Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Forside:Bydel Grünerløkka

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjø

Om Bydel Grünerløkka
Oversiktskart over bydel Grünerløkka i Oslo.

Bydel Grünerløkka er en bydel i Oslo og har fått navnet sitt etter strøket Grünerløkka som ligger ved Akerselva, lengst vest i bydelen. Bydelen grenser i sør mot Oslo sentrum og Bydel Gamle Oslo, i øst mot Bydel Bjerke, i nord mot Bydel Sagene og i vest mot Bydel St. Hanshaugen. Bydelsadministrasjonen og Enhet for mangfold og integrering (EMI) har tilhold i Markveien 57.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tukthuset ca. 1910.
Foto: Olaf Martin Peder Væring
Christiania tukthus, opprinnelig Tugt- og Manufacturhuset, senere Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, ble reist i Storgata i Oslo 17371740 og åpnet i 1741 som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-åra, og hovedbygningen ble revet i 1938.

Tukthuset lå i Storgata 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.

Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av Gabriel Bentzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Karl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i 1814, fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.   Les mer …


Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig.

Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget magistraten ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte, datteren til Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning. Han arvet senere også farens firma. Thorvald Meyer var svoger av Thomas Johannessen Heftye, svigerfar til godseier på Bogstad gård, Herman Wedel Jarlsberg, samt til Axel Heiberg og politikeren Christian Schweigaard.   Les mer …

Bondehandelsgården Brugata 3a ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.   Les mer …

Uteserveringssteder i Grüners gate mellom Markveien og Thorvald Meyers gate på Grünerløkka.
Grünerløkka er et strøk i [[Oslo]. Det ligger i og har gitt navn til bydel Grünerløkka. Navnet ble tidligere ofte uttalt Grønnerløkka. Kortforma Løkka er fortsatt mye brukt. Området ligger øst for Akerselva, mellom Sannerbrua og Nybrua, og strekker seg i øst mot Torshovbekken (som nå er lagt i rør og renner ut i Akerselva ved Nybrua). Øst for Torshovbekken ligger Dælenenga, Rodeløkka (Københavngata) og Sofienberg. I dag er Grünerløkka i hovedsak et boligstrøk med småbutikker, parker og et livlig uteliv, men her har det også vært industrivirksomhet. Navnet skriver seg fra Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle (også kalt Kongens Mølle og senere Grüners Mølle) av kronen i 1672. Grosserer Thorvald Meyer kjøpte Grünerløkka i 1861, og i de følgende tiåra ble området helt utbygd med leiegårder i 3-4 etasjer. Løkka har sia 1990-tallet fullstendig endra status, fra slitent arbeiderstrøk til et av Oslos mest trendy områder.   Les mer …

Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.
Foto: Roy Olsen (1973)
Brugata er ei gate i bydelene Oslo sentrum og Grünerløkka. I dag (2011) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt Vaterlands Storgade. Den gikk fra Vor Frelsers Kirke til Lilletorget. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn, Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Krohgs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper innvandrere. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, Interfood, ligger i nummer 5 - og den populære og beryktede Brugata Halal ligger i nummer 3c. Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år 1900 var svenske arbeidsinnvandrere. På grunn av byggeboomen på 1890-tallet hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både murere og malere fra Sverige.   Les mer …
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bydel Grünerløkka
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy