Forside:Bardu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik • Balsfjord • Tromsø • Karlsøy

Om Bardu kommune
1922 Bardu komm.png
Bardu kommune i Troms ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854.

26. juni 1821 ble det bygd kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld.

Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag.

Troms Forsvarsmuseum ligger på Setermoen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Bestyrer Kåre Nilsen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad
Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilsen (født 1926) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilsen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer …

Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund, stiftet i 1910
Foto: Ukjent
Bardu Kooperative Kvinneforening ble stiftet 13. mars 1959. Foreningen som i alle fall holdt det gående til i desember 1968, fikk 32 medlemmer i løpet av sitt første driftsår. Det skulle imidlertid ikke gå så mange år før ledelsen i NKL sentralt så med misbilligende øyne på at kvinnene engasjerte seg i separate foreninger. Den siste opptegnelsen fra foreningen skal ha vært i 1968.   Les mer …

Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer …

Terje Nilssen, disponent ved ITS fra 31. mai 1982, tok straks førertøylen og ledet Indre Troms Samvirkelag inn i automobilens bransje. Han fikk 35 år i kooperasjonens tjeneste før han gikk av ved årsskiftet 1996/1997.
Indre Troms Auto var del av Indre Troms Samvirkelag. Samvirkelaget startet i 1982 sin bilvirksomhet med salg, verksted og bensinstasjon under selskapet Indre Troms Auto AS (ITA). Det hele startet med at firma Th. Eilertsens BilforretningSetermoen ble lyst til leie. Samvirkelagets administrasjon og styre fant at dette kunne være et godt bein å stå på for den allerede veletablerte kooperasjonen på Innlandet. Virksomheten ble utvidet både på vareutvalg og omsetning. Men bilbransjen og kapitalvaremarkedet er mer konjunkturavhengig enn brød og smør, så virksomheten ble fusjonert med og flyttet til Forbrukersamvirket NORD i Tromsø.
Indre Troms Auto kom som et resultat av det behov i markedet som oppsto ved at en privat aktør ville legge inn årene. Administrasjonen så det som sin plikt å fremme lagets virksomhet. Det ble tilsagt interesse, og laget fikk tilslaget på leie av forretningen. Dertil ble det klarlagt at laget ville få tilslaget som Nissan-forhandler i distriktet. Da disse formalia var blitt i orden, ble saken lagt fram for et samlet styre og representantskap, som godkjente planene. Den 9. august 1982 var ITS i gang.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Bardu kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bardu kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest