 De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949. Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900.
I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum. Les mer …
 De tre Rogstadgarda i Gjerdrum i 1949. Til venstre er Arstun, i midten Sørgarden og til høgre Nordgarden. Både Nordgarden og Sørgarden tilhører fortsatt etterkommere av Hans Olsen Rogstad. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 7. mars 1805 i Ullensaker, død 22. januar 1882 i Gjerdrum) var gardbruker på Rogstad i romeriksbygda Gjerdrum. Han vokste opp på Haug, Hovin sokn i Ullensaker, men kjøpte i 1834 Sørgarden Rogstad. I det meste av brukertida forpakta han òg presteenkesetet Nordgarden Rogstad, og fikk skjøte på eiendommen i 1865. Bygdebokforfatter Birger Kirkeby karakteriserer Hans Olsen på Rogstad som en «første klasses gardbruker og en framstegsmann». Rogstad-bonden var dessuten underoffiser, først korporal, seinere vaktmester. Les mer …
 Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
 Elever og lærere ved Vestby skole i 1957. Foto: Ukjent (Akershusbasen) , Vestbyskolen, var en folkeskole i Gjerdrum kommune på Romerike. Skolekretsen omfatta Vestbygda. Skolelokalene sto ferdig i 1863, i forbindelse med skoleloven av 1860, som fastslo at bygdene skulle opprette faste skolesteder. I likhet med de andre skolene i bygda var også Vestby utstyrt med bolig, uthus og jordveg til læreren. Skolebygningen på Vestby ble ombygd i 1900 og var i bruk til 1958, da Gjerdrum slo sammen alle kretsene til en felles skole i kommunesenteret Ask. Det gamle skolehuset på Vestby står fortsatt. Les mer …
 Trygve Eriksen. Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000) Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.
Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen. Les mer …
Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.
Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku. Les mer …
| 
