Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Forside:Inderøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET •MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag
Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Verran • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa

Om Inderøy kommune
1729 Inderoy komm.png
Inderøy kommune ligger i Nord-Trøndelag, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy.

Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888.

Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik
Ytre Mosvik Avholdslag skal ha blitt stiftet i januar 1886, under navnet Mosvigens Totalavholdsforening. I 1908 ble laget delt – sannsynligvis på grunn av vanskelige kommunikasjonsforhold i de grisgrendte bygdene som i 1901 var blitt utskilt som egen kommune fra «storkommunen» Verran i Nord-Trøndelag. Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar. Men bare en kvinne ble funnet sterk nok til å lede laget, noe som kanskje hadde sammenheng med tida de levde i kombinert med en sterk kristentro. Ut over på 1960-tallet dalte oppslutningen, men formelt lever laget fortsatt.   Les mer …

Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940.

Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.

Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.

Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007.   Les mer …

Andreas Skjelvåg
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas` syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær KirknesvågenInderøy og ble gardkone.   Les mer …

Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.

Oluf B. Meistad (født 19. mai i 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.

Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.   Les mer …

Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891.
Foto: Anders Beer Wilse 1930. (Eier Norsk Folkemuseum).
Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført.   Les mer …

Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy
Foto: Ukjent
Inderøy Brandtrygdelag kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. Gode mænd hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Inderøy kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Inderøy kommune
[×] Hylla
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
[×] Mosvik
Ingen underkategorier.
[×] Røra
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy