Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Skibladner på Mjøsa.
Foto: Mahlum
(2006)
«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.   Les mer …

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

«Brugseier Fredrik Fischer».
Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914

Fredrik (Lauritz) Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.

I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers vegEngelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.   Les mer …

Apotekergården på Gjøvik i 2012. Lund bygde huset i 1862/63.

Adolph Martin Lund (født 1820 i Farsund, død 1892 i Kristiania) var apoteker og lokalpolitiker. Lund var ordfører i Holmestrand i 1856 og i Gjøvik i tidsromma 1861-72 og 1875-89. Adolph Martin Lund, som var den nye mjøsbyens første ordfører, ble seinere formann i Den norske Apotekerforening.

Lund ble født i Farsund, og var fra en kjent slekt av sjøfolk og kjøpmenn. Han tok i 1860 over bevillinga på Gjøvik apotek, etter at han i flere år hadde drevet som apoteker i Holmestrand. I 1861 ble han valgt til Gjøviks første ordfører. I de nitten åra Lund bodde i byen, satt han hele tida i formannskapet, hvorav seksten år som ordfører. Lund blir av journalisten og lokalhistorikeren Reidar Mollgard beskrevet som «en vidsynt og kunnskapsrik mann og en flink administrator, med sansen for de store linjene.»   Les mer …

Tegning av Gjøvik støperi fra 1914

Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i IndustrigataGjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002.

Etableringa

Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva.
Foto: Erlend Bjørtvedt (2012)
Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914.   Les mer …

Finn Thrana.
Foto: Studentene fra 1933 (1958)
Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Andre artikler