Forside:Hamar kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hamar kommune
0403 Hamar komm.png
Hamar kommune er en kommune i Hedmark. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Kommunen er, med 29 331 innbyggere per 2012, den nest største i fylket etter folketall, etter Ringsaker. Hamar kommune ble opprettet og skilt ut fra Vang kommune i 1849, samtidig som byen ble grunnlagt. Kommunen ble utvidet med områder tilhørende Vang kommune i 1878 og 1946, samt med noen områder fra Furnes kommune i 1947. I 1992 ble Vang kommune fullstendig innlemmet i Hamar kommune, sammen med ytterligere en liten bit av Ringsaker kommune (som Furnes var blitt del av i 1964). Hamar kommune av i dag tilsvarer altså hovedsakelig samme areal som det gamle Vang hovedsogn. Hamar kommune er svært urbanisert. Per 1. januar 2012 hadde Hamar tettsted 30 921 innbyggere, av dem 24 177 i Hamar kommune. Dette omfatter da også Ridabu i gamle Vang, som ligger atskilt fra resten av tettstedet på østsida av Europavei 6, og som ikke nødvendigvis oppfattes som en del av Hamar tettsted av alle innbyggerne. I tillegg har Ingeberg tettstedstatus med sine 633 innbyggere. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Foto av Pauline Hall fra rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961. Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934), og forble ugift. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.   Les mer …

Per-Øivind Sandberg. Her som crooner under Nordiske arkivdager på Hamar 1994, med Reidar Anthonsens orkester («Ain't she sweet»).

Per-Øivind Sandberg (født 6. juli 1943 i Eidsberg i Østfold) er historiker og tidligere statsarkivar. Sandberg ble cand. philol. med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo høsten 1970. Hovedoppgaven har tittelen Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimættens jordegods i Norge ca. 1500.

I 1971 ble Sandberg ansatt som arkivar ved Statsarkivet i Hamar, fra 1977 som førstearkivar. I perioden 1980-1983 var han statsarkivar i Oslo. Fra 1983 til 2010 hadde han samme stilling i Hamar.   Les mer …

Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984.
Foto: Trond Nygård (2012)

Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959. Hedmark måtte vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets husHamar.Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) ble opprettet i 1984 med et interimsstyre. Deltakere var arbeiderbevegelsens ulike organer i Hedmark, Statsarkivet i Hamar og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo. Arkivets depot ble lagt til Folkets Hus i Hamar.

Motivasjonen for denne satsningen lå i en erkjennelse av at arbeiderbevegelsen i Hedmark hadde verdifulle arkiver spredt rundt om kring uten betryggende oppbevaring. Unikt kildemateriale ville gå til grunne dersom ingen tok initiativ til å sikre dokumentene en trygg lagring. Kjellere, loft, klubblokaler og tillitsvalgtes privatboliger var ikke egnet som oppbevaringssted for verdifullt kildemateriale.

Mange medlemmer av partilag og fagforeninger har nok følt savnet av skriftlige kilder som særlig påtrengende under jubileumsfeiringer. Foreningen var gammel nok til å få egen beretning, men ingen var i stand til å framskaffe de nødvendige kildene til å få skrevet den.For å kunne legitimere opprettelsen av et historisk arkiv må det være en fortid å ta vare på. De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn, ja for det var bare menn, var 5000 i tallet i Hedmark. Dersom en deler fylket inn i regioner, var det på Hedmarken, det vil si kommunene Løten, Hamar, Ringsaker og Stange, at Thranitter-bevegelsen sto aller sterkest.   Les mer …

Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.
Foto: Axel Lindahl.
Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.
Foto: Jensens (2008).
Hamarkaupangen er en vanlig betegnelse på middelalderens Hamar. Kaupangen lå hovedsakelig på Domkirkeodden, som igjen ligger i området Storhamar. Det er usikkert når byen ble anlagt, men arkeologiske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for kristningen av Norge, mot slutten av vikingtiden. Det eldste funnet er et myntfunn fra HelgelandsmoenRingerike. Der ble det funnet to mynter fra omkring 1050, og den ene er merket med Haralds rex, og den andre med Olafr á Hamarkaupangr. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den. Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet Olav Myntmesters gate.I 1152 ble Hamar bispesete i forbindelse med kardinal Nicholas Breakspears besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble Arnald, men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også Hamar katedralskole opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etterhvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.   Les mer …

Domkirkeodden sett fra Rosenlund.
Foto: Aslak Kittelsen (2012).
Domkirkeodden er et område i Hamar, rett utenfor sentrum. Det er en odde som stikker ut i Mjøsa, med navn etter domkirken fra middelalderen. En betydelig del av middelalderbyen Hamarkaupangen lå på odden. På odden finner man Hedmarksmuseet med domkirkeruinene og Domkirkeodden naturminne. Da interessen for norske kulturminner økte på begynnelsen av 1800-tallet innførte grunneieren, Erik AnkerStorhamar gard, selv en del restriksjoner på bruken av området. Etter at Domkirken ble ødelagt i 1567 hadde man brukt den som steinbrudd, og dette ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. I 1850-årene foretok Fortidsminneforeningen de første profesjonelle arkeologiske utgravninger på odden, og murene ble konservert.   Les mer …

Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.

Hedmarksmuseet er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hamar kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy