Forside:Klæbu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Sør-Trøndelag • Nord-Trøndelag
(Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KlæbuMalvikTrondheim

Om Klæbu kommune
1662 Klabu komm.png
Klæbu kommune ligger i Sør-Trøndelag, og har navn etter administrasjonssenteret Klæbu. Kommunen grenser til Trondheim i nord, Selbu og Malvik i øst samt Melhus i vest.

Befolkninga er med få unntak konsentrert på leirterrassene langs Nidelva. Rundt halvparten av kommunens befolkning er bosatt i tettstedet Klæbu. Jordbruket er viktig, spesielt melkeproduksjon. Det er også en del skogbruk og industri. En betydelig andel, opp mot to tredjedeler, av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen. Flesteparten av pendlerne jobber i Trondheim.

Kommunens navn er kjent fra middelalderen i formen Kleppabú. Klepp betyr «fjellknatt», og viser sannsynligvis til leir- og jordbygdene langs elva, mens andre ledd betyr «bygd».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Styret i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap i 1905. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka om Fylkeslaget fra 1905.
Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap ble formelt etablert under navnet Trondhjems fylke av D.N.T. i 1881. Fra da og fram til nåtid (2013), har distriktsorganisasjonen gjennomgått svært omskiftelige forhold; først ved en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordmøre. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt. Første region ut ble Romsdals krets som ble utskilt allerede i 1883. Namdalen ble egen krets fra 1889. To år seinere ble også rest-bevegelsen delt i to; henholdsvis i Trondhjems fylke av D. N. T. og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Et merkelig sammenfall i tid; men i perioden 1891-1895 minimeres bevegelsen i Sør-Trøndelag, som er regionen denne artikkelen tar for seg. Men den skyter igjen fart og får tusener nye medlemmer.Selv om selve distriktslaget ikke ble formelt etablert før mandag 25. april 1881, er det fristende å kåre dr. Oscar Nissen som den som fikk organisasjonen opp å stå i Midt-Norge da han holdt sitt foredrag om Det Norske Totalavholdsselskap i Trondheim den 23. januar 1878, og som ledet til stiftelsen av Trondheim og omegns totalavholdsforening denne onsdags kvelden.   Les mer …

Ingebrigt Målsjøås' gravminne
Foto: Astrid Grendstad
Ingebrigt Nilsen Målsjøås (1876-1904) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten, reist av arbeidskamerater. Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund.   Les mer …

Eskild Lysklæth (født i Tiller, nåværende Trondheim kommune i 1819, død i Klæbu i 1887) var lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var elev på Klæbu seminar. Senere ble han lærer i Klæbu i mange år, og han var gårdbruker. Han var ordfører i bygda i flere perioder. Lysklæth gav det første orgelet i Klæbu kirke som testamentarisk gave.   Les mer …

Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels, som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida.   Les mer …

Klæbu kirke ca. 1860–70.
Foto: ukjent
Klæbu kirke står i Klæbu i Sør-Trøndelag, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690-1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.   Les mer …

Litjelva begynner i Vassfjellet i Klæbu, og renner ut i Nidelva ved Svean. En bru ble bygd ved Moen av Klemmet Nilsen Tulluan, han døde i 1909, så brua må være fra før det. Brukarene står fortsatt i det som lokalt blir kalt Moadalen. Dette var den nye fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, og brua ble bygd i forbindelse med denne veien for omtrent hundre år siden. Den opprinnelige kryssingen av Litjelva var noe lengre opp i elva, der Kisveien i sin tid gikk. Elva har tjent som vannkraft for Moen sag, som visstnok skal ha stått noe lengre opp for der Kisveien krysset Litjelva.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Klæbu historielag http://klabuhistorielag.no/
 
Kategorier for Klæbu kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest