Forside:Kongsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Nore og Uvdal • Rollag • Flesberg • Kongsberg

Om Kongsberg kommune
Kongsberg kommune i Buskerud har navn etter administrasjonssenteret Kongsberg. Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner.

Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden Kongsberg, som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av Sandsvær kommune. I 1908 ble sistnevnte delt i Øvre og Ytre Sandsvær kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av Flesberg og Gransherad ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra Telemark til Buskerud fylke.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961)
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …

Thonhaugenløkka ligger midt inne på Storåsen i Kongsberg kommune, og her finnes det fortsatt et lite ettroms sveitserhus, et fjøs og en låve. Løkka ble drevet som seter i mellomkrigstida. Om sommeren bodde familien Thonhaugen her med buskapen sin, og kona og ungene stelte dyr og løkke. Mannen arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, og tok seg av jordrydding og snekring på kveldstid og i helger.   Les mer …

Hester på beite på den nordligste Bergeløkka.
Foto: Mette Martinsen)

Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.

Løkkene i HåvetKongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banenes nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Sørhovstua fra Rollag, bygd omkring 1740, på Lågdalsmuseet].
Foto: Mahlum
(2007)

Lågdalsmuseet er et kulturhistorisk friluftsmuseum i Kongsberg. Det er en del av stiftelsen Eiker og Lågendalen museum, og har Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker som sitt ansvarsområde.

Friluftsmuseet har 32 bygninger. I den permanente innendørsutstillingen er det satt opp flere verksteder og butikker, en samling av folkekunst og et hjemmefrontmuseum for distriktet. Norsk Optikkmuseum er innlemmet i Lågdalsmuseet.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Kongsberg kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kongsberg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler