 2 pund skatteskyld
Thommis Pedersøn 1 pund skatteskyld
Peder Olesøn 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 2 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


Tommis Jenssøn ses aa ha vert med paa en takstforretning paa Balsnes 8. mai 1685, og ses aa ha fungert som laugrettsmand i aarene 1685 og 1690.


1684 Thomas Pedersøn 1 pund skatteskyld
Thomas Jenssøn 2 pund skatteskyld
Peder Jenssøn 1 pund skatteskyld
Olle Romsdahl 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld
Knud Michelsøn dreng ½ løn


1697 Thomes Jenssøn 2 pund skatteskyld
Olle Romsdahling 1 pund skatteskyld
Thollef Jenssøn 1 pund skatteskyld
Johannes Christophersøn 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1711-15 Thomas Jenssøn 2 pund skatteskyld
Amund Ollesøn 1 pund skatteskyld
Tolev Jenssøn 1 pund skatteskyld
Johannes Christophersøn 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


Thomas Jenssøn døde vistnok i 1711, da det vart holdt skifte etter ham i 1712. Tolev Jenssøn ses aa ha vert fadder til presten Jokum Leths 3die barn Peder Jokumsøn Leth. Presten Jokum Leth var misjonaris i Ofoten og Tysfjord paa denne tid.


1717-18 Jacob Nilsøn 1 pund skatteskyld
Tollef Jenssøns enke 1 pund skatteskyld
Amund Ollsøn 1 pund skatteskyld
Johannes Christophersøn 1 pund skatteskyld
Øde (leieledig) 2 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1762 Skattemantall: Individer under 12 aar er ikke medregnet
1. familie
Anders Ejnersøn
Hans Qvinde (hustru)
Gretta Jacobsdatter
Inger Knudsdatter
Jacob Mortensen
= 5 familiemedlemmer
2. familie
Tomas Jensøn den yngre
Hans Qvinde (hustru)
Ola barn
Jens barn
Niels barn
Anna Pedersdatter tjenestepige
= 6 familiemedlemmer
3. familie
Tomas Jensøn den yngre
Hans Qvinde (hustru)
Johan Svendsen inderst
Hans Qvinde (hustru)
Øyvind Christoffersøn inderst
Hans Qvinde (hustru)
Niels barn
Eyvin barn
Anna barn
= 9 familiemedlemmer
4. familie
Ola Svendsøn
Hans Qvinde (hustru)
Barbro Svendsdatter
Lispet Andersdatter
Marit Christoffersdatter
Anders Christoffersen
Hans Qvinde (hustru)
= 7 familiemedlemmer

= 27 individer over 12 aar
+ tillegg 27x53:100 = 14 individer fra 12 aar og nedover

= 41 individer paa gaarden


1786 Joe Ollesøn 1 pund skatteskyld
Olle Tommesøn 1 pund skatteskyld
Anders Ejnersøn 1 pund skatteskyld
Thommas Jensøns enke 2 pund skatteskyld
Olle Svendsøn 1 pund skatteskyld
= 2 wog skatteskyld


1801 Folketellinga:
1. husstand
Axel Andersøn husbonde, bonde & fisker 39 aar gift 1. gang
Beret Larsdatter hans kone 55 aar gift 2. gang
Sacharieas Hanessøn fostersøn 26 aar ugift
Mads Joensøn fostersøn 20 aar ugift
Lambert Hanssøn fostersøn 17 aar ugift
Einar Christenssøn fostersøn 9 aar ugift
Hans Christenssøn fostersøn 4 aar ugift
Øllegaard Danielsdatter fosterdatter 16 aar ugift
Ana Aronsdatter fosterdatter 19 aar ugift
2. husstand
Niels Anderssøn husbonde, bonde & fisker 34 aar gift 1. gang
Ragnhild Olsdatter hans kone 33 aar gift 1. gang
Einer Anderssøn fostersøn 12 aar ugift
Anders Anderssøn fostersøn 6 aar ugift
Elen Aronsdatter fosterdatter 8 aar ugift
Jens Einersøn tjenestefolk 29 aar ugift
Ana Thomasdatter tjenestefolk 21 aar ugift
Jacob Anderssøn losjerende,
underholdes av sin bror
21 aar ugift
3. husstand
Einer Anderssøn husbonde, bonde & fisker 40 aar gift 1. gang
Charen Olsdatter hans kone 35 aar gift 1. gang
Lisbet Einersdatter datter 8 aar ugift
Christoffer Anderssøn fosterbarn 13 aar ugift
Jacob Nielsøn fosterbarn 7 aar ugift
Christen Olsøn tjenestefolk 21 aar ugift
Ingeborg Jacobsdatter tjenestefolk 30 aar ugift
Matea Jensdatter tjenestefolk 17 aar ugift
4. husstand
Johan Olsøn husbonde, bonde & fisker 40 aar gift 1. gang
Maren Hendsichsdatter hans kone 38 aar gift 1. gang
Lars Jenssen fosterbarn 7 aar ugift
Inger Johnsdatter fosterbarn 4 aar ugift
Tomas Anderssøn fosterbarn 10 aar ugift
Magnus Magnussøn tjenestefolk 23 aar ugift
Giertrud Henrichsdatter tjenestefolk 30 aar ugift
Elen Larsdatter tjenestefolk 22 aar ugift
5. husstand
Thommar Jacobssøn husbonde, bonde & fisker 32 aar gift 1. gang
Ana Jacobsdatter hans kone 31 aar gift 1. gang
Ola Thommassøn deres barn 5 aar ugift
Jacob Thommassøn deres barn, tvilling 3 aar ugift
Lars Thommassøn deres barn, tvilling 3 aar ugift
Amund Thommassøn deres barn 1 aar ugift
Karen Andersdatter tjenestefolk 28 aar ugift
Beret Thommasdatter tjenestefolk 21 aar ugift
6. husstand
Jacob Anderssøn husbonde, bonde & fisker 32 aar gift 1. gang
Maren Axelsdatter hans kone 28 aar gift 1. gang
Axelia Jacobsdatter deres barn 3 aar ugift
Anders Jacobsøn deres barn 2 aar ugift
Ingebrigt Jacobsøn deres barn 1 aar ugift
Anders Anderssøn tjenestefolk 35 aar gift 1. gang
Maren Thommasdatter hans kone 32 aar gift 1. gang
7. husstand
Anders Larssøn husbonde, bonde & fisker 49 aar gift 1. gang
Susanna Olsdatter hans kone 43 aar gift 1. gang
Christina Andersdatter deres børn 11 aar ugift
Lars Anderssøn deres børn 10 aar ugift
Anders Anderssøn deres børn 7 aar ugift
Ola Anderssøn deres børn 4 aar ugift
Fredrik Danielsøn fostersøn 14 aar ugift
Ana Andersdatter husbondens moder 73 aar enke av 1ste ekteskap
8. husstand
Mons Olessøn husbonde, bonde & fisker 30 aar gift 1. gang
Malena Andersdatter hans kone 49 aar gift 1. gang
Christensa Michaelsdatter fosterdatter 12 aar ugift
Ola Johannessøn tjenestefolk 24 aar ugift
Lars Thommassøn tjenestefolk 18 aar ugift
Elen Andersdatter tjenestefolk 22 aar ugift
9. husstand
Ola Svendsøn husbonde, inderst, tømmermann, fisker 59 aar enkemand etter 1ste ekteskap
Ola Hermandssøn fostersøn 10 aar ugift
Jens Olssøn tjenestedreng 28 aar ugift


1819 Matrikulen av 1819. Løpenummer 26, matrikkelnummer 40.
Anders Pedersen Hans 2dre hustru var Elen Oline Pedersdatter, Laksaa.
Jacob Jensen
Hans Amundsen
Axel Mikkelsen
Jacob Andersen
Einer Andersen
Tilsammen 2 daler matrikkelskyld.


1838 Matrikulen av 1838. Nyt matrikkelnumer 25, gammelt matrikkelnummer 40.
bruker av av gammel skyld ny skyld

Anders Pedersen løpenummer 58 1 bismerpund 1 daler 1 skilling
Nils Jacobsen løpenummer 59 1 bismerpund 1 daler 1 skilling
Christopher Nielsen løpenummer 60 1 bismerpund 1 daler 1 skilling
Hans Hansen løpenummer 61 1 bismerpund 1 daler 1 skilling
Anders Jacobsen løpenummer 62 1 bismerpund 1 daler 1 skilling
Jacob Jensen løpenummer 63 1 bismerpund 1 daler 1 skilling


1861
  1. Bertheus Andersen
  2. Christopher Nilsen
  3. Nils Jacobsen
  4. Elias Jacobsen
  5. Petter Andersen
  6. Nils Hansen
  7. Lars Johnsen


1863 Nils Jacobsen løpenummer 59 skyld 1 Daler 11 skilling
Anders Jacobsen enke løpenummer 62 skyld 1 Daler 11 skilling
Christopher Nilsen løpenummer 60 skyld 1 Daler 11 skilling
Bertheus Hansen løpenummer 61 skyld 1 Daler 11 skilling
Nils Hansen løpenummer 61 skyld 1 Daler 11 skilling
Bertheus Andersen løpenummer 58 skyld 1 Daler 11 skilling
Petter Andersen løpenummer 58 skyld 1 Daler 11 skilling
Elias Jacobsen løpenummer 63 skyld 1 Daler 11 skilling
Olaus Jacobsen løpenummer 63 skyld 1 Daler 11 skilling


1865 Folketellingen 1865

Matrikkelnummer 58, 2 beboelseshus 1. familie
Anders Bertheus Andersen husfar, gaardbruger gift 47 aar Ofoten
Hanna Christoffersdatter hans kone gift 37 aar Ofoten
Anders P. Andersen deres søn ugift 6 aar Ofoten
Ovedia J. Andersdatter deres datter ugift 8 aar Ofoten
Karen M. Andersdatter deres datter ugift 3 aar Ofoten
Cornelius M. Olsen tjenestekar ugift 20 aar Ofoten
Petrikke M. Pedersdatter tjenestepike ugift 19 aar Ofoten

2den familie
Hans M. Olsen logerende, fisker ugift 28 aar Ofoten
Karen Gabrielsdatter hans mor enke 61 aar Ofoten

3die familie
Peter E. Andersen husfar, leielending, gaardbruger, fisker gift 40 aar Ofoten
Elen Nilsdatter hans kone gift 31 aar Ofoten
Axelie Pedersdatter deres datter ugift 7 aar Ofoten
Ane J. Pedersdatter deres datter ugift 3 aar Ofoten
Abelone E. Pedersdatter deres datter ugift 1 aar Ofoten
Andrea tjenestepike ugift 50 aar Ofoten
Elen O. Pedersdatter hans mor enke 68 aar Ofoten

4die familie
Ole H. Andersen logerende, fisker ugift 28 aar Ofoten
Jacob Andersen logerende, fisker ugift 33 aar Ofoten
Ole Thomasen lægdslem enkemand 68 aar Ofoten
Besetning: 3 hester, 11 kuer, 19 sauer, 1 gris
Utsæd: 3 tønder bygg, 10 tønder poteter

Matrikkelnummer 59, 2 beboelseshus 1. familie
Nils P. Jacobsen husfar, leielending, gaardbruger gift 68 aar Ofoten
Ane E. Einarsdatter hans kone gift 54 aar Ofoten
Jacob A. Nilsen deres søn, fisker og hjelper ugift 30 aar Ofoten
Andreas C. Nilsen deres søn, fisker og hjelper ugift 24 aar Ofoten
Ebrikke O. Nilsdatter deres datter ugift 21 aar Ofoten
Karen E. Nilsdatter deres datter ugift 18 aar Ofoten
Ane N. Nilsdatter deres datter ugift 15 aar Ofoten

2den familie
Nils M. Christophersen husfar, husmand, fisker gift 34 aar Ofoten
Ane Johnsdatter hans kone gift 36 aar Ofoten
Christopher N. Nilsøn deres søn ugift 2 aar Ofoten
Ana Hansdatter hendes datter ugift 9 aar Ofoten
Besetning: 1 hest, 7 kuer, 13 sauer
Utsæd: 2 tønder bygg, 7 tønder poteter

Matrikkelnummer 60, 1 beboelseshus 1. familie
Hans O. Christophersen husfar, selveier, gaardbruger gift 32 aar Ofoten
Olava Pedersen hans kone gift 35 aar Ibestad
Helene Jacobsdatter tjener Fradskilt 45 aar Sverige
Isak V. Hendriksen henses søn ugift 4 aar Ofoten

2den familie
Christopher Nilsen hans far, føderaadsmand gift 71 aar Ofoten
Karen M. Nilsdatter hans kone gift 69 aar Ofoten
Besetning: 1 hest, 6 kuer, 13 sauer
Utsæd: 1 tønde bygg, 3½ tønder poteter
Hans Christophersen var ordfører i Ofoten aarene 1867-72.

Matrikkelnummer 61, 2 beboelseshus 1. familie
Bertheus C. Hansen husfar, selveier, gaardbruger gift 45 aar Ofoten
Lavina Pedersdatter hans kone gift 46 aar Ofoten
Peter Gabrielsen tjenestekarl ugift 22 aar Ofoten
Johan H. Jensen fostegut ugift 15 aar Ofoten
Hansina Kalsdatter tjenestepige ugift 19 aar Ofoten

2den familie
Nils O. Hansen husfar, selveier, gaardbruger, fisker gift 40 aar Ofoten
Mette P. Pedersdatter hans kone gift 35 aar Ofoten
Bernt J. Nilsen deres søn ugift 2 aar Ofoten
Karen M. Nilsdatter deres datter ugift 5 aar Ofoten
Karen A. Nilsdatter hans moder, føderaadskone enke 71 aar Ofoten
Elias M. Andfindsen tjenestekarl ugift 25 aar Ofoten
Elias M. Gabrielsen fostegut ugift 13 aar Ofoten
Marie E. Hansdatter tjenestepige ugift 19 aar Ofoten
Besetning: 2 hester, 6 kuer, 20 sauer
Utsæd: 1½ tønde bygg, 4 tønder poteter

Matrikkelnummer 62, 1 bolighus 1ste familie
Jacob M. Andersen husfar, leielending, fisker gift 29 aar Ofoten
Hanna C. Jacobsdatter hans kone gift 29 aar Ofoten
Jens A. Jacobsen deres søn ugift 1 aar Ofoten
Synnev Jacobsdatter hans moder, hos sønn enke 71 aar Ofoten
Elen K. Einarsdatter tjenestepige ugift 20 aar Ofoten
Oluf K. Andreassen tjenestegut ugift 15 aar Hammerfæst

2den familie
Ingebrigt Larssen husfar, logerende, fisker gift 71 aar Ofoten
Ane M. Jacobsdatter hans kone gift 55 aar Ofoten
Andreas Ingebrigtsen deres søn, fisker ugift 22 aar Ofoten
Besetning: 1 hester, 5 kuer, 15 sauer, 1 gjeit, 1 svin
Utsæd: 1 tønde bygg, 4 tønder poteter

Matrikkelnummer 63, 2 bolighus 1ste familie
Elias Jacobsen husfar, selveier, gaardbruger, fisker gift 41 aar Ofoten
Marit E. Pedersdatter hans kone gift 39 aar Ofoten
Albert E. Eliassen deres søn ugift 3 aar Ofoten
Peroline L. Eliasdatter deres datter ugift 14 aar Ofoten
Hanna M. Eliasdatter deres datter ugift 11 aar Ofoten
Elisabeth Einarsdatter hans moder, føderaad enke 80 aar Ofoten
Lars M. Thomassen tjenestegut ugift 25 aar Ofoten
Johan Hendriksen tjenestegut, kven ugift 21 aar Sverige

2den familie
Olaus Jacobsen husfar, selveier, gaardbruger, fisker gift 34 aar Ofoten
Margrette Hansdatter hans kone gift 30 aar Ofoten
Hans A. Olaussen deres søn ugift 3 aar Ofoten
Karoline M. Olausdatter deres datter ugift 5 aar Ofoten
Josefine M. Olausdatter deres datter ugift 1 aar Ofoten
Hanna M. Hansdatter tjenestepige ugift 38 aar Ofoten
Harder Hansen fostegut ugift 11 aar Ofoten
Besetning: 1 hester, 6 kuer, 10 sauer, 1 gris
Utsæd: 1 tønde bygg, 4 tønder poteter


1865 var det ogsaa utskiftning - jordskifte - paa gaarden, som avsluttedes i 1868.


1891 var det nymatrikulering, og viste slikt utfald: Gammelt Gaardsnummer 25, nyt 26.

