Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum
BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollen

Om Asker kommune
0220 Asker komm.png
Asker kommune er en kommune i på vestsida av Oslofjorden i Akershus, med navn etter administrasjonssenteret Asker. Den grenser mot Bærum, Røyken og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skal skje fra 1. januar 2020, og den nye kommunen skal hete Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. Ikea anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Braathens SAFE-flyet som styrtet ved Asdøltjern lille julaften 1972.
Foto: Knut Helbak

Asker-ulykken var en flyulykke 23. desember 1972 ved Asdøltjern, der et Braathens SAFE-fly styrtet noen minutter før landing på Fornebu. Flyet forsvant fra radarskjermen i kontrolltårnet, og på grunn av dårlig sikt og lavt skydekke tok det flere timer før vraket ble funnet.

Flyet, en Fokker Fellowship F-28, som var på vei fra Vigra ved Ålesund, var kommet for lavt og gikk inn i tretoppene.

Det er aldri blitt entydig klarlagt om årsaken til ulykken var feilvurdering fra flygernes side, eller feilindikasjoner på innflygningsstrålene pga. iskrystaller i luften.   Les mer …

Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.

På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.

Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.   Les mer …

Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.

Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.

I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.

På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden.   Les mer …

Hovedbygningen på Drengsrud.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2016)

Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.

En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.   Les mer …

Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek.
Foto: Ukjent
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot kommune/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord.

Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum.

Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler