Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
H.F.A.Sibbern 1855. Maleri av Aasta Hansteen.
Henrik Frederik Arild Sibbern (fødd 6. juni 1785, død 11. april 1863) var offiser og eidsvollsmann. Han var ingeniøroffiser og i løpet av dei 40 åra han hadde stillingar og bustad i Kristiansand, sette han preg på byen og distriktet rundt med dei mange festningsverk, bygningar, vegar og andre anlegg som han var fagleg involvert i.

Innhold

Familie

Han var fødd inn i ein framståande godseigar- og offisersfamilie på Verne kloster i Rygge. Foreldra var major og godseigar Georg Christian Sibbern (1732-1796) og hans andre hustru Søster Huitfeldt (fødd ca. 1758). Arild Sibbern var yngre bror av major og seinare stiftamtmann og statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern, som også var eidsvollsmann.

H.F.A. Sibbern gifta seg i Tveit kyrkje 11. desember 1821 med Maren Dorothea Steensen (fødd i Kristiansand 19. oktober 1798, død i Christiania 27. mai 1855). Ho var dotter til teologen Christian Steensen og Maren Dorothea Hagerup.

Militær karriere

H.F.A. Sibbern kom til København som elev ved Landkadettakademiet i 1801, og tok eksamen der i 1803. Det fyrste året etter avlagt offiserseksamen var han ved Kongens regiment i København og gjorde pasjeteneste ved hoffet for konge Christian VII. Han hadde fenriks grad, men gjorde i 1805-1806 teneste i underoffisersstilling ved Landkadettakademiet. Som sekondløytnant var han ved Kongens regiment i Helsingør 1807-1808. I åra 1808-1810 fekk han høgskuleutdanning som ingeniøroffiser i København. Etter det vart han send til Noreg for å bistå ved eit kanalanlegg på Sørlandet. Sidan vart sidan verande i heimlandet. I tidsrommet 1811-1814 hadde han militære ingeniøroppgåver i Trondheim. Han fekk kapteins grad i 1813 og kapteins stilling i i den norske Ingeniørbrigaden og stasjonert som detachmentssjef i Kristiansand frå juni 1814.

Han vart stroken av listene i den danske hæren frå 10. august 1814, og fekk formell avskil derifrå 5. mai 1815.

Hans vidare militære avansement kan oppsummerast slik som følgjer. 1832: Major. 1853: Oberstløytnant med tre års teneste ved Ingeniørbrigadens stab i Kristiania. Han tok avskil frå det militære i 1856, flytta tilbake til Kristiansand og budde der dei siste sju åra av sitt liv.

Ingeniøren

Etter 12 år som kadett og offiser i København, kom Sibbern til Noreg att i 1810. Oppdraget var terrengoppmålingar for eit påtenkt kanalanlegg i Spangereid (i nåverande Lindesnes kommune). Rett etter det vart han nytta som ingeniør til befestnings- og oppmålingsarbeid i Trondheim eit par års tid. I 1823 var han beordra til Sverige for å delta i arbeidet på Göta kanal og for å gjere planleggingsarbeid for vegutbygging i Nord-Sverige.

I den byen han snart gjorde til sin varige heimby, Kristiansand, sette ingeniøroffiser Sibbern djupe spor etter seg i bygg- og anleggverksemd. Det galdt i fyrste rekkje festningsarbied, men også ei lang rad offentlege bygningar i og utanfor byen, derunder fleire kyrkjebygg. I perioden 1842-1848 gjorde han forundersøkingar og leia arbeidet med veganlegget opp til Valle i Setesdalen.

Eidsvoll 1814

Det var som representant for Ingeniørbrigaden han møtte på Eidsvoll i 1814. Han var ein ung mann (29 år), og fortel sjølv at han var lite budd på dette viktige oppdraget da han fekk ordren:

«...uden Tanke og uvidende om, hva min Function kunde blive, opdraget under souveraine og militære Former og ingen Anelse om andre, og herefter ei at høre andet nu end Constitution! og Frihed! ingen Forening med Danmark! og naturligvis end mindre med Sverige! ---- i en stum Forbauselse stod jeg og de fleste med mig, som man var nedfaldet fra Skyerne med ingen rimelig Tanke om, hvad Ende Sagen vilde faa; som ung Lieutenant og aldeles uvidende om Stats-Styrelse og lovbunden Frihed, var jeg dog norsk og norsk af Sind og Sjæl...»[1]

Sibbern gjorde seg da heller ikkje særleg gjeldande i debattane på Eidsvoll. Han har vorte rekna til Sjølvstendepartiet. Koht (1958) seier til dømes om dette at han «visstnok stadig stemte med selvstendighetspartiet.» Men ein kan sjølvsagt spørje seg om dette er tilstrekkeleg til å tilleggje Sibbern ei definitiv partitilhøyrsle på Eidsvoll.

Referansar

  1. Frå Sibberns erindringar, her sitert etter Schnitler 1914:316.

Kjelder og litteratur

  • Koht, Halvdan: Artikkel om Sibbern i Norsk biografisk leksikon 1958.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.
  • Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i Eidsvold 1814. Kristiania 1914.   Les mer …

Edvard Tallaksen.
Edvard Johan Tallaksen (født 17. august 1918, død 29. november 1944 var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. Han ble født i Kristiansand, og etter skolegang jobbet han i farens forretning der. I 1939 studerte han i Tyskland, og lærte seg da flytende tysk. Da Norge ble invadert i april 1940 meldte han seg til tjeneste og kjempet på Østlandet. I august 1941 tok han seg så over til Skottland i en åpen motorbåt. Han ble tatt inn i Noric 1, Kompani Linge, den 16. september 1940. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …

Missionær Frk Anna Jensen

Anna Christine Jensen (født 1866, død 1946) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907.

Jensen ble født i Kristiansand 6. september 1866, og vokste opp i Dronningens gate 73. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en norsk sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avso kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …

Bragdøya Kystlag ble opprettet i 1986. Utgangspunktet var å få igang restaurering av de gamle saltebuene på nordsiden av Bragdøya utenfor Kristiansand. Kystlaget ble opprettet etter initiativ fra Agder fylkeskystlag og Kystlivsforeningen Pider Ro. Bragdøya kystlag er idag det største lokallag av Forbundet KYSTEN, og har over 650 medlemmer. Bragdøya kystlag feiret 25 års jubileum i 2011.   Les mer …

På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre.
Foto: Ludwik Szacinski (1877)/Oslo Museum.
Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy