Forside:Bergen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal
Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Voss • Hardanger
Samnanger • Fusa • Os • Austevoll • Sund • Fjell • Bergen • Askøy • Øygarden

Om Bergen kommune
1201 Bergen komm.png
Bergen er en by og en kommune i Hordaland og var i 2011 Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Sandviksfjellet, Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, og Askøyfjellet. Sistnevnte erstattes i blant med Rundemanen bak eller Blåmanen på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjøvik gravkapell, som Rosendahl tegna da dan var stadsingeniør.
Foto: Jan-Tore Egge (2009)
Peter Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Rosendahl var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Han vokste opp i Bergen, som sønn av Gunner og Johanna Rosendahl. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.   Les mer …

Portrett av Christopher Frimann Omsen, malt av Ragna Hennig-Larsen etter et gammelt meget utydelig bilde.
Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814
Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann.

Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt.

Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.   Les mer …

Fredrik Meltzer malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814

Fredrik Meltzer (født 29. september 1779, død 17. desember 1855) var en forretningsmann og politiker fra Bergen. Han var gift med Margaretha Stub, og hadde tretten barn med henne.

I 1814 ble han valgt som Bergen bys andre representant til Riksforsamlingen. Han knyttet seg der til Selvstendighetspartiet. Senere representerte han Bergen på Stortinget i flere perioder. Han er spesielt kjent for at han la frem forslag til et nytt flagg, som ble vedtatt av Stortinget og som siden har vært Norges flagg. Ifølge en udokumentert historie var det hans tolv år gamle Gerhard sønn som tegnet flagget. I en nyere versjon av historien var det en yngre sønn, Harald som var født i 1814, som tegnet flagget. Det er lite grunn til å feste lit til historien, ikke minst ettersom sønnene var i Bergen da Meltzer fikk idéen til flagget i Christiania.   Les mer …

Wollert Johan Lyder Frich
Foto: Norges gejstlighet i 1914
Wollert Johan Lyder Frich (fødd 1. januar 1843 i Bergen, død 10. juni 1929 i Fana) var son av bakarmeister David Frich og Christiane Benedicte f. Jordan. Han vart student i 1863 og tok teologisk embetseksamen 3. juni 1871. Han gifte seg i Bergen 26. mai 1872 med Charlotta Louise Christiane Stoltz (1849-1943). Frich var prest (”Lutheran Minister”) i Halfway Creek i Wisconsin, USA, frå 1872. I 1882 flytte han og familien attende til Noreg. Etter å ha vikariert i ledige sokneprestembete i to år, vart han 23. februar 1884 utnemnd til sokneprest i Jostedalen. Han kom til Jostedalen med kona og seks born 15. mai 1884. Det vart Frich som innvigde det nye skulehuset på Bjørk 9. januar 1886. Det fungerte òg som kommunehus. Frich sytte òg for å få dyrka opp ei myr ved Prestegarden, finansiert gjennom lån i Opplysningsvesenets fond. Frich og huslyden forlet Jostedalen 24. september 1890 etter at han vart utnemnd til sokneprest i Børsa i Sør-Trøndelag 31. mai same året.   Les mer …

Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde.
Foto: Utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Carl Andreas Hansen (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika.   Les mer …

Eidsvollsbåten på Puddefjorden, truleg tidleg i 1890-åra
«Eidsvollsbåten» har sidan tidleg på 1800-talet vore namnet var ein vengbåt som vart bygd kring 1770 for futen Hans Thiis Nagel eller sonen hans, Jens Worm Nagel, på Svanøy i Sunnfjord. Båten hadde fem par årar og var opphavleg råseglriggajektevis. Båten hadde akterspegel, og mellom bakronga og bakbandet var vengen som fungerte som lugar for dei som vart skyssa. Da enkja etter J.W. Nagel gifte seg med hoffagent Herman Dietrich JansonDamsgaard i Bergen i 1791 (eller 1798?), vart vengbåten med som medgift. Frå den tida av var denne vengbåten Janson-slekta sin eigedom. Namnet «Eidsvollsbåten» fekk båten etter at han vart bruka til å skysse bergensrepresentantane frå Bergen til Lærdalsøyri på veg til Eidsvoll i samband med riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Bergen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bergen kommune
ingen underkategorier
Fana
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Haus
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest