Forside:Bærum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Asker • Bærum

Om Bærum kommune
0219 Barum komm.png
Bærum kommune er en kommune i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av Bergum eller landet mellom bergene. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rolf Fladby er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).   Les mer …

Ottar Dahls gravminne ved Steinsskogen gravlund i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal.   Les mer …

Asker og Bærum historielag er et historielag som omfatter Asker kommune og Bærum kommune i Akershus. Laget ble stiftet 13. oktober 1952. Årboka utkom første gang i 1956.   Les mer …

Paal Berg ca. 1920
Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus.   Les mer …

Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Øvrevoll galoppbane er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet. På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen.   Les mer …

Grinimonumentet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Grini fangeleir, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle, og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger. Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt 19 247 fanger registrert i leieren, av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste var det satt inn 5400 fanger på Grini. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Bærum kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bærum kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy