Forside:Bergen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal
Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Voss • Hardanger
Samnanger • Fusa • Os • Austevoll • Sund • Fjell • Bergen • Askøy • Øygarden

Om Bergen kommune
1201 Bergen komm.png
Bergen er en by og en kommune i Hordaland og var i 2011 Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan førest tilbake til Reichweins tid.
Foto: Cato Edvardsen (2006).
Georg Reichwein (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist.   Les mer …

Ole Myklestad (1841-1918) frå Tysnes kommune i Sunnhordland.

Ole Torbjørnsen Myklestad (fødd 19. januar 1841 i Tysnes, død 1918 i Fana) var agronom og gardbrukar, men er best kjent som mannen som utrydda smaleskabben i Noreg og på Island.

Myklestad vart fødd på garden Myklestad i Uggdal i Tysnes kommune. Han var yngste son på garden. Av det som finst att av dokument etter han tyder alt på at han må ha vore både driftig og føretaksam. Han vart elev ved jordbruksskulen i Kvinnherad, der han fekk tittelen ”Landbrugsseminarist”. Det finst mange attestar frå forskjellig hald etter han, og alle stader er det berre vellæta. Han vert omtala som ”et flittigt og agtværdig Menneske” med stor lærehug. Etter kvart vart han agronom, og garden han kjøpte i Fana, vart snart drive fram til eit mønsterbruk. Og slik kunne han ha enda sine dagar, som ein flittig og dyktig bonde om det ikkje hadde vore for smaleskabben som herja land og strand rundt.   Les mer …

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951

Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.

Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.   Les mer …

Hollendergaten sett nordfra.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)
Hollendergaten er en gammel gate i Bergen. Den ligger i strøket Vågsbunnen, og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den Engelskmannstretet, senere Hollenderstretet. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sørover, før den har en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenning i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til Korskirken.   Les mer …

Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)
Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer …

Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917)
Georg Andreas Bull (1829-1917) var født i Bergen 26. mars 1829. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Han var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berlins Bauakademi (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Bergen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bergen kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Haus
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy