Forside:Fotografer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow, senere Jo Benkow, sitt Atelier Benkow. Familien bodde også her.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Atelier Benkow var en fotografvirksomhet drevet fra 1930 i Gamle Drammensvei 38 (Stabekkhuset) på Stabekk i Bærum kommune av Ivan Benkow (1885-1955). Han hadde tidligere drevet fotografvirksomhet i Trondheim, Oslo og Kristiansund og var i starten nesten enerådende i Bærum. Benkow hadde flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer.

På grunn av jødeforfølgelsene under krigen flyktet først sønnen Jo Benkow, senere Ivan Benkow og en annen sønn til Sverige, mens familiens kvinner ble igjen i Norge, trolig fordi de trodde de var mindre utsatt. De ble imidlertid alle sendt til Auschwitz og drept høsten 1942. Virksomheten var derfor stengt fra oktober 1942 og frem til mai 1945. I denne perioden ble lokalene blant annet brukt av tyskerne som bordell.   Les mer …

Mesnafossen på Lillehammer. Postkort utgitt av Johan Støkken.

Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.

Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen.   Les mer …

Selvportett av fotograf Hans M. Skaugvold
Hans M. Skaugvold (født 6. juli 1879; død 16. oktober 1947) var fotograf. Skaugvold drev fotoatelier på Inndyr i Gildeskål, hovedsakelig portrettfotografering. Han drev næringsvirksomhet (bl.a. salg av agn) i Lofoten under de store fiskeriene og fotograferte der personer fra store deler av landsdelen (bl.a. Beiarn, Sørfold, Moskenes og Reine, Brønnøy og Tjøtta). Han fotograferte blant annet «væreier» Hartvig Sverdrup i Reine. I samlingen etter ham finnes en serie fra industristedet Glomfjord fra 1920-årene. Foruten originalbildene finnes det en del avfotograferinger av andres bilder i samlingen, deriblant av personer som har utvandret til USA. Hele arkivet er gitt til Gildeskål kommune, som har 4200 glassnegativer etter Skaugvold.   Les mer …

Håkon Evjenth (18941951) var ein forfattar og jurist frå Bodø som særlig er kjent for barnebøkene sine frå nordnorsk natur. Håkon Evjenth blei fødd i Bodø onsdag den 26. desember 1894 som son av Martha Backer (18671906) og advokat og statsråd Håkon Martin Evjenth (18651934) frå ValleInnstranda i Bodin. Han vaks opp i Bodø, med unntak av tida 1901–1908, da dei budde på Sveneng under Øver-Rønvika litt utanfor byen. Han tok examen artium i 1913. I 1917 blei han cand.jur., og han blei buande nokre år i Oslo. Under denne tida fikk han innført den første vorsteh-hunden til Noreg i 1919. Han kalla hunden Per Von Vulfenstein. I 1921 starta han eigen sakførarpraksis i Vadsø. Han gifta seg den 4. april 1923 med Solveig Bjerve (1900– ? ). Sommaren 1925 (1927?) flytta dei ein sjølvbygd gamme i Suonjo i Nesseby kommuneVarangerhalvøya. Han debuterte som forfattar i 1927 med boka Finnmarksjakter. Gjennombrottet kom med ungdomsromanen 3 på to og 2 på fire i 1935.   Les mer …

Øystein Mølmen (født 29. august 1929Lesjaskog, død 26. juni 2011Eidsvoll) var opprinnelig teknisk befal i Luftforsvaret, men han var tidlig svært interessert i spørsmålet om vill- eller tam rein i fjellområdet mellom Lesja og Ottadalen, og ble i 1963 den første sekretæren for Ottadalen Villreinområde (deltid). Her ble han sentral i utviklinga av forvaltninga av villreinområdet, mellom anna kvoteregler, bestands- og strukturtellinger og oppsynstjeneste. Han hadde stillinga fram til 1972, da han gikk inn i et samarbeid mellom Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk/Viltforskningen og Norges vassdrags- og energidirektorat/Statskraftverkene om registrering av villreinens bevegelsesmønstre samband med videre kraftutbygging i Jotunheimen-Breheimen og Snøhettafeltet.   Les mer …

Per Lorentzen.
Foto: Aabø, Harstad Tidende
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938-1941 jobbet han i Oslo, 1941-1943 i Hamar og Trondheim og i 1943-1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter. 1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...