Forside:Bydel Nordstrand

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjø

Om Bydel Nordstrand
Bydel Nordstrand er en av Oslos administrative bydeler. Den omfatter blant annet strøkene Ekeberg, Simensbråten, Bekkelaget, Holtet, Nordstrand, Lambertseter og Ljan. Det bodde pr. 1. januar 2008 44 802 innbyggere i bydelen, som har et areal på 16,9 km². Bydelen ble opprettet i 2004 ved at de tidligere bydelene Nordstrand, Lambertseter og Ekeberg-Bekkelaget ble slått sammen. Det meste av Ekebergskrenten og Ekebergskråningen, som hadde tilhørt Ekeberg-Bekkelaget, ble lagt til Bydel Gamle Oslo.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Familen Abrahamson var en virkelig – og med rette – kjent famile på Simensbråten og i mange andre sammenhenger. Enok Abrahamsen levde fra 1877 til 1935. På denne tiden var en ikke på fornavn med folk på samme måte som i våre dager. En kalte ikke den litt høytidelige mann, Enok Abrahamson for Enok, men ved fullt navn og tok av seg hatten og spurte hvorledes det sto til med herr Abrahamson, når en møtte han.

Enok Abrahamson bygget sitt hus på Simensbråten i 1909. Fra første stund var han aktiv i Simensbråten Vel som var stiftet i 1907. Det var mange og store uløste oppgaver på stedet, og med sin dyktighet og erfaring er det forstålig at han gjorde en verdifull innsats. Han var formann i Vellet fra 1911 til 1913 og fra 1924 til 1929, i andre perioder som sekretær. Han var med i Aker Herredsstyre og i Akers Jordbruksutvalg under første verdenskrig. I en periode var han forsorgsverge for området. I 1914 foreslo han at Nordre Skøyen Hovedgård skulle bli ”kulturhus”, som kunne bli benyttet av for eksempel foreninger. 39 år senere ble dette vedtatt av formannskapet.

Simensbråten Vel søkte i 1948 om å få oppkalt en vei etter Abrahamson. Skuffelsen var stor i familien da det ble Enoks vei, og ikke Enok Abrahamsons vei. Begrunnelsen skulle være at det ble for langt navn med både for- og etternavn.   Les mer …

Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.
Foto: Möbius
Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer …

Søndre Aker Historielag er en av foreningene som bruker Nordstrandshuset.
Foto: Trond Nygård (2012)
Søndre Aker Historielag er et historielag med lokalhistorie i bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo som arbeidsområde. Laget ble stiftet i 1980 og er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Fellesrådet for historielagene i Oslo. Historielaget utgir årboka Sør i Aker som kom ut første gang i 1982.   Les mer …

Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Holtet hageby er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i Bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse.   Les mer …

Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frk. Thilesens skole var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene.   Les mer …

<onlyinclude>
Villastrøket Simensbråten sett fra lufta i 1962.
Foto: Widerøe

Simensbråten kvinneforening ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var 2 mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene.<onlyinclude>

Merskumspipe for hus

Men da, var det også ”tid” for det store samfunnshuset, de samme herrer kausjonerte enda en gang, nå for 9 000 kroner. Det gikk greit med godkjenning av tegninger og byggetillatelse. Huset ble innviet 24. april 1927. Nymalt skilt ved porten, lett å finne i Fiolveien nr. 4. Man samarbeidet med Simensbråtens Vel som var stiftet 23. juni 1907. 5 herrer hadde dannet en musikkgruppe som bar navnet Dovregubben. Det ble mye moro med dem. Men huset manglet noe å lage mat i, så alle hadde med egen mat og bestikk. Medlemstallet hadde økt til 46. Store oppgaver med tilrettelegging for utleie, og søkere sto i kø. Musikerne i Dovregubben startet en gubbeforening, de kjøpte en merskumspipe som skulle være vandrepokal. Inntektene av loddsalget lot de kvinnene få. De var enige om å lage basar, men hvor? De fikk ordnet med ”stand-plass” utenfor sparebanken på Holtet. Der ble det god omsetning av håndarbeider og bruksting og mange penger i kassen. Dette ble gjentatt tre år etter hverandre. I mellomtiden var det innkjøpt utleiebok og regnskapsbok, satt opp regler til låntager, samt priser.

Drift

Vaktmester i 2-roms-leiligheten i annen etasje fikk mye av ansvaret med rapport til kvinneforeningens møter. Det ble fort faste leiere, både på dag- og kveldsåtid, så kausjonistene fikk sine 9 000 kroner tilbake. Penger vokste i denne foreningen, det som ble til overs, skulle inn på bok for nå var neste mål et gamlehjem på Simensbråten. (Ga opp etter tre søknadsavslag). Pengene satt inn som fond til det beste for de eldre. Bekkelagets kvinnegruppe hadde møter med strikking til nøytralitetsvakten, 10 formiddager for kroner 8 i leie per gang. 16. oktober 1939 lånte parselleierne kjøkkenet og betalte 2. kroner. For øvrig ble lokalet brukt av sangkor for voksne og barn, og av idrettslaget. I tillegg leiet man ut til bryllups- og konfirmasjonsfester og andre sluttede selskap.

Til 25års jubileumsfesten 15. november 1940 kom det hilsener til kvinneforeningen fra Kong Haakon og Johan Nygaardsvold i England og Kronprinsesse Märtha fra Amerika - og fra Vinmonopolet selv om det ikke var bestillinger fra kvinneforeningen.

Krig

I 1940 ble det krig og husnød. En familie fikk bo i garderoben og kjøkkenet. Selve salen egnet seg ikke til å bo i. Den ble brukt som skole om dagen. Så foreningen kjøpte en kokeplate til bruk i salen på kveldstid. Det kom krav fra myndighetene om å lage tilfluktsrom i kjelleren. Mennene fikk i oppgave å lage lange benker der nede for å gjøre det trivelig. Det ble heldigvis slutt på krigen, men det tok tid før familien fikk annet sted å bo. Først 3. mars 1947 fikk de beskjed fra boligkontoret på Lambertseter om en annen leilighet.

Helselaget

8. mars 1948 startet syv av kvinnene Simensbråtens helselag og folket møtte fulltallig opp. De hadde gode foredragsholdere, som Dr. Evang, Åse Gruda Skar og Thove Mohr, Ingeborg Riefling Hagen, Eivind Groven og frue med flere. Med pågangsmot og iver ville de starte Kontrollstasjon for småbarn. De fikk litt veiledning av distriktshelsesøster. Innkjøp av kurver, silkepapir, madrasser til 8 bord, 3 hvite forklær og vekt, vaskefat osv. ble besørget. De fikk dr. Riber som var glad for jobben, en gang i måneden. Helselaget fikk kr. 500 fra Aker sparebank, men fikk dekning til legen av kommunen hvert år. Organisere kunne de ikke, alle kom samtidig på åpningstiden, så for mange ble det lang ventetid. Dette ble slutt da søster Gunvor kom, hun ordnet timeavtaler for alle. Helselaget fikk bruke lokalet gratis, men ordnet oppvarmingen selv. De ønsket i flere år at Oslo kommune kunne overta, men ikke før etter 25 års gratis arbeide ble det en mulighet på Ekeberg skole. Da flyttet de alt dit, hjelperen fikk lønn og gratis frakkevask.

Mat for de eldre

I 1954 startet de samme syv kvinnene utlevering av middagsmat til de eldre. Mat kjøpte de fra Kristiania dampkjøkken. Et eksempel: 2 kjøttkaker, 3 poteter, grønn ertestuing med brun saus til 60 øre, ellers kjøttsuppe, brune bønnesuppe, ertesuppe eller lapskaus for 50 øre pr. person. Mange kjøpte 3 porsjoner, for de leverte mat bare hver onsdag. I 1959 gikk kvinneforeningen til innkjøp av rustfritt bestikk til 60 personer, flate og dype tallerkener, salatskåler og krydderbøsser.

Mange aktiviteter

Simensbråten og Ekeberg husmorlag fikk også sin start i lokalet til Kvinneforeningen. Ballettskole og artistene Falk Mathisen og Jørn Hoel hadde formiddagsøvelser. Alle i Kvinneforeningen var enige om å lage god, gammeldags juletrefrokost for de eldre i 1948. Invitasjonen ble godt mottatt, 70 gjester til smørbrød og kakao, mange rundt treet, deretter kaffe og kaker, alt laget av medlemmene, gratis julenisse med gaveposer når festen var slutt.

Nye tider

Ekeberghuset og Bekkelagshuset med selskapslokaler ble rivaler. Samt at mange av de eldste medlemmene ble borte. Alders- og sykehjem ble bygget av kommunen. Bekkelaget menighet hadde et ønske om menighetshus på Simensbråten. Allerede 1983 kom de første forslag om samarbeide. Dette verserte fram og tilbake inntil de i 1988 bestemte å selge eiendommen i Fiolveien 4 med bestemte krav om at kvinneforeningen uavkortet kunne holde våre faste møter i det nye menighets- og eldresenteret.

Store gaver

Kvinneforeningen ga kr. 1.500.000, pluss 33.600 til ekstra oppvaskbenk med overskap og teleslynge til Semhuset da eldresenteret ble bygget. Ved innvielsen av senteret bevilget kvinneforeningen kr. 50.000 til ergometersykkel, pluss forklær til kjøkkenhjelp og diverse på kjøkkenet, ny potetskrellemaskin for i alt kr. 17.000. Ny komfyr i 2001 til kr. 7.000 og 10.000 hjelp til 10-års jubileet på senteret. For øvrig har kvinneforeningen opprettet 2 fond, et pålydende kr. 400.000 til beste for de eldre og et pålydende 100.000 til juletrefest for de eldre. Disse fondspengene er overført til nytt styre i Bekkelaget menighet som er forpliktet til å føre tradisjonen videre. Dette er godkjent av Fylkesmann og Brønnøysund-registeret. På FNs eldredag 1. oktober, har kvinneforeningen i flere år ytet kr. 5.000 til kaker til beboerne på Bekkelagshjemmet og Ryenhjemmet. Man har støttet vedlikeholdet av Bekkelaget Kirke med 2 ganger med 10.000 pluss 60.000 til Bekkelaget sykehjem. Tradisjonen med gratis julefest for de eldre, har fortsatt på eldresenteret, det skal også videreføres. 15. februar 2001 besøkte kvinneforeningen Ryenhjemmet og leverte pengegave på kr. 10.000 og ønsket med det skulle brukes til litt ekstra hygge for beboerne. 3

Kilder

  • Artikkelen er basert på et foredrag av Randi Knudsen på Seniorsenteret på Simensbråten. Hennes mor var Andrea Olsen Frøyland, den første formannen i foreningen. Foredraget ble trykket i Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad 30. april 2007.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på "Aktuell historie", Gunnar Pedersens spalte i Nordstrand blad, som senere har resultert i bokutgivelser. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

  Les mer …
Eksterne ressurser
Forside:Bydel Nordstrand/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bydel Nordstrand
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest