Forside:Bergen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal
Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Voss • Hardanger
Samnanger • Fusa • Os • Austevoll • Sund • Fjell • Bergen • Askøy • Øygarden

Om Bergen kommune
1201 Bergen komm.png
Bergen er en by og en kommune i Hordaland og var i 2011 Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gustav Indrebø
Foto: Ukjent, faksimile frå Heidersskrift til Gustav Indrebø på femtiårsdagen 17. november 1939.
Gustav Ludvig Indrebø (fødd 17. november 1889 i Samnanger i Hordaland, død 3. august 1942) var ein filolog, historikar og lærar. Han arbeidde mykje med norrøn filologi, eldre norsk historie og stadnamn. Norsk språkhistorie var også eit viktig arbeidsfelt for Indrebø. Han var elles svært aktiv innanfor målrørsla, som talsmann for den tradisjonelle høgnorsklinja (skriftnormal som ligg tett opp til den opprinnelege nynorsken som Ivar Aasen utarbeidde).   Les mer …

Johan Christian Walhammer Juuhl (født på Brattholmen i Fjell kommune 27. mai 1866, død i Bergen 15. juli 1947). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att. Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av Litlesotra i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet.   Les mer …

Fredrik Glad Balchen fotografert i 1870-årene.
Fredrik Glad Balchen (født i Bergen 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer, og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. Skådalen kompetansesenter i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser. Etter examen artium begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved Nissens latin- og realskole. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer.   Les mer …

Peter Andreas Ravn Sollied (født 15. mai 1869 i Bergen, død 11. september 1955) er kjent som slektshistoriker. Han var utdannet kjemiingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1891 og var ansatt som overlærer ved de tekniske skolene i Bergen, Trondheim og Oslo. Mellom 1918 og 1921 var han direktør i Statens Fettdirektorat. Videre var han stifter, første formann og senere æresmedlem av Vernepliktige Offiserers Forening.   Les mer …

Audunsgården var Bergens postkontor fra 1647 til 1702, og sannsynligvis også Weldings vinkjeller. (Fotografiet er i Postmuseets eie, årstall ukjent, men før bybrannen 1916.)
Arianche Welding (fødselsår ukjent, død muligens 22. februar 1706) var postmester og vinhandler i Bergen. Hun var, ifølge Olaf Jæger, Norges første kvinnelige postmester.Arianche Weldings opphav er ukjent, men fornavnet hennes (et diminutiv av mannsnavnet Arian) tyder på nordtysk eller (muligens) nederlandsk opphav. Faren hennes ser ut til å ha hett Jacob, da hun i 1675 var registrert som "Sl. Helmiche Weldings Arianche Jacobsen". Hun overtok sin mann Helmiche Weldings verv som postmester da han døde i 1660, og beholdt det fram til 1668, da det som ser ut til å være hennes svigersønn overtok. Hun overtok også sjenkestua etter mannen, og ser ut til å ha vært i konflikt med politiet på grunn av ulovlig vin- og ølhandel. Når hun ble innkalt for retten, svarte hun at "hun var med posten occuperet og kunde af den grund ikke indfinde sig".   Les mer …

Wollert Johan Lyder Frich
Foto: Norges gejstlighet i 1914
Wollert Johan Lyder Frich (fødd 1. januar 1843 i Bergen, død 10. juni 1929 i Fana) var son av bakarmeister David Frich og Christiane Benedicte f. Jordan. Han vart student i 1863 og tok teologisk embetseksamen 3. juni 1871. Han gifte seg i Bergen 26. mai 1872 med Charlotta Louise Christiane Stoltz (1849-1943). Frich var prest (”Lutheran Minister”) i Halfway Creek i Wisconsin, USA, frå 1872. I 1882 flytte han og familien attende til Noreg. Etter å ha vikariert i ledige sokneprestembete i to år, vart han 23. februar 1884 utnemnd til sokneprest i Jostedalen. Han kom til Jostedalen med kona og seks born 15. mai 1884. Det vart Frich som innvigde det nye skulehuset på Bjørk 9. januar 1886. Det fungerte òg som kommunehus. Frich sytte òg for å få dyrka opp ei myr ved Prestegarden, finansiert gjennom lån i Opplysningsvesenets fond. Frich og huslyden forlet Jostedalen 24. september 1890 etter at han vart utnemnd til sokneprest i Børsa i Sør-Trøndelag 31. mai same året.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bergen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bergen kommune
ingen underkategorier
Fana
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Haus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler