Wikien blir utilgjengelig mandag 30. mai fra kl. 14:00 og utover kvelden grunnet vedlikehold.

Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Klevenberg på talerstolen under et NS-arrangement.
Foto: Ukjent

Wilhelm T. (Willy) Klevenberg (født 1911 på Gjøvik, død samme sted 1987) var reklamemann og lokalpolitiker. Klevenberg, som representerte Nasjonal Samling i Gjøvik bystyre, var propagandaleder for NS-myndighetene under andre verdenskrig.Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef Gudbrand Lundes nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.

Fra propagandasjef Klevenbergs Sett og sagt : ord for tiden (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS-førerskolenJessheim. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek.
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord.   Les mer …

O. E. Skattums familiegrav på Hunn gravlund, Gjøvik.
Foto: Trond Nygård (2012)
Ole Jacob Skattum (født 7. september 1929, død 21. juni 2011) var kjøpmann på Gjøvik. Sammen med søskenbarnet Ole Christian Skattum dreiv han fra 1961 familiefirmaet O.E. Skattum, en forretning som solgte jern-, interiør- og bygningsvarer. De to fetterne flytta virksomheten fra Trondhjemsvegen i Gjøvik sentrum til Kirkeby. I 1970 ble familiefirmaet gjort om til aksjeselskap med lik eierandel på de to familiene. Mens Ole Christian Skattum var disponent og daglig leder, var Ole Jacob styreformann. I 1983 ble firmaet delt, slik at Ole Jacob tok over eiendommen Valdresvegen 6, mens Ole Christian fortsatte drifta av O.E. Skattum.   Les mer …

Slippen ved Mjøssamlingene
Foto: Harry Wad

Mjøsmuseet er regionmuseum for kommunene på vestsida av Mjøsa. Museet ble oppretta 1. januar 2006, da Toten økomuseum, Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen. Dette skjedde i forbindelse med den store konsolideringsreformen i norsk museumsverden. På ei ekstraordinær generalforsamling før jul i 2005 ble det vedtatt at navnet skulle bli Mjøsmuseet.

Museet har flere større anlegg, blant annet friluftsmuseene Eiktunet og Steinberg, Gjøvik gård, MjøssamlingeneMinnesund, Rud skole og deler av Kapp mjølkefabrikk. I samarbeid med Østre Toten kommune driver museet også Peder Balke-senteret på Billerud. Mjøsmuseet har arkiv og dokumentasjonssenter på Kapp og Gjøvik.   Les mer …

Anders Jørgensen Veum
Foto: Ukjent
Anders Jørgensen Veum (født 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærer og telegrafist, men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement. Fra 1877 til 1883 representerte han Kristians amtStortinget. Veum flytta flere ganger, og han gjorde seg gjeldende over alt hvor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og hjembygda Fyresdal er blant stedene hvor Veum virka. Han var dessuten en av Landmandsforbundets grunnleggere i 1896. Privatarkivet til Veum finnes i Riksarkivet.   Les mer …

Finn Thrana.
Foto: Studentene fra 1933 (1958)
Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …

Kart over Gjøvik by fra 1901. Gule hus er i tre, røde i mur. Tettstedet har i dag en større utstrekning.

Gjøvik er en by i Oppland. Tettbebyggelsen rundt Gjøvik sentrum har om lag 18000 innbyggere, og er Opplands nest største etter Lillehammer. Gjøvik er administrasjonssenter for og har gitt navn til Gjøvik kommune. Navnet Gjøvik kommer fra Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), som nevnes første gang i et diplom fra 1432. Grunnlaget for tettstedet var blant annet industrien ved Mjøsa og Hunnselva. Gjøvik fikk i 1861 bystatus, som den siste av mjøsbyene.

Gjøvik sentrum ligger i hovedsak nord for Hunnselva, der Storgata er den gamle hovedgata. I Øvre Torvgate 9 ligger Kaffistova som er stedets eldste kafé. I den nordlige utkanten av sentrum, ned mot Mjøsa og Lillehammervegen, befinner det store kjøpesenteret CC Gjøvik seg. Nord for sentrum ligger villastrøket Nordbyen.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Andre artikler