På grunn av nødvendig vedlikehold vil Lokalhistoriewiki ikke være tilgjengelig fra kl. 14.00 og omkring fire timer framover den 24. juli 2014. Vi beklager ulemper dette måtte medføre.

Forside:Kongsberg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Nore og Uvdal • Rollag • Flesberg • Kongsberg

Om Kongsberg kommune
Kongsberg er en by og kommune i Buskerud, med navn etter administrasjonssenteret Kongsberg. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson.
Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen. På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk».[1] På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer …

Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949
Marie Sophie Sylow Hartmann (født 15. september 1851Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann.   Les mer …

Maren Handler. Tradisjon og fornyelse – Fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole. Jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum.
Foto: Ukjent.
Maren Handler (født 17. september 1854 i Sandsvær, død 23. mai 1929Kongsberg) stilte til stortingsvalg i Norge i 1909, som kandidat for Avholdspartiet. Hun tok også initiativ til Kongsberg husholdningsskole. Maren Handler, født Maren Andrine Larsen, var datter av skredder Hans Larsen Omholdt (f.1809) og Ingeborg Marie Andersdatter (f.1782). Senere flyttet hun til fosterforeldrene brennevinshandler Peder Larsen (f.1807) og Inger Sørensen (f.1803), og ved folketellingen i 1865 bodde hun med disse i Stixrudgaten på Kongsberg. I 1873 giftet hun seg med Johan August Handler (1842-1920) som var skolelærer, senere også forsikringsagent. Ved folketellingene i 1875, 1885, 1900 og 1910 bodde de i Kirkegaten 17, og de fikk etter hvert fire barn; Ingerid, Gudrun, Olaf og Aagot, hvorav sistnevnte døde seks år gammel.   Les mer …

Skilt, Kongsberg Sølvverk, ved Norsk bergverksmuseum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958.Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi det to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrrestert, og fortalte da om funnet.   Les mer …

Kruttmølla. (oljemaleri fra 1837)
Kruttmølledalen er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til RiegelsbakkenKongsberg. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her blei det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle … Like ved Kruttmølla går det en sti opp den bratte lia til høyre. Denne stien går til Snaprud-løkka.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen. 16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Kongsberg kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kongsberg kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
 
Mest lest

Siteringsfeil: <ref>-merker finnes, men ingen <references/>-merke funnet
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy