Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav B. Feyn, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.
Foto: Ukjent

Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB) var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein Haakon Kierulf. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra Halden til Trondheim.

  Les mer …

Vetle Vislie
Foto: Christian Grundseth/Domkirkeodden
Vetle Vislie (født 21. september 1858 i Skafså i Tokke kommune, død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar. Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet Utan hovding, Blant romanene hans kan nevnes Heldøla (1895), Solvending (1897) og Trollringar (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular i 1901. Vislies gate på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes Vetle Vislies veg, i et område der flere av veiene har forfatternavn.   Les mer …

Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

Bakgrunn og familie

Foreldra var Lars Larsen Oftedahl (1750-1827) og Ellen Andreasdatter Hellerup. Faren var norsk, ein bondegut frå garden Øvre Oftedal i Gjesdal i Rogaland. Han var underoffiser, og avanserte sidan til offiser (løytnant). Ellen Hellerup var dansk.

Barndomsåra fekk Lars Andreas i København, der faren var sersjant i artilleriet. Da Lars Andreas var 13 år, flytta dei til Kristiansand, der faren var blitt sekondløytnant ved tøyhuset der i 1794.

Lars Andreas Oftedahl gifta seg i Kristiansand 1. mai 1807 med Anna Norberg (fødd i Kristiansand 7. januar 1789, død i Aremark 4. mai 1867). Ho var dotter til skipskaptein, seinare losoldermann og hamnefut i Kristiansand, Thomas Jensen Norberg og Else Marie Petersdatter Michelsen.

Utdanning og embete

I Kristiansand fullførte Lars Andreas latinskulen og vart student i 1796. Han var lærar ved Kristiansand Katedralskole i 1797. Det er uvisst kor mykje han budde og arbeidde i Kristiansand og kor mykje han studerte i København dei næraste åra etter dette. Han tok i alle høve teologisk embetseksamen i 1801. Frå 1805 var han adjunkt ved Kristiansand Katedralskole.

Frå 1809 var Oftedahl sokneprest i Rennesøy i Rogaland. Så kom han attende til Kristiansand i 1817 som residerande kapellan. I 1825 vart han stiftsprost i Kristiansand. Frå 1831 og fram til sin død var han sokneprest i Eiker.

Opplysningspresten

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.

Også i Kristiansand fekk Oftedahl sett i gang eit skuletiltak, ein såkalla borgarskule eller mellomskule. Den kom i gang i 1822, og var meint som førebuing til latinskulen, for born som hadde lært seg det elementære av skriving og lesing. Faga ved Oftedahls skule var religion, lesing, rekning og skriving, historie, geografi, litt latin og fransk. Oftedahl overlet skulen allereie året etter til ein annan, og den vart nedlagd i 1825.

I Kristiansand var naturleg nok stiftsprost Oftedahl aktiv i betring av fattigvesenet, mellom anna ved å lage eit utkast til fattiglov i 1828.

Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.

Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall.

Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.

Eidsvoll 1814

Oftedahl var Stavanger amts 1. representant til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han slutta seg til Unionspartiets synsmåtar. Han markerte seg sterkast i debatten om Eidsvolls-garantien, som han tok standpunkt mot. Saman med medrepresentanten sin for Stavanger amt, Christen Mølbach, skreiv han eit innlegg som hevda at Riksforsamlinga berre hadde grunnlovgjevande makt, og ikkje hadde fullmakter til å ordne finanspolitikken.

Seinare gjorde ikkje Oftedahl seg særleg gjeldande som politikar, men han var 1. og 2. varamann for Kristiansand til stortinga i 1827 og 1830.

Kjelder og litteratur

  • Arneson, Søren: Gards- og ættesoga for Gjestal. Gjestal kommune 1939.
  • Koht, Halvdan: Artikkel om Oftedahl i Norsk biografisk leksikon (1949).
  • Koht, H. og Schnitler C.W. m.fl. (red.): Eidsvold 1814, Kristiania 1914.
  • Lindanger, Birger: Rennesøy. Bd. 4. Kultursoga. Rennesøy kommune 2006.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814, bd. 2, Oslo 1949.
  • Steen, Sverre: Kristiansands historie. I fredens århundre 1814-1914, Grøndhal & Søn, Oslo 1948.   Les mer …

Just Henrik Ely (fødd i Stavanger 30. november 1759, død i Kristiansand 30. mars 1824) var offiser og eidsvollsmann. Just Henrik Ely gifta seg i Vanse (i nåverande Farsund kommune) med Caroline Nicoline (Nikolaia?) Lund (fødd i Farsund 5. mars 1773, død i Kristiansand 27. april 1844). Ho var dotter til «Farsunds grunnleggjar» kjøpmann og skipsreiar Jochum Brinch Lund og Inger Marichen Lund. Med dette ekteskapet kom Ely inn i eit kjøpmannsdynasti som dominerte på staden i den grad at Farsund på denne tida er blitt kalla «Lundenes by», med sentrum i den formidable patrisarbustaden Husan. Caroline Nicolines bror Gabriel Lund var i likskap med svogeren Ely eidsvollsmann.   Les mer …

Missionær Frk Anna Jensen

Anna Christine Jensen (født 1866, død 1946) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907.

Jensen ble født i Kristiansand 6. september 1866, og vokste opp i Dronningens gate 73. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en norsk sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avso kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
 
Mest lest