Forside:Inderøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET •MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag
Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Verran • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa

Om Inderøy kommune
1729 Inderoy komm.png
Inderøy kommune ligger i Nord-Trøndelag, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy.

Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888. Så å si i den andre enden av skalaen har vi så Elias Volan (1887-1974) som ble formann i Trondheim arbeiderråd i 1918, opposisjonens nestformannskandidat på Arbeiderpartiets "februarlandsmøte". Nestformann i LO i 1920-1923. Sentralstyremedlem i det nystifta NKP i 1923. Formann i Arbeidsmannsforbundet. Formann i "Arbeiderklassens samlingsparti" i 1928. LO-formann fra 9. april til 28. september 1940. Medlem av NKPs sentralstyre fra desember 1941 - flyktet til Sverige etter to måneder. LO-sekretær i Nord-Norge.

Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik
Ytre Mosvik Avholdslag skal ha blitt stiftet i januar 1886, under navnet Mosvigens Totalavholdsforening. I 1908 ble laget delt – sannsynligvis på grunn av vanskelige kommunikasjonsforhold i de grisgrendte bygdene som i 1901 var blitt utskilt som egen kommune fra «storkommunen» Verran i Nord-Trøndelag. Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar. Men bare en kvinne ble funnet sterk nok til å lede laget, noe som kanskje hadde sammenheng med tida de levde i kombinert med en sterk kristentro. Ut over på 1960-tallet dalte oppslutningen, men formelt lever laget fortsatt.   Les mer …

Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936.
Foto: Utlånt av Ole Gangstad
Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen.   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette.Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935)
Foto: Ukjent
Lorents Støvra var født 2. august 1864Røra i det som den gang var Røra kommune i Nord-Trøndelag. Gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra (1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra.   Les mer …

Antonie Løchen (ukjent fotograf)

Antonie Løchen (født 13. juli 1850 i Inderøy kommune, død 30. april 1933) ble i 1901 valgt inn som en av de første kvinnene i Trondheim bystyre, som representant for Venstre. Antonie Løchen kjempet for likeverd og kvinnelig stemmerett, og hun stiftet Trondhjem kvinnesaksforening i 1885.

Antonie Løchen ble født på gården Sundnes i Inderøy, men flyttet snart til Trondheim der hun ble konfirmert i 1866 i Vår frue kirke. Hennes far var brukseier og stortingsmann Herman Løchen og moren het Anna Margrethe. Antonie giftet seg 23. juni 1874 med sin fetter, Olaf Strøm Løchen fra Kristiania, som senere ble overrettssakfører og borgermester i Trondheim (1900-1910).   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.
Foto: Martin Knoph

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Inderøy kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Inderøy kommune
Hylla
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Mosvik
ingen underkategorier
Røra
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest