Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune ligger i Akershus fylke. Målt etter areal er den fylkets største og den eneste som ligger opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest. Administrativ historikk Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931. Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest. Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886. Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer … Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre. Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden. Foto: Leif-Harald Ruud (2020) Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer … Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle. Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.   Les mer … Kasper Andresen (ukjent fotograf) Kasper Andresen (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg.   Les mer … Postlogoen til Urskog Skytterlag. Urskog Skytterlag er et skytterlag fra Aurskog-Høland kommune som ble stiftet den 5. august 1861. Laget ble stiftet etter oppfordring fra den nydannende Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug som blant andre kommende statsminister Johan Sverdrup og kommende statsråd Oscar Wergeland var med å danne. Lensmann i Aurskog Svend Emil Dahl Holmsen og Holm Haneborg var lagets stiftere. Begge var svært sentrale i skytterlaget i mange år, og Holmsen var blant annet formann i fra stiftelsesåret og frem til 1879.   Les mer … Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen. Foto: Carl Normann Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen Skulerud på Urskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene. Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke. Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Aurskog-Høland kommune Bibliografi: Aurskog-Høland kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Aurskog ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Høland Haldenkanalen Rømskog ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Urskog Skytterlag Aurskoggata (Oslo) Jørgen Julius Schydtz Kasper Andresen Gustav Gottfried Kielland Anders Haneborg (1767–1847) Simon Olaus Wolff Jens Sørensen Holst Inge Thune Johan Sauge Ole Johannessen Lomsnes Bjørn Halland Gunnar Asbjørnsen (1895–1955) Søndre Høland kommune Christoffer Hejerdahl Herman Kvarving (1869–1928) Jacob Rosted (1750–1833) Soot Skulerud (Aurskog-Høland) Anna Røsholm D/S «Mjølner» Bolette Ryen Rømskog bibliotek Grasmoveien (Aurskog-Høland) Halvor Haneborg (1801–1853) Arnt Julius Quille Christine Monsen (1762–1842) Hans Kristiansen Stenerud (1866–1927) Mathilde Næss (1868–1940) Larsen & Ödvall