Forside:Bodø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøyTysfjord

Om Bodø kommune
1804 Bodo komm.png
Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.

Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[1] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[2]

I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen iflg kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.

Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.

Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra
Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer …

Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne
(2008)
Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lules. bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsam. biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.   Les mer …

Håkon Evjenth (18941951) var ein forfattar og jurist frå Bodø som særlig er kjent for barnebøkene sine frå nordnorsk natur. Håkon Evjenth blei fødd i Bodø onsdag den 26. desember 1894 som son av Martha Backer (18671906) og advokat og statsråd Håkon Martin Evjenth (18651934) frå ValleInnstranda i Bodin. Han vaks opp i Bodø, med unntak av tida 1901–1908, da dei budde på Sveneng under Øver-Rønvika litt utanfor byen. Han tok examen artium i 1913. I 1917 blei han cand.jur., og han blei buande nokre år i Oslo. Under denne tida fikk han innført den første vorsteh-hunden til Noreg i 1919. Han kalla hunden Per Von Vulfenstein. I 1921 starta han eigen sakførarpraksis i Vadsø. Han gifta seg den 4. april 1923 med Solveig Bjerve (1900– ? ). Sommaren 1925 (1927?) flytta dei ein sjølvbygd gamme i Suonjo i Nesseby kommuneVarangerhalvøya. Han debuterte som forfattar i 1927 med boka Finnmarksjakter. Gjennombrottet kom med ungdomsromanen 3 på to og 2 på fire i 1935.   Les mer …

Petter og Sophie Engen, 1870-åra.
Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling.
Peter Johannessen Engen (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år.   Les mer …

Bestyrer Kåre Nilsen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad
Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilsen (født 1926) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilsen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer …

Straumbåt i Saltstraumen Museum.
Foto: Olve Utne
Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og KvælRøkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes, men ingen <references/>-merke funnet