Forside:Hamar kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hamar kommune
0403 Hamar komm.png
Hamar kommune er en kommune i Hedmark. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Kommunen er, med 29 331 innbyggere per 2012, den nest største i fylket etter folketall, etter Ringsaker. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Foto av Marie Aagaard, gjengitt i Norske filologer og realister, 1933.
Marie Aagaard (født 28. desember 1891 i Trondheim, død 6. november 1974) var utdannet filolog og lektor, og arbeidet i skoleverket hele yrkeskarrieren. Hun arbeidet i Ullensaker, Tromsø og Hamar, i tillegg til i hovedstaden, hvor hun virket lengst. Marie Aagaard var datter av dampskipsfører Ulrik Aagaard (1851-1915) og Marie Kristine, født Lugg (f. 1857). Hun forble ugift.   Les mer …

Andreas Olsen Sæhlie.
Foto: Ukjent. Eier: Hedmarksmuseet.
Andreas Olsen Sæhlie (født 1. august 1832, død 27. august 1896), var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra Vang i Hedmark. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte. Som stortingsmann var Andreas Sæhlie liberal, men i senere år gled han mer i konservativ retning, og i 1884 medvirket han til å danne Høires Centralstyre. Samme år ble han tilbudt å gå inn i Christian Schweigaards ministerium, men dette avslo han. Av annen aktivitet kan nevnes at han var ordfører i Oplandske kreditbanks representantskap fra 1879, styreformann i Hedmarks landbruksselskap fra 1881 og medlem av representantskapet i Selskabet for Norges Vel fra 1892. Dessuten var han en av initiativtakerne til opprettelsen av Vangs Sparebank. I 1890 kjøpte han Åker, men solgte den videre til svigersønnen Wollert Hille i 1892.   Les mer …

Per-Øivind Sandberg. Her som crooner under Nordiske arkivdager på Hamar 1994, med Reidar Anthonsens orkester («Ain't she sweet»).

Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.

I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar.   Les mer …

Fredrikke Waaler, 1912.
Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket
Fredrikke Waaler (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902-1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass.   Les mer …

Arnoldus Hille (1829–1929).
Foto: L. Szacinski (firmaet, ca. 1890–1900)
Arnoldus Marius Hille (født 14. mars 1829 i Fresvik i Leikanger, død 7. januar 1919 i Kristiania) var biskop av Hamar fra 1887 til 1906. Han regnes som en helt sentral person for utviklinga i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Hilles gateHamar er oppkalt etter han. Hille var sønn av godseier og landhandler Wollert Krohn Hille og Elisabeth Marie Hess Lem fra Fresvik i Leikanger, i dag i Vik kommune, ved Sognefjorden. Han tilhørte en stor søskenflokk, der man blant andre finner kaptein og ingeniør Lars Mathias Hille den yngre. Han ble også svoger til Ole Rømer Aagaard Sandberg.   Les mer …

Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.
Storhamar er et område på vestsida av Hamar, ved Mjøsa. Området grenser til Hamar sentrum, Martodden og Stormyra/Bondesvea. Storhamar har en rik historie, særlig fordi Hamarkaupangen lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i Vang kommune etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til 1946, da det ble lagt inn under Hamar kommune. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på Domkirkeodden ligger også Hedmarksmuseet, som blant annet har ruinene av Hamardomen. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt». Prefikset stor- har kommet til senere for å markere motsetning til Lillehammer, der det også var kaupang i middelalderen.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hamar kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest