Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Foto av Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

H.F.A.Sibbern 1855. Maleri av Aasta Hansteen.
Henrik Frederik Arild Sibbern (fødd 6. juni 1785, død 11. april 1863) var offiser og eidsvollsmann. Han var ingeniøroffiser og i løpet av dei 40 åra han hadde stillingar og bustad i Kristiansand, sette han preg på byen og distriktet rundt med dei mange festningsverk, bygningar, vegar og andre anlegg som han var fagleg involvert i.

Innhold

Familie

Han var fødd inn i ein framståande godseigar- og offisersfamilie på Verne kloster i Rygge. Foreldra var major og godseigar Georg Christian Sibbern (1732-1796) og hans andre hustru Søster Huitfeldt (fødd ca. 1758). Arild Sibbern var yngre bror av major og seinare stiftamtmann og statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern, som også var eidsvollsmann.

H.F.A. Sibbern gifta seg i Tveit kyrkje 11. desember 1821 med Maren Dorothea Steensen (fødd i Kristiansand 19. oktober 1798, død i Christiania 27. mai 1855). Ho var dotter til teologen Christian Steensen og Maren Dorothea Hagerup.

Militær karriere

H.F.A. Sibbern kom til København som elev ved Landkadettakademiet i 1801, og tok eksamen der i 1803. Det fyrste året etter avlagt offiserseksamen var han ved Kongens regiment i København og gjorde pasjeteneste ved hoffet for konge Christian VII. Han hadde fenriks grad, men gjorde i 1805-1806 teneste i underoffisersstilling ved Landkadettakademiet. Som sekondløytnant var han ved Kongens regiment i Helsingør 1807-1808. I åra 1808-1810 fekk han høgskuleutdanning som ingeniøroffiser i København. Etter det vart han send til Noreg for å bistå ved eit kanalanlegg på Sørlandet. Sidan vart sidan verande i heimlandet. I tidsrommet 1811-1814 hadde han militære ingeniøroppgåver i Trondheim. Han fekk kapteins grad i 1813 og kapteins stilling i i den norske Ingeniørbrigaden og stasjonert som detachmentssjef i Kristiansand frå juni 1814.

Han vart stroken av listene i den danske hæren frå 10. august 1814, og fekk formell avskil derifrå 5. mai 1815.

Hans vidare militære avansement kan oppsummerast slik som følgjer. 1832: Major. 1853: Oberstløytnant med tre års teneste ved Ingeniørbrigadens stab i Kristiania. Han tok avskil frå det militære i 1856, flytta tilbake til Kristiansand og budde der dei siste sju åra av sitt liv.

Ingeniøren

Etter 12 år som kadett og offiser i København, kom Sibbern til Noreg att i 1810. Oppdraget var terrengoppmålingar for eit påtenkt kanalanlegg i Spangereid (i nåverande Lindesnes kommune). Rett etter det vart han nytta som ingeniør til befestnings- og oppmålingsarbeid i Trondheim eit par års tid. I 1823 var han beordra til Sverige for å delta i arbeidet på Göta kanal og for å gjere planleggingsarbeid for vegutbygging i Nord-Sverige.

I den byen han snart gjorde til sin varige heimby, Kristiansand, sette ingeniøroffiser Sibbern djupe spor etter seg i bygg- og anleggverksemd. Det galdt i fyrste rekkje festningsarbied, men også ei lang rad offentlege bygningar i og utanfor byen, derunder fleire kyrkjebygg. I perioden 1842-1848 gjorde han forundersøkingar og leia arbeidet med veganlegget opp til Valle i Setesdalen.

Eidsvoll 1814

Det var som representant for Ingeniørbrigaden han møtte på Eidsvoll i 1814. Han var ein ung mann (29 år), og fortel sjølv at han var lite budd på dette viktige oppdraget da han fekk ordren:

«...uden Tanke og uvidende om, hva min Function kunde blive, opdraget under souveraine og militære Former og ingen Anelse om andre, og herefter ei at høre andet nu end Constitution! og Frihed! ingen Forening med Danmark! og naturligvis end mindre med Sverige! ---- i en stum Forbauselse stod jeg og de fleste med mig, som man var nedfaldet fra Skyerne med ingen rimelig Tanke om, hvad Ende Sagen vilde faa; som ung Lieutenant og aldeles uvidende om Stats-Styrelse og lovbunden Frihed, var jeg dog norsk og norsk af Sind og Sjæl...»[1]

Sibbern gjorde seg da heller ikkje særleg gjeldande i debattane på Eidsvoll. Han har vorte rekna til Sjølvstendepartiet. Koht (1958) seier til dømes om dette at han «visstnok stadig stemte med selvstendighetspartiet.» Men ein kan sjølvsagt spørje seg om dette er tilstrekkeleg til å tilleggje Sibbern ei definitiv partitilhøyrsle på Eidsvoll.

Referansar

  1. Frå Sibberns erindringar, her sitert etter Schnitler 1914:316.

Kjelder og litteratur

  • Koht, Halvdan: Artikkel om Sibbern i Norsk biografisk leksikon 1958.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.
  • Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i Eidsvold 1814. Kristiania 1914.   Les mer …

Konrad Bertram Holm Sundlo (født 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965Nesøya) var pressemann og oberst i Hæren og hadde flere stillinger utnevnt av Nasjonal Samling under andre verdenskrig. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i Narvik den 9. april 1940 da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder 9. april sittende ved ham.   Les mer …

Andrea Hoch

Andrea Kristine Hoch (født 12. oktober 1857 i Kristiania, død 1936) var lærerinne, sanitetskvinne og lokalpolitiker. Hun var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening i Kristiansand i perioden 1897-1936, og en av de sju første kvinnelige bystyrerepresentantene i byen, der hun satt i periodene 1902-1907 og 1914-1928.

Hoch flyttet til Kristiansand i 1878 og var lærerinne i byen i over 40 år. I 1890-årene bodde hun i Vestre Strandgate 32 og Østre Strandgate 41 i Kristiansand. Deretter bodde hun over 30 år i Setesdalsveien 10 utenfor bysentrum. I 1931 flyttet hun til Kronprinsens gate 14 i Kristiansand, som var et hjem for eldre damer.   Les mer …

Bragdøya Kystlag ble opprettet i 1986. Utgangspunktet var å få igang restaurering av de gamle saltebuene på nordsiden av Bragdøya utenfor Kristiansand. Kystlaget ble opprettet etter initiativ fra Agder fylkeskystlag og Kystlivsforeningen Pider Ro. Bragdøya kystlag er idag det største lokallag av Forbundet KYSTEN, og har over 650 medlemmer. Bragdøya kystlag feiret 25 års jubileum i 2011.   Les mer …

Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila.
Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.

Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.

Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
Ingen underkategorier.
 
Mest lest
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy