Wikien har fått sin artikkel nummer 30 000! Gratulerer til Andreas Nordenstjerne som nådde denne milepælen med artikkelen om Engelke Godefroid de Løwenstierne.

Forside:Gjøvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Oppland. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Kommunen er målt i folketall den største i fylket, med 28.611 innbyggere (pr. 1. januar 2009). Ved sida av Lillehammer er Gjøvik også den eneste opplandskommunen med vesentlig befolkningsvekst de siste tiåra. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kristian og Marthe Oudenstad
Foto: Fra slektsboka for Oudenstad-familien
Kristian Oudenstad (født 12. april 1863 i Snertingdal, død 5. desember 1933 samme sted) var gardbruker og lokalpolitiker. Bonden på Øvre Nøss, en av de større gardene i Snertingdal, var ordfører i Biri 1908-10 og deretter den første ordføreren i Snertingdal, som ble egen kommune i 1910. I likhet med faren Amund hadde han ei lang rekke tillitsverv og fikk Kongens fortjenstmedalje for den offentlige innsatsen sin.8. oktober 1909 representerte Oudenstad skogeierne i Snertingdal da Mjøsen Skogeierforening ble stifta, mens han i sin andre ordførerperiode rundt første verdenskrig var bygdas representant i styret for Vestoplandenes Telefonselskap. Oudenstad var også direktør i Biri Sparebank, forlikskommissær og formann i menighetsrådet. Han var sterkt religiøst interessert.   Les mer …

Odleif og Alma Saksberg med ungene Anne Solfrid og Thore (på nakken). Bildet er tatt i Bjørklund i Hunndalen (1950-åra).
Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider i Hunton og deleier i en lastebil. Odleif Saksberg var sønn av Sigurd Saksberg (1887-1977) og Anne, født Sletten (1882-1966). Odleif ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund, datter av Klara og Andreas Bjørklund. De fikk tre barn og bygde i 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus. Tomta kjøpte de av poståpner Tobias Aarberg. Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever, og når vi er borte?   Les mer …

Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961. Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør.   Les mer …

Bakken med fengselet midt på bildet.
Foto: Ca. 1900 (Norsk fengselsmuseum)
Bakken er en bydel i Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området har en noe løs geografisk avgrensing, men begyggelsen ligger i hovedsak til gatene Hovdevegen, Bassengvegen, Siggeruds gate, Bakkegata, Hans Mustads gate og Hunnsvegen. Bakken grenser i nord, ved Hovdetjernet, mot Kråkjordet. Området består stort sett av bolighus (både mindre bygårder og villaer), men har også to av byens sentrale institusjoner, nemlig skolen og fengselet. Også noen mindre kolonialforretninger og håndverksbedrifter har hatt tilhold på Bakken.   Les mer …

Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen
Foto: Ukjent fotograf - kilde: Arbeidernes leksikon bd VI.

Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som ArbeiderpartietGjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.

Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende.   Les mer …

Alfred H. Nærup
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
Biri
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vardal
ingen underkategorier
 
Mest lest