Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

Bakgrunn og familie

Foreldra var Lars Larsen Oftedahl (1750-1827) og Ellen Andreasdatter Hellerup. Faren var norsk, ein bondegut frå garden Øvre Oftedal i Gjesdal i Rogaland. Han var underoffiser, og avanserte sidan til offiser (løytnant). Ellen Hellerup var dansk.

Barndomsåra fekk Lars Andreas i København, der faren var sersjant i artilleriet. Da Lars Andreas var 13 år, flytta dei til Kristiansand, der faren var blitt sekondløytnant ved tøyhuset der i 1794.

Lars Andreas Oftedahl gifta seg i Kristiansand 1. mai 1807 med Anna Norberg (fødd i Kristiansand 7. januar 1789, død i Aremark 4. mai 1867). Ho var dotter til skipskaptein, seinare losoldermann og hamnefut i Kristiansand, Thomas Jensen Norberg og Else Marie Petersdatter Michelsen.

Utdanning og embete

I Kristiansand fullførte Lars Andreas latinskulen og vart student i 1796. Han var lærar ved Kristiansand Katedralskole i 1797. Det er uvisst kor mykje han budde og arbeidde i Kristiansand og kor mykje han studerte i København dei næraste åra etter dette. Han tok i alle høve teologisk embetseksamen i 1801. Frå 1805 var han adjunkt ved Kristiansand Katedralskole.

Frå 1809 var Oftedahl sokneprest i Rennesøy i Rogaland. Så kom han attende til Kristiansand i 1817 som residerande kapellan. I 1825 vart han stiftsprost i Kristiansand. Frå 1831 og fram til sin død var han sokneprest i Eiker.

Opplysningspresten

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.

Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla borgarskule eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.

I Kristiansand var naturleg nok stiftsprost Oftedahl aktiv i betring av fattigvesenet, mellom anna ved å lage eit utkast til fattiglov i 1828.

Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.

Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall.

Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Eidsvoll 1814

Oftedahl var Stavanger amts 1. representant til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han slutta seg til Unionspartiets synsmåtar. Han markerte seg sterkast i debatten om Eidsvolls-garantien, som han tok standpunkt mot. Saman med medrepresentanten sin for Stavanger amt, Christen Mølbach, skreiv han eit innlegg som hevda at Riksforsamlinga berre hadde grunnlovgjevande makt, og ikkje hadde fullmakter til å ordne finanspolitikken.

Seinare gjorde ikkje Oftedahl seg særleg gjeldande som politikar, men han var 1. og 2. varamann for Kristiansand til stortinga i 1827 og 1830.

Kjelder og litteratur

  • Arneson, Søren: Gards- og ættesoga for Gjestal. Gjestal kommune 1939.
  • Koht, Halvdan: Artikkel om Oftedahl i Norsk biografisk leksikon (1949).
  • Koht, H. og Schnitler C.W. m.fl. (red.): Eidsvold 1814, Kristiania 1914.
  • Lindanger, Birger: Rennesøy. Bd. 4. Kultursoga. Rennesøy kommune 2006.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814, bd. 2, Oslo 1949.
  • Steen, Sverre: Kristiansands historie. I fredens århundre 1814-1914, Grøndhal & Søn, Oslo 1948.

Eksterne lenker


Edvard Tallaksen.
Edvard Johan Tallaksen (født 17. august 1918, død 29. november 1944 var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. Han ble født i Kristiansand, og etter skolegang jobbet han i farens forretning der. I 1939 studerte han i Tyskland, og lærte seg da flytende tysk. Da Norge ble invadert i april 1940 meldte han seg til tjeneste og kjempet på Østlandet. I august 1941 tok han seg så over til Skottland i en åpen motorbåt. Han ble tatt inn i Noric 1, Kompani Linge, den 16. september 1940. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …

Andrea Hoch

Andrea Kristine Hoch (født 12. oktober 1857 i Kristiania, død 1936) var lærerinne, sanitetskvinne og lokalpolitiker. Hun var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening i Kristiansand i perioden 1897-1936, og en av de sju første kvinnelige bystyrerepresentantene i byen, der hun satt i periodene 1902-1907 og 1914-1928.

Hoch flyttet til Kristiansand i 1878 og var lærerinne i byen i over 40 år. I 1890-årene bodde hun i Vestre Strandgate 32 og Østre Strandgate 41 i Kristiansand. Deretter bodde hun over 30 år i Setesdalsveien 10 utenfor bysentrum. I 1931 flyttet hun til Kronprinsens gate 14 i Kristiansand, som var et hjem for eldre damer.   Les mer …

Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdana i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer …

På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre.
Foto: Ludwik Szacinski (1877)/Oslo Museum.
Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til blant andre folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker.   Les mer …

Flekkerøy er en øy og en bydel i Kristiansand som i dag er forbundet med fastlandet gjennom en tunnel. Flekkerøy var en viktig havn i Skagerrak1500-tallet, og fra 1540-tallet var Flekkerøy den viktigste havnen for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen på Agdesiden. De første befestninger i området ble anlagt i 1555 og hadde navnet Flekkerhus festning. Stedets og havnens betydning fremgår også av at lenet fra 1559 (forbigående) hadde navnet Flekkerhus len.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler