Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kristian og Marthe Oudenstad
Foto: Fra slektsboka for Oudenstad-familien
Kristian Oudenstad (født 12. april 1863 i Snertingdal, død 5. desember 1933 samme sted) var gardbruker og lokalpolitiker. Bonden på Øvre Nøss, en av de større gardene i Snertingdal, var ordfører i Biri 1908-10 og deretter den første ordføreren i Snertingdal, som ble egen kommune i 1910. I likhet med faren Amund hadde han ei lang rekke tillitsverv og fikk Kongens fortjenstmedalje for den offentlige innsatsen sin.8. oktober 1909 representerte Oudenstad skogeierne i Snertingdal da Mjøsen Skogeierforening ble stifta, mens han i sin andre ordførerperiode rundt første verdenskrig var bygdas representant i styret for Vestoplandenes Telefonselskap. Oudenstad var også direktør i Biri Sparebank, forlikskommissær og formann i menighetsrådet. Han var sterkt religiøst interessert.   Les mer …

By er en gard i Vardal, fra 1964 i Gjøvik kommune. Garden hadde på slutten av 1950-tallet tre hester og 16 kuer, og holdt det gående med mjølkeproduksjon til 1986. Seinere har det vært korn og ammekuer på By. Eiendommen består av ca. 200 mål dyrka jord, 50 mål beite og 270 mål skau (1999). I dette arealet inngår deler av nabogarden Myre, som lenge har tilhørt By.

Garden hadde tidligere store utmarksområder på sørsida av Vesleelva. Her lå blant annet Bysætra og Synsteby, som nå er sjølstendige småbruk. I Vesleelva har By hatt både sag og mølle.

Stedsnavnet betyr ifølge Norske Gaardnavne «garden», og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Uttalen er /by:/.
Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940.
Foto: Mjøsmuseet
  Les mer …

Viken
Viken Gjøvik 1961.jpg
Viken i 1961, da garden var nesten helt nedbygd. Foto: Mjøsmuseet
Alt. navn: Vika
Først nevnt: 1669? (ifølge Norske Gaardnavne)
Sted: Vikenområdet
Kommune: Gjøvik
Fylke: Oppland
Gnr.: 60
Bnr: 1
Gateadresse: Østre Totenveg 109B

Viken var en gard i Vardal, fra 1955 i Gjøvik kommune. Garden lå ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, med husa på øversida av Østre Toten veg. Låven sto omtrent der rørleggerforretningen Knut Malmberg A/S ble bygd i 1971, mens leilighetsbygget i Østre Totenveg 109B (ferdigstilt 2012) er oppført på tomta til hovedbygningen. Husa skal ha blitt satt opp av prost Borchgrevink omkring 1853, men ble revet i 1960-åra.

Viken var en av gardene nær Gjøvik by som ble nedbygd på 1900-tallet. De første villaene langs Østre Toten veg ble oppført i mellomkrigsåra, og resten av garden ble utparsellert mellom 1945 og 1960. Gjøvik Meieri, Vikodden travbane, Vikodden camping, Vikskogen kiosk og et stort antall bolighus er alle oppført på gammal Viken-grunn. Garden har også gitt navn til Vikenvegen og Vikoddvegen.

Småbruket Vikengen, der Gjøvik kirkegård og gravkapell ble anlagt i 1906, ble fradelt garden alt i 1846. Vikengen var opprinnelig husmannsplass. Johanne Mustad på Viken ga tomt til Viken folkehøgskole rundt 1905. Folkehøgskolen fikk først bruke det gamle våningshuset på Viken, kalt Gammelviken (100 meter sør for det seinere tunet), men fikk seinere et større areal på nersida av Østre Totenveg.

Stedsnavnet

Viken er et vanlig steds- og gardsnavn. Garden på Gjøvik ligger ved ei vik i Mjøsa. Navnet ble tidligere uttalt /vi:ka/, med /vi:ken/ som dativform.[1] Sia 1900-tallet brukes bare dativforma Viken (stivna dativ), muligens med inspirasjon av den kjente Viken folkehøgskole, som til daglig bare kalles Viken.

Eiere (1811-1960)[2]

I 2012 ble det satt opp et nytt leilighetsbygg der hovedbygningen og hagen på Viken lå. Bak til venstre er rørleggerforretningen Knut Malmberg, på den gamle låvetomta.

Referanser

  1. Rygh: Norske Gaardnavne
  2. Eierlista bygger på Lauvdal 1941, panteregisteret og folketellingene.

Kilder og litteratur

Porten til Viken kristelige ungdomsskole, seinere kalt Viken folkehøgskole. Skolen er bygd på tomt fra garden Viken.
Foto: Trond Nygård (2012)

Offiseren Alf Mjøen
Alf Mjøen (født 1869 på Gjøvik, død samme sted 1956) var offiser, politiker og gardbruker fra Gjøvik. Fra 1902 til 1904 var han ordfører i byen, valgt inn på Venstres liste. Han meldte seg 1904 inn i Arbeiderdemokratene og representerte partiet på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36. Alf Mjøen ble partiets siste mann på tinget. Mjøen bodde mesteparten av sitt liv på Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), en eiendom han testamenterte til Gjøvik kommune. Parken på garden er nå det største friområdet i Gjøvik sentrum.   Les mer …

Alfred H. Nærup
Foto: Mjøsmuseet
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.   Les mer …

Sigurd Islandsmoen i 1940

Sigurd Islandsmoen (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister.

Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker.

Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Mest lest