Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Odleif og Alma Saksberg med ungene Anne Solfrid og Thore (på nakken). Bildet er tatt i Bjørklund i Hunndalen (1950-åra).
Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider i Hunton og deleier i en lastebil. Odleif Saksberg var sønn av Sigurd Saksberg (1887-1977) og Anne, født Sletten (1882-1966). Odleif ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund, datter av Klara og Andreas Bjørklund. De fikk tre barn og bygde i 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus. Tomta kjøpte de av poståpner Tobias Aarberg. Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever, og når vi er borte?   Les mer …

Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet.

Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Cellulosefabrikken var ei videreføring av Gjøvik Træsliberi og Gjøvik Cellulosefabrikk, etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass.

Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.[1] Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende kjerrat fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til lutnøytralisering ble transportert på Kalkvegen bygd spesielt for transporten til Cellulosen.   Les mer …

Tegning av Gjøvik støperi fra 1914

Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i IndustrigataGjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002.

Etableringa

Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva.
Foto: Erlend Bjørtvedt (2012)
Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914.   Les mer …

Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).
Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameie Mjøstunet.

Det første meieriet

De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.

Konkurranse

På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.   Les mer …

Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, der faren Ole Andreas Thrana var fylkesskogmester og bonde. Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde da tatt artium ved et gymnas i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …

Peter Holst
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Mest lest


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes, men ingen <references/>-merke funnet