Finsk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Finsk er et finsk-ugrisk språk, som er offisielt språk i Finland. I Norge har kvensk, som er en variant av finsk, status som offisielt minoritetsspråk. Kvensk tales først og fremst i Troms og Finnmark. Tidligere var det også en finskspråklig gruppe på Østlandet, med tyngdepunkt på Finnskogen, men dette er nå utdødd. Samisk tilhører samme språkgren, men skiller seg betydelig fra finsk.

Finske dialekter deles i hovedgruppene vestfinsk og østfinsk, der både lyd- og formlære skiller dialektene fra hverandre. Det er også betydelige ulikheter i ordforrådet. Det finske skriftspråket ble utvikla på 1500-tallet, og var særlig basert på vestfinske dialekter. Etter 1800 har trekk fra østfinsk i større grad kommet inn i skriftspåket. En viktig faktor her var utgivelsen av det finske nasjonaleposet Kalevala, som er basert på materiale fra det østfinske dialektområdet. Dagens finske skriftspråk kan derfor sees som en fellesnevner for de finske dialektene. Ut fra dette har det utvikla seg en talespråksnorm, og denne har blitt akseptert i den grad at det nå for de fleste finner er liten forskjell mellom tale- og skriftspråk når det gjelder uttale. Dialektforskjeller går nå først og fremst på erstatning av pronomen, bortfall av endelser og bortfall av korte vokaler i enkelte dialekter.

Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk gata og skola blir katu og koulu.

Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et omfattende system av infinitiver og partisipper som kan brukes der man på norsk må ty til en leddsetning. Partikler brukes i stor utstrekning, ved at for eksempel spørsmål uttrykkes ved at man legger til en spørrepartikkel ko eller .

Kvensk

Utdypende artikkel: Kvensk

Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med norske (og eventuelt samiske), og det pågår et arbeid med å normere og godkjenne disse.

Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt enkelt for kvensktalende å kommunisere direkte med andre finsktalende. Spesielt gjelder dette når man trenger et ordforråd knytta til nyere fenomener, hvor kvensk ofte har innlån fra norsk mens man i Finland har nyord eller lånord fra svensk.

Kilder

  • Finsk i Store norske leksikon