Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

«Nord» ved Gjøvik brygge.
Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet
D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer …

Gjøvik gravkapell, som Rosendahl tegna da dan var stadsingeniør.
Foto: Jan-Tore Egge (2009)
Peter Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Rosendahl var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Han vokste opp i Bergen, som sønn av Gunner og Johanna Rosendahl. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.   Les mer …

Arne Rostad i 1918, da han dreiv Lambertseter utafor Kristiania.

Arne Rostad (født 4. mars 1894 i Verdal, død 21. juni 1969 i Gjøvik) var politiker og organisasjonsmann. Han var Opplands Bondeparti-representantStortinget i perioden 1945-1949. Rostad var på samme tid formann i Norges Bondelag (1945-1951) og hadde ei rekke tillitsverv innafor landbrukssektoren.

Rostad vokste opp på garden Trones i Verdal, som sønn av Bernhard Rostad (1853-1921) og Gøran Bruun (1860-1904). Etter middelskolen flytta han til Østlandet, der han tok landbruksutdanning ved Vinterlandbruksskolen og Norges Landbrukshøgskole. Under første verdenskrig dreiv han garden Lambertseter i Aker, men kjøpte i 1918 storgarden Mustad i Vardal, vest for Gjøvik.   Les mer …

Haagen Skattum

Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.

Bakgrunn

Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. NissenRogneby i Østre Toten.

Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk.   Les mer …

Klara Haugom
Foto: Mjøsmuseets fotosamling
Klara (Clara) Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Mest lest