Forside:Danmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Danmark
Danmarks ambassade i Norge ligger i Olav Kyrres gate 7 i Oslo.

Kongeriket Danmark er et nordisk konstitusjonelt monarki bestående av det danske hovedlandet og de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland. Norge var forent i en personalunion med Danmark, Kalmarunionen fra 1389. Unionen ble oppløst da Sverige trakk seg ut i 1521. Noen år senere, i 1536, ble Norge et dansk lydrike. Norge var så en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge inntil 1814.   Les mer ...

 
Smakebiter
Generalmajor Diderich Hegermann.
Diderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.   Les mer …

Honoria Dietrichson i 1913
Foto: Atelier Rude/Oslo museum
Honoria Sofie Dietrichson (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn. I familien gikk hun under navnet Kei.   Les mer …

Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier, Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden, Nassau) var politiker, lensgreve og jurist, og en av de ledende personene ved Riksforsamlingen i 1814.

Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jacob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.   Les mer …

Veterinær Anton Johnson Brandt.
Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988.

Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948. Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.

Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo.   Les mer …

Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.
Ove Holgersen Vind (også stavet Wind) (født 16. september 1665 på Næsbyholm i Danmark, død 14. april 1722 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved Smålenske nasjonale infanteriregiment i 1682-1684, deretter ble han ble fenrik ved Marineregimentet i 1685, kaptein ved Dronningens livregiment 1687 og major ved Oplandske nasjonale infanteriregiment fra 14. mars 1696.   Les mer …

Amund Lo fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han var den første lederen for både kjøttkontrollen i Kristiania og for Kristiania slaktehus.Amund Lo vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskiolds gate midt i Kristiania.   Les mer …
 
Kategorier for Danmark
 
Andre artikler