Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Forside:Eidsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Eidsberg kommune
0125 Eidsberg komm.png
Eidsberg kommune ligger i Østfold, og har sitt administrasjonssenter i Mysen. Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Hobøl, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet ble godkjent i 1962, og har et svart avrevet bjørnehode på gull bakgrunn. Dette viser til sagn fra folkevandringstiden om tolv brødre på Valdisholm i Glomma som hadde -bjørn i navnet sitt, og til baglernes Arnbjørn Jonsson som var borgherre på Valdisholm og Håkon Håkonssons lendmann.

Geografi

Kommunen grenser mot Askim, Trøgstad, Marker, Rakkestad, Skiptvet og Aurskog Høland. Kommunen består av grendene Eidsberg, Trømborg, Slitu, Hærland og administrasjonssenteret Mysen.

Historie

Eidsberg kirke kalles gjerne Østfolddomen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Bøndernes Hus Hærland, reist 1922
Foto: Pål Giørtz (2017)

Historisk har området vært preget av sin strategisk beliggenhet ved Glomma og viktige veier. Håkon IV Håkonsson ble født i Eidsberg, på Folkenborg der man nå finner friluftsmuseet Folkenborg museum. På ei holme i Glomma finner man ruinene av borgen Valdisholm, og Eidsberg kirke fra 1200-tallet kalles ofte Østfold-domen på grunn av sin imponerende størrelse. Momarken, som i dag er mest kjent for det årlige Momarkedet og travbanen, er en gammel markedsplass.

Eidsberg hørte til Heggen og Frøland sorenskriverembete og området var involvert i en amtsdeling innen Akershus amt 7. februar 1685. Denne omfattet også Christiania, Røyken, Lier og Hurum samt Sandsvær og Numedal. I 1768 ble Heggen og Frøland (som omfattet Trøgstad, Askim og Eidsberg) overført fra Akershus amt til Smaalenene amt.

Som følge av Formannskapslovene av 1837 ble Eidsberg formannskapsdistrikt etablert. I 1899 ble Mysen bygningskommune opprettet innen Eidsberg. Som bygningskommune tilhørte fortsatt Eidsberg, men ble i 1. juli 1920 ble den fradelt som Mysen kommune. Mysen hadde da 1545 innbyggere, mens gjenværende Eidsberg hadde 5325 innbyggere.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.
Foto: Vidar Iversen (2009)

Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte SpedstadTrømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.

Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.   Les mer …

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet. A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.   Les mer …

Knut Frøyset
Foto: Fra Totens bygdebok (1953)
Knut Magnusson Frøyset (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning.   Les mer …

Per-Øivind Sandberg. Her som crooner under Nordiske arkivdager på Hamar 1994, med Reidar Anthonsens orkester («Ain't she sweet»). Tegning av Hans P. Hosar.

Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.

I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar.   Les mer …

Valdisholm fra nordsida. Fra Eidsberg herred, 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.

Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg kommune, Østfold. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.

Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der.   Les mer …

Utkikspost ved søndre kommandostandplass
Foto: Tommy Gildseth
(2010)

Høytorp fort i Eidsberg kommune ble bygget i 19121918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet. Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 m. o. h. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.

I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Eidsberg kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Eidsberg kommune
Mysen
ingen underkategorier
 
Andre artikler