Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Vetle Vislie
Foto: Christian Grundseth/Domkirkeodden
Vetle Vislie (født 21. september 1858 i Skafså i Tokke kommune, død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar. Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet Utan hovding, Blant romanene hans kan nevnes Heldøla (1895), Solvending (1897) og Trollringar (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular i 1901. Vislies gate på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes Vetle Vislies veg, i et område der flere av veiene har forfatternavn.   Les mer …

Foto av Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

C. Mølbach. Ukjent kunstnar.
Christen Mølbach (fødd 8. november 1766 i Kristiansand, død i Egersund 7. juli 1834) var kjøpmann og skipsreiar i ladestaden Egersund, dansk og nederlandsk visekonsul, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var blant dei leiande og mest velståande i det egersundske borgarskapet dei fyrste tiåra av 1800-talet, med base i det staselege herskapshuset Nesgård. ein eigedom som hadde følgt med ekteskapet.   Les mer …

H.F.A.Sibbern 1855. Maleri av Aasta Hansteen.
Henrik Frederik Arild Sibbern (fødd 6. juni 1785, død 11. april 1863) var offiser og eidsvollsmann. Han var ingeniøroffiser og i løpet av dei 40 åra han hadde stillingar og bustad i Kristiansand, sette han preg på byen og distriktet rundt med dei mange festningsverk, bygningar, vegar og andre anlegg som han var fagleg involvert i.

Familie

Han var fødd inn i ein framståande godseigar- og offisersfamilie på Verne kloster i Rygge. Foreldra var major og godseigar Georg Christian Sibbern (1732-1796) og hans andre hustru Søster Huitfeldt (fødd ca. 1758). Arild Sibbern var yngre bror av major og seinare stiftamtmann og statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern, som også var eidsvollsmann.

H.F.A. Sibbern gifta seg i Tveit kyrkje 11. desember 1821 med Maren Dorothea Steensen (fødd i Kristiansand 19. oktober 1798, død i Christiania 27. mai 1855). Ho var dotter til teologen Christian Steensen og Maren Dorothea Hagerup.

Militær karriere

H.F.A. Sibbern kom til København som elev ved Landkadettakademiet i 1801, og tok eksamen der i 1803. Det fyrste året etter avlagt offiserseksamen var han ved Kongens regiment i København og gjorde pasjeteneste ved hoffet for konge Christian VII. Han hadde fenriks grad, men gjorde i 1805-1806 teneste i underoffisersstilling ved Landkadettakademiet. Som sekondløytnant var han ved Kongens regiment i Helsingør 1807-1808. I åra 1808-1810 fekk han høgskuleutdanning som ingeniøroffiser i København. Etter det vart han send til Noreg for å bistå ved eit kanalanlegg på Sørlandet. Sidan vart sidan verande i heimlandet. I tidsrommet 1811-1814 hadde han militære ingeniøroppgåver i Trondheim. Han fekk kapteins grad i 1813 og kapteins stilling i i den norske Ingeniørbrigaden og stasjonert som detachmentssjef i Kristiansand frå juni 1814.

Han vart stroken av listene i den danske hæren frå 10. august 1814, og fekk formell avskil derifrå 5. mai 1815.

Hans vidare militære avansement kan oppsummerast slik som følgjer. 1832: Major. 1853: Oberstløytnant med tre års teneste ved Ingeniørbrigadens stab i Kristiania. Han tok avskil frå det militære i 1856, flytta tilbake til Kristiansand og budde der dei siste sju åra av sitt liv.

Ingeniøren

Etter 12 år som kadett og offiser i København, kom Sibbern til Noreg att i 1810. Oppdraget var terrengoppmålingar for eit påtenkt kanalanlegg i Spangereid (i nåverande Lindesnes kommune). Rett etter det vart han nytta som ingeniør til befestnings- og oppmålingsarbeid i Trondheim eit par års tid. I 1823 var han beordra til Sverige for å delta i arbeidet på Göta kanal og for å gjere planleggingsarbeid for vegutbygging i Nord-Sverige.

I den byen han snart gjorde til sin varige heimby, Kristiansand, sette ingeniøroffiser Sibbern djupe spor etter seg i bygg- og anleggverksemd. Det galdt i fyrste rekkje festningsarbied, men også ei lang rad offentlege bygningar i og utanfor byen, derunder fleire kyrkjebygg. I perioden 1842-1848 gjorde han forundersøkingar og leia arbeidet med veganlegget opp til Valle i Setesdalen.

Eidsvoll 1814

Det var som representant for Ingeniørbrigaden han møtte på Eidsvoll i 1814. Han var ein ung mann (29 år), og fortel sjølv at han var lite budd på dette viktige oppdraget da han fekk ordren:

«...uden Tanke og uvidende om, hva min Function kunde blive, opdraget under souveraine og militære Former og ingen Anelse om andre, og herefter ei at høre andet nu end Constitution! og Frihed! ingen Forening med Danmark! og naturligvis end mindre med Sverige! ---- i en stum Forbauselse stod jeg og de fleste med mig, som man var nedfaldet fra Skyerne med ingen rimelig Tanke om, hvad Ende Sagen vilde faa; som ung Lieutenant og aldeles uvidende om Stats-Styrelse og lovbunden Frihed, var jeg dog norsk og norsk af Sind og Sjæl...»[1]

Sibbern gjorde seg da heller ikkje særleg gjeldande i debattane på Eidsvoll. Han har vorte rekna til Sjølvstendepartiet. Koht (1958) seier til dømes om dette at han «visstnok stadig stemte med selvstendighetspartiet.» Men ein kan sjølvsagt spørje seg om dette er tilstrekkeleg til å tilleggje Sibbern ei definitiv partitilhøyrsle på Eidsvoll.

Referansar

  1. Frå Sibberns erindringar, her sitert etter Schnitler 1914:316.

Kjelder og litteratur

  • Koht, Halvdan: Artikkel om Sibbern i Norsk biografisk leksikon 1958.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.
  • Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i Eidsvold 1814. Kristiania 1914.   Les mer …

Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila.
Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.

Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.

Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer …

Flekkerøy er en øy og en bydel i Kristiansand som i dag er forbundet med fastlandet gjennom en tunnel. Flekkerøy var en viktig havn i Skagerrak1500-tallet og fra 1540-tallet var Flekkerøy den viktigste havnen for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen på Agdesiden. De første befestninger i området ble anlagt i 1555 og hadde navnet Flekkerhus festning. Stedets og havnens betydning fremgår også av at lenet fra 1559 (forbigående) hadde navnet Flekkerhus len.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest