 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
 Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist. Les mer …
 Oscarsborg sett fra sørvest Foto: Kjetil Lenes Oscarsborg festning er en kystfestning på Kaholmene i Drøbaksundet. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i Oslofjorden og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot Oslo. De første festningsverkene kom på plass på 1600-tallet, mens dagens festning ble åpnet i 1848. Festningen er særlig kjent for senkningen av «Blücher» den 9. april 1940. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble festningen freda.
Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst Birger Eriksen, å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved Askholmene litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i Son, hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og Storting klarte å komme seg ut av byen. Les mer …
 Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der. (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning.
Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge.
Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani. Les mer …
| 
