Forside:Hol kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå

Om Hol kommune
Hallingskarvet sett fra Ustaoset, altså fra Ustedalsdalføret

Hol kommune ligger øverst i Hallingdal i Buskerud fylke. Kommunen grenser til Ål og Nore og Uvdal i Buskerud, Ulvik og Eidfjord i til Hordaland og Lærdal og Aurland i Sogn og Fjordane. Kommunesenteret ligger i tettstedet Hol i Holsdalføret. Geilo er sentrum i kommunens andre dalføre, Ustedalen. Mellom de to dalførene ligger fjellmassivet Hallingskarvet. Deler av Hardangervidda ligger også innenfor kommunegrensene.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Skarverennet 2011.
Foto: Christian Haugen/Flickr (2011)
Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det turistkontoret med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.   Les mer …

Stølsområde ved Ruken på Ustaoset, Hol kommune.
Foto: Lars K. Ødegaard/Hol bygdearkiv
Lars Kristianson Ødegaard (Øygarde) (fødd 17. november 1877, død 5. april 1933) var lærar og fotograf. Han vaks opp på nordre Øygarden i Lien, aust for Geilo, Hol, som femtemann i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra, Kristian Tolleivson (1828-1912) frå nordre Sveinhaug og Barbro Eilivsdotter (1843-1919) frå Bryplassen (Dagali), var gardbrukarar. Lærarutdanninga tok han ved Elverum friseminar, der han er oppført som elev i 1900. Før han var ferdigutdanna, virka Lars som lærar ved Skurdalen skule mellom 1897 og 1899. Etter lærarskulen flytta han i 1902 til Nes, der han fyrst arbeidde ved Dokken skule og seinare ved Skåterudmoen.   Les mer …

Denne rokken er truleg produsert av Tragetonane. Fotograf: Ukjend, 1915-20. Eigar: Hol Bygdearkiv.
Mellom dei fyrste som ser ut til å ha hatt rokkemaking som hovudvirke i Hol, var Svein Nilson (1776-1836) frå søre Trageton i Kvisla. Han vart kalla "svarvaren", og garden han busette seg på (Nystølen, 44/2) fekk namnet Svarvarøyne. Andre holingar som truleg verka som rokkemakarar utover på 1800-talet, var Hermann Knutson Sveingard (f. 1825) og Tomas Torsteinson Røo (f. 1827). Reinton nemner også Herleik og sonen Ola frå søre Årset, Kvisla, i bygdesoga frå 1815.   Les mer …

Øvre Åkerstølen, med ruinar etter ei steinbu i framgrunnen.
Foto: Marianne Wiig (2012)

Åkerstølane ligg på nordsida av Åkerstølåni på Ustaoset, Hol kommune. Eigedomen strekk seg frå Gampetjørne i sør til Tvergasteintjørne i nord.

Ved gardssyn i 1751 var Åkerstølen ført opp som langstøl til søre Foss, Lio. Nordre Foss må også ha hatt ein del av stølen, for i 1801 gjekk Sjugurd Olson nordre Foss og Elling Ellingson søre Foss til felles sak mot grannane på Sand-gardane i Kvisla, som hadde late dyra sine beite på Åkerstølvollane. Tre år etter var det igjen strid om Åkerstølen. Da vart far til Sjugurd, Ola Knutson nordre Foss, stemnd for forlikskommisjonen av Eirik Vebjørnson Solheim. Ola skal ha selt sin del av Åkerstølen til Eirik, men ville ikkje kjennes ved dette.   Les mer …

Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.
Foto: Morten Wiig Letnes (2008)
Ustaoset er ei hyttegrend i Hol kommune i Hallingdal i Buskerud fylke, som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på Bergensbanen frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på Osestølen, som alle høyrde til garden Vindegg i Kvisla, aust for Geilo. Det var kring denne stølen at Ustaoset hotell vart bygd og hyttebyen vaks fram.   Les mer …

Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer.

Bakgrunn, familie og oppvekst

Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som S. Reinton) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i Ål (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre).

Lars Reintons far var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av Grundtvig og Christopher Bruun. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom.

Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i søskenflokken av foreldrene. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren Olav (1886-1916) var organist i Holskirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren Sigurd dirigerte sangkoret i bygda, Einar dirigerte hornmusikken. Søster Ågot utdannet seg til håndarbeidslærerinne. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning.

Familien bodde på klokkergården Solvang, et småbruk som til å begynne med kunne fø ei ku, men som i kirkesanger S. Reintons tid ble opparbeidet til å kunne holde tre kyr. Barna deltok i arbeidet på gården fra småbarnsalderen av. Både guttene og jentene deltok både i ute- og innearbeid. Som tiåring var Lars på «bortearbeid» som gjetergutt hos slektninger i nabobygda.

Ved siden av lærergjerningen og småbruksdriften, drev S. Reinton også annen næringsvirksomhet, blant annet som medeier av et sagbruk.

Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen pioneren Helga Eng, som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.

Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor Ingrid Evang (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var søster til seinere helsedirektør Karl Evang og den seinere etterretningssjef Vilhelm Evang. Begge brødrene tilhørte den radikale Mot Dag-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom Studentmållaget og engasjement i Studentersamfundet (se nedenfor). Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

Utdanning

Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen Olav Sletto stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på Buskerud folkehøgskoleFiskum i Eiker (1913-1914).

I 1917 tok Reinton lærerprøven ved lærerskolen i Volda. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring frå skolestyrer Olav Langeland virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i 1928, og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved Hallings gymnasium.

Studentaktivisme og målsak

Lars Reinton engasjerte seg i studentpolitikken, med særlig utgangspunkt i kampen for målreisinga. Han var aktiv i Studentmållaget, der han var styremedlem i 1922 og formann i 1924. Da satt for øvrig også hans bror Torgny i det samme styret.

I disse tidlige 1920-åra oppstod det et etter måten nært forhold mellom Studentmållaget og den venstreradikale (kommunistiske) grupperingen Mot Dag. Blant annet samarbeidet de en tid om det nynorske tidsskriftet Fram, der Reinton en periode var redaktør. Mot Dag støttet i 1923 mållagets formannskandidat til Det Norske Studentersamfund, Kaare Fostervoll, som ble valgt. Til gjengjeld støttet Studentmållaget året etter Mot Dags kandidat Axel Sømme. Avtalen for dette valgsamarbeidet gikk blant annet ut på at styret i 1923 skulle være et rent «målstyre», og tilsvarende at styret i 1924 skulle omfatte bare Mot Dags kandidater. Trolig av taktiske grunner ønsket Mot Dag likevel å ha en uttrykt ikke-kommunistisk styremedlem som sekretær, og Lars Reinton tok på seg dette vervet.

Lærer og lektor

Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved Hallings gymnasium. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved Arendal offentlige høyere almennskole, der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved Nordstrand høyere skole og andre gymnas i Oslo og Aker fram til 1955. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for Riksarkivet og Institutt for sammenlignende kulturforskning (IFSK).

Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og var sist ved Berle skoleFrogner i Oslo. Han søkte avskjed i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat.

Folk og fortid i Hol

Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i 1920-årene, da han valgte hjembygdas historie frem til 1815 som emne for sin hovedoppgave. I 1938 kom så første bind av bokverket Folk og fortid i Hol, som kom ut i åtte bind helt til 1982. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror Sigurd Reinton og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass.

Akademisk karriere

og ble dr.philos. i 1940. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene Den norrøne litteraturen og Gamalnorsk og gamalislandsk. I 1955 ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om seterbruk i Norge.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Hol bygdearkiv
 
Kategoriar for Hol kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar