Fimbul nr 20 - 2001

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Forsidebilde: John Hansens gård med våningshus, stabbur gammelstua, butikk og fjøs. Huset til venstre var butikk. Det ble bygd i 1930. Huset bak butikken var et av de første hus i Bogen. Det hadde torvtak.

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.


Forord

bygdeboknemnda

I 1976 kom "Fimbul" ut for første gang. I de 26 åra som har gått siden da, har det vært god kontakt mellom bygdeboknemnda og folk i kommunen, ja, også med utflytta evenesværinger. Vi i nemnda har fått både ros og ris, og det må være slik at dersom vi har skrevet feil, så må vi rette opp feilen i påfølgende hefte.
Ett medlem av nemnda har vært med fra første nummer av "Fimbul", og et annet fra 1979. Et tredje medlem har vært med fra 1987, så noen av oss har lang fartstid. Tidligere ble medlemmene av nemnda valgt upolitisk og uten kjønnskvotering. Ei slik ordning bør innføres igjen, for personlig interesse for lokalhistorie bør telle mest i valg av medlemmer til bygdeboknemnda, partipolitisk tilhørighet og kjønn bør en se helt bort i fra.
Vi gir nå ut vårt 20. hefte i løpet av 26 år og er fornøyd med det, men trykkinga er blitt så dyr at i år har vi måttet legge på prisen. Pris pr hefte har jo vært 50 kr i en årrekke. Inntektene av salget har finansiert trykking av nytt "Fimbul", og heftet har i alle år vært selvfinansiert - noe vi er stolte av.
Vi ønsker fortsatt at dere skriver til oss og tips oss gjerne om personer som bør intervjues.
Det har vært skrevet om mangt og mye i årenes løp, men tradisjonell mat i Evenes har det vært skrevet svært lite om. Hva med hverdagsmaten? Søndagsmiddagen? Julematen? Slåttegrøten? Oppskrift på lefser, klappakaker, blodmat? Vi håper at noen tar i mot denne utfordringa og forteller om MAT.
Så ønsker og håper vi at alle leserne våre finner noe av interesse i "Fimbul" nr 20.

GOD SOMMER!

Hilsen redaksjonskomitèen

Søndagsbetraktning

ved prost Jak. J. Andersen, Ofoten

2. pinsedag
Mel: Jesus i det høye troner.

Gud, som har din Sønn opphøyet,
hit til oss vend faderøyet
og giv oss i ham din nåde,
at vi frelst fra syndens våde
:/:løftes kan til Jesu liv.:/:

Løft, o Gud, du våre tanker
opp til ham, hvis hjerte banker
for hans menighet på jorden,
så vår tanke i sin vorden
:/:tenkes kan i Jesu navn.:/:

Og med tanken løft vårt hjerte
til å ville, hva han lærte
ved det liv på jord, han levet.
Løft oss til, hva i ham bevet,
:/:når han ba til deg sin bønn.:/:

Løft oss til hans bønn å bede
og i troen være rede
til ditt faderbud å lyde,
så vi kan med ham oss fryde
:/:ved din faderkjærlighet.:/:

26. mai 1912


Jak. J. Andersen var prest og prost i Ofoten 1878-1921.

Den gamle kjøreveien fra sjøen opp til Snubba

av Aslaug Olsen

Snubbafolket brukte å sette opp båtene sine i Lenvik, på samme plassen der oppsitterne i Lenvik hadde sine båtoppsett og naust. Denne plassen ligger i vika rett nedenfor bruksnummer 4, Bakkan.

Kr. H. Lenvik mener at gårdsnavnet Lenvik har sitt utspring av "lænje" - legge - en vik hvor man legger til land = "Lenjevika". Til og fra denne vika blei det kjørt med hest alt ettersom det var noe som skulle føres videre med båt eller kjøres opp til marka. Også lofotfiskerne la ut herfra.

Så ut ifra gården Bakkan starter vi vår vandring i forfedrenes fotspor på gjengrodde og forglemte stier. Straks bortenfor Bakkan, rett over den lille elva vises litt av kjøreveien der den går over en bergrabb kalt Hågbergan. Herfra går den videre over eiendommen Haugen, et stykke nedenfor Isleiv Nilssens garasje, og over på Martin Berteussens eiendom, bruksnummer 12, hvor den krysser ei lita elv. Rester etter et brukar er ennå synlig der veien krysser elva. Så fortsetter vi over Lehaugen, nedenfor husene der og kommer ned på sletta på Eirik Pettersens eiendom, bruksnummer 14, og går videre over sletta og kommer inn på eiendommen Heggmo, bruksnummer 6. Her gikk veien nedenfor fjøset til Mølnelva. På andre sida Mølnelva gikk den opp en bratt bakke over en parsell av eiendommen Gulljord, kalt "Stykkje".

Hittil har vi sett svært lite spor av den gamle kjøreveien da det er dyrka mark der den gikk. Vi har fulgt veien ifølge beretning av lokalkjente folk.

Straks vi kommer over i utmarka, er den godt synlig et godt stykke oppover bakken imot Vedmyra. Her krysser den over gårdsplassene til Herbjørg og Eldar Langseth og går videre nedover Stormuren. Der er den synlig et kort stykke. Nedenfor Stormuren tok veien av til Østervik, der det var hengebru over Østervikelva. Men vi skal opp til Snubba, og nu er ikke veien synlig lenger, men ifølge beretning av John Løvli gikk den over gårdsplassen hos Halvdan Myrnes og videre parallelt med riksveien opp til Fossli.

På Fossli bodde Anton Johnsen, født 1872, med familie. Hans kone Marie, født 1877, var fra Steigen. Fra mine barneår husker jeg henne som en blid og ferm kvinne. Det var godt å stikke innom der og hvile litt når jeg hadde vært på butikken og handla.

Like etter at man har forlatt Fossli kan man bare så vidt se spor etter den gamle kjøreveien før den forsvinner i massen som vegvesenet har lagra i Rapet.

Herfra går veien fortsatt parallelt med riksveien, og der var den synlig hele turen frem til Jansbakk, men etter utbedring av riksveien er den ikke synlig lenger. Parsellen mellom Fossli og Jansbakk kalles Rapet. Her var det spesielt vanskelig om vinteren med den bratte bakken ovenfor veien og en like bratt bakke på nersida imot Østervikelva. John Løvli fortalte at om vinteren føk veien igjen. Det var ofte det måtte måkes snøskavler her.

Så passerer vi gården Jansbakken hvor det bosatte seg folk omkring år 1900. Johan Johansen, broren Andreas, Ane Nilsdatter, Ebrikka Jakobsdatter og Ebrikka Nilsdatter bodde der. Alle var ugift. Etter at de forlot plassen kom Petter Hanssen, født 1884 på Tårstad, og kona Magnhild og kjøpte plassen. Den har vært ubebodd etter at datteren Kristine flytta til Mo.

Fra bakketoppen like før Jansbakkhuset følger riksveien (E10) den gamle kjøreveien til Høghågan. Her legger vi merke til at riksveien går over en høg fylling og gjennom en dyp skjæring. Før skjæringa og fyllinga blei anlagt, gikk den gamle kjøreveien opp en bratt bakke der skjæringa nu er. På toppen av bakken som kalles Høghågan tar gammelkjøreveien av til venstre i retning av Nerlangmyra. Riksveien fortsetter rett frem over Toften. Her har det bodd folk i gamle dager.

Navnet Toften er antakelig en avledning av tuften som antyder at her er det tufter etter bosetning.

Navnet Høghågan kommer vel av de to runde hauger på hver side av skjæringa. Det var vanskelig å kjøre i denne bratte bakken når det var glatt. John Løvli fortalte at løsningen på det problemet var å surre kjettinger rundt sledemeian for å bremse med. Nede på sletta var det vanlig å ha vogna stående om våren når ikke veien var bar lenger opp. Da var det å laste om fra vogn til slede og kjøre videre på vinterføre.

Nå forlater vi riksveien for en stund og følger kjøreveien fra Høghågan i retning Nerlangmyra. Her er veien godt synlig oppover de tørre haugan langs kanten av Langmyra, men på grunn av at den går igjennom et plantefelt og det er planta gran tett i veikanten, er det litt strevsomt å smyge seg frem her.

Når Nerlangmyra er passert, da er vi kommet på Langmyrhalsen. Der er det ca 30 meter av kjøreveien som vises veldig godt der den går tett i kanten av gamle riksvei. Herfra gikk veien langs kanten av Øverlangmyra. På Øverlangmyra ligger NAF glattkjøringsbane. På denne banen er det tre kjørebaner. Den helt til venstre er gamle riksvei 19. Kjøreveien gikk omtrent der den midterste banen er.

Over Snubbaelva krysser kjøreveien og E10 omtrent på samme sted. Nedenfor riksvei-skråninga renner elva stille og det ser ut som det er et vadested her. Nå er vi kommet på Eirik Pettersens eiendom i Snubba. Fra elva er det ca 20-25 meter til vi kommer på traktorveien som går inn til Pettersens eiendom. Kjøreveien går videre forbi Pettersens hytte. På haugen bortenfor hytta følger veien omtrent etter skillet mellom Pettersens eiendom og bruksnummer 11, Bakkehaug (Hornjorda), til den forsvinner i veiskråninga og krysser E10 og fortsetter oppover bakken.

I begynnelsen av 1900 kom det en familie fra Annamoen i Grovfjord og bosatte seg på haugen litt nedenfor avkjøringa til glattkjøringsbanen. Det var Elias Larssen og hustru Kristina Iversdatter med sju barn. De kjøpte denne eiendommen og bodde her ca 10 år. Da solgte de eiendommen til Henrik Horn og hustru Johanna som kom fra Buksnes i Lofoten. De bosatte seg oppe i bakken der stuebygningen fremdeles står. Dette er gårdsnummer 26 bruksnummer 11 Bakkehaug.

Før vi forlater riksveien, legger vi merke til at den går over en høg fylling nedenfor gårdsveien til Bakkehaug. Kjøreveien kom jo opp fra dalen og Pettersens eiendom og kryssa riksveien (E10) igjennom den høge fyllinga og gikk opp den bratte bakken forbi Horngården. Dette er den ene av to lange brattbakker på hele strekninga.

Nå forlater vi E10 for godt. Fra Horngården går gammelveien videre oppover bakken, og her er den synlig et godt stykke, men dessverre, det er nesten ufremkommelig for gran- og bjørkeskogen er tett, så man må smyge seg frem. Like før man kommer til steinbruddet, gikk veien opp en liten bakke som var ganske bratt, men her har vegvesenet fylt masse så det er jevnet og nesten slett. Oppe på bakken sto Eliasløa. Det var Elias Pettersen, Lenvik som var eier her. Han vrukte å høste i Slåttsnubba som dette området nedenfor Snubbakollen blir kalt. Han kjørte høyet i Eliasløa. Her blir vi nødt å ta en omvei, for ca 30 meter av kjøreveien forsvinner i steinbruddet. I fortsetningen er veien synlig helt frem til Løvli.

Fra steinbruddet går veien på en slette (igjengrodd med småskog), og over en liten bekk som kalles Sauelva, opp en liten bakke og krysser kjøreveien til eiendommen Blomsterbakken (tidligere Peder Horns boplass). Omkring 20-30 meter til og vi er på plassen der Ragnhild-steinen låg. Dette var en stor stein som låg i veikanten og var i veien for vognhjulan. En 6-7 ungdommer fra Snubba bestemte seg for å få den bort. Med hvert sitt spett klarte de å bakse den over kanten.

Den gjorde dype spor nedover bakken før den la seg til ro på sletta. Petter Gabrielsen, Eirik Pettersens oldefar, likte dette svært dårlig. En dag han møtte Ragnhild prøvde han å frette henne ut om hun visste hvem som hadde gjort dette. Ragnhild som var en spinkel og låghalt kvinne, svarte: "Å dæ va berre æg og ho Gammel-Elen som gjorde det". Derfor fikk steinen navnet Ragnhild-steinen. Den er dessverre borte nå. Vegvesenets anleggsvirksomhet har vel skylda for det. Vi fortsetter videre etter gammelkjøreveien og smyger oss frem gjennom tett bjørkekratt og plantefelt. Det ser ut som veien er arbeidd her, og det er en bratt skråning på nersia.

Så kommer vi til en liten bakkehelling hvor det vises tydelig at veien er arbeidd. Vi går videre opp en liten bakke. Nå er vi på Løvli eiendommen. I veikanten i denne bakkehellinga stod der i gamle dager ei fortørka selja med sprikende grener. Engang kom det en mann fra Grovfjorden og skulle til Lavangseidet. Da han kom frem til Snubba, tok han inn hos Lars Olsa som bodde aller ytterst i grenda. Dette var en lørdag, og om søndagen skulle det være samling hos Lars Olsa. Han prøvde å overtale mannen til å bli over til søndag og overvære samlinga, men det nytta ikke, han skulle videre. Det var tåke og regnyr. Da han kom frem til foran nemnte bakketopp, såg han et stort vesen som sto midt i veien med utstrakte armer. Han blei livende redd og trodde det var styggen sjøl som sto der. Han snudde øyeblikkelig tilbake til Lars Olsa og overvar samlinga om søndagen.

Mandagsmorran var det strålende sol da han starta på hjemveien. Da han kom til omtalte bakketopp, såg han hva det var som hadde skremt ham. I tåken om lørdagen virka den fortørka selja så veldig stor. Denne plassen har det samiske navnet "Bekjo-stokke".

Fra bakketoppen går veien langs myrkanten til den kommer frem til en bakkehelling hvor den går ned imot husene på Løvli. Gammelstua på Løvli er bygd rett på veien så her må vi ta en omvei for å komme forbi. Når Løvligården er passert, er vi kommet frem til grensen mellom gårdsnummer 26 Lenvik og gårdsnummer 27 Lenvikmark, kalt Skjellhaugen.

Dette bildet er tatt på Skjellhaugen på grensen mellom gårdsnummer 26 Lenvik og gårdsnummer 27 Lenvikmark. Det viser utsikt over Lenvikmark (Snubba). Bildet er tatt omkring 1916-20. Vi ser øverenden av Snubbavatnet, og i tåka skimter vi litt av fjella imot Grovfjorden. Husa i forgrunnen er gården til Berit og Ole Olsen. Til venstre i bakgrunnen ser vi skolen og Sletthauggården, og helt bakerst ett av husa i Atter-Snubba. Den gamle veien går nedover bakken og forbi husa i Dalen og videre bortover sletta og inn på eiendommen Reinslett.

Her står vi da på en høyde med fin utsikt utover Snubbagården og vatnet. Herfra gikk veien rett nedover den bratte bakken, kryssa over gamle riksvei og fortsatte nedover gårdsveien - som er en del av den gamle kjøreveien - til gården hans Ol Olsa (nu Aslaug Olsen). Dette er den andre av de lengste brattbakkene på hele strekninga.

Når det var begravelse, hadde snubbingan den skikken at når begravelsesfølget var kommet opp på bakken til Skjellhaugen, da stoppa følget, så sang de verset av nr 416 i gamle Landstad salmebok (nr 415 i revidert):

O verden hav da gode natt
I himlen er min sjeleskatt
Jeg vil fra jorden hige
Din lyst ditt guld, din høyhet ei
skal hindre mig oppå min vei.
Farvel vil jeg dig sige,
kom søde himmelrige.

Dette var en avskjed til bygda fra den avdøde. Denne skikken fortsatte også etter at bilveien var ferdig. Da stoppa følget i Ol Olsa svingen og sang en salme. Det blei slutt med denne skikken da de begynte å bruke bil i begravelser.

Nå starta vi nedover bakken fra høyden ved Skjellhaugen. Etter at vi har kryssa gamle riksvei 19, stopper vi et stykke nede i bakken. I følge beretning av de gamle var det en boplass her. Det er også fortalt at den første bosettinga i Snubba var på denne plassen. Hvem som først bosatte seg her, og når, det vet man ikke.

Min far fortalte at hans oldefar (min tippoldefar) Henrik Olsen Matti, født 1773 i Talma, Jukkasjärvi, hadde sin boliggamme her.

Henrik Olsens kone var gravid. Nå måtte han sette opp en gamme i en fart for å få tak over hodet til kona skulle føde. Den satte han opp på andre sida elva omtrent der Nikolai og Johanna Nilsens hus står nå, (bruksnummer 24 Bjerklund), og der fikk de være i fred. Dette har antakelig skjedd i 1815, for Kr. H. Lenvik skriver i sin beretning om Lenvikmark at i 1815 var det grensetvist mellom Lenvik og Lenvikmark.

Vi går videre nedover bakken og over elva. Videre over gårdsplassen på Myrvoll (Aslaug Olsen) og bortover mot gården hennes Johanna Nilssen (bruksnummer 24). Fra gamle riksvei og frem til Nilssens hus har gamlekjøreveien vært brukt som gårdsvei. Nilsens hus er delvis bygd på den gamle veien. På denne plassen er de født og oppvokst, min farmors far, min farmor og min far. Herfra og et godt stykke attover sletta er ikke veien synlig, for det er dyrka mark, men jeg husker godt hvor den gikk før den forsvant under plogen. Vi fortsetter bortover sletta på bruksnummer 1.

Nedenfor den bratte bakken gikk veien ca 20 meter fra bakkekanten før den kryssa skillet til bruksnummer 8, Reinslett. Her kan vi kanskje se litt av veien et kort stykke langs bakkekanten før terrenget begynner å helle nedover mot myra. Her vises veien godt der den er arbeidd langs bakken. Under bakken, rett nedenfor huset på Reinslett, kan man se en liten forhøyning i terrenget. Det er ei gammetuft. Her var det en boplass omkring 1850-58. Veien gikk på øversida tett forbi gammetufta som var godt synlig, før John Reinslett pløyde her. På øversida, helt under bakken, vises tufta etter fjøsgammen. Der gjødseldungen låg er vegetasjonen særdeles frodig.

Det var John Pedersen Svonni og Susanna Olsdatter Nija fra Jukkasjärvi som bodde der. John Pedersen omkom i Lofoten vinteren 1856 og familien flytta fra plassen, som på samisk kalles Suonna Dumnek (Susanna dungene). Disse to er stamforeldre til Svonnislekta på Myrnes.

Herfra følger veien langs bakkekanten bortover sletta og over på bruksnummer 4, Mathisen-eiendommen, og videre rett frem til den kryssa ei lita elv. Herfra går den godt synlig oppover bakken mot de to Mathisen-gårdene hvor den går over disse gårdsplassene og over skillet til bruksnummer 3, Grønnmo.

Der disse to gårdplassene ligger, har det vært bosetning fra ca 1790 da Anders Johnsen Svonni, født i Jukkasjärvi, bosatte seg her. Etter ham har diverse grener av svonnislekta bodd på denne eiendommen. Fra Mathisen-gården er veien godt synlig frem til vegskillet på gamle riksvei nedenfor bruksnummer 10, Solli. Veien går bare et kort stykke over bruksnummer 3 før den krysser skillet til bruksnummer 9, Heggeli. Her går den opp en bakke og over tunet på Heggeli.

Her går den gamle veien forbi gården Heggeli på eiendommen Beragieddi og videre forbi gården Nergård. Vi kan tydelig se gammetufta hans Peder Johnsen Sarri, merket med x.
Bildet er tatt ca 1947-50.

Denne plassen har det samiske navnet "Bera-gieddi". Fra omkring 1770 var det en Peder Johnsen Sarri, født 28. august 1742 i Talma, Jukkasjärvi, som bodde her med familie. Deres datter Elen Pedersdatter, født 1782, på denne plassen gifter seg med Ole Kristoffersen, Haugen, Bjerkvik. I nærheten av skillet mot bruksnummer 11 Nergård er det en gammetuft. Sannsynligvis har Peder Johnsen Sarris gamme stått der. Fra Heggeli fortsetter vi etter en godt synlig vei og kommer over til bruksnummer 11, Nergård, der Anders Henriksen bosatte seg omkring 1890. Han var født på Solli 1854. Fra Mathisen og frem til vegskillet er den gamle kjøreveien brukt som gårdsvei.

I følge beretning av John Løvli bøyde gammelveien av til venstre fra vegskillet og fulgte langs kanten av den bekken som kommer fra Solli. Så gikk den nedenfor fjøset på Solli og videre langs kanten av myra mot grensen til bruksnummer 8, Reinsletts Tverrelvteig. Over sollimarka er den ikke synlig, for det er dyrka mark.

På Solli blir det vel bosetting omkring 1830. Det er Anders Johannessen og hustru Karen Johanna Henriksdatter, datter av Henrik Olsen Matti, som bosetter seg her. Etter dem er det deres datter Elen, kalt Gammel-Elen og hennes mann Henrik Henriksen Panis, født i 1832 i Jukkasjärvi, kalt Gammel-Henrik som bor der. Etter dem, deres sønn Olaus Henriksen født 1868 og hustru Berit født i Vassdalen 1867. På Solli var det skole fra ca 1885-90 til 1905.

På Tverrelvteigen er veien så vidt synlig der den følger myrkanten frem imot Tverrelva. Omtrent midt i Tverrelvteigen er det ei lita elv. Like før denne elva bøyer veien av fra myrkanten og går litt på skrå opp imot elva. Det vises der veien krysser elva over en liten avsats i elveløpet. Herfra og frem imot Tverrelva er den lite synlig, men den går nedenfor Jo-Larsa gammetufta.

Dette er Jo Larsa - gammetufta ved Tverrelva. Her går den gamle veien på nersida av tufta (til høyre på bildet), x markerer Tverrelvbrua.

På Tverrelvteigen kommer vi frem til en tørr slette etter å ha passert veien langs myrkanten. Her bodde det folk fra ca 1818 til 1842. Det var Anders Mikkelsen, født i 1791 i Boltås, og hustru Synnev, født 1795, og deres datter Elen Susanna gift med Johan Olsen. Det er disse to familier som i 1842 kjøper eiendommen Gallogieddi og flytter dit.

Jo-Larsa og sønn Anders Johnsen bodde også her i ca 10 år inntil de kjøper bruksnummer 7, Dalbakk og flytter dit. Deres gammetuft er godt synlig på Tverrelvteigen. Over Tverrelva er det ei stokkbru. I Fimbul nr 6 side 27, i artikkelen om Petter Hansaveien, forteller John Løvli om denne brua som blei ødelagt da elva etter et kraftig regnvær førte med seg ismasser og stein og tok brua med seg. Dette hendte den 17. januar 1898. Den dagen han blei født. Faren hadde vært og henta Øse-Maria til fødselshjelp. De var så vidt kommet over brua før skrea kom. Løvli nevner i samme artikkel at han må stanse på Tverrelvbru og bli stående stille og se opp imot fossen og minnes det faren fortalte. Dette er muligens en antydning om at stokkbrua gikk over elva like nedenfor fossen. Ei ny bru blei bygd over Tverrelva i 1908.

Fra stokkbrua fortsatte veien over Mathisens Tverrelvteig og kryssa den lille elva som på samisk heter "Guikii jåhkà". Guikii betyr foss på samisk. Altså en elv med mange fosser. Så fortsatte den over myra på Nyheimeiendommen, bruksnummer 12, og gikk opp en liten bakkeskråning, (hvor den fremdeles er synlig), og kommer opp på nuværende attergårdsvei ved Nyheim gården. Herfra følger den nåværende vei helt til Petter Hansa veien begynner. På Nyheim blei det bosetting omkring år 1900. Det var Andreas Johnsen og hustru Nikoline med fem barn som bodde der.

Går vi videre oppover veien, kommer vi til gården Elvebakk, bruksnummer 2. Her har det vært fast bosetting fra ca 1850 da Mikkel Johnsen Stor kom hit. Han var født i Jukkasjärvi 1812. Det var en tilfeldighet som gjorde at han bosatte seg her. Han var reinlapp og hadde ganske mye rein, men reinflokken hadde minska etter hvert. Noe hadde ulven tatt og ellers hadde han vært uheldig og mistet mange dyr. En vinterdag kom han og familien gående oppe i fjellsida på tur attover. Det var skareføre. Kona bar ei komsa hvor det låg et guttebarn. Plutselig mista hun komsa, og den hadde så god fart på skaren at den stoppa ikke før på bakken der Elvebakkhusene står nu. Dette tok de som et tegn på at de skulle bosette seg der.

Så går vi videre attover veien og kommer til Anders Larsa gården, bruksnummer 14. Hans hustru het Karen og var en særdeles dyktig kvinne. Hun var også lægekyndig. Litt bortafor denne gården kommer vi til en bakketopp. Her sto gammen som var det første skolehuset i Bogmark, eller Bogfjell, som Snubba den gang blei kalt. Det var Ole Jakobsen som bygde denne gammen og bosatte seg her omkring 1847. Han var født 1815, i Nattavara i Gällivare sogn, Sverige. Hustruen var Berit Knutsdatter, født 1804 i Jukkasjärvi. Deres sønn var Lars Jakob Olsen, blant samene kalt "Lalle". Det samiske navnet på denne plassen er "Lalle goathi", oversatt Larsgammen.

Tett bortafor denne gammetomta ligger Øse gården som nå er fraflytta. Her slutter den gamle kjøreveien som vi har fulgt fra sjøen opp til marka.

Omkring 1805 var det en Ole Larsen fra Fjellkroken i Evenesmark og hustru Susanna Olsdatter Matti fra Jukkasjärvi som bosatte seg på denne plassen. Susanna var forøvrig søster til Henrik Olsen Matti i Dalen, han som fant gammen sin brent da han kom ned fra fjellet. I 1826 flytta Ole Larsen med familie fra denne plassen på grunn av rasfare, og plassen ligger øde inntil Ole Jakobsen får kongeskjøte på denne eiendommen, løpenummer 79, i året 1847 og bosetter seg der. Da er det også at Knut Larssen bosetter seg på Øse gården. Han var sønn av Ole Jakobsens kone Berit. Etter Knut Larsa kom Henrik Henriksen av slekten Panis fra Vassøse i Gratangen og gifta seg med Knut Larsens pleiedatter Berit Maria Johnsdatter, og de blir boende på plassen. Etter dem er det deres sønn Ole Øse med familie som bor der.

Ut ifra Øsegården begynner Petter Hansa veien. Vi skal følge den et lite stykke over Østli-eiendommen til vi kommer til ei elv like før grensen mot utmarka. Like før veien krysser elva går vi opp en liten bakke. På en liten slette like ved elva var det en boplass. Det var Ole Persen og hustru Elen Henriksdatter med to små barn som bodde der. Elen var datter av Henrik Olsen Matti på bruksnummer 1 i Dalen. I februar 1826 blir gammen deres tatt av et snøras, og hustruen og datteren Inger på 4 år omkommer. Ole Persen og datteren Elen Johanna overlever. Det var elva som etter et kraftig regnvær, utløste raset. Etter dette flytta Ole Persen og naboen Ole Larssen. De bosatte seg i Nordmark, Evenesmark.

Fortsetter vi videre etter Petter Hansa veien ca 800 meter, finner vi tufter etter flere boplasser. I en av tuftene er det gjort en utgraving av arkeolog. Strukturen på ildstedet med boassu (kjøkken) og bearpmet (inngangspartiet) vidner om en tradisjonell samisk gamme. I ildstedet var det to trekulllag adskilt av et torvlag. Disse to lagene kan enten være fra to faser i gammen, eventuelt en eldre fase før gammen ble bygd. En eldre fase før gammen ble bygd, kan et mørkt jordlag under torvlaget antyde.

Funn 1. Ildflint, i lag 2 i ildstedet. Funn 2. En jernbit i lag 1 i ildstedet.
Prøver: Fra ildstedet. Fra trekull som lå i askelaget (lag 2), det vil si lavest. Prøven ble C-14 datert. Ifølge arkeologen viser datering at gammetuften eller boplassen kan være fra ca 1685 til tidlig på 17-hundretallet. Denne boplassen kalles "Bàllan" som oversatt til norsk betyr skremt eller forskremt. I et gammelt sagn som knytter seg til plassen heter det at det var et eller annet som skremte beboerne fra plassen, så de måtte flytte til et sted lenger nede i lia.

Et stykke videre etter Petter Hansa veien kommer vi til et idyllisk lite tjern som er dannet ved å demme opp ei lita elv. Ved dette tjernet står hytta som Hanna Øse bygde etter krigen og hvor hun bodde til hun døde i 1962. Les om Hanna Øse i Fimbul nr 11-1990, (småskrift fra Evenes bygdeboknemnd), om hennes enestående særegne yrke, livsgjerning og slit.

Like bortafor hytta hennes Hanna krysser Petter Hansa veien riksveien til Grovfjorden og passerer Grunnvannet over gårdsnummer 93 Bogmarken og boplassen Kjølstad, gårdsnummer 93, bruksnummer 2, hvor det var bosetning og anlegg til bureisning fra ca 1932 til ca 1944 da plassen ble fraflyttet.

Petter Hansa veien fortsetter videre til Vassbotn, som ligger i Troms fylke. Petter Hansa var født i Pajala i 1826 og kona Beret Kristina Eriksdatter var også født i 1826. I følge "Tre stammers møte" av Charl Schøyen kom hun fra Soppero. De kom som barn til Salangsdalen og vokste opp der. De gifter seg i 1852 og bosetter seg i Vassbotn omkring 1856.

Om vinteren hadde Petter Hansa mulighet til å kjøre ned til sjøen i Grovfjorden, på isen på Skoddebergvatnet, over Nova og ned til Laberg. Om sommeren er det ikke mulig å kjøre den veien, for der er en strekning hvor fjellet skråner bratt ned imot vatnet. Her er bare en gangsti.

Så var det visstnok veien til Ofoten, den såkalte Petter Hansaveien, han benytta mest. Egentlig kan man vel si at den gamle kjøreveien som er omtalt her, var å betrakte som en ferdselsvei mellom Ofoten og Grovfjorden. I Fimbul nr 6 side 28 og 29 har John Løvli skrevet om Petter Hansaveien. Se også Fimbul nr 14 side 20-23 der Nanna Karlsen fra Grov forteller om folket som bodde i Vassbotn.

I utskiftningsforretning på gården Lenvikmark den 22. august 1866 er det beskrevet en del veirettigheter, deriblant denne:
"Abraham Axelsen benytter Kjørevei til Skoven over Andreas Johnsens Eiendom, mod at denne har Søevei til Lenvik over Abraham Axelsens Eiendom". Løpenummer 80, nuværende bruksnummer 3 Grønnmo (Mikkelsengården) er Andreas Johnsens eiendom og løpenummer 243, nuværende bruksnummer 6 Sletthaug, bruksnummer 7 Dalbakk, bruksnummer 17 Heimly, bruksnummer 20 Loftslett og bruksnummer 21 Sørgård er Abraham Axelsens eiendom. (Han er bare bruker av eiendommen). I folketelling 1865 bor Abraham Axelsen med familie på nuværende Dalbakk. Han er født 1805 på Bakkejord i Herjangen. Hans hustru er Margrete Johannesdatter.

Andreas Johnsens "søevei" til Lenvik, går fra Mikkelsengården, over myra, og over på nåværende bruksnummer 6 og 7 og kommer inn på bruksnummer 17 Heimly. Her går den over sletta der våningshuset på Heimly står, videre over myra, forbi våningshuset på bruksnummer 21 Sørgård og over på bruksnummer 16 Myrvoll og opp en liten bakke hvor den var godt synlig før det blei pløyd. På Lenviksida av skillet, på gårdsnummer 26, Horns eiendom, er den ennå synlig et lite stykke. Så går den gjennom Horns plantefelt og nedover Hornmarka til den møter den gamle kjøreveien litt attafor Horngården.

I gamle skylddlingsforretninger er den gamle kjøreveien nevnt ved to anledninger, der grensemerkene er plassert. Da kalles den Heikaveien. Hvilken Heika eller Henrik det antydes til vet jeg ikke. Kanskje det er min tippoldefar Henrik Olsen Matti som har fått navnet sitt knytta til denne veien.

Jeg takker for følget oppover den gamle kjøreveien fra sjøen opp til Snubba. Jeg har skrevet om denne veien for å synliggjøre den for de yngre generasjoner, og for at den ikke skal bli glemt. Veien er tegnet inn på kart.

Evenes sogns tuberkuloseforening

Ytre Evenes helselag. Bildet er tatt i Østervik i 1946. (se "kart") 1 Anna Olsen, 2 Eline Johnsen, 3 Josefa Pettersen, 4 Amanda Larssen Aas, 5 Anna Hansen, 6 Karoline Pedersen, 7 Andrea Agersborg, 8 Ragnvalda Bragstad, 9 Kristine Elvemo, 10 Elida Paulsen, 11 Edevine Larssen, 12 Anna Hansen Øverland, 13 Nelly Johansen, 14 Reidun Martinussen, 15 Eldbjørg Skar Rasmussen, 16 Haldis Hansen Øverland, 17 Signe Olsborg, 18 Marie Nymo, 19 Marie Stunes
1 Anna Hansen, 2 Andrea Agersborg, 3 Indianna Hansen Øverland, 4 Anna Hansen, 5 Audhild Hansen Øverland, 6 Nanna Johansen, 7 Elida Paulsen, 8 Indianna Skavik, 9 Nelly Johansen, 10 Marie Stunes, 11 Ragnvalda Johnsen, 12 Eline Johnsen, 13 Magda Jakobsen, 14 Hilda Johnsen, 15 Jenny Nilsen, 16 Karen Lind, 17 Anna Olsen, 18 Nella Høgås, 19 Asbjørg Høgås, 20 Karen Johnsen, 21 Lavina Skar, 22 Eldbjørg Skar
Sanitetsforeningen Skar/Tårstad ca 1915
Bakerste rekke fra venstre: Nanna Johansen, Marie Langvoll, Elise Jenssen, Amanda Larssen Aas, Aagot Pettersen, Aslaug Olsen, Indianna Hansen, Nelly Johansen
Midterste rekke fra venstre: Elvine Larssen, Josefine Larssen, Marie Jakobsen, Lorense Olsen, Petra Jenssen, Anna Langvoll, Emelie Røberg, Anna Hansen
Foran fra venstre: Josefa Pettersen, Karen Lind, Karoline Pedersen

av Eva Svendsen

Vi har fått til oppbevaring i bygdeboknemnda noen protokoller fra "Evenes sogns tuberkuloseforening" og fra noen av helselagene i Evenes, og jeg synes disse bøkene er så interessante at jeg vil prøve å skrive en sammenfatning av disse kvinners arbeid.

Først på 1900-tallet var den største folkesykdommen tuberkulose. Mange måtte gi tapt for sykdommen, mange i ung alder, også i Evenes. Det ble opprettet sanatorier, og kvinnene stiftet tuberkuloseforeninger for å være til hjelp for de familier som var angrepet, og for bekjempelse av sykdommen.

I Evenes fikk vi den første tuberkuloseforeningen i 1914. Det var lærer Karen Lind, Tårstad, som startet Tårstad/Skar tuberkuloseforening. I de nærmeste årene etter ble det flere aktive foreninger rundt om i kommunen, og deres fremste oppgave var å informere om sykdommen og dens smittekilder, og å hjelpe de syke.

Kvinnene hadde møte ca hver 14. dag på omgang hos hverandre. Foruten sang og sosialt samvær, var det utlodning og ellers tilstelninger og innsamlinger. Øre ble lagt til øre og ble til kroner. Mange fikk hjelp, enten til innkjøp av mat eller på annen måte, ikke minst til utstyr og billetten når de måtte reise til sanatoriet.

I 1927 gikk alle foreningene sammen for å få ansatt og lønnet en sykesøster. Først var de 5, og ikke lenge etter 7 foreninger som ble med i sammenslutningen som ble tilsluttet "Nationalforeningen mot tuberkulose". Deres eneste oppgave sammen var å ansette og lønne en menighetssøster. Det ble bestemt at søsteren skulle bo på Liland. Alt salg av "maiblomsten", julemerker og lodd i landslotteriet ble formidlet gjennom sammenslutningen. Foruten de faste utgifter til sykesøsteren stod hver forening fritt. De hadde møter hver for seg, og de pengene de klarte å få inn, disponerte de selv. Sammenslutningen ble kalt "Evenes sogns tuberkuloseforening".

Foreningens styre bestod av formennene i de tilsluttete foreningene, og de hadde møte minst en gang i året. De valgte for hvert år formann, nestformann og kasserer som sammen med et styremedlem fungerte som et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget ansatte og avskjediget menighetssøster i samråd med "Nationalforeningen".

Formannen bestemte i samråd med distriktslegen hvor søsteren skulle arbeide. Når søsteren var ute i pleie, skulle hun ha gratis kost. For ubemidlede var pleien gratis, mens det ellers ble betalt kr 2,- pr døgn, noe som var vanskelig nok å klare for mange, derfor ble pleien satt ned til kr 1,- pr døgn. Pleien ble høynet til kr 2,- etter 1941. Det som søsteren kunne få/yte ved pleie, gikk til felleskassen.

1. juni 1927 ble den første sykesøsteren, Tora Nilsen, ansatt. Hun fikk 100 kroner måneden + fritt hus, lys og brensel. Dette var en stor utfordring. Rommet hennes skulle utstyres med seng, bord, stol, matskap og gardiner. Ellers skulle utstyr som oljespann, lampe osv være på plass. Jeg tror kommunen var behjelpelig med brensel. Den 18. juni 1928 sa søster Tora opp stillingen.

Høsten 1929 tilbyr søster Gudrun seg fremdeles å fungere som sykesøster etter at hun giftet seg. Som godtgjørelse skulle hun ha kr 3,50 pr dag hun var ute i pleie. All annen godtgjørelse bortfalt.

Søster Gudrun Esaiassen ble ansatt den 16. juni 1931, og den 23. oktober flyttet hun inn i to små rom hos Hjalmar Hovde, Liland, og fra den dato betalte foreningen kr 180,- pr år i leie. De søkte samtidig Evenes kommune om å bidra med gratis brensel, noe foreningen inntil videre hadde betalt.

Helsesøster søkte foreningen om å skaffe en vaskebalje, noe som ble innvilget.

I 1937 vikarierte fru Agersborg i mai og juni.

Det ble ansatt ny sykesøster i 1938, Anna Jørgensen.

Etter henne var Ingrid Johnsen helse- og menighetssøster i ca 1,5 år til Astrid Tofte ble ansatt i 1944. Husvære og lønn har vært et stadig tilbakevendende emne, bare med små endringer.

Lønnen ble satt opp fra kr 1700,- til kr 2000,- pr år + kr 2,- pr dag søsteren ikke var ute i pleie. Som før hadde hun fri trygdekasse, fritt hus, lys og brensel. Foreningen skulle også kjøpe nye møbler og utstyr til rommene.

I 1946 ble frøken Ellingjord ansatt midlertidig til ny sykesøster kunne bli ansatt. Ut på vinteren 1946 ble søster Hildur ansatt. Sommeren 1947 sier hun opp stillingen på grunn av lønnen, men hvis bedre lønn, ville hun trekke oppsigelsen tilbake. Etter overenskomst med "Norsk sykepleierforbund" skulle en helsesøster lønnes i klasse 5, grunnlønn kr 3600,- dyrtidstillegg kr 550,- + et årstillegg på kr 125,- til sammen 4275,-. Dette kunne ikke foreningene klare. Etter søknad til Evenes kommune skulle denne betale differansen mellom det beløpet foreningene betalte og det søsteren skulle ha. Videre leser jeg i forhandlingsprotokollen at søster Hildur ble ansatt som helse- og menighetssøster fra 1. januar 1950. Fra 1. januar 1954 overtok kommunen hele lønnsutbetalingen til søster Hildur Hestnes, og fra nå av var hun kommunalt ansatt. I og med at helsesøsteren ble kommunalt ansatt, skulle forutsetningen for sammenslutningen være over.

Jeg vil gå tilbake til flere ting som ble utført i de årene som var gått. Det ble kjøpt feltseng, madrass og ellers utstyr til sengen + forbindingssaker osv, som søsteren kunne ha med seg når hun var ute i pleie. Jeg tror søsteren holdt sengetøyet rent, det var vel derfor hun ville ha vaskebalje. Det var også kjøpt sykekurv til transport av syke i bil.

Det ble kjøpt og installert drikkefontener til skolene til erstatning for sinkbøtta med øse som alle elevene drakk av når de var tørste. Det ble ordnet med og betalt for skolebarnsundersøkelse og spedbarnskontroll. Vekter til skolene ble kjøpt inn, og Liland kjøpte transportabel vekt som doktoren hadde med seg til alle fikk råd til å kjøpe i de forskjellige kretsene. Det ble ellers gitt til innsamlinger både i og utenfor kommunen, og da det ble bygd syke- og bygdeheim, kom det inn bidrag i form av innsamlinger og gaver.

På årsmøtet i Evenes helselag 24. februar 1955 ble det enstemmig besluttet å dele helselaget i et indre og et ytre helselag. Indre Evenes helselag skulle omfatte kretsene Evenesmark, Lakså, indre Bogen og Forra. De hadde planer om å bygge et helsehus i Bogen. Ytre Evenes helselag omfattet kretsene Liland, Evenes/Stunes og Tårstad/Skar.

Det kunne vært skrevet en hel bok om helselagenes arbeid, hjelp og støtte og om alle de flinke foregangskvinnene, men for ikke å glemme noen, har jeg bare nevnt den første.

Jeg vil til slutt nevne at Indre Evenes helselag fikk bygd helsehus i Bogen. Dette stod ferdig i 1956-57. Kommunen overtok huset senere.

Ytre Evenes helselag bygde eldreboliger på Liland i 1974. Kommunen overtok boligene i 1984.

All honnør til helselagene for deres innsats og arbeid.

Nesten alle helselagene i Evenes er oppløst, det skal vissnok være ett igjen, Myrnes helselag.

Disse notatene har Eva Svendsen fått av Audhild Nordam, Harstad. Hun har fått dem etter tanta, Indiana Hanssen. Notatene er skrevet om foreningskvinnene i ca 1933 da de kom fra møte en stormværsdag.

Da kvindeforeningsmedlemmene var ute i storm og regn, da ønsket de sig alle hjem i god behold.

"Aa", sa ho Nelly, "der er mørkt på Flatberget".
"Hadde jeg bare en hvit komfyr med en liten tjæredåse oppå", sa ho Nanna.
"Den Gud vil bevare, han er utenom fare", sa ho Anna og kom tørr og god hjem.
"Dette går godt", sa ho Lavina og strittet imot uværet.
"Huff, disse arbeidskaloger det er ikke noget til fotklær", sa ho Ragnvalda, "En kunne like godt ha gått barfotet i snesørpen".
"Aa hå", sukka ho Indianna, "hadde en enda hatt en varm og god seng og hvilt sig oppi efter dette".
"Den tid da jeg var ung", sa ho Karen Lind, "da vant jeg om mig selv, men nu er jeg vorden gammel".
"Ja, hva skal en vel med disse mannfolkene", sa ho Jenny Nilsen, "de er ikke så pass til gangs at de for en gang kan stelle hjemme".
"Nei, jeg gir mig ikke om nogen lue", sa ho Anna Hansen, "la mig bare komme ut i stormen, så blir også jeg moderne med kutting eller skingl".
"Ja da", sa ho Andrea, "dette gjerdet skal jeg nok klare å klyve over, men pass dere bare for han Hans".
"Lykkelig er den som har tak over hodet i dette uværet", sa ho Sigrid.
"Aa, den som bare kunne være heldig som jeg", sa ho Nella da ho så på strikkingen og fikk se at der var strikket med 7-lagt garn.
"Nei, her er det ikke stygt veir", sa ho Kristine, "men kom og besøk oss i storm, så får dere lære vuggevisen".
Ho Gunhild sa ingen ting, bare sydde på sitt utstyr for å bli snart ferdig.
"Herligt er det", sa ho Magda, "å ha en ny sterk stue med to smårollinger i".
"Nei, ingen kan ønske sig mere", sa ho Anne, "når en har en ny stue, en ny fjøs og en nybarbert mann".
"Aa hå", sukka ho Berna, "var jeg bare over havet".
"Nei", sa ho Antonette til han Ludvik. "Jeg og du vi har det aller best", - da de godt og vel var kommet sig under teppet!

Etterskrift
Vi har sakset noe av en artikkel som stod i "Helsenytt - for alle" nr 5 - 1999. Denne artikkelen understreker betydningen av helselagenes arbeid.

"I 1910 - da Nasjonalforeningen for folkehelsen så dagens lys - den gang kalt Den norske nationalforening mot tuberkulosen - ble også forløperen for "Helsenytt - for alle" til. De kalte bladet "Meddelelser". En av hovedoppgavene i kampen mot datidens mest fryktede folkesykdom var å spre informasjon om at smitten gjemte seg i de ørsmå dråpene som danset i luften når en smittet sendte i vei en klyse eller tre i slengen. Overlege Klaus Hanssen var foreningens første formann og bladredaktør. Han kom med disse håndfaste rådene i nr 2 - 1911:


- Det er kvinderne, som raar for rensligheten i hjemmet. Derfor hviler ogsaa ansvaret tyngst paa dem. De bør huske at man skal ikke være renslig for at være fin, men for at verge sig selv, mand og barn mot sygdom. De maa ikke bare selv gjennomføre rensligheten, men de maa lære barnene opp i tide. De maa ikke taale at ungguttene gaar og slænger sine tobaks-klyser rundt paa gulvet. De faar ogsaa prøve at vænne mændene av med det, og faar følge gamlingen med spyttbakken til han lærer selv at gaa efter den. De maa ikke taale det svar: "Det har ingen nød med mig og mit spyt, jeg er ikke syk, det er bare rent tobaks-spyt". Ingen vet hvad smittestof der kan følge med. Tving ungguttene til selv at tørke op efter sig, saa lærer de nok snart en anden vane."


Født 4. mars 1903

Dette bildet er tatt ca 1922.
Sitter fra venstre: Jenny Jenssen, Anne Langvoll, Hilda Olsen
Står fra venstre: Nanna Langvoll, Emma Langvoll, Lotte Olsen, Marie Nymo
Anne Langvoll og Hilda Olsen er konfirmanter. De andre er deres venninner.

Marie Nymo i samtale med Kjellaug Kulbotten

Den 15. november 2001 gikk jeg på besøk til ho Marie Nymo som bor på Bygdeheimen. Jeg hadde lenge hatt lyst til å snakke med henne, og nå passa det for oss begge.

Rommet hennes er ganske lite, men lunt og koselig. Marie hadde skjørt og bluse på seg, og for slike som meg - som for det meste går i langbukser - så hun "helgekledd" ut. Hun så rolig og avventende på meg mens jeg rigga opp kassettspilleren. (Direkte tale i dette intervjuet har jeg skrevet på dialekt.)

"Det første eg vil spørre om e ka tid du e født, for eg har jo hørt at du skal være bra gammel?"

Æ e født den 4. mars 1903 i Skar, i Vika som det heite, i Yttervik. Der bodde vi, og der vaks æ opp. Bror min han Andreas og ho Dagny overtok Yttervik etter mine foreldre og dreiv der. Gammelhuset har ho Lilly Yttervik overtatt. Ho arbeider og bor i Oslo. Han Rolf har bygd seg nytt hus. Huset som ho Bjørg Marie har, er tett attmed min barndomsheim.

Han pappa og en bror bygde kvert sitt hus på kver si sida av gjerde, får æ sei. Bjørg Marie sitt hus er det huset som hennes bestefar bygde. Far hennes Bjørg Marie var han Olav som var gift med ho Borghild Dalseng. Han bestefar delte jorda i Yttervik mellom far min, han Rasmus, og bror hannes, han Hans, så de fikk en liten jordflekk kver. Vi hadde en 3-4 kyr, noen saua og hest. Men så var han pappa på sjøen, han dreiv feske. Han pappa hadde fembøring, som det heite, også hadde han han onkel Hans med seg, broren, også en kall tel ifra Skar, og så seilte og rodde de til Lofoten. Det var vanlig, det. Seinar dreiv de feske på Finnmarka også, men han pappa for ikkje med fembøringen til Finnmarka. Det var lenger utpå, og da hadde han fått seg ottring med motor på.

Mens han far var på sjøen
Mens han pappa var borte, måtte ho mamma gjøre alt av arbeid på gården. Vi ungan var jo små. Vi var 6 søsken. Æ hadde ei søster som var eldst, så kom det en bror, så kom æ som var den tredje i rekka, så kom det 3 brør etterpå det igjen. Søster mi, ho Nelly var født i -97, Andreas i 1900, æ i 1903, så Trygve i 1906, Lars i 1910 og til sist Hagbart i 1915.

Med en så stor barneflokk hadde mamma mye innearbeid, men ho hadde også 3-4 kyr, saua og hest som skulle skjøttes. Det var mye som skulle stelles med. I fjøsen var det kalving, lamming, ja, alt som høre med til fjøsstellet. Ho mamma var ikkje noe før å kjøre med hesten, det torte ho ikkje, men ho hadde han ute så han fikk lufta seg, og om vinteren likte han å rulle seg i snyen.

Det var alltid arbeid å ta fatt på for ho som var heime
Det var å karde, spinne og veve, ja, og sy. Ho sydde jo alt undertøyet som han pappa skulle ha på Lofoten, alt var sydd av heimevevd tøy. Tøyet blei sendt til Gausvika til noen der som behandla stoffet slik at det blei meir mjukt og løent og meir behagelig mot kroppen. Man kunne ikkje ta tøyet direkte utav veven og begynne å sy, det måtte behandles for å bli skikkelig sterkt. Dette tøyet sydde ho underskjorte og underbukse av. Tøyet som ho mamma sydde undertøy av til han pappa, hadde ho vevd av garn som ho hadde spunne sjøl - både renning og innslag. Ho kunne ikkje slå så veldig hardt, for ullrenninga kunne gnages av. Ho brukte ofte å tvinne renningsgarnet godt så det skulle holde. Ulla reiv vi først opp på benkekarda, så var det å lage små tulla med småkardan. Etterpå var det å sette seg til å spinne. Nå sende man ulla og får "nøsta" med tulla. Dette var ikkje i mamma ti tid, men etter at æ fikk eia hus og heim med saua, brukte æ å sende ulla og få slike tulla. Det var veldig lettvint.

Overskjorten blei for det meste kjøpt ferdig selv om det hendte at ho mamma sydde ei og anna.

Ho mamma rente også veven med bomullsrenning. Vi vevde laken og teppetrekk av kjøpt oppstad og innslag. Oppstad var kvit bomull. Ville vi ha stripe, farga ho mamma garnet. Ho spann også tynt, fint ullgarn som ho vevde kjoletøy av til oss vekjen.

I stua stod veven og rokken og kardan, og der satt vi med bunding og all slags handarbeid, og der satt mannfolkan og bøtte garn og batt garn. Sånn var det i min heim. Mannfolkan festa garnet i vinduskarmen mens de holdt på. Vi hadde en liten benk attmed komfyren, og der satt vi og karda til ho mamma mens ho spann.

Ettersom vi vaks til og gikk på skolen, var det å gjøre lekse når vi kom heim, og etter på var det å sette seg med sjøvottbunding. Tommelen på sjøvottan er litt spesiell, den står liksom på kanten av votten, både litt ut og litt inn. Det var ikkje vrangbord på sjøvottan, bare noen vrange omfar som vi hadde som kant. Sjøvottan blei strikka større enn vanlige votta, for de skulle tøves godt, og når de var i bruk på sjøen, blei de våt, og det gikk de også sammen av. Sjøvottgarnet var tjukt spunne og blei tvinna av berre to tråda. Det var tvinna laust, for det skulle være et mjukt garn. Kver feskar måtte ha en 2-3 par votta med seg. De var veldig forsiktig med vottan sine. Når de var ferdig på sjøen for dagen, skylla de vottan først i sjøvatn og etterpå i reint vatn og hengte dem opp til tørk.

Mens vi satt og strikka, vøgga vi vogga med eine foten, for vi hadde jo alltid en liten bror i vogga.

Vi måtte strikke så og så mykje, så fikk vi gå ut. Ja, vi strikka ikkje berre votta. Vi strikka lesta og hossa, strømpa også. Strømpan var så lang at de gikk over knean. Det var et stort arbeid å strikke strømpa til en voksen kar. De trengte gode, varme ullklea, for oljehyran var jo ikkje slik som i dag. Dessuten var de for det meste ute heile dagen når de var på feske selv om de hadde et lite hus på fembøringen. Når de kom på land, var det å sløye, og da var de også ute.

Kvinnfolkarbeid har vel aldre blitt verdsett på lik linje med slitet til mannfolkan, men sannelig var det litt av en bragd å utstyre en 2-3 kara til feske.

Når ho mamma var aleina, måtte vi ungan på fjølhøgget og ordne med opptenningsved både til kjøkkenet og til gruva i fjøsen før vi gikk på skolen. Ho mamma tente opp under gruva i fjøsen, for dyran måtte ha tang, og den skulle kokes. Vi rodde med båt langs landet og skar tang med sigd. Det måtte være fjæra slik at tanga låg tørt. Så fylte vi båten med tang før vi rodde heim. Vi kjørte opp til fjøsen med hest, men de som ikkje hadde hest, måtte bære tanga fra sjøen og opp til fjøsen i bøtte. Vi hadde vatn i fjøsgryta og fylte tang oppi. Vi hadde pumpa i fjøsen, så vi slapp å bære vatn. Så var det berre å koke. Når de kom heim fra Lofoten med torskhau, kokte de torskhau sammen med tanga. Dette ble kalt for løype. Tanghentinga blei gjort før han pappa reiste på Lofoten, så tanga låg lagra attmed fjøsen. Dyra var veldig glad i tang. Hvis ho mamma hadde tørka torskhau igjen fra året før, så kokte ho dem i lag med tanga. Det kunne også være litt melrusk på tanga. Dyran spiste dette likså sukkertøy! Tanga var en viktig forressurs. Alle brukte tang. Folk sette ofte på litt for mange krettur slik at det blei "bunød", foret/høyet strekte ikkje til. Mine foreldre sette aldri på for mange dyr. Når de hadde tang i tillegg, hadde de for nok, det var ingen dyr som svalt.

Baking
Før han pappa skulle reise på Lofoten, kom det et stort bakstebord inn i stua. Så var det å bake gammeldagslefse og flatbrød. De skulle ha mye flatbrød med seg. Lefsen og flatbrødet blei stekt på komfyren. Ho mamma tok bort ringan av komfyren og la på ei stor plata - kor ho hadde fått den fra, huske æ ikkje - men den stekte ho lefsen og flatbrødet på. Ho bakte ut lefsen to gong, først littegrann, så meir slik at de blei stor. Så bøkte ho dem slik at de holdt i hop og la dem oppå hverandre med litt mel imellom. Så laga ho i stand det som skulle være oppå, gnikket. Det var vatn, potetmel og sikta mel. Dette smurte ho på lefsen med handa, gnidde det glatt ut over og hadde lefsen på ovnen igjen for at gnikket skulle tørke. Man måtte heile tida "ro" med lefsen slik at de ikkje sette seg fast i plata. Dette er de ekte gammeldagslefsen som mannan hadde med til Lofoten. Etter at lefsen var fedigstekt, måtte de bløytes før de kunne smøres, for de blei riktig hard når de skulle ligge og tørkes på ovnen med det gnikket oppå. Vi smurte dem med smør, kanel og sukker. Disse lefsen var god og holdbar.

En av grunnan til at feskaran måtte ha så mye flatbrød med seg, var at de spiste mye leverklenning, og da brukte de flatbrød. De hadde også mye stomp, brød, med seg. Det rare var at stompen holdt seg ganske godt uten å mugle, for æ har spist brød som han pappa hadde med seg heim fra Lofoten, og det var ikkje mugla. Men det er klart, mye brød mugla vel også, for de var på Lofoten fra sist i januar/først i februar til uti april. I flatbrøddeigen brukte vi mest siktamel, littegrann hvetemel og så vatn. Vi måtte arbeide den godt slik at den blei god åå kjevle. Vi vekjen begynte å bake flatbrød i 14-15 årsalderen, men vi hadde jo hjelptes til lenge før det. Vi brukte "ruta"-kjevle når vi bakte.

Gammelskolen
Det var ikkje brøyting av veian den gang, så mang en gang grynna vi til langt oppover leggan på veien fra Yttervik til Tårstad. Gammelskolen våres stod på Nøysomheten på Tårstad. Skolen stod borti kjerran, bortimot fjellet der.

Lindgården stod bortpå jordet, de hadde ei stor jord. Det kom ei ung lærinna fra Sunnmøre og tok lærarpost på Tårstad. Det var den første lærinna æ hadde på skolen. Vi hadde en liten skole kor det var som et lite kjøkken i bislaget med en ovn, som en liten komfyr, så hadde vi skolestua og et lite kammers, og der bodde lærinna. Ho heitte Karen Vartdal. Det utvikla seg slik at ho Karen Vartdal blei gift med han Arthur Lind på Lindgården. Ho Karen, mi første lærinne, blei mor til ho Petra Klæboe på Liland. Når vi gikk på skolen, gikk vi gjennom Skarstien, og det var ikkje berre å gå der når det var sydvestkuling. Da kunne det fosse oppover stien. Meir som en gang måtte han pappa komme å hente oss. br/>
"Korsen starta dokker skoledagen?"
Det var nok litt annerledes enn no. Det første vi gjorde var no å gå inn å kle av oss og sei "god morgen". Læraren satt på kateteret, og så var det å sønge ei salma før vi begynte. Hos noen lærera leste vi "Fader vår" etter salma, men det var ikkje hos alle. Så var det høring av leksa.

Når vi hadde salmevers i leksa, måtte vi kunne dem utenat. Det var likt hos alle læreran. Salmeversan måtte ve lese for lærarn. Så hadde vi katekisme og bibelhistorie. Vi måtte kunne alle budan, bønnen og artiklan før vi gikk ut av skolen. Det blei lagt stor vekt på utenat-leksen.

Gangetabellen måtte vi også kunne. Æ var så heldig at æ kunne heile tabellen utenat. Den satt æ ikkje fast på, kor det no enn høvde til. "Du hadde vel øvd dæ!" Æ lærte mæ å lese da æ begynte på skolen da æ var syv år. Æ hadde jo hørt på mine to større søsken når de satt og leste, så æ lærte det tidlig, og uten å skryte kan æ sei at æ va flink til å lese. Æ leste klart og tydelig. Det var fleire på skolen som strevde strevde svært med lesinga, men de kunne være flink i andre ting som ikkje æ kunne.

"Hadde dokker fag som for eksempel forming?"
Å langt ifra. Vi hadde ikkje noen verdens ting, ikkje det slag. Vi hadde verken handarbeid eller gymnastikk. Vi hadde berre de vanlige skolefagan med lærebøkern som hørte til, vi hadde verken atlas eller leksikon. Men veggkart hadde vi. Hos enkelte lærera hadde vi fine sangtime, hos dem som var flink til å sønge sjøl. Vi gikk på skolen fra høst til vår, og æ gikk alle åran på "Nøysomheten". Mine egne barn gikk på nyskolen på Tårstad.

Vi vekjen hadde skolekjole som vi brukte stort sett berre på skolen. Når vi kom heim, kledde vi av oss skolekjolen og tok på oss kverdagsklean. Den gang var det ikkje snakk om å bruke bukse for jenten, så det var kjole og jakke. Om vinteren hadde vi som oftest lugga på oss. Det var strikka bellinga (leggan) og foten var som en lest, en sokk. Vi laga sola av mange lag med stoff som vi stakk med fiskegarn og brukte ei tjukk stoppenål. Luggan gikk heilt til knean, og vi hadde band på dem slik at de ikkje skulle sige ned. Vi brukte komaga også. Æ veit ikkje riktig ka tid æ fikk nye sko, æ fikk naturligvis til konfirmasjonen. De sydde skomakaren på Ramnes til mæ. Han heitte Jakobsen og fløtta seinar til Harstad. Skoen mine var høgsko med snøring. Ei jente fra Bøstrand som bodde hos oss under konfirmasjonsskolen hadde lavsko, og det ville æ også helst ha hatt! Men høgskoene mine var jo spille flunke ny, blank og fin, men det tok litt tid å snøre dem!

Vi hadde slektninga på Bøstrand på mamma si sida. Jenta som bodde hos oss heitte Lina og var like gammel som æ. Æ gikk i konfirmasjonen i 1917.

Konfirmasjonsskolen varte egentlig i 3 veker, men vi gikk berre i 2 på grunn av særlig dårlig føre, snøsørpa i begynnelsen av juni, så det var vanskelig for oss å gå den lange veien. Det var han Jack Andersen som konfirmerte mæ, han Føllesdal var klokkar.

Litt om jula
Søster mi, ho Nelly, og æ vi fikk nye kjola til jul. Ho mamma vevde kjoletøy og sydde oss kjola. Så sydde ho storforklær av lerret eller skaut til oss, og så heimebotten strømpa. Og gutan fikk bukse og en genser, eller noe anna nytt. Men leka og sånt, det fikk vi ikkje til jul. Vi strikka og sydde julegava og ga til kverandre, og vi sendte julekort til slektninga som bodde litt unna.

Vi brukte ikkje å ha juletre, for han pappa og ho mamma var ikkje vant med det, og slik blei det da æ stifta heim sjøl også, vi hadde heller ikkje juletre. Ungan mine bruke å ha juletre, så no er jo æ litt vant med det når æ er hos dem i jula.

"Da du var barn, korsen var det med lommepenga?"
Nei, no må æ no flire. Var det noe som heitte det? Æ kan fortelle dæ en ting at våres unga de hadde heller ikkje lommepenga. Ungan til mine barn får "ukepenger", mens slikt fantes ikkje da æ var barn. Vi gjorde all slags arbeid og fikk mat og kleda hos våre forelder.

"Du gifta deg med en kar fra Skar?"
Ja, æ gifta mæ med han Peder. Han var fra Skar. Men før det hadde æ vært borte fra Evenes i mange år. Æ blei jo konfirmert i 1917, så var æ heime i et par år, og da æ var 19 år, reiste æ til Vefsn på folkehøgskolen, "Toppen", som den heitte. Det var i 1921. Der gikk æ en vinter. Det var ingen andre fra Evenes der det året, men det var ei dame fra Kjeldebotn. Vi hadde en lærar som var en svært streng herremann. Han var så streng at vi hadde ikkje lov til å snakke med gluntan eller være i nærheta av dem. Det var jo berre fint, det! Men vi syntes vel ikkje akkurat det den gangen. Det var en voldsomt streng disiplin, for streng, syntes æ, men en fin skole var det. Vi skulle tenke mest på å gjøre skolen ferdig, det var derfor vi var der! Æ sydde forresten bunaden min der, Hardangerbunad. Æ skulle egentlig gå videre på skole, men de hadde ikkje råd heime. Det var lærarskolen æ hadde lyst å gå.

Etter Vefsn var æ i Tromsø og arbeidde på sykehuset i fleire år. Og etter at æ blei aleina - etter at han Peder døde - har æ vært mye sørafor hos barna.

Han Peder og æ bygde våres heim heilt øverst i Skar. Der hadde vi våres gård med kyr, hest og saua. Nå er det datter mi, ho Paula, som har overtatt gården. De bor i Larvik, men om sommaren bruke de å være i Skar, og da er æ også der.

Under 1. verdenskrig bodde æ heime enda, og æ kan huske at det var ei hard og vanskelig tid. Han pappa hadde kornåker. Han brukte å fare til Gausvika å få kornet malt, og vi kokte grøt av melet, byggmelet. Vi brukte det også til klappakake.

Under krigen blei mølla i Gausvika stengt, og da malte vi kornet i Skar. Der var det handmalesteina på fleire gårda slik at vi fikk oss grøtmel. Men så kom det kontrolløra som gikk fra gård til gård og skreiv opp kor mye korn og potet folk hadde. De kom til oss og gikk opp på loftet der vi hadde kornet våres til tørk og noterte kor mye vi hadde, likeså med poteten. Vi hadde lov til å beholde berre en liten del. Det var ei knager tid. Vi fikk kort på sukker og smør. Kaffe var det ikkje. Vi kunne kjøpe kaffeerstatning, men den var ikkje god. Folk brente korn og erter som de kokte som "kaffe".

Det var ikkje så knagert for oss under 2. verdenskrig som under den første. Vi fikk ikke levere melka til meieriet da, så æ separerte melka og fikk fløte som æ kjerna smør av. Æ kokte også gomme, for vi behøvde jo ikkje å drikke all melka. Vi var heldig stilla som hadde gård og husdyr.

Foreningsliv

Spinnedugnad hos Nanna Johansen, Skar i 1946.
Fremst: Marie Nymo
1. rekke fra venstre: Lavine Skar, Indianna Øverland, Ingebjørg Langvoll, Anna Langvoll, Elvine Larssen, Ragnvalda Johansen, Amanda Aas (alle Skar)
2. rekke fra venstre: Nelly Johansen, Anna Øverland, står bak rokken Hilda Johnsen, Leonore Hansen, Nanna Johansen, Gudrun Jenssen, Tårstad (med strek over øynene)

Vi hadde helselag i Skar, det var Tårstad-Skar helselag som ho Karen Lind stifta i 1914, og ho var den første formannen. Det heitte tuberkuloseforening til å begynne med. Vi arbeidde for å få bukt med tuberkulosen som var folkesykdom i de daga. Vi hadde møtan i husan hos kverandre, og det kunne være opptil 20 dame på møtan, de fleste fra Skar og Tårstad, men også et par fra Stunes. De som var innfor Stunes, hørte til Liland. Møtan starta klokka halv fire eller fire. De fleste hadde jo fjøs og skulle heim til fjøstid.

Æ var ikkje med på møtan mens æ hadde barnan små. Vi fikk tre barn, ho Paula, han Roald og ho Elsa.

Det var møte kver 14. dag. Til å begynne med - under krigen - og straks etter krigen - hadde vi mat med oss sjøl. Men lenger ut på stelte møteholdaren i stand kaffe med smørbrød og kake. Vi hadde opplesing, og så var det noe å ta lodd på. Den som vann gjenstanden, skulle gi inn gjenstand neste gang. Vi holdt også festa og fikk inn penga på den måten. Æ har vært formann i helselaget, æ var formann i nesten 20 år, og ho Petra Devoll og ho Eldbjørg Rasmussen var med heile den tida. Etter mæ overtok ho Randi Edvardsen som formann. Æ var som sagt ikkje med mens barnan var små, men æ var med de siste åran ho Karen Lind var formann.

Han Peder var født i 1906 og var 3 år yngre enn æ.Han var berre 70 år da han døde, og da hadde vi vært gift i 47 år. Vi gifta oss i 1929. Han Peder fikk hjertekrampe som han gikk med i fleire år. Han var snekkar og gårdbrukar og feskar. Æ hadde de samme pliktan i min heim som ho mamma hadde i sin. Han Peder var på Lofoten, på kveitefeske og sildfeske, og da hadde æ ansvaret for alt heime. Til å begynne med måtte æ bære vatn fra brønnen til fjøsen, vi hadde pumpa innlagt i huset, men ikkje i fjøsen - det har vi fått sida.

Arven heimefra
"Når du tenke på det som du synes er viktig i livet - dine verdia - som du ønska skulle gå videre til dine etterkommera. Har de tatt med seg noe av det som er viktig for deg?"
Ja, det synes æ at de har gjort, både ho Paula og han Roald. Ho Elsa er død. De hadde en far som brukte å lese av ei bok som kalles for "Luther", ("Luthers forklaring") kver søndag, og det har de tatt med seg, og de huske at han pappa leste, og da satt de andektig i ro. Og enda etter at de var gift og kom heim med ektemaka, leste han Peder. Boka hadde han fått etter sin far, for han brukte også å lese, de var vant med det. Nå sei de at de syntes det var veldig koselig når han pappa leste, så det har de fått med seg heimefra. Æ synes det er godt å tenke på at vi kunne gi dem det. Det er ikkje alle som gjør slik i dag.

"Har du nokka oppskrift på å oppnå så høg alder?"
Nei, det ane æ ikkje. Men på grunn av at mannen min fikk hjertekrampe da han berre var 50 år, måtte æ bære alle varan som vi handla på butikken, opp de lange bakkan fra veien, for han kunne ikkje gjøre det. Snymåking om vinteren var det også, så æ fikk no mosjon.

Æ gikk og æ gikk, opp og ned bakkan, det såg de alle på gården.

Æ har aldri passa mæ med kosten, ikkje det slag. Æ drikk havresaft til kvelds og spise alminnelig mat. Nokka spesiell oppskrift på et langt liv har æ ikkje, men du har no hørt korsen æ har levd.

Hestetyveri

Denne beretninga er innlevert til "Fimbul redaksjonen av Odd Sørensen, Liland. Historien er fortalt av Sverre Benjaminsen.

Du har vel ikke hørt om Ballangsværingen som var på Liland og stjal en hest fra tyskerne. Dette skjedde et av krigsårene. Tyven var Sverre Benjaminsen.

I krigsårene hadde både det norske forsvaret og den tyske armeen bruk for hester. Sverre Benjaminsen drev gårdsbruk, og hesten hans var blant dem som ble rekvirert av tyskerne. Problemet var at slåtta stod for døra, og det var mangel på trekkraft.

Vi lar Sverre selv fortelle om det som skjedde: Jeg ble fortalt attyskerne hadde mange hester i et kulturbeite på Liland hos Trygve Hovde. Jeg kjente han godt og ringte til han. Kanskje var det mulig å få tak i en hest på en eller annen måte? Jeg fikk bekreftet at det var mange hester på beite der. På spørsmål om han trodde det var mulig å låne en hest hos tyskerne, svarte han benektende. Jeg antydet da muligheten for å stjele en hest. "Det går nok ikke, men kom bortover til Liland, så kan vi snakke nærmere om dette", var svaret.

Neste dag reiste jeg til Liland og gikk opp til Trygve Hovde. Det ble en lang og alvorlig prat ved kaffebordet der. Jeg nevnte igjen det å stjele en hest. Dette mente Hovde var et livsfarlig eksperiment og frarådet meg bestemt på et slikt forsøk. "Hvis du blir tatt, så skyter de deg på stedet". Han fortalte at vaktholdet for hestene var sterkt. Der var alltid to soldater på vakt, og de var godt utstyrt med skytevåpen. "Men det er vaktskifte om natten mellom klokka 1 og 2. Om du klarer å stjele en hest da, kan det jo være en mulighet. MEN husk det er livsfarlig".

Det ble avtalt at til tross for farene så skulle en se på mulighetene. Om tyveriet lyktes, så kunne hesten settes inn i gammelfjøset til Hovde. Det stod like ved veien mot skogen. Hovde lovte å bære inn rikelig med høy og vann, slik at hesten holdt seg rolig hele dagen. Der skulle også være både grime og tau for å leie hesten. "Men husk: jeg fraråder deg bestemt å utføre dette tyveriet. Og om du gjør det, så må du ikke vise deg her på gården neste dag. Jeg vil ikke bli innblandet".

Jeg måtte finne en høvelig plass for å ta hesten om bord i en båt som egnet seg til formålet, og det fant jeg ved den gamle fergekaien. Så var det bare å vente på natten. Jeg fikk meg et værelse på hotellet. Vinduet vendte mot skogen, slik at jeg kunne se når vaktene kom ned. Da det hadde skjedd, ventet jeg et kvarter. Da regnet jeg med at det var ro blant vaktene.

Jeg gav meg i veg for å fullføre mitt galmannsverk. Jeg fant lett hesten som Hovde hadde anbefalt. Den var litt lysere enn de andre. Alt gikk bra. Jeg fikk hesten med meg, og fikk plassert den i det gamle fjøset. Så gikk jeg tilbake til hotellet for å sove resten av natta.

Klokka 9 var jeg på beina igjen og syntes alt så bra ut. Jeg ringte til Ivar Hansen på Bø. Han hadde en bra fiskebåt med dekk. Jeg sa at jeg var på Liland og hadde en hest jeg skulle ha frakta heim. Han lovte å komme. Det måtte imidlertid være flo sjø for å komme helt til kaia både på Liland og på Hekkelstrand.

Da jeg så båten halvveis over fjorden, var tida inne for å hente hesten. Jeg gikk beinveien opp til gammelfjøset der hesten stod. Jeg tok den med meg nedover mot kaia. Da skjedde det jeg ikke hadde tenkt. Tyveriet kunne være oppdaget, for det var satt opp veisperring med bevæpnet vakt. Det var en solid piggtrådport med en soldat på hver side. Her var gode råd dyre. Min første tanke var at nå fikk Trygve Hovde rett: jeg kunne bli skutt. Det ville nok ikke gå å gjøre vendereis.

Frekkheten min var stor. Jeg tenkte at her var det bare å gå. Da det var 5-6 meter til porten, rakte jeg den høyre handa høgt opp og ropte: "Hei!" De svarte med sitt: "Heil!" De hørte nok feil der og åpnet porten. Med hesten ved sida gikk jeg videre. Jeg så meg ikke tilbake, men følte meg utrygg. Heldigvis kom det ingen kuler etter meg.

Da jeg kom ned til kaia, var Ivar med "Gry" der. Vi fikk hesten om bord og la ifra. Det var godt å være på heimvei. Jeg takket Ivar for at han kom, og fortalte at hesten vi hadde med oss, hadde jeg stjålet fra tyskerne. Han sa at om jeg hadde fortalt det da jeg ringte, så hadde han ikke kommet. Han ville ikke ha risikert livet på grunn av en hest. Det var godt å legge til kaia på Hekkelstrand og ta hesten med heim.

Heime visste de ikke noe om det risikofylte ærendet mitt på den andre sida av fjorden. De trodde jeg hadde fått tak i hesten på en lovlig måte. Jeg holdt hemmeligheten min for meg selv i mange år før jeg fortalte den sanne versjonen av historien.

Jeg hadde hesten hele sommeren til jeg fant min i Salangsdalen. Den stjålne hesten overlot jeg til en mann i Ballangen. Han hadde den i mange år.

Ho "Spinnar-Marja"

av Ellen Mortensen, (Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)

Jeg minnes fra min barndom mange gamle som drog etter landeveien. De hadde ikke noen slekt eller familie, intet hjem eller fast tilholdssted. Noen gårder tok imot slike hjemløse, og de fikk være 3-4 uker på hvert sted. Vertsfolket fikk vel noen kroner av kommunen for å huse dem og til å dekke ekstrautgifter til mat og opphold. Disse stakkars menneskene ble kalt legdefolk.

Den jeg husker best av dem, var ho "Spinnar-Marja". Ho kom ofte til min mormor i Liavika, og ble da noen uker hver gang. Det første ho ba om, var ull, karder og rokk; ho ville alltid ha noe å gjøre, og spinne var ho flink til. Ho spant det nydeligste garn man kunne ønske seg. Derav navnet "Spinnar-Marja".

"Spinnar-Marja" var av samisk herkomst. Ho var lita og spinkel som ei jente i 10-12 årsalderen. Ho var alltid blid og smilende og takknemlig for den minste ting. Alltid var det takk i hennes munn: "Takk og takk, og Gud velsigne dokker igjen!" Det var på denne måten ho betalte for seg.

Marja var betatt av naturen og alt som rørte seg i den til alle årstider. Ho hadde små vers som ho nynna på, og som skildra blant annet våren når snøen smelta og det ble grønt i marka og lauvet spratt, og høsten når lauvet falt. Og ho hadde små strofer om fuglene som bygde sine reir i trærne. Også husdyrene og dyrene i skogen var ho opptatt av. Dem hadde ho mange små vers og rim om. Skulle ønske jeg hadde husket flere av dem!

Det jeg husker best, var når ho sang om katta i en språkdrakt som viste at norsk ikke var hennes morsmål:

Katta han låg under under åmen og spann.
Hør kor fint han snorra!
Så kom der ei mos unna senga fram.
Katta han kasta sin rokk og sin tein,
så sprang han i mosa sin næsebein:
"Der ska du få på din larve skinn
førr at du lasta i spinninga min!"

Som barn syntes vi unger det var artig når ho "Spinnar-Marja" kom til Liavika og satte seg til rokken og begynte å synge om dyrene. Hvordan hun endte sine dager, vet jeg ingen ting om.

"Breidablikk"

17. maitog i Evenesmark 1945
(bilde: Tordis Hansen)


I Evenesmark var det et bondeungdomslag som het B.U.L. "Bonden".

Bygdeboknemnda har fått til oppbevaring/lagring protokoller og papirer etter laget, og vi finner mye interessant stoff.

B.U.L. "Bonden" hadde et organ, en slags "avis" som het "Breidablikk".

Medlemmene hadde hver sin tørn å være redaktør i "Breidablikk", og de har vist en imponerende skriveglede. Vi har sakset litt fra organet. Ut fra protokollene som bygdeboknemnda har, ser det ut som "Breidablikk" "var i live" fra 1935 til 1955.


Prøv kjærlighet
1 Lenge nok har verden prøvet
hat og krig med mord og brand.
og man blir til ondskap øvet -
så at intet holder stand.
Freden tapes, hjerter blør -
medens verden sukker, spør:
Hvordan vil dog dette ende?
Hvem kan tidens ondskap vende?

2 Og mens verden sukker, klager,
haster tidens drøm av sted -.
Og man drives og man jages
Fremad - uten ro og fred.
Man så vidt erindrer seg -
at der fins en fredens veg,
som er ennå ikke prøvet -,
for all sunnfornuft er sløvet.

3 Derfor vil jeg her få minne:
Prøv - men prøv dog kjærlighet!
Da skal verden se og finne
vegen til rettferdighet.
Under kjærlighetens makt
bliver det til rette lagt,
så at fredens ånd utjevner -
det som kjærligheten evner.

4 Ja, hva intet annet makter -
se, det makter kjærlighet,
og når vi den eftertrakter
kommer kjærlighet oss ved.
Kjærlighet alene gir
det som oss til lykke blir.
Hat og ondskap må forsvinne
der hvor kjærlighet får vinne.

5 Kom så, la oss derfor prøve
kjærlighetens makt og ånd!
La oss dertil daglig øve
så det blir et brorskapsbånd
mellem alle folk på jord,
det er Herrens egne ord.
Da ei krig og ondskap mere
skal i verden få regjere.
6 Derfor la oss alle prøve
kjærlighetens ånd og makt.
Da kan ingen fra oss røve
det som gir oss fredens pakt.
Kjærlighet gir livet glans!
Kjærlighet er ærens krans!
Kjærlighet er fredens bud.
Kjærlighet er alt med Gud.
J. Areklett
Sannsynligvis er dette Isak Gjertin Iversen Areklett (1891-1964) fra Masfjorden i Hordaland.

Dette diktet stod i "Breidablikk" den 22. februar 1941. Er verden blitt noe bedre?

"Småprat"

Annonser:

En seng er til salgs hos en kone som kan trekkes ut.
En sykkel er til salgs hos en gutt som mangler baklys.
En katt er til salgs hos en kone som tar både mus og rotter.
En vakker stokk er til salgs hos en gammel herre med sølvknott.
Et par pene skinn er til salgs hos en dame som er langragget og brunspettet.
En gammel lampe er til salgs hos en mann som har hengt under taket i to år.
En tønne gulrøtter er til salgs hos gartner Jakobsen som nettopp er tatt opp av jorden.
En del høner er til salgs hos brødrene Sørensen som var kyllinger i fjor.

Siste nytt
Etter hva jeg har hørt hos en som har hørt det fra sikkert hold, skal to evenesmarkinger ha påtatt seg å tråkke en bedre vei fra hovedveien og ca. 500 m bort i svarteste skogen i Melladalen. For bryderiet skal de hver lørdags- og søndagskveld få være ute sammen med --- og --- til faren henter dem inn.

En letthørt.
("Breidablikk" 1942). Er det noen som kjenner seg igjen?

Stil
Barna skulle skrive stil, og oppgaven lød "Et eventyr". Da læreren neste dag leste lille Åses stil, stod det: Og kongesønnen giftet sig med prinsessen, men snart begynte han å lengte etter nye eventyr. Han tok avskjed med henne og drog ut i det fjerne, men hun blev ham tro og skjenket ham en sønn hvert år.
("Breidablikk" 1942)

Nyttårsønsker for 1942 fra noen av medlemmene i laget:
En gutt ønsker seg en ferietur til Forra.
En gutt ønsker at valsen var lettere å lære.
En gutt ønsker at det var flere småpiker i Marka.
En gutt ønsker at Dalhaug-veien var pløyd.
En gutt ønsker at han hadde hjul til den sykkelramma han ikke har.
Ei jente ønsker at ------ reiser dit pepperen gror.
Ei jente ønsker at hun var litt eldre.
Ei jente ønsker å spasere i skjømminga.
Ei jente ønsker dobbelt så mye grønnåma til våren.
Ei jente ønsker en dans med Werner.

Det skoglige under
1 I vår barndoms fjerne tider
var en skog en samling trær.
Men nu lærer vi omsider
Hvad en skog i grunnen er.

5 Trenger vi et skjortebytte,
er en kvisthaug ganske bra.
Og en furugren gjør nytte
til en strømpe nu og da.
2 Den er Norges sanne Gosen,
landets hamstringseventyr.
Bare tenk på cellulosen
som gir for til veike kyr.

6 Med en granlegg over nakken
kan vi med en rask prosess
skaffe tøi til vinterfrakken
Og til vårens nye dress.
3 Den gir klær og ved til varme,
parafin og mat og mynt.
Den gir stål i ben og arme
hvor det før var nokså tynt.

7 Kort sagt, skogen er en kilde
som gir rom for perspektiv.
Med en skogteig livet vilde
nærmest bli et tidsfordriv.
4 Granbar gir oss vitaminer
av en hittil ukjent kraft.
Sukker, sirup, søte viner
tyter ut av barkens saft.


I disse rasjoneringstider (nov. 1943)

Her for noen dager siden rak det et rykte om i bygda, og det var både pussig og sørgelig. Ja, nu skal dere høre: Det skulle være bestemt i Oslo - eller der omkring - at ingen skulle få lov til å gifte seg uten å sende søknad til Forsyningsnemnda, og nemnda skulle så bestemme hva for et kvinnfolk de kunne anvise til folk.

Anvisninga skulle være gyldig i ca.5 måneder, og hvis den ikke ble brukt innen den tid, skulle den sendes tilbake til Forsyningsnemnda merket "ubrukelig". Skal en tro slike rykter?

Godtroende

Ved tyskernes inntog i Norge
9. april 1940 var tyskerne, som en vil huske, besatt av den merkelige tanken at de kom som befriere til Norge.

En tysker spurte således en sindig bonde om han ikke var glad over befrielsen.

"Nå-å-å", svarte denne litt svevende, "så De noen flagg da De kom?" "Nei", sa tyskeren. Noe flagg måtte han innrømme ikke å ha sett. Det var i grunnen det som var mest påfallende ved innmarsjen, mente han. “Så skulle De kikke efter når dere reiser”, sa bonden.

(juni 1945)

Atter eier vi Norge
Det er hendt, krigen er endt! Atter er landet vårt frelst og fritt! Atter er Norge blitt mitt og ditt!

Atter er vi oss selv igjen. Fri, norske kvinner og menn!

(juni 1945)

Fimbul bilde.JPG Fimbul bilde.JPG
På sykkeltur til Grovfjord i 1936 (bilde: Viggo Berg).
Fra venstre: Nilberg Andersen, ? Dalbakk, Bjarne Dalhaug, Olufine Berg, ukjent, ? Dalbakk, Hjalmar Osmark.
Ungdommer fra Evenesmark på skitur i 1941. (bilde: Asmund Tverfjell)
Fra venstre: Marie Dalhaug, Helge Dalhaug, Hans Nilsen, Håkon Tverfjell, Benjamin Dalhaug, Arthur Olsen, Asmund Tverfjell, Karl Lundemo, Anne Kirkhaug, Arne Ellingjord, Johan Fedreheim.
Fimbul bilde.JPG Fimbul bilde.JPG
Skistafett mellom idrettslagene i Evenes og Skånland i 1948 (bilde: Asmund Tverfjell)
På ski til venstre Håkon Tverfjell og Benjamin Dalhaug, Evenesmark.
Tilskuer til venstre Nils Melbøe, Liland.
Bildet viser Halvdan Tverfjell, Evenesmark, som gikk i lære hos skomaker Flatmark i Bogen. Verkstedet var først i ei brakke vis a vis samfunnshuset og ble siden flyttet til "kommunehus 1". Bildet er tatt i 1920. (utlånt av Asmund Tverfjell).


"Moshulu"

"Moshulu" ved kai i Narvik, enten i oktober 1942 eller ved årsskiftet 1943/44.
"Moshulu" i Østervik i september 1947.
Dette er også fra Østervik i 1947.
"Moshulu" i 1993 i USA

firemasters bark av Mariehamn, Åland, Finland
av Einar Erlandsen, Stockholm i februar 2001

"Moshulu" ble bygd i 1904 i Glasgow, Skotland, og dimensjonene var:
lengde: 102,2 meter, bredde: 14,3 meter, dybde: 8,1 meter og tonnasje 5300 dødvekttonn (dwt).

Skuta ble bygd for Siemens & Co. i Hamburg og ble døpt "Kurt". Et søsterskip med navnet "Hans" ble bygd samtidig for samme rederi.
Da USA kom med i første verdenskrig, lå "Kurt" i Astoria ved Portland på den nordamerikanske vestkysten. Fartøyet ble nå konfiskert av USA og omdøpt i 1917 til "Dreadnougt". En kontroll viste imidlertid at navnet var opptatt, og den 18. september ble så skuta døpt "Moshulu". Alle beslaglagte skip fikk sitt nye navn av kona til USA's president, Woodrow Wilson, og hun var av indianerslekt og valgte et indiansk navn, Moshulu, som på hennes indianske språk betyr modig eller uredd. I hele 10 år seilte "Moshulu" som handelsfartøy for USA, men så ble hun liggende i opplag i 7 år. 1 1935 ble hun innkjøpt av Gustav Eriksson, Mariehamn. I si tid var "Moshulu" verdens største seilskute, men senere ble den russiske fullriggeren "Sedov" forlenget slik at den nå er større og har en lengde på 109 m.


"Moshulus" siste reise under fulle seil

Med ålendingen Mikael Sjøgren som kaptein forlot skuta Buenos Aires den 26. januar 1940. "Moshulu" var da lastet med 4809 tonn korn, derav 506 tonn havre og 4303 tonn rug. Dermed var skuta godt lastet og lå tungt i sjøen, så seilasen over Atlanterhavet og nord om Skottland til norskekysten tok over 72 døgn. Om morgenen den 9.april 1940 befant skuta seg under innseiling mot Utsira. Men da man forstod at det rådde krigstilstand i Norge, avventet man situasjonen utenfor kysten. Den 10. april fikk man los om bord og seilte så inn til Farsund. Der ble skuta liggende i 5 uker før tyskerne beordret fartøyet til Kristiansand, og her ble kornet losset den 25. mai 1940. Kaptein Mikael Sjøgren reiste nå hjem til Åland, og om bord ble bare ålenningene John Sommarstrøm og Mathias Snellman. I august 1941 ble alle rærne, unntatt de nederste, nedmontert og brakt på land i Horten. Deretter ble skuta tauet til Tenvik på Nøtterøy ved Tønsberg der seil og tauverk ble ført på land og lagt i magasin.


"Moshulus" ferd nordover

I midten av 1942 ble så "Moshulu" tauet nordover langs norskekysten. I slutten av september drev hun på land på kysten av Nord-Norge, men klarte seg med bare småskader og uten lekkasjer. Den 6.oktober 1942 ankom hun til Narvik, der hun ble liggende i to dager, for så å fortsette videre nordover. I november hadde man kommet helt til Honningsvåg, der hun på nytt drev på land, men nu fikk hun lekkasjer. Disse ble etter hvert tettet, og i januar 1943 befant "Moshulu" seg på Kirkenes. Så innså tyskerne at dette ikke var rette plassen for skuta, og man begynte ferden mot Narvik igjen. Omkring årsskiftet 1943/1944 ankom "Moshulu" igjen til Narvik, der de nederste rærne ble demontert. Fra Narvik ble så "Moshulu" tauet av "die Kriegsmarine" til Evenes, der hun ble oppankret i området ved Øysundet. Hennes skjebne der skal være nøyaktig beskrevet i "Fimbul" nr 15. (?)

Da krigen var slutt, ankom kaptein Gustav Holm fra rederiet på Åland, og han rapporterte i august 1945 til rederiet: "Härmed får jag nu meddela at jag befinner mig i Bogen om bord på "Moshulu", och har besiktigat såväl skrog som rigg." Så følger en nøyaktig beskrivelse av de skader han finner på fartøyet. Nevnes kan følgende: " Alla 4 master står oförändrade. Alla rårna nedriggade, mesangafflar och bom likaså. Alla tre underrår såg jag ligga på kajen i Narvik. Riggen ser förhollandevis bra ut - endast stormärsstång som har fått en granat genom sig. På ankarspelet var bägge de små drevhjul som driver spelet då man hivar anker med kapseln sönderbräckta." Slik fortsetter rapporten.
Men på høsten 1947 nærmer katastrofen seg for "Moshulu". I en vestlig storm onsdag 17. september kom hun for tredje gang i Norge i drift. Nu strandet hun i Østervik, omtrent 50 meter fra land, rett nedenfor Mølnhåjen. Og om natten den 18. september, da det ble fjære sjø, tippet hun over og ble liggende med mastene i vannivå. Under hele driften fra Dragvik til Østervik kunne man se en mann vandre fra baugen og til aktern. Dette var rederiets mann, sannsynligvis ålendingen kaptein Gustaf Holm fra Mariehamn.
Da "Moshulu" kantret, tok han lettbåten og rodde uten vanskeligheter i land, der han gikk inn i huset til Ole Hansen og fikk seg en prat. Spøkefullt beklaget han seg over alle de fine lefsene som han hadde fått i Dragvik, og som nu ble oppløst av sjøvann, "och som tillsynes har gått förlorat för tid och evighet".
Skroget av "Moshulu" ble nu kjøpt av Gisken Jakobsen og J.P. Skotnes i Narvik. I mai 1948 ble så skroget berget, og etter en liten reparasjon i Narvik, tauet sørover med taubåtene "Uller" og "Traust". Man ankom til Bergen 13. juni 1948, og her ble skuta solgt til Trygve Sommerfelt, Oslo, som solgte den videre til Sverige. Men mastene som ble kappet i Østervik, ligger delvis den dag i dag i sjøen og ved strandkanten et stykke fra Ole Hansens gamle båtstø i Østervik.

Etter tida i Norge har "Moshulu" byttet eier flere ganger. Sommerfelt solgte henne til Sverige, der hun fra 1948 til 1952 ble liggende i Stockholm som kornmagasin. Så ble hun solgt til Tyskland og tauet til Hamburg, men kjøpt tilbake til Sverige som kornmagasin i Stockholm. Denne gangen fra 1953 til 1961.
Og nu ble hun solgt til Nådendal i Finland, for også der å bli brukt som kornmagasin. 1 1970 ble hun kjøpt av Disney Company i USA, og etter en kortere visitt i Amsterdam, tauet over til USA, dit hun ankom i 1972. I Statene har hun fått ligge som restaurantskip ved forskjellige kaier. 1 1989 var det en større brann om bord, men nu er hun igjen restaurert og ligger som restaurantfartøy ved pier 34 i Philadelphia, USA.

Etterord

av Kjellaug Kulbotten

Einar Erlandsen har gjort en imponerende jobb med å samle og sette sammen alle delene i historien til denne "vidløftige" skuta. Det må vel med rette sies at hun har seilt de sju hav.
Einar Erlandsen har lest havne- og kaijournaler, og han har lest bøker og tidsskrifter som handler om gamle skuter. Den største delen av fakta har han fått fra Ålands Sjöfartsmuseum i Mariehamn og fra Sjöhistoriska Museet i Stockholm.
Jeg har hatt jevnlig kontakt med Einar Erlandsen via e-post på grunn av felles interesse for historie. Vi er dessuten i slekt da min svigermor var Einars tremenning. Edvard Michaelsen i Bogen og Einars far var søskenbarn.
Disse stammet begge fra Erland Syverson som var født på Einarsvollstugu i Lom i 1800.
Einar har også slekt i Østervik. Einars bestefar, Jens Olsen, var bror til Ole Olsens far, Konrad. Einar er født i Narvik, men døpt i Evenes kirke ved "storbarnedåpen" den 24. august 1930. Da var biskop Wollert Krohn-Hansen til stede, men om han utførte dåpen, er noe usikkert.

Dette var litt om Einar Erlandsens arbeid med stoffet om "Moshulu" og hans tilknytning til Evenes.


Haugbakkvegen

Utsikt fra Haugbakkan. Fra "kulturmarsjen" i 1997.

av Kjellaug Kulbotten, Ole Parten og Odd Sørensen

Innledning
Haugbakkvegen er et gammelt vegfar i Evenes kommune. Vegen går fra Moan i Evenesmark til Evenesvika, ei strekning på ca 3,5 kilometer. For å komme til Moan, tar man av fra E-10 ved El-Service i Evenesmarka og kjører opp til Grendehuset hvor man parkerer bilen på den store parkeringsplassen der. Herfra går man på en god veg som forsvaret har bygd , forbi Moan idrettsbane og oppover til skiltet på høyre side som viser hvor Haugbakkvegen starter.

Tilbakeblikk
Haugbakkvegen har vært brukt i uminnelige tider som ferdselsåre til Ofotfjorden for folk som bodde i innlandet, men først og fremst har den vel vært brukt som kirkeveg.

Stedet Evenes i Evenes kommune har vært kirkested helt fra 1250, og kirka her har hatt en svært sentral stilling for folk langt utafor de nåværende kommunegrenser. Helt fra Troms fylke søkte folk til Evenes kirke, og de brukte Haugbakkvegen. Mange gikk til fots, men Haugbakkvegen var også en god kjøreveg med hest og vogn/slede.

Området mellom Ofotfjorden i sør og Lavangsfjorden i nord består for det meste av myrer, elver og vann. Om vinteren når alt var tilfrosset, var det lettere å komme fram enn om sommeren. Vegene i disse områdene ble lagt "i høyden", det gjelder også Haugbakkvegen.

Fra nord kom fra Tennås og Boltås over Lundemoåsen, Snebakken. De krysset Kirkhaugelva ved Lappva.

Folk fra Presthaug, Stuneshaug og Kirkhaug krysset elva ved Stuneshølla (Dyrskueplassen). Etter at de hadde krysset Kirkhaugelva, passerte de nåværende E-10 og fulgte omtrent samme vegtrasè som vi gjør i dag opp mot Moan.

Folk som kom fra Trøssemark, Kvitfors og Myrnes med områdene omkring østre del av Kvitforsvassdraget, samlet seg ved Petterhaugen, Daleng der vadeplassen over Gjrtrudelva fremdeles er godt synlig. Her fra er det bare et kort stykke til vegen opp mot Moan.

Folk fra Finnhaug, Prestholm og Osmark krysset også Gjertrudelva.

Haugbakkvegen var ikke et vegfar bare for folk som kom nordfra, også fra øst og vest kom de. Dette gjelder Snubba, Lenvik, Bogen, Dragvik og Lakså, men også gårdene vestover mot Liland. Disse som kom fra øst og vest, måtte i tillegg til Gjertrudelva også krysse Laksåa (Laksaelva på dialekt) eller Oselva. Det er vadeplasser også over Laksaelva. Felles mål for alle var Haugbakkvegen.

Brukerne av Haugbakkvegen var ingen ensarta gruppe. Hit kom både bumenn, fjellsamer og sjøfinner, for i Nordre Nordland og Sør Troms har etniske grupper bygd og bodd i generasjoner.

Den gamle ferdavegen
Etter dette tilbakeblikket på hvor brukerne av Haugbakkvegen kom fra, møtes også vi på Moan (se kartet nr 1) og tar fatt på selve vegen. Vårt utgangspunkt er et helt annet enn de gamle brukernes. Vi kommer utkvilt fra en kjøretur i bil mens de gamle brukerne av vegen hadde gått mange kilometer allerede, ja, kanskje flere mil og var kanskje våt etter å ha vadd Kirkhaugelva eller Gjertrudelva.

I alle fall vil det være interessant for en moderne turgåer å få høre litt om hvem det var som tråkket dette faret i skogen, hvor de kom fra og hvorfor de brukte vegen. Den gamle brukeren hadde ikke noe godt alternativ til Haugbakkvegen, men etter at det moderne vegnettet ble bygd ut og bilen overtok, har denne vegen mer eller mindre grodd igjen.

Den første delen av vegen går langs lysløypa til Evenesmark idrettslag, og et stykke østfor der vi tar av til lysløypa, ligger den gamle husmannsplassen Tverrfjellet. Dette var en av mange husmannsplasser under Evenes prestegård, og på ruta vår var det to. Tverrfjellet er en bebodd gård som for lengst har fått selveierstatus.

Her fra er det svak stigning. Etter ca 1 kilometer kommer vi til helleskriftene som er hogd inn midt på vegen. Det er datoen for Olsok, 29. juli, med årstallet 1895, og en del bokstaver, kanskje forbokstavene til dem som hogde dette inn i berget? Olsokdagen har vært en stor kirkedag i Evenes kirke, så da var det sikkert stor trafikk på vegen.

Naturen selv har vært "vegbygger", for der vegtraseen går, er det stort sett slett med slak stigning, så det har bare i svært liten grad vært nødvendig å bygge vegen ved å sprenge berg eller bygge opp med steiner og stokker. Den har blitt til gjennom lang tids bruk, og som før nemnt var den en god kjøreveg for hest med vogn/slede.

Vegen ligger i vesthellinga av Liakollen og går opp til en høyde av ca 135 meter over nåværende havnivå. Når vi er kommet til vegens høyeste punkt, har vi tilbakelagt 1,5 kilometer og har 2 kilometer igjen. Området består vesentlig av kalkholdige bergarter i botn med mer og mindre forvitringsjord over. Gammel sjøbotn kan registreres opp til ca 60 meter over havet med delvis avsetninger av skorpeleire. Her er det sannsynligvis skjell i botn som det ofte er der det er gammel sjøbotn. Pimpstein (storknet lava) finnes ofte i øvre jordlag i gamle flomål. Slike grunnforhold gir god frodighet, og i tillegg fører "drag" i terrenget gjerne friskt sigevann. Området langs vegen her er svært frodig. Her er frodig lauvskog av bjørk, silkeselje, gråor, osp, rogn, hegg og vier. Boniteten kan skifte opp til høg. I Evenesåsen (lengst sør i området) er det gammel granplanting, for øvrig er her granplanting av nyere dato (jf kommunal skogreisingsplan).

Her ved vegens høyeste punkt kan det være høvelig å ta en kvilepause med mat og kaffe. Da tar vi av (ca 60 meter forbi) på en sti mot øst og går opp til den andre husmannsplassen langs ruta, gården Haugbakkan som ligger ca 20 meter høyere enn det høyeste punktet på vegen, ca 155 meter over havet. Fra denne plassen er det en fantastisk utsikt over Ytre Evenes og Ofotfjorden. Haugbakkan er et idyllisk sted, men lettvint å bo her var det nok ikke. Her står ingen hus mer, men tuftene vises godt, og området bærer preg av at her har vært slåttemark selv om krattskogen er i ferd med å ta tilbake enga som menneskene møysommelig rydda en gang. Her bodde Amund Olsen født 1845 og hustru Inger Margrethe Johnsdatter født 1857 med familien sin. De hadde 6 barn. Amund var gartner på prestegården, og kanskje utførte han husmannsplikten sin på den måten? Han hadde ord på seg for å være en dyktig gartner, og prestegårdshagen var viden kjent for sitt mangfold av planter.

Det bodde folk på Haugbakkan til 1930-35.

Plantelivet
I utkanten av det gamle plantefeltet, ca 200 meter fra Haugbakkan, vokser det en plante som er sjelden på våre kanter, kvitsymra eller kvitveisen. Hvordan kom den hit? Kanskje tok gartner Amund med seg frø eller stiklinger av planten fra prestegårdshagen og planta kvitsymra her, eller kanskje har frøene kommet sammen med granplantene sørfra? En kan ha lov til å undres. Her i bakkene rundt Haugbakkan vokser også en annen plante som er sjelden i vår landsdel, tyrihjelm. Det er en høy plante med gråblå hjelmforma blomster. Tyrihjelm ligner litt på hageplanten ridderspore. Dyra spiser den ikke, for den er svært giftig.

Etter pausen har vi gått tilbake til vegen. Her legger vi merke til en mengde forskjellige planter. Av bærplanter ser vi tyttebær, blåbær og bringebær. Av blomsterplanter ser vi de vanlige som skogstorknebb, blåklokke og fioler. Men her vokser også jåblom og rosenrot. Dersom vi går her på det rette tidspunkt, kan vi være heldig å få se orkideplanten flekkmarihand, men alle som ferdes i skog og mark må være oppmerksom på at orkidèen er en freda plante som det ikke er lov å plukke.

Floraen er rik som den gjerne er under gode vekstforhold. Området kan betegnes som en botanisk perle, men dette kan nok endre seg over tid på grunn av endring i beitebruk, treslagskifte og lignende.

Av beitedyr, bufe, er det en del sau her, og vinterstid kan en treffe på rein, for området ligger i reinbeitedistriktet. Elgen er blitt et fast innslag i faunaen, likeså gaupe, rødrev, hare og ekorn. Jerven finnes som streifdyr. Av skogsfugl er vel orrfugl mest vanlig, men vi kan nok høre rypa og kanskje få se tiur, men den er ikke vanlig her. Havørn er det mye av. Den har fast tilhold i berga ved Evenesvika, så når vi nærmer oss slutten av turen, kan det nok godt hende at vi ser ørn. Den er for øvrig freda. Ellers vil vi jo se og høre et rikt utvalg av småfugl når vi går vegen om sommeren. Så vel flora som fauna skifter som kjent etter årstida, men en tur langs denne vegen kan gi rike opplevelser vinter som sommer for den våkne og nysgjerrige.

Etter at vi har passert gården Haugbakkan, blir vegen brattere et stykke. Det fortelles fra gamle dager at det hendte når begravelsesfølger gikk vegen, og var ferdig med det bratte partiet, at de åpna lokket på kista og ordna på den døde dersom han/hun var kommet i uorden. Dette ble vel helst gjort under vanskelige føreforhold.

Etter unnabakkene har vi bare ca 500 meter igjen av turen. Nå har vi utsikt mot Evenesvika. Det er like idyllisk her som ellers langs vegen. Vi ser Tangodden med Steinkirka, kommunens bidrag til skulpturlandskap Nordland. Steinkirka er en vakker skulptur som ble tegna av den danske kunstneren Bjørn Nørgård. Vegen svinger mot vest, og vi er framme ved målet, Evenes kirkested med kirka og prestegården.

Forslag til framtidige turer
1: Botanikk-vandring

Tidspunkt: siste halvdel av juni eller første halvdel av juli
Botaniker Alfred Granmo er fagperson på turen
Vegviser er Ole Parten
Start på Moan, "innkomst" i Evenesvika eller på Tangodden ved Steinkirka

2: Kirke-vandring

Tidspunkt: 29. juli (Olsok)
Vegviser er Ole Parten
Start på Moan, "innkomst" ved Evenes kirke.


D/S BARØYs krigsforlis i september 1941

D/S "Barøy" ved kai i Bogen en gang mellom 1935 og 1940.
Foto: Petter Opdan

I september 1941 var ei ung jente fra Juvika på Hamarøya på tur til Liland for å besøke kjæresten sin. Denne turen skulle bli mer dramatisk enn noen kunne tenkt seg på forhånd. Her kan du selv lese.

Denne artikkelen er hentet fra ÅRBOK FOR HAMMARØ 1989. Den er skrevet av Børge Strandskog. Bygdeboknemnda har fått tillatelse av Børge Strandskog til å gjengi artikkelen i "Fimbul" da vi synes at denne hendelsen også hører med til vår historie her i Evenes.

Skutvik, natt til fredag 12. september 1941
Ofoten Dampskipselskaps "Barøy" ligger ved kai. Skipet går i midlertidig fart som hurtigrute på strekninga Narvik - Trondheim, og er på nordtur. D/S "Barøy" er ikke av de store - 424 bruttoregistertonn - og er 12 Ar gammel. Knapt 14 dager tidligere ble skipet satt inn i fart igjen etter oppussing og l2-årsklassifikasjon.

Det er mye folk på kaia, det lastes og det losses, folk går av og på. Skipsekspeditør Petter Amundsen ser til at alt går slik det skal. Mange av passasjerene er tyske militære. En del folkeprat blir det når et tyvetalls høytstående tyske offiserer forlater “Barøy” og entrer rutebussen som er klar for avgang til Tranøy. Men tyskerne har jo så mangt for seg i disse tider. Først i ettertid trekkes tildragelsen fram igjen og diskuteres.

En av passasjerene på "Barøy" er kystlos Kristian Johnsen fra Brennvika. Han og kollega Olaf Johansen fra Tranøy har vært sørover og er nå på tur til Narvik for å hente et skip som skai loses sørover, Kristian benytter liggetida på Skutvik til å ringe heim til kona Hilda i Brennvika.

"Barøy" får 8 nye passasjerer på Skutvik. 21 - åringen Arnt Hansen fra Oxøy i Steigen er en av dem. Han tenker seg til Tiltvika for å besøke broren Hans, og har løst billett til Korsnes. Hans eldre søster Marta er også en av de nye passasjerene. Hun er gift og egentlig bosatt i Narvik, men er evakuert til Hamarøy. Om bord på "Barøy” treffer Arnt og Marta sin søster Nanna. Hun er gift med kjøpmann Artur Pedersen, og er sammen med ektemannen på vei heim til Narvik etter en forretningsreise til Trondheim.

Ruth Sørensen i 1945. Ruth gifta seg med sin Kristian og bodde hele sitt voksne liv på Liland. Hun fikk aldri noen påskjønnelse fra det offentlige for sin redningsdåd på “Barøy”.

Ruth var levende interessert i Redningsselskapets arbeid og var i alle år medlem av den lokale foreninga.

Ruth Lovise Sørensen (1921-1987)

Ruth Sørensen, 19 år gammel og fra Juvika, går også om bord på Skurvik. Hun har reisefølge med sin svoger Astrup Nygård. De er kommet med buss til Skutvik. Det hadde forsåvidt vært greit å vente på “Barøy” på Tranøy, men de tok turen til Skutvik for å kunne gå til ro i lugarene i rimelig tid. De har begge tenkt seg til Narvik. Ruth skal til Liland i Ofoten for å besøke forloveden, Kristian, han kommer til Narvik for å møte henne der.

En eldre mann gãr også om bord. Det er Wilhelm Jørgensen fra Fruli, vel 70 år gammel. Han skal til Narvik. Det samme skal den 36 år gamle Karl Kristiansen fra Hestbakken. Han har i lang tid arbeidet som båtsmann på “Barøy”, men har nylig sluttet i denne jobben og fått Seg nytt arbeid i Narvik. Han går derfor ombord i “Barøy” som passasjer.

“Barøys” nordtur har hittil gått greit, norskekysten er jo ikke trygg i disse tider. En del ugreie skal det ha vært mellom tyskerne og mannskapet på "Barøy". Det toppet seg i Mosjøen og i Bodø, der l. styrmannen visstnok først måtte gå i land. Kaptein Andreas Liland satte imidlertid hardt mot hard, og det hele løste seg opp. “Barøy” var imidlertid noe forsinket til Skutvik.

Kaptein Liland er opprinnelig hamarøyværing, fra Liland, men er bosatt i Narvik. Familien er imidlertid evakuert til Hamarøy og bor på Tranøy. Andreas Liland er 47 år og har vært kaptein på “Barøy” i alle de 12 årene som er gått siden skipet var nytt. Mens “Barøy” ligger på Skutvik, er han ferdig med vakta si og går til ro i sin lugar.

Det er tid for avgang
Klokka er 20 minutter over 2, og “Barøy” forlater Skutvik i rute. Ved avgang er det 105 passasJerer om bord - 68 nordmenn og 37 tyske soldater. “Barøys” besetning er på 24 - 19 menn og 5 kvinner. I tillegg følger 2 postfunksjonærer skipet.

Været er ganske bra denne mørke høsikvelden. men det blåser en isende kald vind fra nordøst. I øksssundet møter “Barøy” en sørgãende konvoi med en forposbåt og to skip. "Barøy” legger om kursen litt og fortsetter så i den vanlige leia nordover. Skipet går med full signalføring, og dekkslysene på fordekket er slått på for at mannskapet skal kunne klargjøre dekkslasta før ankomst Tranøy.

Ved kai på Traney ligger samtidig Nordlandskes D/S “Skjærstad”. Skipet har tatt inn et større parti sildetønner til Trondheim. Lastinga har foregått hele kvelden og fortsatte utover midnatt. Ekspeditøren ga da beskjed om at arbeidet måtte forseres. “Barøy” er ventendes og skal ha kaiplassen. Det er langt på natt når “Skjærstad” forlater Tranøy.

Tilbake til “Barøy”
De fleste om bord er gått til ro, både passasjerer og mannskap. På broa står foruten rormannen også los Trygve Skarstad. Nede i lasterommet arbeider styrmann Morten Mortensen og matros Kristian Birkeland med omstuing og utkryssing av lasta. Birkeland, som er fra Kjeldebotn hadde året før vært med et svensk skip som ble torpedert og sank utenfor Skottland. I maskinen er 2.maskinist Olaf Kristoffer Olsen på vakt. Et par ganger er han oppe på dekk for å trekke frisk luft.

Øverst på båten, i gangen inn til lugarene på l. klasse, står Arnt Hansen sammen med søstrene og svigerbroren. Nanna og Artur Pedersen har lugar på I. klasse. De har mangt å snakke om, og "Barøy" er nådd ut for Bremnesodden når de avslutter praten og går hver til sitt.

Ruth Sørensen og Astrup Olavsen Nygård ligger og sover i sine lugarer på 2. klasse. Og i kapteinslugaren sover Andreas Liland som en stein.

På Tranøy fyr er nå lysene fra "Barøy" observert av vakthavende. Skipet forsvinner bak en holme. Og han blir opptatt med noe annet og legger derfor ikke merke til det som skal skje ute i fjorden.

Klokka er nå 12 minutter på 4, og det er da tragedien inntreffer Lyden av et fly oppfattes svakt gjennom maskinens monotone ramling og sjoget fra sjø og baugvann. Matros Kristian Birkeland retter ryggen nede i lasterommet og lytter årvåkent. Han er blitt vár for den slags etter hendelsen utenfor Skottland året før. På broa hører los Skarstad flyduren og nevner det for rormannen. Fly? På denne tida! Skarstad stirrer intenst ut i mørket. Så får han øye på flyet! Det kommer på 100 meters avstand til babord og i 50 meters høyde.

Praktisk talt i samme øyeblikk kommer eksplosjonen. "Barøy" rister, løfter på seg, baugen skjærer ned i sjøen. Skipet retter seg opp igjen, men velter så over på sida. "Barøy" er rammet forut. Hele skipsbunnen er flerret opp, og vannet fosser inn. Lyset går, skipet ligger i mørke. Maskinen stopper, og i noen ørsmå sekunder er alt så merkelig stille.

Halve broa er blåst bort. Rormannen synker sammen. Skarstad ligger overende på dørken, men kommer seg på beina, river opp døra og styrter ut.

Arnt Hansen er på vei ned da smellen kommer. Han tverrvender og bykser opp en leider og er oppe på dekk i løpet av noen få øyeblikk. Flyet kommer tilbake og stryker tett over "Barøy" idet Arnt kommer opp. Det er dårlig lys, men Arnt mener tydelig å se hakekorsmerker på flykroppen før flyet forsvinner!

Ruth Sørensen våkner av at hun får overkøya over seg. Hun kommer seg opp, griper håndveska si og styrter ut av lugaren. I trappa møter hun en foss av vatn, men kaver seg opp på dekk. Hun hører flydur og ser skimten av flyet idet det forsvinner.

Kaptein Liland hadde sovet som en stein. Etter eksplosjonen finner han seg plutselig på golvet. "I Guds navn, har vi gått på et fjell?" Han springer ut, vatnet strømmer gjennom midtskipsgangen. I akterkant av bestikken møter han los Skarstad. "Vi er tatt av et fly!" roper losen. Liland løper til styrbord livbåt, men den er fylt med vann og umulig å få løs. "Over til babord livbåt!" Kapteinen og noen andre springer over dekk. Liland stopper et øyeblikk ved døra til bestikken. Nødrakettene? Skal han hente dem? Nei, det er ikke tid. Han løper videre. I disse marerittaktige sekundene høres skrik fra noen av dem som er innesperret i skipet. Babord livbåt kan skyves rett ut, brodekket ligger under vann. Sammen med flere andre hopper kaptein Liland om bord i denne og skyver fra. De får den imidlertid ikke langt nok ut, akterste davit hekter seg fast i ripa og er umulig å få løs. "Barøy" synker hurtig, og livbåten presses ned i havet og krenger kraftig. En eller annen i livbåten roper: "Hopp, og svøm bort fra dragsuget! For Guds skyld!"

Arnt Hansen er allerede i den iskalde sjøen. Han maser og svømmer rundt ei stund, men kommer seg så opp på ei flåte.

Ruth Sørensen treffer en kar med et livbelte i hendene. "Du er sikra," roper hun til han. De hopper samtidig. Ruth er en ypperlig svømmer og kommer seg raskt bort fra skipet for å unngå dragsuget. Hun får øye på ei flåte og svømmer bort til den. Hun har problemer med å komme seg opp, men klarer det til slutt.

Matros Kristian Birkeland er også raskt oppe på dekk. Han hjelper til der han kan, kaster livbelter utover dekket. Triver så et livbelte og hopper. Han svømmer rundt. Da er flyduren der igjen. Kristian forsøker å skimte kjennetegn på flyet, men nei! Et hvin, og flyet forsvinner i mørket.

Det blir mange mennesker i sjøen etter hvert. Sjøen er ganske rolig, ingen høge bølger. Fra alle hold høres fortvilte skrik og rop om hjelp.
Så går "Barøy" ned. Med baugen først. Så fort kan det gå! Bare 2 minutter er gått siden skipet ble truffet.

Kaptein Andreas Liland er kommet seg opp på ei flåte sammen med en matros, en tysker og en passasjer. De er iskalde etter oppholdet i det 7-8 graders vannet. Det er vanskelig å se noe av det drama som utspiller seg rundt dem. Fortvilt gråt og skrik om hjelp når dem i mørket, men det er ingenting de kan gjøre. Da øyner de en kantret livbåt, trolig den som de ikke hadde klart å få på vannet. Liland og matrosen svømmer bortil og får den på rett kjøl. En stor prestasjon! De 4 kommer seg over i livbåten. Senere kommer flere svømmende til, deriblant 2. maskinist Olsen, og til slutt er de 8 mennesker om bord, 7 menn og 1 kvinne.

Arnt Hansen holder seg fremdeles fast på flåta. De nærmeste minuttene etter forliset tipper den rundt flere ganger når fortvilte mennesker forsøker å komme seg opp på den.

Ruth Sørensen er på ei flåte sammen med flere andre. Noen av dem er i sjokk. Ruth får øye på en ungdom som ligger og kaver i sjøen et stykke fra flåta. Hun slipper seg resolutt ut i havet, bukserer flåta bort til den forkomne gutten og får han opp. Det er byssegutten på "Barøy", 20-åringen Thorleif Sørensen fra Ankenes, som på denne måten berger livet. En heltemodig innsats av den unge Hamarøyjenta!

En ny dag er så smått i ferd med å bryte fram i øst, men det er ennå mørkt. "Skjærstad" er på vei sørover. Kapteinen selv er på broa. Han har lagt seg til den vanen å ta seg en tur på broa i hundevakta i disse krigstider. Han speider mot Bremneset lykt. Hvor i alle dager var "Barøy"? Ifølge ekspeditøren på Tranøy skulle "Barøy" være i rute, og da burde de ha møtt den allerede.

Kristian Birkeland finner ei flåte, karer seg møysommelig bort til den og tar i tauverket. Hviler. Det er isende kaldt. Hjerteskjærende skrik og jammer høres rundt han. En annen lyd trenger seg fram. Kristian lytter. Et skip dukker fram fra mørket. "Stans, stans!"

Kapteinen på "Skjærstad" får i et glimt øye på lykta på Bremneset. "Skjærstad" stamper videre. Men hva var det? Kapteinen lytter. Var det ikke skrik? Han lytter igjen, slår maskintelegrafen på "slow ahead". Maskinen stanser nesten opp. Nå hører han skrik og rop fra mange hold. "Herregud, det ligger folk i sjøen!" Og han skjønner hva som har skjedd.

Nå skjer det fort. Alle "Skjærstads" livbåter settes på vannet. Det hyler i davitene. Det høres rop om hjelp fra mange kanter. Nytt håp tennes hos de som var i ferd med å gi seg helt over. Det er fremdeles nokså mørkt, men mannskapene på båtene forsøker å orientere seg etter ropene.

Den rustne og klagende låten fra skipssirenen på "Skjærstad" skjærer seg gjennom dagbrekningen for å påkalle hjelp fra andre fartøyer.

Livbåtene fra "Skjærstad" tar opp 11 overlevende og 24 døde og døende. Arnt Hansen og Ruth Sørensen er blant de reddede, det samme er Kristian Birkeland og los Skarstad. Livbåten hvor kaptein Liland sitter sammen med 7 andre, bukserer seg fram til "Skjærstad" ved egen hjelp, og de 8 forfrosne menneskene blir tatt om bord. Mannskapet på "Skjærstad" henger i skipssida og haler dem opp.

"Skjærstad" gjennomsøker nå området vestover til Buvåg så godt det lar seg gjøre. Det er begynt å lysne for alvor. Ingen flere overlevende blir imidlertid funnet.

På land er folk blitt klar over tragedien ute i havet, og flere båter er kommet til. "Skjærstad" avblåser da redningsaksjonen for sin del og setter kursen over fjorden til Svolvær. Noen av de overlevende trenger legehjelp snarest, og skipet går derfor med den fart maskinen kan tåle.

Hvem var så ansvarlig for denne ufattelige og håpløse tragedien?
Arnt Hansen var, og er, overbevist om at det var et tysk fly han så stryke over "Bjarkøy" da han kom opp på dekk mindre enn et minutt etter eksplosjonen. Han syntes da tydelig å se hakekors på flykroppen!

Kaptein Liland var visstnok av samme oppfatning. Han omkom forøvrig året etter i et nytt krigsforlis. Det fortelles en historie - det må ha vært kort tid etter "Barøys" forlis - at faren til Andreas Liland spurte sønnen hvem det var som egentlig senket "Barøy". "Det vil jeg ikke svare på, vil du ha meg på straff?" var svaret. Det antydes for øvrig at kaptein Liland ble holdt i forvaring rett etter forliset fordi han skulle ha ymtet seg på en måte som falt herrefolket tungt for brystet.

Ruth Sørensen var også av den oppfatning at det var tyskerne som stod bak senkingen av "Barøy", men selv hadde hun bare sett et glimt av flyet og kunne ikke fortelle noe om nasjonaliteten.

Matros Kristian Birkelund, som også så flyet noen dramatiske sekunder, mener imidlertid det var umulig å oppfatte eventuelle kjennemerker på flykroppen så dårlig lys som det var.

I Hamarøy var det i tida etter katastrofen en utbredt oppfatning at senkinga av "Barøy" var tyskernes verk. En naturlig slutning i det okkuperte Norge. Det var tyskerne som var fienden, og det var naturlig å legge skylda for det gale som skjedde på dem. Folkepraten trakk også frem det som skjedde på Skutvik før "Barøys" avgang derfra, at så mange tyske offiserer forlot "Barøy". Visste de hva som skulle skje?

At vår allierte - britene - skulle stå bak et så katastrofalt angrep på et uskyldig passasjerskip i rute langs norskekysten var for uvirkelig og meningsløst. Men - det hadde skjedd tidligere. Og alt tyder på at det var det som var tilfelle også denne gangen.

At det var et fly - og flytorpedo - som tok "Barøy" er hevet over enhver tvil. Krigshistorikerne hevder med styrke at det ikke var slike tyske fly i dette området på det angjeldende tidspunkt, og at det er en håpløs tanke å gi tyskerne skylda for torpederinga av "Barøy". Flyplassene i Nord-Norge var dårlig utbygd. Den tyske okkupasjonsmakten hadde, ifølge de samme krigshistorikerne, ingen mulighet til å foreta seg den slags på den tida.

Men det hadde engelskmennene - i høyeste grad
Like etter midnatt denne skjebnesvangre natta til fredag 12. september 1941 kom det engelske hangarskipet "HMS Victorious" fram til en planlagt startposisjon for et nytt angrep på den tyske trafikken langs Nord-Norges kyst, om lag 65 kilometer vest for Lofotodden. Om bord på "Victorious" hadde man 12 Fulmar jagerfly, 2 Martlet jagerfly og - spesielt viktig i vår sammenheng - 21 torpedo-bombefly av typen Fairey Albacore. 9 av disse Albacore-flyene tilhørte 817 Sqadron under ledelse av Lieutenant Commander P. Sanderson.

Kl. 00.30 denne natta satte angrepsstyrken kursen østover i lyset fra månen. 7 av torpedo-bombeflyene fra 817 Sqadron opererte i Vestfjord-området. Og noen av de 113 kilos sprengbombene ble tatt i bruk.

En av de engelske rapportene forteller: "Fikk øye på et fartøy, som ble senket, videre to til som ble angrepet uten hell. Det var trist at vi ikke fant større bytte. Trist? Han skulle bare visst!

Nå er en del av de engelske rapportene beheftet med en del feil og overdrivelser. Det blir blant annet hevdet at enda et skip, en 2000-tonner, ble senket i Vestfjorden samme natt. Og det stemmer jo ikke.

Da nye angrepsplaner skulle iverksettes natta etter, ble tyske speiderfly så nærgående at angrepet ble avlyst. Og var tyske fly i området denne natta, er det vel ikke usannsynlig at de kunne ha vært på vingene natta før også?

Men vi skal la denne diskusjonen ligge. Noe holdbart tysk motiv for å senke "Barøy" er dessuten svært vanskelig å finne.

Engelskmennene tok på seg ansvaret for ugjerninga. London Radio melder først at et større tysk transportskip er senket av britiske styrker på norskekysten. Når det så blir kjent at det er lille "Barøy" i hurtigrutefart som er senket, unnskylder man seg med at "Barøy" gikk i tysk konvoi. Dette er imidlertid ukjent for alle de som overlevde forliset.

Den 19. september melder så London Radio: "Etter det som er kjent, har nesten alle de skip som hittil er senket, vært tyske forsyningsfartøy. Men enkelte har også ført norske passasjerer Regjeringen beklager dypt at norske borgere har mistet livet på denne måten."

Senkingen av "Barøy" (og hurtigruteskipet "Richard With" dagen etter) skapte stor forbitrelse. Og tyskerne benyttet hendelsene til en massiv anti-britisk propaganda. Protestmøter ble arrangert både i Oslo og i Narvik, og avisene var fulle av krasse angrep på engelskmennene. "Engelskmennene angriper hensynsløst og uten ringeste respekt for fredelige menneskeliv". ... "Denslags umenneskelig krigsførsel har i alle tider vært karakteristisk for den britiske flåte."
Sitatene kunne vært mange flere, disse er hentet fra Ofotens Tidende i dagene etter senkingen av "Barøy".

Tragediene langs norskekysten under den andre verdenskrigen var mange, og sett på bakgrunn av antall tapte menneskeliv var senkingen av "Barøy" en av de mest grufulle. Totalt antall omkomne etter de sikreste tall er 112 personer.
Av de 68 norske passasjerene omkom 59. Av dem var det 21 kvinner og 7 barn. På lista over omkomne passasjerer finner vi evenesværingene Sverre Skogøy (styrmann) og Kristian Fjeld (fyrbøter).
Videre omkom 16 av mannskapsmedlemmene, dessuten de to postfunksjonærene som fulgte skipet. Resten av de omkomne, 35 i tallet, var tyske soldater.

"Barøy" ligger på 300 meters dyp og er aldri forsøkt hevet.



D/S "Barøy"
1. Der seilte et skip av våre langs Nordlandsleia en natt
i sakte dønning og båre med norske gutter ved ratt,
med skarpe øyne som stirret frem gjennom nattens slør,
med nerver som ikke dirret, -de seilte så ofte her før.
2. Og Vestfjorden er så stille. Det er slikt et deilig vær.
En månestråle kan spille på bølgen forunderlig her.
Tankene glider så stille - stanser ved hjem og venn.
Bevende, underlig milde nu snart er vi hjemme igjen.
3. Trygt hviler de alle nede, de vet at utkik er satt.
De vet på broen står rede kapteinen og los ved ratt.
Så rolig sover alle, her er ei fare nær.
Men snart skulde skjebnen falle så tungt over folkene her.
4. Der lyder et brak, en torden, et krigens og dødens drønn.
Det blir ikke vill uorden, kun skjelvende, sakte stønn.
Og stille sig "Barøy" dukker, gjemmer dem i Sitt Skjød.
Og stille bølgen sig lukker - et hundre nordmenn er død.
5. Jeg husker alle på skuten. På samme reise jeg var.
Jeg stoppet jo før i ruten, så langt det ei den gang bar.
Jeg lever med alle mine, døden rakk ikke mig,
men mange sørger på sine. De fikk dem ei hjem til sig.
6. Jeg husker to unge gutter, Erling og Jens på dekk.
Den korte reise her slutter, og nu er de begge to vekk.
Men hjemme blir begge savnet, - seilte jo ut for dem.
De både gledet og gagnet Sitt land og Sitt lille hjem.
7. Jeg husker en blåøyet styrmann, visst annen styrmann om bord,
vant aktelse av hver nordmann som seilte med ham over fjord.
Han tenkte kun på oss andre. Urett blev ikke tålt.
Typen av nord-norsk sjømann fra isse til fotsåle målt.
8. Nu sover de alle der nede. En sjømanns grav er dem undt.
Vi flagget vil over dem brede, vi når ei å svøpe det rundt.
Men bølgeslaget som sukker, hviske skal deres navn.
Sig dønningen om dem lukker, men letter ei sorg og savn.
M. Skogekker
(Mathias Skogekker 1904-1973)


Kristian Sørensen sakset dette diktet fra "Lofotposten" den 20. september 1941.


Eksterne lenker:
Minnehallen
Wikipedia
Hurtigrutemuseet
Skipsmagasinet
Norske postkort av hurtigruten


Hestekjøretøy

Inger Johnsen på giggen. Bildet er tatt på Steinjorda.

av Ole M. Parten, (Ole Marelius Parten 1927-2015)

I Norge har hesten vært i bruk som husdyr i uminnelige tider.

Hesten har trukket etter seg forskjellige typer sleder og vogner, alt etter arbeidsoppgavene, som kunne være alt fra skogsdrift og jordbruk til lege- og jordmorskyss. Det fantes mange forskjellige kjøredoninger avhengig av årstid og bruk. De fikk på den måten sine egne navn. Her skal vi bli kjent med de fleste kjøretøy og starter med vinterbruk, (har vært vanlig å si "sle" i Evenes).

Kjøretøy til vinterbruk

Kurvslede:Sleden var som en kurv, for rundt den var det flettverk og plass til 4. Kusken satt bak "passasjerene". Brukt til finere bruk, for eksempel kjøring til kirken.

Spisslede: Meieavstanden var noe kortere enn på kurvsleden. Skjerm mot snøsprut fra hesten. På bakenden av meiene var det montert sete for kusken. Beregnet for èn person.

Styreslede (Barduslede): Noe mindre enn kurvsleden. Plass til 2 personer + kusk.

Langslede: Vanlig slede, men her var som navnet sier lange meier. Bakenden av skoklene var jernbeslått og fungerte som bremser i unnabakke. Mange transportoppdrag, også vedkjøring.

Støtting: Denne bestod av 2 kortmeiede sleder forbundet med krysskjetting. Til ved- og materialtransport. Forreste sleden noe større og utstyrt med svingbank som stokkene lå på og dannet styring. Sleden var utstyrt med veltemeier på hver side, og kraftig jernbeslått. Den hadde navnet "bukk". Den bakre sleden var som nevnt noe mindre, også her korte meier og mindre bøy. Kanskje derfor navnet "geit". Under tomgangskjøring ble geita plassert på bukken. Kjetting og bjørnbind ble brukt til å feste lasset med. Støttingen var utmerket til kjøring i kupert terreng. Meiene til alle disse sledene var jernbeslåtte.

Kjøretøy til sommerbruk

Karjol: For å forbedre skysskomforten hadde karjolen to store hjul. På grusveger med mange hull fløt hjulene over uten å falle helt ned. Dessuten hadde karjolen langsgående bladfjærer. Som om ikke dette var nok, var skoklene av ask og var flate. Når passasjeren steg på stigbrettet, virket skoklene som en form for fjæring, så også under trav. Ellers var karjolen utstyrt med fangbrett foran og klede til knebeskyttelse. Den hadde sete for en person, og et seteskap bak for kusk og høysekk. Kusken brukte pisk av lær til å slå i luften med.

Gigg: Også giggen hadde to store hjul, men to seter. Ellers stort sett samme konstruksjon som karjolen. Giggen hadde runde skokler mens karjolen som nevnt hadde flate.

Trilla (4-hjulstrilla): Forhjulene var litt mindre enn bakhjulene, dette fordi forreste aksel hadde svingskive. Trilla var til finere bruk med plass til 4 personer + kusk. Den var også beregnet til dobbeltspenn. Den kunne velte i skarp sving.

Langvogn: Denne hadde to hjul og hjulkasse og bruktes til transport av materialer og andre lange varer, også til høykjøring. Ved høykjøring måtte man montere på 4 grinder med kroker og låsepinner til hvert hjørne.

Bekkvogn: To middels store hjul og kasse som kunne tippes, denne var festet med kroker. Vogna ble brukt til grus- og husdyrgjødselkjøring. Fjernet man kassen, kunne vogna brukes til for eksempel slisk.

Slisk:Denne kan sammenlignes med en kort slede, men her var meiene laget av tykk bjørk uten jernbeslag. Slisken ble festet til bekkvogna og var godt egnet til fjerning av store steiner på grunn av lav høyde. Men så i 1920-åra kom stubbebryteren, visstnok laget av ballangsmannen Ås. Nå kunne man løfte svære steiner rett i bekkvogna. Konstruerte Ås hestesleperiva også? Dette er jeg noe usikker på. (Ås flyttet til Trondheim, var i slekt med Elias Skavik).

Etterlysning

Etterlysning (1)
Guttorm Flygel
Jeg er interessert i å få bilder av følgende personer, uansett størrelse:

  1. Hans F. Jacobsen født 1814 død 27. september 1888 og Anne Katrine Amundsdatter født 1817 død 17. januar 1902. De bodde på Ellingjord og Anne døde på Tverfjeld.
  2. Ole Johan Christensen født 9. mai 1829 død 6. april 1906 og Ingeborg Axeldatter født 14. august 1832 død 18. mars 1904. De bodde på Stunes.

Om noen har bilder av disse personene, kan dere ta kontakt med:
Guttorm Flygel, Narvik

Etterlysning (2)
Eilif Martin Hansen, Askim driver med slektsgranskning. Han etterlyser bilder av slektninger som levde på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Disse personene bodde på Liland, Tårstad, i Punsvik, på Balsnes og Skaarnes:

Aron Pedersen født 1809
Anne Benedikte Pedersdatter Aas født 1809
Gabriel Jacobsen født 20. april 1806
Elise Larsdatter født 1808
Barbro Gabrielsdatter født 29. mai 1842
Emma Leonora Antonsdatter Aronsen født 26. august 1884

Etterlysning (3)
Halvard Krystad lurer på om det skulle være noen av leserne som har opplysning om bosetning i Strandvassbotn.

Rettelser

"Fimbul" nummer 18 Tårstad-bildet side 61: læreren het Tormod Thoresen, ikke Tore.

"Fimbul" nummer 19 side 23: Unni Horn er feil, skal være Hildur Horn.

"Fimbul" nummer 19 side 25: Bilde av tresking av korn på Dalhaug. Rett tekst skal være:
fra venstre: Marie Dalhaug, Magnus Fossmo, Petter Dalhaug, Henrik Parten, Ole Dalhaug, Johan Dalhaug. Samme bilde er også på side 46 i "Fimbul" nummer 17.

"Fimbul" nummer 19,

side 60: Ole Olsen født 7. august 1916
side 64: I februar 1934 rettes til i juli 1934
side 67: Disse damene er søstre. Rebekka skal være Vibeke


Tilføyelse til "Fimbul nummer 19, Gårdsnummer 27 Lenvikmark/Snubba", tilføyelsen passer inn på side 79:
Det var i 1953 at kraftlinja ble bygd opp til Lenvikmark, og like før jul samme året fikk bygda elektrisk lys.

Folketelling 1865 for 1853 Ofoten

bygdeboknemnda

Denne folketellinga er skrevet direkte av etter avskrifta til "Registreringssentralen for historiske data" 1990 med de samme feil og mangler.

For å se digitalarkivets transkripsjon av folketellingen, gå til tellingskrets 1 (Bjellgam og vestover) og tellingskrets 2 (Osmarken/Leiros og østover).

Personer som i denne visningen ikke er oppført med fødested er i folketellingen oppført med Ofoten som fødested.

Kirkesanger A. M. Ingebritsens skoledistrikt i Evennæs sogn Ofotens prestegjeld.


Matr. nr. 1 Ramnæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Tobias Iversen Husfader Gaardbruger og Selveier G 30 M Sparboe Præstegjeld
Karen Christiansdatter hans Kone G 28 K Lødingens Præstegjeld
Anne E. Tobiasdatter deres Datter U 3 K
Jomine R. Tobiasdatter deres Datter U 1 K
Martha Nilsdatter deres Tjener E 38 K Throndenæs Præstegjeld


Matr. nr. Ramnæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils R. Christiansen Husfader Husmand med Jord og Fisker G 26 M Lødingens Præstegjeld
Gurine Pedersdatter hans Kone G 30 K Lødingens Præstegjeld
Jonette Nilsdatter deres Datter U 4 K Lødingens Præstegjeld
Christian Nilsen deres Søn U 2 M
Johanna Johansdatter deres Tjener U 11 K Lødingens Præstegjeld


Matr. nr. Lasletten Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Petter Johannesen Husfader Husmand med Jord og Snedker G 33 M Lødingens Præstegjeld
Karen Hansdatter hans Kone G 28 K Ibestads Præstegjeld
Johanna Pettersdatter deres Datter U 11 K
Hansine Pettersdatter deres Datter U 3 K
Johan Pettersen deres Søn U 2 M


Matr. nr. 2 Skard Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

John Israelsen Husfader Gaardbruger og Selveier G 53 M
Christine Christiansdatter hans Kone G 47 K
Israel Johnsen deres Søn U 26 M
Bertheus Johnsen deres Søn U 23 M
Christen Johnsen deres Søn U 22 M døvstum
Peder Johnsen deres Søn U 22 M døvstum
Edevard Johnsen deres Søn U 16 M
Hans Johnsen deres Søn U 12 M
Anne Johnsdatter deres Datter U 17 K
Andreas Israelsen Inderst U 43 M


Matr. nr. 2 Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lars Hansen Husfader Gaardbruger og Selveier G 37 M
Anne Andersdatter hans Kone G 36 K
Lars Math. Larsen deres Søn U 18 M
Rasmus Larsen deres Søn U 3 M
Hans Larsen deres Søn U 1 M
Anthonette Larsdatter deres Datter U 4 K


Matr. nr. 3 Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lars M. Thorstensen Husfader Gaardbruger og Selveier G 40 M Lødingens Præstegjeld
Torine Hansdatter hans Kone G 46 K
Elisabeth Hansdatter hendes Datter U 16 K
Hans T. Larsen deres Søn U 10 M
Lorentze Larsdatter deres Datter U 4 K
Emilie Larsdatter deres Datter U 1 K
Bertheus Lorentzen Inderst Fattiglem G 55 M
Anne Johnsdatter hans Kone G 69 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Andreassen Husfader Husmand uden Jord og Fisker G 32 M
Ovedia Thorstensdatter hans Kone G 38 K Lødingens Præstegjeld
Bolette Olsdatter hans Moder E 64 K


Matr. nr. Viksletten Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Olsen Husfader Husmand med Jord og Fisker G 38 M
Trine Henriksdatter hans Kone G 36 K
Ole Hansen deres Søn U 12 M
Anne Hansdatter deres Datter U 14 K
Hanna Hansdatter deres Datter U 3 K


Matr. nr. 5 Skard Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Olsen Husfader Gaardbruger og Selveier G 66 M
Anne M. Normann hans Kone G 53 K Throndenæs Præstegjeld
Hans Olsen deres Søn U 23 M
Sara Olsdatter deres Datter U 20 K
Anne Olsdatter deres Datter U 15 K
Hansine Olsdatter deres Datter U 12 K
Mathias Olsen deres Søn U 4 M


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Erik Normann Husfader Husmand uden Jord og Uhrmager G 32 M
Martha Iversen hans Kone G 25 K Tromsø Præstegjeld
Anna Normann deres Datter U 3 K


Matr. nr. Viksletten Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jens E. Gabrielsen Husfader Husmand uden Jord og Fisker G 30 M
Elisabeth Has hans Kone G 26 K Lødingens Præstegjeld
Anne Jensdatter deres Datter U 4 K
Jentoft Jensen deres Søn U 2 M
Aron Gabrielsen Inderst Fisker G 24 M
Ingeborg Berntsdatter hans Kone G 27 K


Matr. nr. Skarsholmen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils Nilsen Husfader Husmand uden Jord og Fisker E 50 M
Ingeborg Nilsdatter hans Datter U 16 K
Carl Nilsen hans Søn U 13 M
Christen Nilsen hans Søn U 9 M


Matr. nr. 6 Tørestad Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hartvig J. Olsen Husfader Gaardbruger og Selveier U 48 M
Nils Ravn hans Morbroder Føderaadsmand E 79 M Lødingens Præstegjeld
Hartvig Ravn Føderaadsmandens Søn Tjenestedreng U 41 M Lødingens Præstegjeld
Peder C. Pedersen Tjenestekarl U 22 M
Michael Nilsen Tjenestekarl U 18 M
Petter Pettersen Pleiesøn U 12 M
Axelia Abrahamsdatter Tjenestepige U 70 K
Elen O. Andreasdatter Tjenestepige U 22 K


Matr. nr. 7 Tørestad Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Gabriel Nilsen Husfader Gaardbruger Bygselmand G 60 M
Marith Isaksdatter hans Kone G 44 K
Nils Gabrielsen deres Søn U 28 M
Bernt Gabrielsen deres Søn U 26 M
Elias Gabrielsen deres Søn U 6 M
Elisabeth Gabrielsdatter deres Datter U 17 K
Hanna Gabrielsdatter deres Datter U 12 K


Matr. nr. Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Martinus Jensen Husfader Gaardbruger og Selveier G 48 M
Axelia Mejer hans Kone G 46 K
Andreas Martinusen deres Søn U 18 M
Ole E. Martinusen deres Søn U 12 M
Hans E. Martinusen deres Søn U 1 M
Jensine Matinusdatter deres Datter U 21 K
Peroline Martinusdatter deres Datter U 15 K
Erik Eriksen Inderst Fisker G 54 M
Bergitte Pettersdatter hans Kone G 40 K
Paul Jensen Inderst Fisker Fraskilt 65 M
Fredrich Brinchman Distriktslæge G 29 M Molde
Anette Brinchman hans Kone G 24 K Christiania
Christoffer Brinchman deres Søn U 1 M
Bereth Sørensdatter Pleiebarn U 9 K
Anne Knudsdatter deres Tjenestepige U 19 K


Matr. nr. 8 Tørestad Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Henrik Agersborg Husfader Gaardbruger og Selveier G 43 M
Anthonette Agersborg hans Kone G 39 K
Johan M. Agersborg deres Søn U 6 M
Oluf A. Agersborg deres Søn U 1 M
Petrica Agersborg deres Datter U 4 K
Mette M. Carlsdatter deres Pleiedatter U 14 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jens Agersborg Husfader Gaardbruger
Selveier af Halvparten i No. 8
G 36 M
Maren Agersborg hans Kone G 26 K
Laura Agersborg deres Datter U 1 K
Petrica Caspersdatter deres Pleiedatter U 4 K
Anders Abrahamsen Tjenestekarl U 23 M


Matr. nr. 9 Tørestad Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Gabriel Hansen Husfader Gaardbruger
Selveier af Halvparten i No. 9
G 39 M
Anne J. Jakobsdatter hans Kone G 40 K
Christen Olsen deres Søn U 12 M
Hans G. Olsen deres Søn U 7 M
Albert Olsen deres Søn U 2 M
Hans Olsen hans Fader Føderaadsmand G 66 M
Ragnhild Larsdatter hans Faders Kone G 68 K Throndenæs Præstegjeld
Bertheus Hansen deres Søn Fisker U 25 M
Pernille Hansdatter deres Datter U 23 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Christiansen Husfader Husmand uden Jord Fisker G 38 M
Christianna Didriksdatter hans Kone G 34 K
Christian Olsen deres Søn U 10 M
Petter Olsen deres Søn U 7 M
Carolius Olsen deres Søn U 2 M
Petrica Olsdatter deres Datter U 13 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils Pedersen Husfader Husmand uden Jord og Fisker G 68 M
Elen Jørgensdatter hans Kone G 56 K
Hans Nilsen deres Søn Fisker U 21 M
Carl Christiansen hendes Søn Fisker U 26 M
Ebrikka Nilsdatter deres Datter U 14 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

E. Lind Husmoder Gaardbruger
Selveier af Halvparten i No. 9
U 47 K Lødingens Præstegjeld
 !! Artanter Jomfr Tjener U 60 K Lødingens Præstegjeld


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Petter Willumsen Husfader Husmand uden Jord og Fisker G 58 M Sparbo Præstegjeld
Anne A. Aronsdatter hans Kone G 51 K
Sivert Pettersen deres Søn U 20 M
Carl Pettersen deres Søn U 7 M
Steffen Johansen Inderst Tømmermand U 33 M Melhus Præstegjeld
Anne Pettersdatter Steffens forlovede U 25 K
Josefine Steffensdatter deres Datter U 2 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Torberg Olsen Husfader Husmand uden Jord, Fisker G 65 M
Karen Olsdatter hans Kone G 58 K Throndenæs Præstegjeld
Paul Torbergsen deres Søn Fisker U 27 M
Abigael Torbergsdatter deres Datter U 25 K


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils Nilsen Husfader Husmand uden Jord, Fisker G 33 M
Elisabeth Hansdatter hans Kone G 29 K
Iver Nilsen deres Søn U 3 M
Nicolai Nilsen deres Søn U 5 M
Ingebrigt Pedersen Inderst Fisker U 70 M


Matr. nr. 10 Stunæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Christensen Inderst hos Faderen Gaardbruger
Selveier af det Halve i No 10
G 38 M
Ingeborg Axselsdatter hans Kone G 35 K
Rebekka Olsdatter deres Datter U 11 K
Elen Olsdatter deres Datter U 9 K
Kristine Olsdatter deres Datter U 7 K
Anna Olsdatter deres Datter U 1 K
Christen Christensen Inderst hos Faderen Gaardbruger
Selveier af det Halve i No 10
G 35 M
Elen Berntsdatter hans Kone G 38 K
Anna B. Christensdatter deres Datter U 7 K
Erikka Christensdatter deres Datter U 4 K
Israline Caspersdatter Tjenestepige U 17 K


Matr. nr. 11 Stunæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jens Eriksen Husfader Gaardbruger Selveier G 29 M
Catrine Larsdatter hans Kone G 23 K Throndenæs Præstegjeld
Leonore Eriksdatter deres Datter U 2 K
Erik Jensen hans Fader Føderaadsmand E 70 M
Andrea Larsdatter Tjenestepige U 16 K Throndenæs Præstegjeld


Matr. nr. 12 Stunæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Christen Andersen Husfader Gaardbruger Bygselsmand G 75 M
Elen Chrístoffersdatter hans Kone G 74 K
Deres Sønner der ere Selveiere af No 10, hjælper dem at drive Gaarden


Matr. nr. 14 Stunæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lars Iver Gabrielsen Husfader Bruger efter Benjamin Larsens Enke G 53 M Throndenæs Præstegjeld
Maren Ursinsdatter hans Kone G 44 K Throndenæs Præstegjeld
Antonette Larsdatter deres Datter U 17 K
Anne Larsdatter deres Datter U 13 K
Laura Larsdatter deres Datter U 3 K
Carolius Larsen deres Søn U 11 M



Matr. nr. 15 Stunæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Søren Aronsen Husfader Gaardbruger, Bygselmand, Fisker G 50 M
Johanna Christensdatter hans Kone G 41 K
Hans Sørensen deres Søn U 20 M
Adolf Sørensen deres Søn U 16 M
Anthon Sørensen deres Søn U 7 M
Maria Sørensdatter deres Datter U 18 K
Elen Sørensdatter deres Datter U 3 K


Matr. nr. 16 Ofotens Præstegaard Evenæs Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

N.C. Lassen Husfader Gaardbruger og Præst G 52 M Bergen
Kaja Lassen hans Kone G 34 K Bergen
Abigael Lassen deres Datter U 10 K Lebesby i Finmarken
Anna Lassen deres Datter U 8 K Lebesby i Finmarken
Albert Lassen deres Søn U 6 M
Emil Lassen deres Søn U 4 M
Lars M. Lassen deres Søn U 2 M
Josefine Gørrisen Frøken Lærerinde U 26 K Stjørdalens Præstegjeld
Sofie Lund Jomfru Husjomfru U 23 K Brønø Præstegjeld
Ragnhild Taraldsdatter Tjenestepige U 18 K Lebesby Præstegjeld
Kirsten Knudsdatter Tjenestepige U 38 K
Jens Hermansen Tjener, Vedhugger E 65 M
Maria Christiansdatter Tjenestepige U 40 K Lødingens Præstegjeld
Jonette Hansdatter Lægdslem U 36 K
Haagen Haugberg Forpagter af Evennæs G 35 M Bynæset Præstegjeld
Anne M.Kristoffersdatter hans Kone G 46 K Wefsens Præstegjeld
Mathias Pedersen Pleibarn U 10 M Wefsens Præstegjeld
Anne Jakobsdatter Tjenestepige U 22 K Wefsens Præstegjeld
Anne Hansdatter Tjenestepige U 22 K


Matr. nr. Lundene Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

A. M. Ingebrigtsen Husfader Gaardbruger Selveier af No 13, Kirkesanger G 42 M Wefsens Præstegjeld
Helene Ingebritsen hans Kone G 37 K Værdals Præstegjeld
Berntine M. Ingebritsen deres Datter U 9 K Bergs Præstegjeld
Olaf Ingebritsen deres Søn U 7 M
Ingevald Ingebritsen deres Søn U 5 M
Andreas H. Ingebritsen deres Søn U 2 M
Peter Lundh Ingebritsen deres Søn U 1 M
Hansine Pettersdatter Tjenestepige U 25 K
Caroline Larsdatter Tjenestepige U 20 K Tjøtø Præstegjeld


Matr. nr. Rørvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder Pedersen Husfader Husmand med Jord, Fisker G 50 M
Ingeborg Aronsdatter hans Kone G 39 K
Aron Pedersen deres Søn U 13 M
Petter Pedersen deres Søn U 8 M
Andreas Pedersen deres Søn U 3 M
Peder I. Pedersen deres Søn U 1 M
Anne Pedersdatter deres Datter U 11 K
Mette N. Pedersdatter deres Datter U 4 K


Matr. nr. Bergene Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Larsen Husfader Husmand med Jord U 35 M
Maren Haagensdatter hans Moder E 63 K
Erikka Larsdatter hans Søster U 33 K


Matr. nr. Bergene Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hartvig Olsen Husfader Husmand med Jord E 62 M
Jørgen Hartvigsen hans Søn Fisker? U 24 M
Johanna Hartvigsdatter hans Datter U 31 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Jakobsen Husfader Husmand med Jord G 52 M
Anne Amundsdatter hans Kone G 50 K
Andreas Hansen deres Søn Fisker U 22 M
Elias Hansen deres Søn U 17 M
Hanna Hansdatter deres Datter U 9 K
Johan Hansen deres Søn, Inderst Fisker G 28 M
Petrica Pettersdatter hans Kone G 28 K
Laura Johansdatter deres Datter U 2 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Petter Hansen Husfader Husmand med Jord G 59 M Throndhjem
Martha M. Hansdatter hans Kone G 58 K
Ole Pettersen deres Søn U 29 M
Hans Pettersen deres Søn U 25 M
Jacob Pettersen deres Søn U 18 M
Elias Pettersen deres Søn U 16 M
Williamine Pettersdatter deres Datter U 23 K
Helene Pettersdatter deres Datter U 21 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Casper Hansen Husfader Husmand med Jord G 50 M Throndhjem
Haren! Hartvigsdatter hans Kone (Karen) G 37 K
Elisabeth Caspersdatter deres Datter U 9 K
Jørgine Caspersdatter deres Datter U 6 K
Julia Caspersdatter deres Datter U 3 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans P. Hansen Husfader Husmand med Jord G 45 M
Maren Hansdatter hans Kone G 44 K Lødingens Præstegjeld
Elias B. Hansen deres Søn U 19 M
Henrik Hansen deres Søn U 9 M
Ole E. Hansen deres Søn U 7 M
Johan P. Hansen deres Søn U 4 M
Hansine Hansdatter deres Datter U 21 K
Henriette O. Hansdatter deres Datter U 11 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Christiansen Husfader Husmand med Jord G 50 M
Anne M. Eriksdatter hans Kone G 48 K
Barthold Hansen deres Søn U 26 M
Ulrik B. Hansen deres Søn U 18 M
Johan Hansen deres Søn U 14 M
Ingeborg Hansdatter deres Datter U 23 K
Ebrikka Hansdatter deres Datter U 21 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Gabriel Jacobsen Husfader Husmand med Jord, Fisker G 61 M
Elise Larsdatter hans Kone G 57 K
Leonard Gabrielsen deres Søn U 31 M
Barbro Gabrielsdatter deres Datter U 23 K
Christiana Ingebrigtsdatter deres Pleiebarn U 12 K
Sefanus Ellingsen deres Pleiebarn U 7 M Hasels Præstegjeld
Peder J. Pedersen Inderst Fisker G 31 M Throndenæs Præstegjeld
Maren Gabrielsdatter hans Kone G 33 K
Lydia Pedersdatter deres Datter U 2 K


Matr. nr. 26, 27 Lien Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Pettersen Husfader Gaardbruger Forpagter G 35 M
Jacobia Henriksdatter hans Kone G 36 K
Nicoline Pettersdatter deres Datter U 7 K
Olai Pettersen deres Søn U 2 M
Ulrikke Martinusdatter Tjenestepige U 18 K


Matr. nr. Haugen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Michael Susæg Husfader Husmand med Jord Snedker G 54 M Sparbo Præstegjeld
Anne Jeftasdatter hans Kone G 41 K
Edevard Michaelsen deres Søn U 15 M Throndenæs Præstegjeld
Julius Michaelsen deres Søn U 14 M Lødingens Præstegjeld
Theodor Michaelsen deres Søn U 11 M Lødingens Præstegjeld
Lorentz Michaelsen deres Søn U 6 M Lødingens Præstegjeld
Martin Michaelsen deres Søn U 4 M
Engemar Michaelsen deres Søn U 1 M


Matr. nr. Eriksplass Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Martines Olsen Husfader Husmand med Jord Fisker G 43 M
Helene Pedersdatter hans Kone G 43 K
Michael Martinussen deres Søn U 11 M
Edevard Martinussen deres Søn U 8 M
Cornelius Martinussen deres Søn U 6 M
Margrethe Martinusdatter deres Datter U 4 K


Matr. nr. Elven Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Amundsen Husfader Husmand med Jord Fisker G 31 M Skien
Anne J. Christansdatter hans Kone G 32 K
Anna B. Olsdatter deres Datter U 6 K
Asta Olsdatter deres Datter U 4 K
Constanse Olsdatter deres Datter U 2 K
Marith Pedersdatter hendes Moder E 72 K
Petter Jacobsen Inderst Føderaadsmand Fisker F 60 M Fraskilt


Matr. nr. 28 Lien Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Bernt Jensen Husfader Gaardbruger Bygselmand G 55 M
Catrine M. Pedersdatter hans Kone G 52 K
Markus Berntsen deres Søn U 32 M
Jens Berntsen deres Søn U 19 M
Hans Berntsen deres Søn U 16 M
Edevard Berntsen deres Søn U 11 M
Bergitte Berntsdatter deres Datter U 25 K
Petter Berntsen Inderst Fisker G 30
Abelona Jeftasdatter hans Kone G 30 K
Berntine Pettersdatter deres Datter U 3 K
Anne Pettersdatter deres Datter U 1 K
Johanna Jacobsdatter deres Pleiebarn U 9 K


Matr. nr. 29 Lilandskar Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Carl Pedersen Husfader Gaardbruger Bygselmand G 48 M
Alette Hansdatter hans Kone G 44 K
Petter Carlsen deres Søn U 16 M
Hans Carlsen deres Søn U 13 M
Christian Carlsen deres Søn U 8 M
Andreas Carlsen deres Søn U 6 M
Olaus Carlsen deres Søn U 4 M
Petrica Carlsdatter deres Datter U 18 K
Anne Carlsdatter deres Datter U 11 K
Elen Carlsdatter deres Datter U 5 K
Hans Jeftasen Logerende Fisker U 35 M


Matr. nr. 30 Lilandskar Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Eilert Didriksen Husfader Gaardbruger Selveier G 37 M
Sofie Agersborg hans Kone G 34 K
Petter N. Eilertsen deres Søn U 12 M
Hans Eilertsen deres Søn U 10 M
Johan Eilertsen deres Søn U 7 M
Henrik Eilertsen deres Søn U 5 M
Conrad Eilertsen deres Søn U 3 M
Elias Eilertsen deres Søn U 2 M
Ovedia Andersdatter deres Tjenestepige U 14 K
Elen Olsdatter deres Tjenestepige U 20 K
Johan Gabrielsen deres Tjenestedreng U 29 M


Matr. nr. 31 Lilandskar Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Jacobsen Husfader Gaardbruger og Selveier G 48 M
Anne B. Agersborg hans Kone G 48 K
Jacob P. Hansen deres Søn U 21 M
Petternille Hansdatter deres Datter U 13 K


Matr. nr. Lilandskar Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Fredrik Nilsen Husfader Husmand uden Jord Fisker G 33 M
Pernille Johansdatter hans Kone G 35 K
Nicoline Fredriksdatter deres Datter U 5 K


Matr. nr. 32 Volden Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Persen Husfader Gaardbruger Selveier Skipper G 42 M
Malene Persen hans Kone G 34 K
Marianna Persen deres Datter U 5 K
Oluf Persen deres Søn U 3 M
Peder Persen deres Søn U 1 M
Jensine Berntsdatter Tjenestepige U 22 K
Amalia Nilsdatter Tjenestepige U 21 K
Martha Jacobsdatter Tjenestepige U 68 K


Matr. nr. 33 Volden Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Olaus Gabrielsen Husfader Gaardbruger
Selveier af Halvdelen i No. 33
G 34 M
Andrea Pedersdatter hans Kone G 31 K
Berntine Olausdatter deres Datter U 5 K
Mette J. Olausdatter deres Datter U 3 K
Aronia Aronsdatter Tjenestepige U 25 K Lødingens Præstegjeld


Matr. nr. Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Mads Gabrielsen Husfader Gaardbruger
Selveier af Halvdelen i No. 33
G 36 M Throndenæs Præstegjeld
Rebekka Børresdatter hans Kone G 23 K Sparboe Præstegjeld
Geharda Madsdatter deres Datter U 1 K
Helene Madsdatter deres Moder E 70 K Throndenæs Præstegjeld
Markus Gabrielsen Logerende Fisker U 26 M


Matr. nr. 35a, 35 Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jacob R Christensen Husfader Gaardbruger og Selveier E 57 M Lødingens Præstegjeld
Christian Christensen hans Søskendebarn hjelper ham med Gaardsbruget U 59 M Holsten
Eva C. Andersdatter hans Husholderske U 36 K Sverige
Paulus Peret hendes Søn U 2 M
Hanna Larsdatter Tjenestepige F 46 K
Mette M. Isaksdatter Tjenestepige U 43 K
Petter G. Pettersen Tjenestedreng U 24 M
Jacob Hansen Logerende Snedker U 35 M Tingvold Præstegjeld
Gabriel Andreassen Inderst Vedhugger Kjører m.m. G 56 M
Barbro B. Pedersdatter hans Kone G 53 K


Matr. nr. Risnæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Erik Olsen Husfader Husmand med Jord Tømmermand m.m. G 66 M Romsdalen
Maria Jensdatter hans Kone G 68 K
Ingeborg Johnsdatter deres Tjenestepige U 58 K
Johan Henriksen Inderst Fisker G 40 M
Karen B. Haagensdatter hans Kone G 38 K
Hans Johansen deres Søn U 3 M
Mathias Jensen Logerende Fisker U 52 M


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Elling Eriksen Husfader Husmand uden Jord G 44 M Hafslo Præstegjeld
Hanna Hveding hans Kone G 43 K
Edevind Ellingsen deres Søn U 2 M
Anne C. Lokkersdatter hendes Datter U 11 K Vaagens Præstegjeld


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Johannesen Husfader Husmand uden Jord Fattiglem G 57 M
Elisabeth Caspersdatter hans Kone G 43 K
Lars M. Olsen deres Søn U 3 M
Petter A. Stenersen Inderst Fisker G 29 M Sønmør
Johanna E. Olsdatter hans Kone G 27 K
Stavius E. Pettersen deres Søn U 3 M


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lydert Andersen Husfader Husmand uden Jord Fisker G 51 M
Anne K. Johannesdatter hans Kone G 51 K
Andreas Lydertsen deres Søn U 12 M
Bertheus Lydertsen deres Søn U 8 M
Bergith Lydertsdatter deres Datter U 4 K


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Petter D. Klæboe Husfader Gaardbruger, Selveier af en Del i No. 34a, 35, handelsmand G 47 M
Petrica Klæboe hans Kone G 36 K
Nicolaus Klæboe deres Søn U 6 M
Marie Klæboe deres Datter U 4 K
Constance Klæboe deres Datter U 3 K
Emma Klæboe deres Datter U 1 K
Stasius Schjønning Handelsbetjent U 26 M
Arnt Berg Handelsbetjent U 19 M Throndhjem
Svend Fløystad Tjenestedreng U 30 M Romsdal
Michael Abrahamsen Tjenestedreng U 30 M
Elias Johnsen Tjenestedreng U 24 M Ørlandets Præstegjeld
Elias Henriksen Tjenestedreng U 25 M
Nils Simonsen Tjenestedreng U 23 M Bergen
Nils Eriksen Tjenestedreng U 24 M Bergen
Oluffine Killengren Tjener, Husjomfru U 26 K Throndenæs Præstegjeld
Karen Berg Tjenestepige F 47 K Vaagens Præstegjeld
Michael Berg Søn af Karen Berg U 15 M Vaagens Præstegjeld
Dorthea Olsen Tjener E 44 K Bergen
Ulrikka Aronsdatter Tjenestepige U 26 K
Axselia Andersdatter Tjenestepige U 26 K
Karen Johnsdatter Tjenestepige U 23 K Throndenæs Præstegjeld
Dorthea Steffensdatter Tjenestepige U 38 K Namdalen Præstegjeld
Ingeborg Johnsdatter Tjenestepige E 72 K
Gjertrud Hansdatter Tjenestepige E 60 K
Mette N. Agersborg Lægdslem E 68 K
Anton Bakken Løskarl, Fisker U 28 M Ørlandets Præstegjeld
Petter Andr. Nilsen Løskarl, Fisker U 30 M Herø Præstegjeld
Johan Henriksen Løskarl, Fisker U 40 M Sverrige
Arnt Jacobsen Løskarl, Fisker U 4 M Wefsens Præstegjeld
Peder Nilsen Løskarl, Fisker U 28 M
Lars Ols. Hjellet Løskarl, Jordarbeider U 24 M Gudbrandsdalen


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jacob Madsen Husfader Skipper G 35 M Sønmør
Susanna Madsen hans Kone G 30 K Bergen
Hans Madsen deres Søn U 8 M Bergen
Jacob Madsen deres Søn U 6 M Bergen
Georg Madsen deres Søn U 2 M
Johanna Johansdatter Tjenestepige U 22 K


Matr. nr. 34b Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jacob L. Eide Husfader Gaardbruger Selveier, Skipper G 51 M Bjørnø Præstegjeld
Maria Eide hans Kone G 46 K Brønø Præstegjeld
Fredrik M. Eide deres Søn U 16 M Lødingens Præstegjeld
Therese Eide deres Datter U 23 K Throndhjem
Nicoline Pettersdatter deres Pleiedatter U 14 K
Hanna Nilsdatter Tjenestepige U 31 K
L. E. Steenbuch Logerende Forstkandidat U 28 M Valders Præstegjeld


Matr. nr. 36a, 36b Liland Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Andreas Gjedeboe Husfader Gaardbruger Lensmand G 47 M Throndhjem
Henriette Gjedeboe hans Kone G 40 K Loppens Præstegjeld
Hilma Gjedeboe deres Datter U 11 K Øxnæs Præstegjeld
Hedevig Gjedeboe deres Datter U 9 K Øxnæs Præstegjeld
Asta Gjedeboe deres Datter U 4 K
Karen Gjedeboe deres Datter U 2 K
Harald Gjedeboe deres Søn U 5 M
Lorntz Gjedeboe hans Broder, Sindsvag fra sit 48. aar U 54 M Throndhjem
Karen Gjedeboe hans Søster U 56 K Throndhjem
Thore Thoresen Tjenestedreng U 35 M Tolgens Præstegjeld
Jørgen Johansen Tjenestedreng U 16 M
Johanna Pedersdatter Tjenestepige U 43 K
Erikka Gabrielsen Tjenestepige U 24 K
Marie Bergfjord Tjenestepige U 17 K
Johanna Torbergsdatter Tjenestepige U 18 K


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder Svendsen Husfader Husmand uden Jord Skomager G 56 M Vossvangens Præstegjeld
Ingeborg Svendsen hans Kone G 40 K Loppens Præstegjeld


Matr. nr. Risnæs Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Henrik Christensen Husfader Husmand uden Jord Fisker G 30 M
Anne Andersdatter hans Kone G 36 K
Michael Henriksen deres Søn U 9 M
Thrine Henriksdatter deres Datter U 7 K
Johanna Henriksdatter deres Datter U 5 K
Peder Mikkelsen Inderst Wedhugger, Kjører G 64 M
Andrea Pedersdatter hans Kone G 61 K


Matr. nr. 37 Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Paul Hovde Husfader Gaardbruger Selveier Smed G 44 M Voldens Præstegjeld
Barbro Hovde hans Kone G 35 K
John Olai Hovde deres Søn U 3 M
Karen Hovde deres Datter U 4 K
Elen Ulr. Hovde deres Datter U 1 K
Erik Ellingsen hendes Fader Føderaadsmand E 60 M Saltdalens Præstegjeld
Johanna Axelsdatter Tjenestepige U 26 K
Karen Thomasdatter Tjenestepige U 17 K
Mathea Abrahamsdatter Logerende U 28 K
Bertheus Pedersen Logerende Fisker U 42 M
Peder Christiansen Logerende Fisker U 26 M
Iver Dalbach Inderst Skipper G 37 M Namsos
Elvine Dalbach hans Kone G 23 K Altens Præstegjeld


Matr. nr. Tæjen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lars Jonasen Husfader Husmand med Jord Fisker G 40 M
Andrea Andersdatter hans Kone G 36 K
Adolf T. Larsen deres Søn U 12 M
Jens E. Larsen deres Søn U 10 M
Martin Larsen deres Søn U 3 M


Matr. nr. Liland Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Annanias Johansen Husfader Husmand uden Jord Bøkker G 41 M Bergen
Ingeborg A. Jensdatter hans Kone G 36 K
Josefine Annaniasdatter deres Datter U 3 K
Albert J. Annaniassen deres Søn U 1 M
Barbro Aronsdatter Logerende U 26 K


Matr. nr. 38 Bjeldgam Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Willatz Ravn Husfader Gaardbruger Selveier Fisker G 34 M
Jonetta Ravn hans Kone G 42 K
John E. Ravn deres Søn U 8 M
Nils I. Ravn deres Søn U 7 M
Oluf Ravn deres Søn U 6 M
Marie Ravn deres Datter U 12 K
Anne Ravn deres Datter U 9 K
Caroline Ravn deres Datter U 4 K
Julie Ravn deres Datter U 3 K
Emilie Ravn deres Datter U 1 K
Karen Henriksdatter Tjenestepige U 30 K
Sara O. Olsdatter Tjenestepige U 21 K Bergen
Erik Børseth Logerende Smed U 29 M Sundals Præstegjeld
Ole J. Nyhus Forpagter G 32 M Gudbrandsdalen
Synniv Knudsdatter hans Kone G 30 K Romsdalen
Ditløf Hønik Tjenestedreng U 25 M
E: Didrich Hønig er også oppgitt i kilden
Johanna Pettersdatter Tjenestepige U 19 K
Christen Abrahamsen Logerende Fisker U 38 M


Matr. nr. Kvalhaug Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Kristoffer Dalseng Husfader Husmand med Jord Snedker Fisker G 41 M Sparboe Præstegjeld
Andrea Nilsdatter hans Kone G 46 K
Ingeborg Dalseng deres Datter U 9 K


Matr. nr. Kvalhaug Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Morten Hansen Husfader Husmand med Jord Fisker G 43 M
Kirsten Olsdatter hans Kone G 33 K
Hans J. Mortensen deres Søn U 12 M
Hanna A. Mortensdatter deres Datter U 5 K
Ingeborg Mortensdatter deres Datter U 3 K
Maria K. Mortensdatter deres Datter U 1 K
Knud Aas Logerende Fisker U 43 M


Matr. nr. Krathaug Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Larsen Husfader Husmand med Jord Fisker G 34 M Throndenæs Præstegjeld
Tomine Amundsdatter hans Kone G 34 K
Leonore Olsdatter deres Datter U 9 K
Arentine Olsdatter deres Datter U 1 K
Christian Olsen deres Søn U 6 M
Amund Olsen deres Søn U 4 M
Amundine Amundsdatter Logerende Haandarbeider og i Dagarbeide U 35 K


Matr. nr. Øisundet Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Elias Christensen Husfader Husmand med Jord Fisker G 26 M
Maren M. Isaksdatter hans Kone G 40 K
Jacob Gabrielsen hendes Søn U 10 M


Matr. nr. Stunæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under No. 13, 14, 15 i Gaarden Stunæs
Nils Nilsen Husfader Fin. Husmand med Jord G 50 M
Margrethe Larsdatter hans Kone G 46 K
Lars Nilsen deres Søn U 16 M
Inger Nilsdatter deres Datter U 14 K
Elen Nilsdatter deres Datter U 11 K


Matr. nr. Stunæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under No. 13, 14, 15 i Gaarden Stunæs
Nils Eriksen Husfader Fin. Husmand med Jord G 62 M
Elen Thomasdatter hans Kone G 48 K
Nicolai Nilsen deres Søn U 26 M
Knud Nilsen deres Søn U 20 M
Elen Nilsdatter deres Datter U 14 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under No. 16, Ofotens Præstegaard
Ole Pedersen Husfader Fin. Husmand med Jord G 65 M
Ragnhild Olsdatter hans Kone G 63 K
Olaus Olsen deres Søn U 24 M
Anne Olsdatter deres Datter U 30 K
Synniv Olsdatter deres Datter U 28 K
Serenne Johnsdatter deres Pleiedatter U 14 K
Peder Olsen deres Søn Inderst Har en Trediedel af Jorden Fisker G 38 M
Karen Henriksdatter hans Kone G 32 K Ibestads Præstegjeld
Inger M. Pedersdatter deres Datter U 7 K
Anne Pedersdatter deres Datter U 1 K
Ole Johan Pedersen Søn til Foranstaaende U 4 M
Anders Johnsen Pleiesøn til Foranstaaende U 16 M Sverige
Elen Nilsdatter Tjenestepige U 26 K


Matr. nr. Evennæsmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under No. 16, Ofotens Præstegaard
Lars Olsen Husfader Fin. Husmand med Jord G 55 M
Lovise Larsdatter hans Kone G 40 K
Karen Jensdatter deres Pleiedatter U 12 K
Nils Olsen deres Pleiesøn U 9 M
Amund Olsen Tjenestedreng U 21 M
Ole Henriksen Logerende Fisker U 28 M



Skolelærer Lars Pedersens skoledistrikt i Evennæs sogn Ofotens prestegjeld.


Matr. nr. 25 Osmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Lars Pedersen Husfader Gaardbuger Selveier og Skolelærer G 37 M Voss Præstegjeld
Hanne F. Petersdatter hans Kone G 31 K
Peder A. L. Larsen deres Søn U 14 M
Erik M. Larsen deres Søn U 12 M
Jens S. Larsen deres Søn U 7 M
Ingri Olsdatter Tjenestepige U 19 K Gravens Præstegjeld


Matr. nr. 25 Osmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Esten Andreassen Husfader Gaardbuger Selveier G 37 M Tønset Præstegjeld
Anne Olsdatter hans Kone G 38 K
Ingeri Estensdatter deres Datter U 7 K Maalselvens Præstegjeld
Edvard J. L. Olsen til Opfostring U 9 M
Alfred I. Klaussen til Opfostring U 9 M Bergens By
Hanna E. Hansdatter Tjenestepige U 17 K
Ole E. Hartvigsen Logerende Fisker G 42 M
Pernelle D. Jeftasdatter hans Kone G 47 K


Matr. nr. 39 Leeros Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Markus Joh. Pedersen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker U 47 M
Karen M. Kristoffersdatter Husholder E 43 K Lødingens Præstegjeld
Soffia K. Vilhelmsdatter Karen sin Datter U 6 K
Nekoline K. Kristoffersdatter Tjenestepige U 15 K Lødingens Præstegjeld


Matr. nr. Leros Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jens P. Pedersen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 30 M
Ane B. Pedersdatter hans Kone G 22 K
Albert C. Jenssen deres Søn U 3 M
Bergethe Larsdatter Tjenestepige U 15 K
Peder Hanssen hans Fader Føderaadsmand E 77 M
Nils C. Johannesen Logerende Fisker G 35 M
Karen O. Abrahamsdatter hans Kone G 44 K


Matr. nr. 40 Leros Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils E. Haldorsen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 48 M
Ingeborg H. Pedersdatter hans Kone G 44 K
Peder J. Nilssen deres Søn hjelper Faderen U 17 M
Ebenhard O. Nilssen deres Søn hjelper Faderen U 15 M
Haldor M. Nilsen deres Søn U 13 M
Hans E. A. Nilsen deres Søn U 6 M
Anton C. Nilssen deres Søn U 2 M
Bendikte M. A. Nilsdatter deres Datter U 10 K
Petra A. B. Nilsdatter deres Datter U 8 K
Maria O. Nilsdatter deres Datter U 4 K
Johan S. Jonassen Logerende Fisker U 31 M
Oline Mikkelsdatter Tjener hos Nils F 59 K


Matr. nr. 43 Laxaa Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder O. Haldorsen Husfader Gaardbuger Leilænding Fisker G 52 M
Maria Andersdatter hans Kone G 42 K
Jonette H. Pedersdatter deres Datter U 15 K
Analia J. Pedersdatter deres Datter U 11 K
Edvard Pedersen til Opfostring U 11 M
Jacob I. Olsen Logerende Fisker G 24 M
Maren P. Pedersdatter hans Kone G 23 K
Marianna A. Jacobsdatter deres Datter U 3 K
Hans Haldorsen Logerende Fisker U 44 M


Matr. nr. 44 Laxaa Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans E. Thomassen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 35 M
Karen B. Olsdatter hans Kone G 34 K
Konrad V. Hanssen deres Søn U 4 M
Martha E. Thomasdatter Tjenestepige U 28 K
Andras Erikssen Tjenestekarl U 22 M
Thomas Einarsen Føderaadsmand G 70 M
Sosanna M. Axelsdatter hans Kone G 66 K


Matr. nr. 45 Laxaa Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Ole Olessen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 31 M
Aronnie A. Danielsdatter hans Kone G 31 K Lødingens Præstegjeld
Ole Hanssen hans Fader Føderaadsmand E 74 M
Hans D. Nilsen Tjenestekarl U 24 M
Ovedia Magnusdatter Tjenestepige U 21 K Trondenæs Præstegjeld
Maria Eriksdatter Tjenestepige U 15 K
Hans O. Axelsen til Opfostring U 5 M
Ingbrigt Johnssen Logerende Tømmermand G 46 M Klæbo Præstegjeld
Gjertru Johannesdatter hans Kone G 32 K Klæbo Præstegjeld
Johannes Ingebrigtsen deres Søn U 7 M
Jonette B. Ingebrigtsdatter deres Datter U 9 K


Matr. nr. Laxaa Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under alle fra Laxaa
Axel Jonassen Husfader Husmand og Fisker G 40 M
Marie Olsdatter hans Kone G 42 K
Edvard Axelsen deres Søn U 14 M
Johan Axelsen deres Søn U 3 M
Mette Axelsdatter deres Datter U 11 K


Matr. nr. 46 Dragvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Joakim Jensen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 44 M
Elen O. Pedersdatter hans Kone G 40 K
Peder Chr. Joakimssen deres Søn U 13 M
Jentoft J. Joakimssen deres Søn U 9 M
Joakim E. Joakimssen deres Søn U 1 M
Hanna Joakimsdatter deres Datter U 11 K
Ane B. Joakimsdatter deres Datter U 6 K
Augusta Joakimsdatter deres Datter U 4 K
Peder Gabrielsen Føderaadsmand U 77 M
Kristiane Mikelsen Lægdslem U 74 K


Matr. nr. 47 Dragvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Peder Larsen Husfader Gaardbuger Selveier G 70 M
Kjersten Olsdatter hans Kone G ? K
Ole M. Pedersen deres Søn Fisker U 30 M
Elias A. Pedersen Husfader har deel med sin Fader i Gaarden og Fisker G 42 M
Ebrike A. Pedersen hans Kone G 37 K
Peter J. B. Eliassen deres Søn U 7 M
Peroline K. Eliasdatter deres Datter U 2 K
Ane D. Hansdatter Logerende E 60 K


Matr. nr. 48 Dragvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Christoffer Olssen Husfader Gaardbuger Selveier Fisker G 46 M
Berte Isaksdatter hans Kone G 38 K
Andreas Christoffersen deres Søn U 9 M
Elen K. Christoffersen deres Datter U 7 K
Kristine O. Christoffersen deres Datter U 5 K
Abelona E. Christoffersen deres Datter U 1 K


Matr. nr. 49 Strand Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Johan Lambertsen Husfader Gaardbuger, Leilænding og Fisker G 49 M
Ane Andersdatter hans Kone G 49 K
Lambert A. Johanssen deres Søn Fisker U 23 M
Ole E. Johanssen deres Søn U 11 M
Ingborg K. Johannesdatter deres Datter U 19 K
Marie B. N. Johannesdatter deres Datter U 17 K
Hans O. Johannessen deres Søn, Logerende Fisker G 26 M
Ane B. Andersdatter hans Kone G 24 K


Matr. nr. 50 Strand Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Anders Andersen Husfader Gaardbuger, Leilænding og Fisker E 51 M
Elias P. Andersen hans Søn Fisker U 22 M
Hans C. Andersen hans Søn Fisker U 18 M
Hartvik M. Andersen hans Søn U 4 M
Mekoline Andersdatter hans Datter U 12 K
Antonnette B. Amundsdatter Tjenestepige U 25 K
Marit Jensdatter Føderaad E 85 K


Matr. nr. 51 Strand Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Hans A. Anderssen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 32 M
Ingeborg M. Johannesdatter hans Kone G 31 K Stenkjær
Johan A. Hanssen deres Søn U 6 M
Jentoft N. Hanssen deres Søn U 4 M
Arntine B. Hansdatter deres Datter U 8 K
Hansine M. Hansdatter deres Datter U 2 K
Johannes Susøy hendes Fader Føderaadsmand G 62 M Sparboe Præstegjeld
Ane Martha Ingebrigtsen hans Kone G 58 K Sparboe Præstegjeld
Hans Nilsen Husfader Husmand og Fisker G 45 M
Karen T. Johannesdatter hans Kone G 25 K Sparboe Præstegjeld
Jens A. M. Hanssen deres Søn U 1 M
Marie H. Hansdatter deres Datter U 4 K


Matr. nr. 52 Strand Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Andrea Jacobsdatter Husmoder Gaardbuger og Leiding?? E 57 K
Lars Olsen hendes Søn hjælper Moderen og Fisker G 36 M
Bergette G. Jensdatter hans Kone G 31 K
Olaus S. Larssen deres Søn U 5 M
Sundal Larssen deres Søn U 3 M
Jens C. Larssen deres Søn U 1 M
Sirine Amundsdatter Tjenestepige U 27 K


Matr. nr. 53 Bergvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Jens Samuelsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 48 M
Ane P. Hansdatter hans Kone G 35 K
Hans P. Jenssen deres Søn U 9 M
Simon E. Jenssen deres Søn U 4 M
Beret S. Jensdatter deres Datter U 6 K
Johanna K. Jensdatter deres Datter U 5 K
Anna P. Jensdatter deres Datter U 2 K
Ole A. Carlsen hans Stedsøn U 17 M
Inger S. Samuelsdatter Tjenestepige U 28 K Finaas Præstegjeld


Matr. nr. 53 Bergvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Nils J. Samuelsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 45 M
Nekoline B. Andersdatter hans Kone G 25 K
Samuel J. Nilssen deres Søn U 4 M
Berthea R. Nilsdatter deres Datter U 2 K
Jonette C. Nilsdatter deres Datter U 1 K
Johanna Nilsdatter hans Moder Føderaad E 73 K
Ole H. Carlsen til Opfostring U 13 M Dverbergs Præstegjeld
Andreas M. Samuelsen Logerende Fisker U 37 M


Matr. nr. 54 Bergvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans Joh. Jenssen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 34 M
Andrea B. Amundsdatter hans Kone G 35 K
Jens H. Hanssen deres Søn U 5 M
Hans C. Hanssen deres Søn U 3 M
Petrikke J. Hansdatter deres Datter U 1 K
Benjamin Benjaminsen Tjenestekarl U 28 M Vaagens Præstegjeld
Hans O. Gabrielsen til Opfostring U 15 M
Jens Hanssen Hans Jenssens Fader Føderaadsmand E 67 M
Petroline Eriksdatter Tjenestepige U 27 K
Arnt Arntssen Jordarbeider U 36 M Snaasen Præstegjeld


Matr. nr. 55 Bergvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans N. Andreassen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 32 M
Aronia A. Pedersdatter hans Kone G 27 K
Julia D. Hansdatter deres Datter U 2 K
Jensine Olsdatter Tjenestepige U 25 K
Bertheus Anderssen til Opfostring U 8 M


Matr. nr. 55 Bergvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Andreas B. Andreassen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker U 25 M
Berret K. Larsdatter hans Moder Føderaad E 61 K
Bergethe C. Andreasdatter hans Søster U 14 K
Ole M. Johannesen Tjenestekarl U 19 M Sparbo Præstegjeld
Else Olsdatter Lægdslem E 70 K
Markus J. Eriksen Logerende Fisker G 22 M


Matr. nr. 56 Kleven Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Gabriel P. J. Hansten Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 42 M
Jinsine E. Pedersdatter hans Kone G 38 K
Peder J. Gabrielsen deres Søn U 3 M
Martine I. V. Gabrielsdatter deres Datter U 10 K
Bendikte E. Gabrielsdatter deres Datter U 8 K
Hans Ingebrigtsen hans Fader Føderaadsmand E 67 M
Julianna B. Hansdatter Tjenestepige U 20 K


Matr. nr. Kleven Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Mathias O. Hanssen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 33 M
Ovedia K. L. Olsen hans Kone G 22 K
Vilhelm K. Mathiassen deres Søn U 3 M
Margedon J. Mathiassen deres Søn U 1 M
Elen M. Ellertsdatter Tjenestepige U 21 K


Matr. nr. 57 Kleven Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder B. Nilsen Husfader Gaardbuger, Selveier Fisker G 40 M
Petrikke K. Benjaminsdatter hans Kone G 36 K
Nikolai B. Pedersen deres Søn U 8 M
Peter C. Pedersen deres Søn U 4 M
Bendikte O. Pedersdatter deres Datter U 12 K
Karen P. Pedersdatter deres Datter U 10 K
Ane B. Pedersdatter deres Datter U 6 K
Elisabet A. Pedersdatter deres Datter U 1 K
Karen Pedersdatter hans Moder Føderaad E 69 K
Gjertru M. T. Benjaminsdatter Tjenestepige U 22 K


Matr. nr. Kleven Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Martinus O. Benjaminsen Husfader Gaardbuger, Selveier Fisker G 27 M
Peroline Nilsdatter hans Kone G 38 K
Benjamin A. Martinussen deres Søn U 8 M
Nils C. Martinussen deres Søn U 6 M
Marie E. Martinusdatter deres Datter U 4 K
Beret Lambertsdatter Tjener E 40 K
Elias Andersen hendes Søn U 4 M
Petrine E. Martinusdatter til Opfostring U 14 K


Matr. nr. 58 Lenvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Andreas Bertheus Andersen Husfader Gaardbuger, Leilænding og Fisker G 47 M
Hanna N. Christoffersdatter hans Kone G 37 K
Anders P. Andreassen deres Søn U 6 M
Ovedia J. Andreassen deres Datter U 8 K
Karen M. Andreassen deres Datter U 3 K
Cornelius M. Olsen Tjenestekarl U 20 M
Petrikke M. Pedersdatter Tjenestepige U 19 K
Hans M. Olsen Logerende Fisker U 28 M
Karen Gabrielsdatter Logerende og hos Sønnen E 60 K
Peter E. Andersen Husfader Gaardbuger, Leilænding og Fisker G 40 M
Elen Nilsdatter hans Kone G 31 K
Axelia M. Petersdatter deres Datter U 7 K
Ane J. Petersdatter deres Datter U 3 K
Abelone E. Petersdatter deres Datter U 1 K
Andrea Tjenestepige U 50 K
Elen O. Pedersdatter hans Moder Føderaad E 68 K
Ole H. Anderssen Logerende Fisker U 28 M
Jacob Anderssen Logerende Fisker U 33 M
Ole Thomassen Lægdslem E 73 M


Matr. nr. 59 Lenvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Nils P. Jacobsen Husfader Gaardbuger, Leilænding G 68 M
Ane A. Einarsdatter hans Kone G 54 K
Jacob A. Nilssen deres Søn hjælper Faderen og Fisker U 30 M
Andreas C. Nilssen deres Søn hjælper Faderen og Fisker U 24 M
Ebrikka O. Nilsdatter deres Datter U 20 K
Karen E. Nilsdatter deres Datter U 18 K
Ane N. Nilsdatter deres Datter U 15 K
Nils M. Christoffersen Husfader Husmand og Fisker G 34 M
Ane Johnsdatter hans Kone G 36 K
Christoffer N. Nilssen deres Søn U 2 M
Anna Masdatter hendes Datter U 9 K


Matr. nr. 60 Lenvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans O. Christoffersen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 32 M
Olava Pedersdatter hans Kone G 35 K Ibestad
Helene Jacobsdatter Tjener F 45 K Sverige
Isak V. Hendriksen hendes Søn U 4 M
Christoffer Nilssen hans Fader Føderaadsmand G 71 M
Karen M. Nilsdatter hans Kone Føderaadskone G 69 K


Matr. nr. 61 Lenvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Bertheus C. Hanssen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 45 M
Lavina Pedersdatter hans Kone G 46 K
Peter Gabrielsen Tjenestekarl U 22 M
Johan H. Jenssen til Opfostring U 15 M
Hansine Karlsdatter Tjenestepige U 19 K
Nils O. Hanssen Husfader Gaardbuger, Selveier G 40 M
Mette P. Pedersdatter hans Kone G 35 K
Bernt J. Nilsen deres Søn U 2 M
Karen M. Nilsdatter deres Datter U 5 K
Karen A. Nilsdatter hans Moder Føderaad E 71 K
Elias M. Anfindsen Tjenestekarl U 25 M
Elias Gabrielsen til Opfostring U 13 M
Marie E. Hansdatter Tjenestepige U 19 K


Matr. nr. 62 Lenvik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Jacob M. Anderssen Husfader Gaardbuger, Leilænding og Fisker G 29 M
Hanna C. Jacobsdatter hans Kone G 29 K
Jens A. Jacobsen deres Søn U 1 M
Synnev Jacobsdatter hans Moder hos Sønnen E 71 K
Elen K. Einarsdatter Tjenestepige U 20 K
Oluf L. Andreassen Tjenestegut U 15 M Hammerfæst
Ingebrigt Larssen Logerende G 71 M
Ane M. Jacobsdatter hans Kone G 55 K
Andreas Ingebrigtsen deres Søn hjelper Forældrene, Fisker U 22 M


Matr. nr. 63 Lenvik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Elias Jacobsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 41 M
Marit E. Pedersdatter hans Kone G 39 K
Albert N. Eliassen deres Søn U 3 M
Peroline L. Eliasdatter deres Datter U 14 K
Hanna M. Eliasdatter deres Datter U 11 K
Elisabet Einarsdatter hans Moder Føderaad E 80 K
Lars M. Thomassen Tjenestekarl U 25 M
Johan Hendriksen Tjenestekarl U 21 M Sverige
Olaus Jacobsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 34 M
Margrethe D. Hansdatter hans Kone G 30 K
Hans A. Olaussen deres Søn U 3 M
Karoline M. Olausdatter deres Datter U 5 K
Josefine M. Olausdatter deres Datter U 1 K
Hanna M. Hansdatter Tjenestepige U 38 K
Harder Hanssen til Opfostring U 11 M


Matr. nr. 64 Østervik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Peder B. Olssen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 43 M
Ane J. Andersdatter hans Kone G 25 K
Adolf M. Pedersen deres Søn U 1 M
Gjertine O. Pedersdatter deres Datter U 5 K
Ole Pedersen hans Fader Føderaadsmand G 70 M
Gjertru O. Pedersdatter hans Kone G 72 K
Ingebrigt M. Nilsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 40 M
Karen A. Olsdatter hans Kone G 37 K
Ole L. Ingebrigtsen deres Søn U 5 M
Nils L. Ingebrigtsen deres Søn U 3 M
Marie G. Ingebrigtsdatter deres Datter U 6 K
Nekolai P. M. Eilertsen til Opfostring U 14 M
Karen Axelsdatter Tjenestehjælp U 14 K


Matr. nr. 65 Østervik Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Christoffer Olsen Husfader Gaardbuger, Selveier G 61 M
Bergitte E. Hansdatter hans Kone G 47 K
Ole H. Christoffersen deres Søn hjælper Faderen og Fisker U 23 M
Kristian E. Christoffersen deres Søn U 3 M
Johanna O. Christoffersdatter deres Datter U 25 K
Kjersten O. Christoffersdatter deres Datter U 13 K
Hanna M. Christoffersdatter deres Datter U 7 K
Ole E. Kasberssen Logerende Skomager og Fisker U 42 M
Ole E. Jacobsen Husfader Gaardbuger, Selveier og Fisker G 32 M
Ane K. Andreasdatter hans Kone G 28 K
Jens A. Olssen deres Søn U 1 M
Anna J. Olsdatter deres Datter U 2 K
Hans M. Jacobsen hans Broder U 16 M
Elen T. Jacobsdatter hans Søster Tjenestepige U 26 K
Jacob Olsen hans Fader Føderaadsmand G 66 M
Ane L. Torkelsdatter hans Kone G 56 K


Matr. nr. 66 Østervik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hans O. Pedersen Husfader Gaardbuger og Leilending G 50 M
Gjertru N. Jacobsdatter hans Kone G 47 K
Jacob N. Hanssen deres Søn Hjælper Faderen Fisker U 19 M
Peder L. Hanssen deres Søn U 15 M
Ole M. Hanssen deres Søn U 11 M
Andreas O. Hanssen deres Søn U 8 M
Hans G. Hanssen deres Søn U 4 M
Ane B. Hansdatter deres Datter U 13 K
Jacob Nilssen opholdes af Fattigkassen E 74 M


Matr. nr. 67 Østervik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder A. Caspersen Husfader Gaardbuger, Leilending og Fisker G 48 M
Soffia E. Larsdatter hans Kone G 49 K
Christian B. Pedersen hans Søn U 14 M
Johan E. Pedersen hans Søn U 12 M
Torberg E. Aronsen hendes Søn Tjenestekarl Fisker U 21 M
Peder A. Pedersen Logerende Fisker G 40 M
Jensine Paulsdatter hans Kone G 36 K
Emelia Pedersdatter deres Datter U 4 K
Johanna O. Pedersdatter deres Datter U 2 K


Matr. nr. Østervik Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder Anfinsen Husfader Husmand Fisker G 39 M
Jensine Olsdatter hans Kone G 42 K
Anton R. Pedersen deres Søn U 4 M
Ole E. Pedersen deres Søn U 2 M


Matr. nr. 68 Botn Bebodde hus: 3 Se digitalarkivet

Lauritz Dønnesen Husfader Gaardbruger, Selveier og Skipper G 37 M Brønø Præstegjeld
Maren Dønnesen hans Kone Jordemoder G 30 K Lødingens Præstegjeld
Anne Dønnesen deres Datter U 3 K
Anna J. Jacobsdatter Tjenestepige U 25 K
Mathea Christoffersen Tjenestepige U 29 K Lødingens Præstegjeld
Benjamin Dønnesen Logerende hos sin Broder, Styrmand G 33 M Brønø Præstegjeld
Vibeke K. Dønnesen hans Kone G 26 K Trondhjem
Marie Dønnesen deres Datter U 3 K Namsos
Nils Einersen Føderaadsmand G 75 M
Elen Axelsdatter hans Kone G 77 K
Axel Abrahamsen Husfader Husmand G 60 M
Rebecka Nilsdatter hans Kone G 54 K
Nils E. Axelsen deres Søn Hjælper Faderen, Fisker U 21 M
Maren Axelsdatter deres Datter U 17 K
Bertine Axelsdatter deres Datter U 11 K
Arntine Axelsdatter deres Datter U 7 K


Matr. nr. 69 Botn Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Anton Nilssen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 48 M
Gabrika K. Amundsen hans Kone G 43 K
Adolf N. C. Antonsen deres Søn U 12 M
Markus G. Antonsen deres Søn U 10 M
Karen M. Antonsdatter deres Datter U 7 K
Elisabet G. Antonsdatter deres Datter U 4 K
Anna C. Antonsdatter deres Datter U 2 K
Amund Olssen hendes Fader E 78 M


Matr. nr. 71 Fure Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Ole Hans Jenssen Husfader Gaardbruger, Selveier G 52 M
Maren S. Torkelsdatter hans Kone G 51 K
Jacob I. Olssen deres Søn U 14 M
Aron T. Pedersen hans Stedsøn Fisker U 22 M
Bergette Olsdatter deres Datter U 16 K
Ingborg Olsdatter deres Datter U 8 K
Ovedia Olsdatter deres Datter U 5 K
Elen Pedersdatter hans Stedatter Tjenestepige U 23 K
Ole L. Pedersen Husfader Husmand og Fisker G 24 M
Jørgine Johannesdatter hans Kone G 22 K Sparbo Præstegjeld
Ovedia Olsdatter deres Datter U 1 K


Matr. nr. 72 Fure Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Dines L. Carlsen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker U 23 M
Johanna lsaksdatter hans Moder E 47 K
Andreas M. Carlssen hans Broder U 18 M
Peter Carlssen hans Broder U 6 M
Elisabeth Carlsdatter hans Søster U 20 K
Karoline Carlsdatter hans Søster U 12 K
Ludvik P. Pedersen Tjenestekarl U 20 M
Ane Pedersdatter Tjener E 50 K


Matr. nr. 73 Fure Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Carl Pedersen Husfader Gaardbruger, Selveier G 48 M
Mette Pedersen hans Kone G 46 K
Gabriel Carlsen hans Søn U 7 M
Jentoft Carlsen hans Søn U 5 M
Soffia Carlsdatter hans Datter U 20 K
Aronie Carlsdatter hans Datter U 14 K
Karen Carlsdatter hans Datter U 12 K
Johan C. Johnssen Tjenestekarl U 19 M
Peder Pederssen Føderaadsmand G 80 M
Ane Svensdatter hans Kone G 72 K


Matr. nr. 74 Fure Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Peter E. Petersen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 41 M
Johanna M. Olsdatter hans Kone G 38 K
Edvard Lokkertsen til Opfostring U 15 M Vaagens Præstegjeld
Peter J. Anderssen til Opfostring U 6 M
Karen M. Kaspersdatter Tjener E 51 K
Karen B. Eilertsdatter Tjenestepige U 22 K
Mina E. Mikkelsdatter til Opfostring U 9 K


Matr. nr. Finjord Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Andreas Axelsen Husfader Husmand og Fisker G 50 M Lødingens Præstegjeld
Elisabet Mikelsdatter hans Kone G 38 K
Antonnette Andreasdatter deres Datter U 12 K
Mette Andreasdatter deres Datter U 7 K
Erikke Andreasdatter deres Datter U 3 K
Ovedia Andreasdatter deres Datter U 3 K


Matr. nr. Finjord Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Adam Mikkelsen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 33 M Sverige
Beret Andersdatter hans Kone G 35 K
Mikal Adamsen deres Søn U 5 M
Peder Adamsen deres Søn U 3 M
Jonette Adamsdatter deres Datter U 9 K
Ane Adamsdatter deres Datter U 7 K
Ulrikke Adamsdatter deres Datter U 1 K
Abraham Andersen Føderaadsmand E 75 M Sverige
Johan Andersen Logerende Fisker G 23 M
Ulrikke Mikkelsdatter hans Kone G 26 M
Ingebrigt Lambertsen Logerende Fisker G 40 M
Karen Andersdatter hans Kone G 32 M


Matr. nr. Dughaugen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Thomas Larsen Husfader Husmand og Fisker G 52 M
Johanne M. Olsdatter hans Kone G 50 K
Ole Thomassen deres Søn Hjælper Faderen Fisker U 23 M
Edvard Thomassen deres Søn U 10 M
Hans Thomassen deres Søn U 6 M
Mette Thomassen deres Datter U 14 K


Matr. nr. Skavaasen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Husmand under Matrikkelnummer 74 og Finner
Paal Andersen Husfader Husmand og Fisker G 55 M
Ane Paalsdatter hans Kone G 52 K
Gunnar Paalsen deres Søn Fisker U 23 M
Anders Paalsen deres Søn Fisker U 21 M
Beret Paalsdatter deres Datter U 19 K


Matr. nr. Brende Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

K: Har kjøpt af Gaardbrugeren paa Fure, men ikke endnu Matrikuleret og Skyldsat.
Knud Jenssen Husfader Gaardbruger og Selveier G 37 M
Andrea Nilsdatter hans Kone G 35 K
Jens A. Knudsen deres Søn U 5 M
Karen Knudsdatter deres Datter U 8 K
Amund Paalsen til Opfostring U 15 M
Elen Larsdatter Tjenestepige U 25 K
Elen Pedersdatter Tjenestepige U 18 K


Matr. nr. 70 a Botnmark Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Peder Nilsen Husfader Gaardbruger og Selveier G 42 M
Karen Andersdatter hans Kone G 48 K
Nils Pederssen deres Søn Fisker U 20 M
John Pederssen deres Søn U 13 M
Karoline Johnsdatter til Opfostring U 4 K
Beret Andreasdatter Tjenestepige U 19 K
Nils Nilsen hans Fader Føderaadsmand G 70 M Sverige
Karen Pedersen hans Kone G 70 K


Matr. nr. 70 b Botnmark Bebodde hus: 3 Se digitalarkivet

K: Qven
Ole Hanssen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 30 M Sverige
Synva Johnsdatter hans Kone G 45 K
Amalia Grønning hans Steddatter U 19 K
Nils Hendriksen Tjenestekarl U 21 M
John Hendriksen Husfader Gaardbruger, Selveier G 40 M
Susanna Nilsdatter hans Kone G 38 K
Josef Johnsen deres Søn U 12 M
Nils Johnsen deres Søn U 4 M
Margrethe Johnsdatter deres Datter U 18 K
Karen Johnsdatter deres Datter U 16 K
Enok Johannesen Husfader Husmand G 60 M
Maren Kristensdatter hans Kone G 60 K


Matr. nr. 78, 79 b Lenvikmark eller Bogmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Andreas I. Johnsen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 54 M
Inger Johnsdatter hans Kone G 55 K Sverige
Joel Andreassen deres Søn U 17 M
Aasil K. Andreasdatter deres Datter U 26 K
Ane Andreasdatter deres Datter U 22 K


Matr. nr. 243 Lenvikmark eller Bogmark Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Abraham S. Axelsen Husfader Gaardbruger og Forpagter E 63 M
Johannes S. Abrahamsen hans Søn hos Faderen g 25 M
Rakel M. Olsdatter Kone G 32 K Ibestad Præstegjeld
Eberg M. Ellevsen hendes Søn U 4 M Ibestad Præstegjeld
Elen I. Abrahamsdatter hos sin Fader U 28 K


Matr. nr. 77, 79 a Hovsta Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Peder Hendriksen Husfader Gaardbruger og Selveier G 44 M
Elen Hendriksdatter Kone G 63 K
Ragnhild K. Pedersdatter deres Datter U 20 K
Karen Pedersdatter deres Datter U 17 K


Matr. nr. Hovsta Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Ole Jacobsen Husfader Gaardbruger og Selveier G 50 M Sverige
Beret Knudsdatter Kone G 62 K Sverige
Lars Olsen deres Søn, hos sin Fader U 22 M
Knud Larssen har Deel med Stedfaderen i Gaarden, Fisker G 36 M
Elen Olsdatter Kone G 36 K Sverige
Anders Larssen Logerende Fisker G 27 M
Susanna Pedersdatter Kone G 24 K
Maren E. Andersdatter deres Datter U 1 K


Matr. nr. 81, 79 d Hovsta Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Mikkel Johnsen Husfader Gaardbruger og Forpagter G 56 M Sverige
Ane Johnsdatter Kone G 33 K
John Mikkelsen hans Søn, hos Fader Fisker U 24 M
Nils Mikkelsen hans Søn, hos Fader U 22 M
Ole P. Mikkelsen hans Søn, hos Fader U 17 M
Ane Mikkelsdatter hans Datter, hos Fader U 11 K
John Mikkelsen deres Søn U 3 M
Gunnild Andersdatter hans Moder hos sin Søn E 84 K Sverige


Matr. nr. 80, 79 c Hovsta Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

John Larssen Husfader Gaardbruger og Forpagter G 38 M
Karen Andersdatter Kone G 38 K
Anders L. Johnsen deres Søn U 2 M
Elen Johnsdatter deres Datter U 10 K
Beret M. Johnsdatter deres Datter U 7 K
Karen A. Johnsdatter deres Datter U 5 K


Matr. nr. Hovsta Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

Hendrik Hendriksen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 55 M Sverige
Elen Andersdatter Kone G 33 K
Anders I. Hendriksen deres Søn U 10 M
Ane L. Hendriksen deres Datter U 8 K
Marie S. Hendriksdatter deres Datter U 1 K
Karen Hendriksdatter hans Svigermoder har Føderaad E 60 K


Matr. nr. 21 Fjeldaxlen Bebodde hus: 2 Se digitalarkivet

Ole Hanssen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 44 M
Margrette Mikkelsdatter Kone G 43 K
Nils O. Olsen deres Søn U 7 M
Ane S. Olsdatter deres Datter U 15 K
Synva Olsdatter Underholdes for det meste af Fattigkassen U 30 K
Ole Knudsen har Deel med Ole Hanssen i Gaardbruget G 48 M Ibestads Præstegjeld
Inger B. Mikkelsdatter Kone G 44 K
Ane Johnsdatter hans Svigermoder E 70 K Sverige
Elen S. Nilsdatter til Opfostring U 14 K


Matr. nr. 245 Dalshaugen Bebodde hus: 1 Se digitalarkivet

John Mikkelsen Husfader Gaardbruger, Selveier og Fisker G 48 M Ibestads Præstegjeld
Rangnild B. Larsdatter Kone G 47 K
Lars M. Johnsen deres Søn U 14 M
Ole I. Johnsen deres Søn U 11 M
Elen Johnsdatter deres Datter U 19 K
Ane L. Johnsdatter deres Datter U 16 K
Inger M. Johnsdatter deres Datter U 8 K
Lovisa N. Johnsdatter deres Datter U 5 K
Beret J. Johnsdatter deres Datter U 2 K



Fimbul bilde.JPG Baksidebilde:
Spisslede: Sleden tilhørte dr Borch-Johnsen som var lege i Evenes. Avstanden mellom meiene på spissleden er noe kortere enn på kurvsleden (se annet sted i heftet). Legg merke til at setet for kusken er montert aller bakerst på meiene. Det er montert skjerm mot snø og vind foran.