Fjellet skolekrets (Hol)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hol kommune fikk sine tre første fastskoler i 1871, og i 1878 ble det vedtatt at alle de ni kretsene skulle ha fastskole. De første årene holdt skolene fortsatt til på gårdene, men fra slutten av 1870-årene ble det bygd skolehus. Den tiende skolekretsen, Fjellet, ble grunnlagt i 1913 i kjølvannet av Bergensbanen. Dit soknet elever fra Gråskallen i vest til Ustaoset i øst, fra familier knyttet til jernbane og turisme. Mens elevene fra øst kunne komme seg med toget til skolen, ble de fra vest fraktet med dressin.

Skolestart på Haugastøl

Skolen kom i gang på Haugastøl og holdt første året til i ei anleggsbrakke, men i 1914 ga høyesterettsadvokat Johan Rømcke (som i 1909 hadde kjøpt eiendommer ved Fjellberg av Sigurd og Ola Reinton), tomt til et skolehus. Fram til 1916 var det 12 ukers sammenhengende skole om sommeren. Med skoleloven, som kom dette året, ble skolen todelt med 16 ukers småskole og 16 2/3 ukers storskole. Samtidig fikk skolen lærer i fast stilling. På grunn av tøffe værforhold og kronglete reisevei, var skolen stadig konsentrert til sommerhalvåret.

Etter at jernbaneanlegget sto ferdig i 1909, roet trafikken seg, men i 1920-åra begynte arbeidet med riksveien over Hardangervidda, og både anleggsarbeidere og ingeniører bosatte seg i området i sommerhalvåret. Blant ingeniørene var Gudbrand Corneliussen. Hans kone, Anna Corneliussen, var utdannet lærerinne og underviste på Haugastøl fra 1921 og fram til skolen flyttet.

Ny kommune eller bedre skole?

Finse var også en mye trafikkert høyfjellsstasjon, og kom i mellomkrigstiden virkelig i vinden som turiststed, med kjendisbesøk fra hele verden. Dette ga de fastboende mot til i 1922 å søke Justisdepartementet om å få skilt ut deler av kommunene Ulvik, Aurland og Hol til en ny Finse kommune. I Hol skulle grensa gå ved Øynaden, rett vest for Ustaoset. Kanskje var søknaden først og fremst ment som en brekkstang for å bedre forholdene ved blant annet skolen på Haugastøl. «Hvad vi ønsker å oppnå ved å få egen kommune, er at selv få rådighet over vårt skattebudgett og derved først og fremst å få rettet på de mislige skole- og kirkeforhold», skrev jernbanefolkene.

Det var vanskelig å få lærerne til å bli boende på Haugastøl, og i løpet av tre år hadde skolen hatt fem forskjellige lærere. Skolehuset var bygd billig og i følge søknaden «så tarvelig at der ikke er værende under det strenge klima som hersker her om vinteren». Lærerboligen hadde dessuten bare ett rom og kjøkken. Søkerne krevde at kommunen skulle sette skolen skikkelig i stand. Kommunestyrets vedtak frarådet «på det bestemteste» at det ble opprettet en ny kommune, og lokalbefolkningens engasjement førte dessverre heller ikke til at kommunen gjorde noe for å bedre skoleforholdene. Lærerinne Anna Corneliussen ble likevel boende på Haugastøl i nesten ti år. [1]

Skolen flytter til Ustaoset

Vegen over Hardangervidda sto ferdig i 1929, men det var fortsatt ikke bilveg mellom Haugastøl og Geilo, så NSB kjørte på hele 1930-tallet en «bilferje» mellom Haugastøl og Geilo. På grunn av det nye trafikkmønsteret, la NSB om ruteplanen slik at det ikke lenger gikk tog vestover som kunne ta med skoleungene østfra til skolen på Haugastøl. Skolen for Fjellet krets ble derfor flyttet til Ustaoset høsten 1930. I en kort overgangsperiode var det skole begge steder. Første årene ble venterommet på jernbanestasjonen brukt til undervisningsrom. I høyeste turistsesongen måtte skolen stenge, for da trengte de reisende venterommet alene.

I 1936 fikk de satt opp et stort og moderne skolehus med god plass til både elevene og til læreren. Ella Selmer (datter av oberst Nils Johannes Sejersted) forteller i sin historie om Ustaoset dette om skolen: «Skolehus er også bygget på jernbanens grund. Frøken Leegaard har forært skolehuset noen billeder av palmer i Sahara, og de passer så ubegripelig godt der oppe i sneen, isen, blåsten og kulden. Skolemesteren ble plutselig lei seg, og flyttet til Holmestrand, men da reiste Kristi Tvilde ned, som representant for kvinnene på stedet, stelte for ham noen dager, - han er ugift, – og fikk ham overtalt til å komme tilbake. Barna kommer med toget om formiddagen, - tidligere måtte de reise til Haugastøl. Denne sommeren var læreren med alle barna, og noen mødre, i København (….)» [2]

I samsvar med den nye landsskoleloven fra 1936 ble skoleåret utvidet til minst 18 uker, eller 108 dager. Skolestyret i Hol gjennomførte den ordningen fra 1941. Skoleloven av 1936 la ellers større vekt på praktiske fag. Heretter finner vi fag som heimstadlære, tegning, håndarbeid, kroppsøving og husstell på timeplanen. Etter krigen gikk folketallet og elevtallet i Fjellet tilbake. I 1964 ble derfor storskolen overført til Geilo, mens småskolen fortsatte fram til 1974.

Skolens rolle i grenda

Skolen var samlingsstedet i grenda, og læreren var den samlende personen og den fremste kulturarbeideren. Han var en av få som hadde vært ute og hentet kulturimpulser andre steder. Han satt ofte lenge i samme stillingen og fikk tid til å organisere tiltak som kunne vare over tid.

Folk i Fjellet bodde spredt, og de flyttet ofte. Kretsen hadde derfor ikke et levende foreningsliv slik som mange av de andre kretsene. Kristian Ødegård, som var lærer på Ustaoset fra 1931 til 1934, startet likevel speiderarbeid blant ungene. Dette var den første speidertroppen i Hol. Lars Sveingård førte arbeidet videre noen år og dannet også et barneavholdslag i 1936 med 19 medlemmer.

Lars Sveingård huskes som en idealist som fylte forventningene til stillingen ved tett og god oppfølging av både elever og foreldre. I mange år ble det arrangert skoletur til København der elever og foreldre deltok. Og når han selv hadde vært på ferie ute i den store verden, det være seg London eller Paris, inviterte han til lysbildekveld og historiefortelling fra turen.

Ungene i Fjellet lærte å bli glade i naturen, det var alltid skoleturer til fjells. Om somrene gikk elevene med fiskestenger langs bekker og strender, både gutter og jenter. Om høsten la isen seg på Vesledammen, da gikk ungene på skøyter. Juletrefestene etterlot varige minner. Familier fra hele kretsen kom med godstoget om morgenen. De hadde med klesskift, høye smørbrød og nybakte kaker og inntok skolehuset for en hel dag. Det startet med andakt og gikk etterhvert over til gang rundt juletreet (med opptil tre ringer), besøk av julenissen, underholdning av elevene, og ellers trivelig samvær rundt borda.

Den lille grendeskolen spilte slik en viktig rolle i samfunnet her høyt til fjells.

Lærere ved Fjellet Krets

1. Olav Trøgaton, 1913-16 2. Nils Rust, 1916-17 3. Sigv. Semeleng, 1917-20. 4. Fru Anna Corneliussen, 1921-31. 5. Kristian Ødegård, 1931-34. Han stiftet speidertropp på Ustaoset. (Formann i Hol Lærarlag 1933-39) 6. Lars Sveingard, 1934-67. Vikar ei tid for han i 1935 var Herman Bjørkheim frå Dagali. 7. Elisabeth Rosenlid, 1967-68 8. Liv Glemmestad, 1968-73 9. Kari Aarstad, 1973-74 Vikarer på Ustaoset: Hermann Bjørkheim, Synnøve Lislegaard, Ingebjørg Rygg.

Se også

Fotnoter

  1. Sitatene i dette og forrige avsnitt: Kommunestyreprotokoll 1922, Hol kommunearkiv (sitert etter Solhjell, s. 178).
  2. Selmer

Kilder og litteratur

  • Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2.
  • Selmer, Ella: Trekk av hyttas historie. (Upublisert manus).
  • Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år. Utg. Hol kommune, 2000. B1.