Forside:Brønnøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Brønnøy kommune
1813 Bronnoy komm.png
Brønnøy kommune er en bykommuneHelgeland i Nordland som grenser i nord mot Vega og Vevelstad, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et annet senter er Hommelstø i Velfjorden. Brønnøy har en rik og variert natur, fra øyriket i vest via frodige bygder til høyfjellet i øst. I sørvest ligger det berømte fjellet Torghatten som er kommunens mest kjente landemerke. Verdens nordligste naturlig forekommende lindeskog vokser i Brønnøy, og det er boreal regnskog i Grønlidalen naturreservat.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920.

Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen.

Slekt og tidlige år

Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961).

På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv.

Kyrre var eldste sønn i familien, og faren satsa mye på hans skolegang. Etter å ha gått på privatskole fortsatte han på latinlinja på Bergen katedralskole. Skolearbeidet hadde lav prioritet; lesing av skjønnlitteratur og engasjement i gymnasmiljøet var viktigere for den unge mannen. Det var på katedralskolen at han først fikk prøve seg som taler og debattant, og det viste seg at han hadde gode evner for dette.

Utenom skolen ble han medlem av Bergen socialdemokratiske lag. Han leste ymse sosialistisk litteratur, og omtalte seg sjøl som revolusjonær marxist. Han var også opptatt av skriftene til anarkisten Pjotr Kropotkin. I løpet av gymnastida ble han også kjent med Rachel Helland. Hun var datter av en skipsreder, og tilhørte overklassen i Bergen.

Studier

Da det ble tid for å studere var han usikker på om det skulle bli medisin eller litteratur. Høsten 1899 begynte han på medisinstudiet, men dette ga han opp allerede i det første semesteret. Han begynte i stedet på litteraturstudiet og planla en doktoravhandling om forfatteren Claus Fasting. Som på gymnaset markerte han seg som en dyktig taler, nå med Studentersamfundet som arena. I 1900 kom han inn i Studentersamfundets styre. Den 10. januar 1900 var han også med på stiftelsesmøtet i Norges Socialdemokratiske Ungdomslag. Han holdt ofte foredrag både i sosialdemokratiske lag, og i 1901 opplevde han å få en pipekonsert mot seg da han kritiserte Storbritannia for boerkrigen.

På høsten 1901 reiste han til København for å studere videre. Der var han blant annet observatør på den skandinaviske arbeiderkongressen og aktiv i det danske studentersamfunnet. Under oppholdet traff han Georg Brandes, og han ble venn med Johan Scharffenberg og Edvard Bull d.e.. Ved juletider 1901 var han hjemme i Norge, og var med på å stifte Bergens soscialdemokratiske ungdomslag. Deretter fulgte videre arbeid med avhandlingen i København i 1902 og 1903.

Grepp kom tilbake til Norge i 1904, og ble korrespondent for Morgenavisen i Kristiania. Han fikk etter en tid også korrespondentjobb for den danske avisa Politiken og tyske Vorwärtz. Det var nå han tok navnet Grepp og gifta seg med Rachel Helland. Paret fikk i 1905 sønnen Per. Han døde av tuberkulose bare et halvt år gammel. Dette var ikke det første møtet med tuberkulose for Kyrre Grepp, for helt i begynnelsen av studietida hadde han begynt å merke at han hadde pådratt seg strupetuberkulose. Kyrre og Rachel Grepp fikk etter hvert fire barn til, og etablerte seg på Majorstua. De fikk en vennekrets som inkluderte Edvard Bull d.e., Gustav Heiberg, Frederik Wallem, Karl Johanssen og Jakob Friis, og som gjorde seg bemerka både i Studentersamfundet og i Studenternes nationale forening. Blant annet deltok de i debatten før unionsoppløsninga i 1905. Den første folkeavstemminga gikk som de ville, med ja til norsk løsrivelse fra Sverige. Den andre var de nok mindre fornøyd med, for kretsen rundt Grepp var tilhengere av republikk. Monarkiet fikk et overveldende flertall i folkeavstemminga.

I 1906 ble helsa verre, og Grepp måtte ha et sanatorieopphold. Doktoravhandlinga ble lagt til side en stund, men han tok det opp igjen i 1907, og reiste til København. Året etter ga han opp, og reiste hjem til Norge. Der grunnla han ukebladet Vor Tid, som etter hvert fikk et opplag på opp mot 19 000. Dermed var det også et overskuddsprosjekt som ga en liten, men sikker inntekt.

Partikarrieren

Det svenske Den kommunistiska Internationalen var et av de revolusjonære skriftene som Grepp ble tiltalt for å ha innført. Bilde fra Statsarkivet i Oslo.

Grepp var i 1908 med på å starte Den socialdemoraktiske Studenterforening. Den gikk i 1909 inn i Det norske Arbeiderparti, og Grepp begynte sin karriere innafor partiet på denne tida. Fra januar 1911 møtte han jevnlig som vara for Arbeiderpartiet i bystyret i Kristiania. Påsken 1911 var han med på sitt første landsmøte, der studentforeningen han tilhørte hadde lagt fram forslag om et mer marxistisk orientert program. Martin Tranmæl var en av de som støtta forslaget. Grepp og Tranmæl gikk etter dette ofte i tospann, både politisk og som venner. Allerede under landsmøtet i 1911 kan man se samarbeidet mellom de to. Kyrre Grepp kom med et alternativt forslag i alkoholpolitikken, og Tranmæl trakk da en mindretallsinnstilling fra landsstyret for å sikre nok støtte til Grepps forslag. Han hadde på landsmøtet i 1909 prøvd seg med et lignende forslag, men tapte da med 103 mot 147 stemmer. Det ble vedtatt med stort flertall. Grepp sa om alkohol blant annet at «Et onde indskrænker man ikke, det avskaffer man», og han ble sjøl avholdsmann på denne tida.

I folketellinga 1910 finner vi paret Grepp i Briskebyveien 34, med datteren Gerda Johanne (f. 1907). Han er oppgitt å være redaktør, og både Kyrre og Rachel Grepp står som utmeldt av Den norske kirke, «intet samf».

På landsmøtet i 1912 ble resolusjonen fra Grepp fulgt opp med at krav om forbud mot alkohol ble programfesta. Grepp markerte seg som hovedtalsmann for delegasjonen fra Kristiania, og ble valgt inn i sentralstyret. Han la fram en uttalelse som landsmøtet kunne samle seg om i debatten om Alfred Eriksens forhold til partilinja - Eriksen hadde oppfordra folk til å bare stemme på stortingskandidater som hadde bundet seg til riksmålsprogrammet. Høsten 1912 var det Grepp som utforma eksklusjonsvedtaket mot Eriksen.

I 1914 ble Kyrre Grepp leder i partiets ungdomsforbund. Han fungerte aldri skikkelig i den posisjonen, for kort tid senere fikk han konstatert at strupetuberkulosen var brutt ut igjen, og et nytt sanatorieopphold fulgte. Gjennom brevkorrespondanse klarte han allikvel å bidra som en samlende kraft i ungdomsforbundet. Ungdomsforbundet hadde blitt en etablert opposisjon innafor partiet, og Grepp klart også å holde motsetningene nede slik at det ikke ble en splittelse. I forbindelse med diskusjonene rundt nøytralitet og militærpolitikk i 1914 og 1915 var han også en sentral deltaker.

Etter at helse ble bedre igjen fikk han fast plass i bystyret i Kristiania, og han ble leder i sjukehusutvalget. Forbedringen av helsa viste seg å være kortvarig, for i 1917 ble det verre igjen. Grepp mista stemmen, og kom i stor grad på sidelinja i partiet mens han bodde hos svigerfamilen på Geilo. Selv om Kyrre Grepp regnes som helt sentral i utviklinga av den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, sto han for det meste utafor da opposisjonen hadde sin framgangstid i 1917.

Ved landsmøtet våren 1918 var han på plass igjen, og ble valgt som ny partileder. Sejersted mener at det ikke er tvil om at det var Tranmæl som var arkitekten bak det[1]. Han fulgte opp med å konsolidere posisjonen, og fikk blant annet gjenetablert det nære forholdet til Landsorganisasjonen. I denne tida kom det uttalelser fra Grepp og andre i partiets ledelse som ga klare oppfordringer til revolusjon, ikke minst etter revolusjonen i Tyskland i 1918. I 1919 gikk Det norske Arbeiderparti inn i Komintern. Grepp ble raskt involvert i blant annet å smugle revolusjonær litteratur fra Russland til Norge. Høyre-regjeringa som satt med makta kom med en kongelig resolusjon mot aktiviteten opp mot revolusjonære sosialister i andre land, og det ble razzia og tiltale mot Grepp - den såkalte «Smuglingssaken». I meddomsretten ble han dømt i juli 1921 og fikk en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. Men Høyesterett kom til at regjeringas resolusjon var ulovlig og frikjente. Forbudet mot revolusjonær litteratur i resolusjonen hadde forøvrig også blitt trukket tilbake av den nye Venstre-regjeringa et par uker etter at den første dommen falt. Forsvareren i saken var Emil Stang, som var sønnesønn av Høyres grunnlegger Frederik Stang og nestleder i Arbeiderpartiet.

Økonomisk var det ikke så greit å være leder i Arbeiderpartiet. Det var mer eller mindre en heltidsjobb, men det fulgte ikke med noen lønn. Under den økonomiske krisa som begynte i 1920 gikk opplagstallet i Vor Tid ned. Rachel Grepp bidro til å drive bladet videre, og fedrene til både Kyrre og Rachel Grepp hjalp til økonomisk.

Høsten 1920 begynte en strid omkring Moskvatesene i Arbeiderpartiet. Grepp mente at en partisplittelse var uungåelig, og kom til at det minst alvorlige ville være om det ble splitta av mot høyre - da ville en mindre gruppe bryte ut. Han gikk inn for å godta tesene. For å overtale Martin Tranmæl til å være med på dette ville han få i stand et kompromiss med lederen for Komintern, Sinovjeev. I 1921 brøt et mindretall på partiets høyrefløy ut, slik Grepp hadde forutsett, og stifta Norges Soscialdemokratiske Arbeiderparti. Grepps innsats i dette skjedde i stor grad gjennom brev, for han hadde helt mista stemmen på grunn av sjukdommen.

En annen debatt som foregikk i 1920 var spørsmålet om norsk medlemskap i Folkeforbundet. Arbeiderpartiet, og en nær sagt samla norsk arbeiderbevegelse, var motstandere, og et forslag fra Grepp om å stemme mot medlemsskap ble enstemmig vedtatt på landsmøtet i 1920. En stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet valgte å stemme for medlemskap, og ble ekskludert fra partiet.

Grepp fikk innsatt Tranmæl som redaktør i Social-Demokraten. Denne redaktørposten ble i mellomkrigstida regna som den viktigste politiske stilling i partiet, fordi mye av politikken ble utforma på avisas sider og fordi man da hadde kontroll over det desidert viktigste partiorganet. Grepp ville sikre støtte fra avgående redaktør Olav Scheflo ved å støtte hans kandidatur som stortingsrepresentant og parlamentarisk leder. Dermed kunne han også bilegge konflikten mellom Tranmæl og Scheflo som hadde oppstått under debatten om Moskvatesene. Han lyktes ikke med det, men han oppnådde å styrke Tranmæls posisjon. Det kom godt med for Tranmæl ved den neste partisplittelsen i 1923.

Sommeren og høsten 1921 ble i stor grag tilbrakt på Geilo, for helsa var blitt verre igjen. I januar 1922 ble det enda mer alvorlig, og Grepp måtte reise til Kristiania. Der møtte han blant annet den unge Einar Gerhardsen. Grepp sa allerede da at han hadde store forhåpninger til Gerhardsen som partileder.

Dødsfall og ettermæle

Motiv fra Kyrre Grepps gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kyrre og Rachel Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den 6. februar 1922 døde Grepp av strupetuberkulose, bare 42 år gammel. Det ble arrangert sørgehøytid i Folkets Hus, og flere tusen mennesker deltok i begravelsen. Han ble gravlagt på Vestre gravlund. Rachel Grepp ble lagt i samme grav da hun hadde gått bort i 1961.

Kyrre Grepps gate i Oslo, Kyrre Grepps gateGjøvik og Kyrre Grepps veiLørenskog er oppkalt etter ham.

Arbeiderpartiet skriver i sin minibiografi på partiets hjemmesider at «han var heller ingen betydelig taler.». Dette er en beskrivelse som nok passer på hans siste år - han var ingen betydelig taler i og med at han var uten stemmens bruk i de siste årene. Men det var nettopp hans taleevner som førte til at han ble en av få førsteårsstudenter som har sittet i styret i Studentersamfundet, til at han var med på å stifte det ene laget etter det andre og til at han så raskt klatra til topps i Arbeiderpartiet. Det de har helt rett i i biografien er at «han var en sterk kompromissets mann, en bølgedemper og brobygger, uten selv å miste sin politiske profil.». Det var nettopp gjennom kreative kompromisser, dyktig manøvrering i opprørt vann og ikke minst samarbeidet med den like dyktige strategen Tranmæl at han klarte å sette så varige spor etter seg til tross for sin relativt korte tid på den politiske scenen.

Referanser

  1. Sejersted, 2005 s. 156.

Kilder

Litteratur

  • Bjørgum, Jorunn: Kyrre Grepp i Norsk biografisk leksikon.
  • Bjørnson, Øyvind: Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 2. På klassekampens grunn. Utg. Tiden. Oslo. 1990.
  • Maurseth, Per: Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 3. Gjennom kriser til makt (1920–1935). Utg. Tiden. Oslo. 1987
  • Sejersted, Francis: Sosialdemokratiets tidsalder: Norge og Sverige i det 20. århundre. Utg. Pax. Oslo. 2005.
  • Kyrre Grepp på Arbeiderpartiets hjemmeside.

Primærkilder


Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann.
Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer …

Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra
Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer …

Kystlaget Torghatten
Kystlaget Torghatten er et kystlag i Brønnøy kommune, Nordland. De ble opprettet i 1982. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 37 medlemmer. Lagets formål er i samarbeid med andre lag og institusjoner å fremme bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø. Tradisjonelt sjømannskap, vedlikehold og sikkerhet og bringe videre tradisjonene fra fartøyer og kystmiljø.   Les mer …

Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset
.

MB «Sigfred» N-20-BR, var bygd i 1948 ved L/L Vik Båtbyggeri. Registrerings bokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland. «Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på båtlista for Vik. Båten var bygd for Arne Iversen, Brønnøysund, og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.

Båten var som alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om doblingspant vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg.   Les mer …

 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Brønnøy kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Brønnøy kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest