Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya.
Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude>
Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.
Brukssjefer
- 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger
- 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger
- 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane
- 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka
- 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana
- 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn
Galleri
- Historiske dokumenter
Prisliste fra 1927, utvendig.
Prisliste fra 1927, innvendig.
- Nesbruket etter nedleggelsen
Se også
Litteratur
- Bøker
- Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk
- Aviser og tidsskrifter
Logoen til Nesna kystlag.
Nesna kystlag er et kystlag i Nesna kommune, ble stiftet i 2007 og har 102 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Nesna kystlag skal arbeide for å fremme lokal kystkultur, og kultur rettet samarbeid i samsvar med landsforbundets vedtekter og arbeidsmål. Det legges vekt på bevaring og bruk av tradisjonelle fartøy, motorer, miljøer og gjenstander som er spesielle for distriktet, tradisjonelt håndverk og tradisjoner med tilknytning til den lokale kysthistorie, – samarbeid med kommunen, lokale museer, foreninger, skoler og private om aktuelle kulturvernoppgaver. Les mer …
Øyfjellet ruver høyt over byen. Fotograf: Commons-bruker Tuomas
UFO-saken i Mosjøen fant sted på høsten i 1954, da et bærplukkerfølge som kom ned fra Øyfjellet i Vefsn, meldte å ha sett og snakket med et utenomjordisk vesen som deretter forsvant i et flyvende fartøy. Det var søstrene Edith og Åsta som fremsatte påstanden. Den tredje i følget, søstrenes onkel, avviste å ha sett noe av det som ble beskrevet. Saken gikk sin seiersgang i norske medier og nådde også utlandet, og i Mosjøen forble saken i lang tid samtaletema. Les mer …
Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk. Foto: Olve Utne
Umesamisk er eit samisk språk som tradisjonelt blir snakka av umesamane. I Noreg har det blitt snakka umesamisk kring Rana og Hemnes kommunar, og i Sverige er umesamisk det tradisjonelle språket blant skogssamane frå sørlige Arjeplog og det meste av Arvidsjaur og Malå kommunar såvel som i Lycksele lappmark sør- og vestover til Umeälven. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i Åsele lappmark òg — heilt mot grensa mot Jämtland. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom pitesamisk og sørsamisk. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå 1700-talet og tidlig 1800-tal har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den 26. februar 2014 og vart med det godkjent som skriftspråk. Les mer …
|