Fra 1. januar 2017 er Norsk lokalhistorisk institutt en avdeling ved Nasjonalbiblioteket. Dette medfører ingen endringer i instituttets tjenester. Les mer.

Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum
BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollen

Om Asker kommune
0220 Asker komm.png
Asker kommune er en kommune i på vestsida av Oslofjorden i Akershus, med navn etter administrasjonssenteret Asker. Den grenser mot Bærum, Røyken og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skal skje fra 1. januar 2020, og den nye kommunen skal hete Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. Ikea anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Min tvillingsøster og meg.
Foto: Einar Laugerud

Barndomsminner fra Bjerkås og Vollen i Asker på 1950-tallet. Liv Bente Laugerud vokste opp på Bjerkås i Asker og forteller: Bjerkås og Vollen var barndommens «grønne dal» for meg. Min familie flyttet til bestefars småbruk Skovhjem i 1953 for å hjelpe ham. Da var jeg fem år gammel. Det var bare noen få hus i Høymyrveien, det som idag heter Høymyrmarka. Jeg kan ikke huske at vi bodde trangt, men det gjorde vi etter dagens standard. To rom og kjøkken, utedo og bryggerhus for seks mennesker var helt greit. For utendørs var det masse plass å boltre seg på. Vi hadde dukkestue og lysthus med duftende syriner. Skogen lå like ved, og vi hadde en stor tomt med bærbusker og frukttrær og en kjøkkenhage og potetåker. Grisehus og fjøs var det også, for vi hadde alltid to griser som ble slaktet til jul. Det var gøy å slippe grisungene ut av bingen og fange dem igjen, men en trist dag når slakteren kom. Da somlet vi på hjemveien fra skolen for å slippe å være med på å røre blod.

Når jeg skriver vi, er det fordi jeg hadde en tvillingsøster. Vi var alltid likt kledd og alltid sammen, så vi ble bare kalt «tvillingene».   Les mer …

Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek.
Busstrafikk i Asker og Bærum: Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene ChristianiaBragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo. De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte.   Les mer …

Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen.
Foto: Sonia Jensen
(2006)

Langåra er ei øy i Asker, sør for Brønnøya. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under Nesøygodset, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000.

I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde.

Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.   Les mer …

Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.

Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet.   Les mer …

Braathens SAFE-flyet som styrtet ved Asdøltjern lille julaften 1972.
Foto: Knut Helbak

Asker-ulykken var en flyulykke 23. desember 1972 ved Asdøltjern, der et Braathens SAFE-fly styrtet noen minutter før landing på Fornebu. Flyet forsvant fra radarskjermen i kontrolltårnet, og på grunn av dårlig sikt og lavt skydekke tok det flere timer før vraket ble funnet.

Flyet, en Fokker Fellowship F-28, som var på vei fra Vigra ved Ålesund, var kommet for lavt og gikk inn i tretoppene.

Det er aldri blitt entydig klarlagt om årsaken til ulykken var feilvurdering fra flygernes side, eller feilindikasjoner på innflygningsstrålene pga. iskrystaller i luften.   Les mer …

Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg.

Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Hans franske namn skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vore fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.

Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbu i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler