Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum
BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollen

Om Asker kommune
0220 Asker komm.png
Asker kommune er en kommune i på vestsida av Oslofjorden i Akershus, med navn etter administrasjonssenteret Asker. Den grenser mot Bærum, Røyken og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skal skje fra 1. januar 2020, og den nye kommunen skal hete Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. Ikea anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)
Georg Andreas Bull (1829-1917) var født i Bergen 26. mars 1829. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Han var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berlins Bauakademi (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka.   Les mer …

<onlyinclude>
Olav Brunborg. Fra Våre falne.

Olav Brunborg (født 10. mai 1922 i Kristiania, død 8. april 1944 i Natzweiler) var motstandsmann under andre verdenskrig. <onlyinclude/>

Han var sønn av Salomon Brunborg og Gudrun Brunborg f. Boasson. Olav Brunborg hadde to brødre og ei søster: Erling Brunborg, Reidun og Egil.

Året etter at han ble født flytta familien til BreivikveienMellom-Nes i Asker.

<onlyinclude>Brunborg gikk på Otto Mindes middelskole og Oslo Handelsgymnasium, og tok examen artium som privatist i 1940. Han begynte så på sosialøkonomistudier ved Universitetet i Oslo. Han kom tidlig med i det det illegale arbeidet. Han starta den illegale avisa Gå på, der han formidla nyheter fra London som han fanga opp gjennom en hemmelig radio. Den yngre broren Egil var med på å distribuere avisene. Han utførte også en rekke oppdrag i Milorgdistrikt 13.<onlyinclude/>

<onlyinclude>Den 8. juli 1943 ble han arrestert i Bergen.<onlyinclude/> Gestapo hadde kommet hjem til ham i Asker klokka fem om morgenen, men Olav hadde fått et tips og hadde stukket av til Bergen. Broren Erling, som var tre år yngre enn Olav, ble arrestert. Han ble sendt først til Oslo kretsfengsel, og så den 3. august videre til Grini der han satt med fangenummer 12321 til han ble sluppet fri den 12. februar 1944.

Olav Brunborg ble derimot sendt til Oslo. <onlyinclude>Etter et halvt års på enecelle på Møllergata 19 ble han sendt til Tyskland som nacht und nebel-fange, og plassert i konsentrasjonsleiren Natzweiler. Han døde der i april 1944 av dysenteri.<onlyinclude/> Familien ble ikke kjent med dødsfallet før i mai 1945, da kameraten Carl Emil Petersen fikk overbrakt det triste budskapet.

Mora, som var født på Island, oppretta etter krigen Olav Brunborgs fond til støtte for islandske og norske studenter.

<onlyinclude>Olav Brunborgs vei i Asker ble i 1991 oppkalt etter ham.<onlyinclude/>

Litteratur og kilder


Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Føyka sett fra lufta.
Foto: Karl Braanaas
(2008)
Asker Stadion, «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951.   Les mer …

Motiv fra Heggedalsveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Heggedalsveien i Asker kommune går fra Dikemark sørøstover gjennom Askerbørskogen til Heggedal stasjon.

Veien ble ferdigstilt i 1872. Fra Dikemarkområdet går veien gjennom et sammenhengende jordbruksområde, og ved Skjellestad er det fortetning med eneboliger fra 1960-årene. Det er stort kloakkrenseanlegg og en liten kraftstasjon i Verkenselva like øst for Dikemark.   Les mer …

Under et av Heinrich Himmlers besøk i Norge. Fra venstre i første rad: Quisling, Himmler, Terboven og Falkenhorst
Foto: Möbius
Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 i Asker) var Reichskommissar, det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra 1940 til 1945.Terboven vokste opp i en katolsk familie. Faren var bonde. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i første verdenskrig. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I 1923 meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler