Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her.
Birger Lærum (født 26. januar 1872 på Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull.   Les mer …

Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

Fabrikken på Brusveen, som Hans Schikkelstad starta i 1832. På den tida biletet var teke (etter 1885), heitte firmaet Mustad & Søn.
Hans Hansen Schikkelstad (fødd i Vardal i nåverande Gjøvik kommune 4. september 1789, død same stad 29. mars 1843) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og husindustri over forlagsorganisering av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla Brusveen Staaltraad og Spigerfabrik, som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta Mustad & Søn, som i dag er eit verdsomspennande konsern. Schikkelstad var den fyrste ordføraren i Vardal frå 1838. Han var stortingsmann for Kristians Amt i 1833, i det tiåret da bondepolitikken fekk sitt store gjennombrot.   Les mer …

Det første polutsalget på Gjøvik lå i rådhuskjelleren.
(1948)

Gjøvik vinmonopol ligger i dag (2010) i kjøpesenteret CC Gjøvik, med adresse Jernbanesvingen 6. Gjøviks første polutsalg, i rådhuskjelleren, ble etablert 4. august 1927. Utsalget var det første i Vestoppland, og fram til slutten av 1980-tallet det eneste i regionen. Lenge var det bare byene som hadde polutsalg i Norge. Denne nyere varianten av kjøpstadsprivilegier var med på å trekke bygdefolk til Gjøvik og andre byer. Utsalget på Gjøvik ble oppretta kort tid etter at Vinmonopolet ble etablert. Med 25 mot 11 stemmer ga Gjøviks bystyre statsselskapet løyve til å etablere seg i mjøsbyen. Selskapet forhandla med Gjøvik kommune om en lokal ordning, og kommunen fikk gjennomslag for at bare Gjøvik-folk skulle tilsettes ved utsalget. Dette var i tråd med vilkårene kommunen stilte for å gi private industribedrifter støtte.

  Les mer …

Hagbart Wiklund, avbilda som ordfører. Bildet henger i herredshuset på Biri.
Hagbart Wiklund (født 1881Biri, død samme sted 9. november 1958) var landhandler og lokalpolitiker på Biri. Wiklund, som representerte Arbeiderdemokratene, var kommunens ordfører fra 1914 til 1931. 1. juli 1954 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …

Alfred H. Nærup
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Andre artikler