Nyt
brugs-
nummer
Tidligere
løpe-
nummer
Bruksnavn Eier, bruger Matrikkelskyld
gammel ny
D - O - S M - Ø

1 58a Lenvik Bertheus Andersen 0 - 2 - 18 0,98
2 58a Ljøra Petter Andersen 0 - 2 - 17 0,96
3 59 Storaakeren Olaus Jacobsen 1 - 0 - 11 1,94
4 60 Bakkan Hans Christoffersen 1 - 0 - 11 1,94
5 61a Balteljøra Peder Gabrielsen 0 - 2 - 18 0,98
6 61b Innermarka Ole Larssen 0 - 2 - 17 0,96
7 62 Haugen Jacob Andersen 1 - 0 - 11 1,94
8 63a Toftebakkan Ole Andersen 0 - 2 - 18 0,98
9 63b Kildebakkan Olaus Jacobsen 0 - 2 - 17 0,96

Sum skyld 7 - 1 - 18 11,64



1964 Er gaarden oppdelt i 56 matrikulerte eiendommer, heri medregnet tomtebrukene.



Lenvik
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 12. april 1965

1900 Utdrag av folketellinga 1900


Bruksnummer 1 med 3 bolighus og 3 husholdninger
1. husholdning
Anders Andreasen husfar, gaardbruger, selveier, fisker gift født 1859 Evenes
Berthe Nilsdatter hans kone gift født 1863 Evenes
Henny Andersdatter deres datter ugift født 1891 Evenes
Olaf Nilsen gaardsarbeider, fisker ugift født 1883 Evenes
2. husholdning
Hans Johnsen inderst, industriarbeider gift født 1874 Evenes
Ane Pedersdatter hans kone gift født 1863 Evenes
3. husholdning
Ole Halvorsen husfar, gaardbruger, selveier, smed gift født 1861 Surdalen
Petra Gabrielsen hans kone gift født 1868 Evenes
Gerhard Olsen deres søn ugift født 1892 Evenes
Halfdan Olsen deres søn ugift født 1892 Evenes
Ebba Olsdatter deres datter ugift født 1898 Evenes


Bruksnummer 2 med 1 bolighus og 2 husholdninger
1. husholdning
Petter Pettersen husfar, gaardbruger, selveier, fisker gift født 1867 Evenes
Karoline Nilsdatter hans kone gift født 1875 Evenes
Klara Pettersdatter deres datter ugift født 1897 Evenes
Andreas Pettersen deres søn ugift født 1898 Evenes
Borghild Pettersdatter deres datter ugift født 1900 Evenes
Jacob Andersen inderst, forsørget ugift født 1832 Evenes
2. husholdning
Peter Andersen husfar, føderaadsmand gift født 1824 Evenes
Elen Nilsdatter hans kone gift født 1834 Evenes
Emil Petersen deres søn, fisker, gaardsarbeider ugift født 1873 Evenes
Nanna Petersdatter deres datter ugift født 1870 Evenes
Elias Pettersen deres søn, gaardsarbeider ugift født 1878 Evenes


Bruksnummer 3 med 2 bolighus og 2 husholdninger
1. husholdning
Hans Olausen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1863 Evenes
Anna Olsdatter hans kone gift født 1865 Evenes
Kristian Hansen deres søn ugift født 1889 Evenes
Olga Hansdatter deres datter ugift født 1995 Evenes
Ottar Hansen deres søn ugift født 1996 Evenes
Halfdan Hansen deres søn ugift født 1997 Evenes
2. husholdning
Olaus Jacobsen husfar, føderaadsmand gift født 1832 Evenes
Margrethe Hansdatter hans kone gift født 1835 Evenes
Otto Olausen deres søn ugift født 1971 Evenes
Julius Olausen deres søn ugift født 1973 Evenes


Bruksnummer 4 med 3 bolighus og 4 husholdninger
1. husholdning
Harald Nilsen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1866 Evenes
Johanne Johansdatter hans kone gift født 1870 Evenes
Magda Haraldsdatter deres datter ugift født 1994 Evenes
Nils Haraldsen deres søn ugift født 1999 Evenes
Olga Hansdatter tjenestepige ugift født 1989 Senjen?
Ole Olsen gaardsarbeider, fisker ugift født 1853 Evenes
2. husholdning
Hans Kristoffersen husfar, kaarmann gift født 1836 Evenes
Olava Pedersdatter hans kone gift født 1834 Grov Ibestad
Nikoline Jakobsdatter pleiedatter ugift født 1884 Evenes
3. husholdning
John Henriksen husfar, husmann med jord gift født 1842 Evenes
Gjertrud Benjaminsen hans kone gift født 1844 Evenes
Johan Johnsen deres søn ugift født 1880 Evenes
Oskar Johnsen deres søn ugift født 1887 Evenes
4. husholdning
Anton Johnsen husfar, deres søn gift født 1872 Evenes
Marie Simonsen hans kone gift født 1877 Stegen


Bruksnummer 5 med 1 bolighus og 1 husholdning
1. husholdning
Peter Gabrielsen husfar, gaardbruger, selveier gift født 1844 Evenes
Elen Ejlertsdatter hans kone gift født 1845 Evenes
Petra Pettersdatter deres datter ugift født 1973 Evenes
Bertheus Pettersen deres søn, gaardsarbeider ugift født 1975 Evenes
Hans Pettersen deres søn, gaardsarbeider ugift født 1982 Evenes
Oluf Pettersen deres søn, gaardsarbeider ugift født 1986 Evenes
Emil Pettersen deres søn, gaardsarbeider ugift født 1990 Evenes
Elias Pettersen deres søn, jernbanearbeider ugift født 1973 Evenes
Gabriel Pettersen deres søn, jernbanearbeider ugift født 1977 Evenes
Lavine Bertheusdatter kaarkone ugift født 1918 Ankenes


Bruksnummer 6 med 2 bolighus og 2 familier
1. husholdning
Elias Olsen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1845 Ankenes
Gjertrud Pedersdatter hans kone gift født 1835 Sandnes Lødingen
Emil Olsen pleiesøn, antatt som egen ugift født 1988 Haarvik Lødingen
2. husholdning
Johan Johansen husfar, selveier, gaardbruger, fisker ugift født 1854 Evenes
Ane Nilsdatter husholder ugift født 1851 Evenes
Ebrikka Jakobsdatter tjenestepige ugift født 1882 Evenes
Ebrikka Nilsdatter husflidsarbeide ugift født 1845 Evenes
Hans Johansen jernbanearbeider, fisker ugift født 1870 Evenes
Andreas Jakosen gaardsarbeider, fisker ugift født 1879 Evenes


Bruksnummer 7 med 1 bolighus og 3 familier
1. husholdning
Jacob Andersen husfar, gaardbruger, selveier gift født 1835 Evenes
Hanna Jacobsdatter hans kone gift født 1835 Evenes
Johan Jacobsen deres søn, gaardsarbeider, fisker ugift født 1967 Evenes
Andreas Jacobsen deres søn, gaardsarbeider, fisker ugift født 1974 Evenes
Julia Jacobsdatter deres datter, meierske ugift født 1971 Evenes
Nikoline Jacobsdatter deres datter, husarbeide ugift født 1975 Evenes
Jentoft Jacobsen pleiesøn ugift født 1990 Evenes
Anton Antonsen pleiesøn ugift født 1998 Evenes
2. husholdning
Bertheus Jacobsen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1869 Evenes
Margrethe Pedersdatter hans kone gift født 1863 Senjen
Jacob Bertheusen deres søn ugift født 1997 Evenes
Maren Bertheusdatter deres datter ugift født 1999 Evenes
3. husholdning
Elias Aronsen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1845 Evenes
Kjerstin Kristoffersdatter hans kone gift født 1853 Evenes
Ovedia Eliasdatter deres datter ugift født 1979 Evenes
Emma Eliasdatter deres datter ugift født 1990 Evenes
Andreas Eliasen deres søn, gaardsarbeider, fisker ugift født 1982 Evenes
Kristian Eliasen deres søn, gaardsarbeider, fisker ugift født 1985 Evenes


Bruksnummer 8 med 1 bolighus og 1 familie
1. husholdning
Rebekka Jensdatter husmor, gaardbrugerenke enke født 1851 Harjangen
Ovedia Olsdatter henses datter, hushjelp ugift født 1880 Evenes
Konstanse Olsdatter henses datter ugift født 1888 Evenes
Oluffine Olsdatter henses datter ugift født 1891 Evenes
Marit Pedersdatter kaarenke enke født 1927 Evenes
Hans Olsen Rebekkas søn, semenarist ugift født 1975 Evenes


Bruksnummer 9 med 1 bolighus og 1 familie
1. husholdning
Berhard Olausen husfar, gaardbruger, fisker gift født 1867 Evenes
Hanna Petersdatter hans kone gift født 1875 Evenes
Axelie Petersdatter tjenestepige ugift født 1859 Evenes
Otto Bernhardsen deres søn ugift født 1896 Evenes
Elfrida Bernhardsdatter deres datter ugift født 1898 Evenes
Udøpt gut - Bjarne Bernhardsen deres søn ugift født 1900 Evenes



Østervik

av Kristian H. Lenvik, Lenvik den 18. mai 1963

I 1612 tilhørte Østervik 1 vog Meløygodset - ialt 17 gårder, som opprinnelig hadde tilhørt Trond Benkestok til Meløy og Jordanger - som det het.

Det var en mektig herre, som var lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenshus.

Da han døde 14. februar 1558, gikk godset over til eldste sønn John Benkestok og hans hustru Bergitte Nilsdatter som da John døde, giftet hun seg med presten Jens Christensen Eid i Norfjord.

Stunes tilhørte samme gods.

Gjennom arv fikk Østervik med tiden flere eiere, således eides stedet i 1656 av Christen Jensens sønner:

Kapellan i Hamarøy Jens Christensen Bloch, som makeskiftet både Østervik og Stunes med en av Krones gårder.
Ane Oline Olsdatter fra Østervik
Ole Pedersen Østervik og hustru Gjertrud Pedersdatter
1 bror og 3 søstre blandt annet: Karen - mor til Ole Ingebrigtsen
(Albert Axelsen)

Østervik 1567 Osthugen
1610 Østervig (Østeruigenn) Joenn Østeruigenn
1614 Østervigen
1661 Østerwigh
1723 Østervig Ost for Lenvik
Ikke nevnt i år 1440. Heller ikke i 1514-21.


For tiden Gaardsnummer 28 av Evenes herred og tinglag i Ofoten. Tidligere Matrikkelnummer 26 med Løpenummer 64 - 67.

Etternemte aar skreves gaardsnavnet slik: 1567 Osthugen, 1610 Østeruig, 1614 Østeruigen, 1661 Østeruigh, 1723 Østervig. Har sit navn av at den ligger i øst for gaardsnummer 26 (25).

Etter skattemantallene og skatteregnskapene for etternemte aar, ses følgende aa ha vert bruker, bøxler og selveiere paa gaarden nemte aar. Naar gaarden eller oppsitsere fra gaarden ses aa ha vert med eller opptatt i skattemantall og regnskap, antas at gaarden ikke har anset aa ha vert skattedrektig tidligere. Det var stedets prest med skattefogden med deligerte menn som vurderte skatteplikten da.

Skyldverdien, leieverdien var vurdert i Waag tørfisk + skatter av diverse slag som ogsaa var utliknet i tørfisk.

Kongen & bispen i Trondheim ses aa ha vert opptraadt som eier og leiere for avkrevning av avgifter og skatter helt til 1713, da kommer Lødingen kirke -presten- inn i bilede ogsaa som skatteavtaker.

1567 Nils af Osthuigen ½ Wog fisk Leding


1656 Jens Christensson. Han fik ved makeskiftebrev av 8. Martii 1656 og comfirmert Kjøbenhavn 11. Mai 1657 av Fredrik III med en gaard paa Hammarøy, Kallenes, med en gaard i Østhuigen av 1 Wog skyld og en gaard på Stuines paa 1 Wog skyld. Det blir halvdelen av Østervik da, da gaarden da stod i 2 Wog skyld. Det antas at den angjeldne Christensson har vert prest eller kaniker, da han titeleres som hederlig vellærd mand.


1667 Dette aaret ses det aa ha vert matrikkeltaksering med følgende anførsler:
Saar 6 tønder Haffuer Brændeved, men en meget skrind, saa ich kand paalegges.
Kjør 8 stykk
Ungnød 4 stykk
Søffder 20 stykk Takst: Leeding 2½ Pund
Gjeder 20 stykk Korntiende 1 pund
Hester 2 stykk Ostetiende 16 sjepper
Brukere paa gaarden da var:
Joe Joessøn 1 wog skyld
Enchen Anne ½ wog skyld
Even Joessøn ½ wog skyld


1673-76 Troels Olessøn ½ wog 1 ort 6 skilling Leedingskat
Suend Jenssøn 1 wog 2,5 ort 0 skilling Leedingskat
Enchen Maritte ½ wog 1 ort 6 skilling Leedingskat


1678 Troels Olessøn ½ wog 1 ort 6 skilling Leedingskat
Suend Jenssøn 1 wog 2,5 ort 0 skilling Leedingskat
Peder Jenssøn, tjenestedreng full løn 1 Riksdaler Leedingskat
Lauritz Pedersøn, tjenestedreng full løn 1 Riksdaler Leedingskat


1628-84 Niels Sifuersøn 1 wog skyld ½ wog Leedingskatt
Suend Jenssøn 1 wog skyld ½ wog Leedingskatt
Ses aa ha vert Laugrettsmand i aarene 1685-87 & 1688 samt betalt ost og korntiende i 1685.
Peder Jenssøn, tjenestedreng med fuld løn 1 Riksdaler Leedingskat


1686-88 Niels Sifuersøn 1 wog skyld 2 ort Leedingskatt
+ Tredie Aars Tagen - ekstra avgift
Niels Larsøn 1 wog skyld 2 ort Leedingskatt
Første Bøxel 7. april 1686 med 5 Riksdaler ekstra avgift
Vart Laugrettsmand 1686, 1687


1697 Niels Larsøn 1 wog skyld 1 Pund Leedingskatt
Einer Nielsøn ½ wog skyld 18 t Leedingskatt
Peder Larsøn ½ wog skyld 18 t Leedingskatt
Niels Willadtzsøn ½ løns kar 2 ort Leedingskatt


1711-13 Niels Larsøn self 4de 1 wog skyld 1 ort skoeskatt
1 Riksdaler, 1 Ort, 6. skilling i Krigstyreskatt og dagskatt
Guttorm Graver ½ wog skyld 4 ort skoeskatt
Peder Larsøn self 3die ½ wog 18 skilling skoeskatt


1717-18 Niels Larsøns enke 1 wog skyld 1 Pund Leedingskatt 3 Ort Krigstyreskatt
Gutorm Grafoer ½ wog skyld 18 t Leedingskatt 1 Ort Krigstyreskatt
Lars Andersøn ½ wog skyld 18 t Leedingskatt 1 Ort Krigstyreskatt


1717 Sagefald
Indstefnt Lars Andersøn Østervigen for fortiidlig sammenleie med sin Qvinde, hans Bøder er efter loven 6 3/4 lod sølf, men som beretties hand er en stachel og Helseløs; saa indstillis det til de Høye Øfrigheds Dispensation, Idet øfrige følger jeg forordnigen at saafremt bøderne iche bliver betalt, tilfindes hand at forføye sig til festningen hvor hen beordres, dennem der med arbeide oppteene.


1863 Hans Pedersen forpakter av Misjonsfondet gammel skyld 1 pund ny 4 ort 5 skilling
Peder Caspersen forpakter av Misjonsfondet gammel skyld 1 pund ny 4 ort 5 skilling
Jacob Olsen selveier gammel skyld 18 mark ny 4 ort 5 skilling
Christoffer selveier gammel skyld mark ny
Peder B. Olsen selveier gammel skyld 1 pund ny 4 ort 5 skilling
Ingebrigt Nilsen selveier gammel skyld 12 mark ny 4 ort 5 skilling
Det vart holdt offentlig utskifning dette aar med utskifningsformand Utne, Bodø og mendene Esten Andreassen, Osmark og Petter Elias Pedersen, Fure. Forretningen avsluttedes i 1864, og tinglæst 15. august samme aar. Gaardens samlede matrikkelskyld var da 2 wog gammel skyld tør fisk, og 3 spesidaler, 1 ort, 20 skilling ny skyld.


1891 Bruksnummer 1 Ingebrigt Nilsen gammel skyld 4 ort 5 skilling
ny 1,72 skyldmark
Bruksnummer 2 Ole Jacobsen & Marie Hansdatter gammel skyld 3 ort 4 skilling
ny 1,29 skyldmark
Bruksnummer 3 Hans Olsen, buhaugen gammel skyld 1 ort 1 skilling
ny 0,23 skyldmark
Bruksnummer 4 Jacob Hansen, Einebakken gammel skyld 2 ort 2 skilling
ny 0,86 skyldmark
Bruksnummer 5 Jacob Hansen, Haugen gammel skyld 2 ort 3 skilling
ny 0,86 skyldmark
Bruksnummer 6 Kristian Pedersen, Vollen gammel skyld 2 ort 3 skilling
ny 0,86 skyldmark
Bruksnummer 7 Anna Aronsen, Aanstad gammel skyld 2 ort 3 skilling
ny 0,86 skyldmark
Nu ses gaarden aa være oppdelt i 42 bruksnummer med tomtebrukene aa regne.


Østervik
av Kristian H. Lenvik, Lenvik den 22. mai 1965

1875 Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende denne gaard.

Løpenummer 64
1. familie
Ingebrigt Nilsen husfar, selveier, fisker gift født i 1827 i Evenes
Karen A. Olsdatter hans kone gift født i 1830 i Evenes
Ole J. Ingebrigtsen deres søn ugift født i 1862 i Evenes
Nils L. Ingebrigtsen deres søn ugift født i 1864 i Evenes
Peder E. Ingebrigtsen deres søn ugift født i 1868 i Evenes
Elias K. Ingebrigtsen deres søn ugift født i 1874 i Evenes
Marie G. Ingebrigtsdatter deres datter ugift født i 1860 i Evenes
Ida K. Ingebrigtsdatter deres datter ugift født i 1866 i Evenes
Elen P. Ingebrigtsdatter deres datter ugift født i 1871 i Evenes

Løpenummer 65
1. familie
Ole E. Jacobsen husfar, selveier, fisker gift født i 1832 i Evenes
Ane K. Andreasdatter hans kone gift født i 1836 i Evenes
Jens A. Olsen deres barn ugift født i 1866 i Evenes
Ole A. Olsen deres barn ugift født i 1873 i Evenes
Anna J. Olsdatter deres barn ugift født i 1864 i Evenes
Elen O. Olsdatter deres barn ugift født i 1868 i Evenes
Berthe K. Olsdatter deres barn ugift født i 1870 i Evenes
Jonette A. Olsdatter deres barn ugift født i 1872 i Evenes
Karen P. Axelsdatter tjenestepige ugift født i 1852 i Evenes
Hans M. Jacobsen O. Jacobsens bror, fisker ugift født i 1850 i Evenes
2. familie
Kristoffer Olsen husfar, selveier, fisker gift født i 1811 i Evenes
Ebrikke B. Hansdatter hans kone gift født i 1818 i Evenes
Kristian E. Kristoffersen deres søn ugift født i 1863 i Evenes
Hanna M. Kristoffersdatter deres datter, døvstum ugift født i 1859 i Evenes
Kjersten O. Kristoffersdatter deres datter ugift født i 1852 i Evenes
Ole M. Kristoffersen deres søn gift født i 1842 i Evenes
Marie E. Hansdatter hans kone gift født i 1848 i Evenes
Hans M. Olsen deres søn ugift født i 1871 i Evenes
Maren J. Olsdatter deres datter ugift født i 1873 i Evenes
Hanna N. Olsdatter deres datter ugift født i 1875 i Evenes
Ole N. Kaspersen logerende fisker ugift født i 1823 i Evenes

Løpenummer 66
1. familie
Hans O. Pedersen husfar, leielending gift født i 1815 i Evenes
Nikoline Jacobsdatter hans kone gift født i 1818 i Evenes
Peder J. Hansen deres søn ugift født i 1849 i Evenes
Andreas O. Hansen deres søn ugift født i 1859 i Evenes
Hans G. Hansen deres søn ugift født i 1863 i Evenes
Ane B. Hansdatter deres datter ugift født i 1852 i Evenes
Ole M. Hansen hendes søn ugift født i 1875 i Evenes
Torberg E. Aronsen logerende ugift født i 1823 i Evenes
2. familie
Jacob N. Hansen husfar, inderst gift født i 1846 i Evenes
Julianna M. Pedersdatter hans kone gift født i 1840 i Ankenes
Hans O. Jacobsen deres søn ugift født i 1873 i Evenes
Jens N. Jacobsen deres søn ugift født i 1875 i Evenes

Løpenummer 67
1. familie
Peder A. Kaspersen husfar, leielending, gaardbruger gift født i 1818 i Evenes
Soffie E. Larsdatter hans kone gift født i 1817 i Evenes
Kristian B. Kaspersen deres søn ugift født i 1852 i Evenes
Johan E. Pedersen deres søn ugift født i 1854 i Evenes
Johan K. Martinesen fostesøn, fisker ugift født i 1854 i Ankenes
Ane S. Aronsdsatter deres datter, budeie ugift født i 1850 i Evenes
Karen B. Eilertsdatter logerende ugift født i 1842 i Evenes
Bernt K. Gabrielsen tilreisende fisker ugift født i 1842 i Evenes



Den gamle kraftstasjonen

Demningen skal bygges.
Lokale kjentmenn og engelske ingeniører er på befaring. Bonnatyne er trolig blant disse.
Kraftstasjonen med maskinistbolig.
Et sjeldent bilde som viser et for oss ukjent miljø i Strandvassbotn.
Fra venstre:
Kraftstasjonen, kai og lagerskur.
Til høyre maskinistboliger.

av Ingrid Elvemo

Turgåere i Bogen har Strandvannet som et av sin kjære utfartssteder. Om vinteren står lysløypa som et lysende perlebånd, og sommertider skummer bekker og fosser nedover fjellsidene. Kvitforsen durer og innerst lokker sandstrender og bålplass.

Nesten innerst inne ligger den fineste leirplassen hvor ulike sommerleire har vært arrangert.
Der lå den gamle kraftstasjonen. Med full rett kan en si at her er ikke sten tilbake på sten. Der bygningen sto er jevn gressvoll. Bare fundamentet etter rørgata minner om det som var.

Den gangen kraftstasjonen ble bygd, var trenden den at disse bygningene skulle ha kvaliteter utover det nyttige, de skulle også være vakre. Denne beskjedne stasjonen føyer seg uten skam inn i rekken.
Huset var murt av rød tegl med fine buevinduer. Proporsjonene var harmoniske og bare et lite klokketårn manglet for at den skulle bli tatt for å være et gudshus.

En svensk turist kom kjørende til Bogen for noen år siden. Det var en gammel mann som vandret på gjengrodde stier. I sin ungdom hadde han som murersvenn vært med å reise kraftstasjonen, og her hadde han utført svennestykket sitt. De røde murene hadde aldri forlatt hans sinn, og nå hadde han tatt familien med og kjørt den lange veien nordover. Han hadde villet vise dem noe fra sin ungdom som var viktig for ham. Det var borte alt. Huset var ikke der, og aldri fikk han gjense de murte buene og alle de faglige finessene han hadde vært så stolt av. Det var en skuffet mann som forlot.
Mange mener det er trist og galt at anlegget ikke er bevart. Vi skal ikke ta opp den diskusjonen her. I stedet skal vi fortelle en historie fra anleggstida.

Året var 1912. Bergverksdrift var det store håpet om velstand og trivsel i kongeriket. "Norges fjell skal betale Norges gjeld" skal Bjørnson ha sagt..
Det ble banket, boret og sprengt, men det store varpet lot vente på seg. Et og annet sted førte prøvene til videreutvikling - som i Bogen.
Og nå var man kommet så langt at det skulle skaffes kraft på moderne vis til større drift. Den kullfyrte lokomobilen dugde ikke lenger.

De øynet kanskje en vei ut av armoda de karene som sto og grov ut tomta til den nye kraftstasjonen. De hadde vært så tilfredse med å få arbeide med kontant lønn. Her innunder Niingen skulle reises et byggverk som skulle huse makeløs teknikk, og herfra skulle ledninger i luften på forunderlig vis bringe kraft til maskiner og gi lys.
Sånn hadde de sett det, men denne dagen syntes drømmen om et bedre liv fjern. Alle hadde de stått opp i otta for å nå frem til rett tid. Og etter et 10-timers skift hadde de fleste arbeidsoppgaver som ventet heime på småbruket. Der var nå for eksempel han Anders Larsa. Han vandret hver morgen over fjell og vidder fra Lenvikmarka til Strandvannet. Der ventet et blodslit som var ved å ta motet fra dem. Grunnen var full av leire og flyvesand som ble verre og verre jo lenger ned de kom. Heiseinnretninger fantes ikke. Massen ble for en stor del lempet opp for hånd.

Godt utrustet var de ikke. Vanntette arbeidsklær fantes ikke. Gummistøvlene var heller ikke kommet for fullt. Det ble å grynne søkkvåt fra morgen til kveld. Lønna de fikk for dette ble sørgelig lita når de kom på Krambua og gjorde sine små innkjøp.

En ting de snakket om var at de som arbeidet i fjell tjente noen øre mer for timen. Kunne noe være verre enn her? Så ble de enige om å gjøre et fremstøt. Neste gang sjefen sjøl, Mr. Bonnatyne, kom på inspeksjon skulle det skje. Oppildnet av hverandre bestemte de at de skulle be om lønnspålegg, og Anders Larsa som var eldst skulle være talsmann.

En dag var de der, ingeniøren selv, Mr. Bonnatyne, og tolken. Kanskje noen fler.

Vi har ingen beskrivelse av engelskmannen, men han levde i en epoke da enhver brite i utlendighet følte seg som en imperiebygger og hadde sitt helt bestemte livsmønster.

Han kom der med sin stokk og antakelig tweeddress. Det ble samtalt om arbeidet og fremtidsplaner. Følget forberedte seg til å forlate da han Anders overvant all sin skrekk og trådte frem. Det var nå en ting til om han kunne få lov. Følget sto rolig avventende mens han fremfØrt ærendet. Og han kom med alt - det tunge arbeidet, all gjørma og den dårlig betalinga. Det så ikke ut til å gjøre inntrykk.

Ingeniøren sto med ryggen til og stirret oppover Niingen. Stokken vippet opp og ned i de sammenfoldede hendene på ryggen. Så hadde talsmannen sagt sitt og det ble stillere enn stilt rundt tomta. Mennene sto som hugget i stein. Til sist glefset engelskmannen noen ord og tolken syntes ille berørt. Stadig sto de der og ventet. Og tolken måtte ut med det. "Go to hell" betydde på godt norsk dra til helsike. Det var det!

Da var det han Anders overvant all sin respekt. Antakelig tok han et par skritt frem da han sa at det kunne de alltids gjøre. Knapt noe kunne bli verre. Men ville Mr. Bonnatyne som sikkert kom derfra vise veien?

Det ble ikke mere og følget forlot. Arbeidslaget sto skrekkslagne tilbake. Dette ble mere enn de hadde tenkt. De fryktet at det verste skulle skje - at denne elendige jobben ikke var deres lenger.

Det viste seg neste lønningsdag at karene hadde fått sitt lille tillegg.

Etter oppholdet i Bogen reiste Bonnatyne til Rana Gruber, der han var i årevis. Han må på noe vis ha utmerket seg der, for en gate er oppkalt etter ham.