Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660.
Lauritz Galtung (født ca. 1615 i Jondal, død høsten 1661) var en norsk adelsmann som ble utdannet militært og i 1657 ble admiral i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til lensherre over Lister len i Norge. Lauritz Galtung ble født på slektsgården Torsnes ved Jondal i Hardanger ( Hordaland). Han var den første i den slekten som har vært kalt den yngre Galtungslekt, som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren Karel van Mander d.y., male store portrettbilder av seg selv, sin kone og sine fem eldste barn Les mer …
Måbødalen er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården Måbø. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved Vøringsfossen.
Dalen ligger i Eidfjord, et lite samfunn innerst i Hardangerfjorden. Les mer …
Vegen gjennom Måbødalen er bratt og krevjande, og bremsesvikt på bussen vart fatalt i 1988. Biletet er frå ei tidligare tid, teken kring 1948-51. Foto: Ukjend/Nasjonalbiblioteket Måbødalsulykka var ei bussulykke som fann stad ved utløpet av Måbøtunnelen i Eidfjord den 15. august 1988. Det var ein svensk buss med skuleborn og foreldre frå bydelen Kista i Stockholm som var på veg til Bergen for å ta båt til Shetland som køyrde i fjellveggen etter å ha mista bremsane. Seksten menneske omkom, og av dei var tolv born i elleve–tolvårsalderen. Atten vart skadd.
Riksveg 7 gjennom Måbødalen i Eidfjord kommune er ei krevjande strekning med åtte prosent stigning og mange sløyfar. På veg ned bakken merka sjåføren at han ikkje lenger hadde verknad i bremsane i tunnelen. Han gira ned, men giret kopla ikkje inn og drivverket gjekk i fri. Dermed verka heller ikke hjelpebremsen, retarden, som ein har på tyngre køyretøy. Bussen hadde vore gjennom ein teknisk kontroll i mai 1988. Det viste seg etter ulykka at det var skjulte feil i bremsane, som ikkje vart fanga opp i kontrollen. Les mer …
Turistvegen over Folgefonna er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av 1800-tallet. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden. Les mer …
Vøringsfossen. Foto: Marianne Wiig (2004)
Vøringsfossen er eit 182 meter høgt fall i Bjoreia i Måbødalen. Fossen reknast som ein av dei mest imponerande i Hardanger. Vatn frå Bjoreia vert overført til Sy-Sima kraftverk, men i turistsesongen 1. juni til 15. september slepp dei såpass med vatn at det er nokså stor vassføring i fossen. Les mer …
Strandebarmer fembords færing. Foto: Carl Henrik Lampe
Strandebarmer eller strandebarmsbåt er betegnelse på en robåttype fra Strandebarm i Hardanger, altså en av de sørvestlandske robåttypene. Den oppsto i begynnelsen av 1900-tallet. Den kan ha fra tre til fem bordganger. (4 bord på hver side og det nederste bordet med stor bredde brukes i flere distrikter på Sør-Vestlandet, og er så distinkt at man kan snakke om en egen type båt, 4-bords Sør-Vestlandsbåt, altså en lokaltype med langt større utbredelse enn de gamle lokaldistriktene.) Strandebarmerne har visstnok ”alltid” vært ekstra brede og dype og med lavt spring i forhold til båter fra Indre Hardanger, Oselvere og så videre, men også Strandebarmerne ble i gamle dager (for det meste?) bygd av kun 3 bord på hver side, som de fleste andre båter på Sør-Vestlandet. Vaterbord og skvettlist ble også ofte bygd på en Strandebarmsbåt, ofte av båtbyggeren selv. Les mer …
|