Forside:Marker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Marker kommune Marker kommune er en kommune i indre Østfold, langs riksgrensen mot Sverige. Kommunesenteret er Ørje. Kommunen er med i Indre Østfold regionråd. Marker kommune ble opprettet 1. januar 1964 etter en sammenslåing mellom Øymark og Rødenes. Kommunevåpenet ble godkjent i 1982 og har to tømmerhakejern i sølv som skrår oppover på en blå bakgrunn. Dette symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen, og de to tømmerhaker henviser til kommunens to deler, Øymark og Rødenes.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975. Elin Dolores (Holter) Frøyset (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden.   Les mer … Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. Foto: Siri Iversen (2012) Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden. Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene. De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet. De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.   Les mer … Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen. Foto: Carl Normann Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen Skulerud på Urskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene. Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke. Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer … Gravminne, Haslum kirkegård. Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest. Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr og Anna f. Lem, og var født og oppvokst i Bergen. Etter cand.theol.-graden i 1916 var han stiftskapellan i Oslo bispedømme, fra 1920 sogneprest i Sirdal. Han kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre». Han var gift med Signe f. Leifner og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke. Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård.   Les mer … Rødenes kirke fra 1200-tallet var prestegjeldets hovedkirke. Rødenes prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Det besto opprinnelig av Rødenes hovedsokn, Rømskog anneks og Øymark anneks. Det dekka de seinere Marker og Rømskog kommuner. Prestegjeldet ble slått sammen med Aremark prestegjeld etter en tilsvarende kommunesammenslåing i 1964. Det nye prestegjeldet fikk navnet Marker, og tilsvarte Marker, Rømskog og Aremark kommuner.   Les mer … Lagets logo. Marker historielag (tidligere: Rødenes og Øymark Historielag) er et historielag i Marker kommune i Østfold. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag og har gitt ut årboka Marker siden 1980. Årboka Markerminner utgis av Marker historielag, Tirsdagsklubben, første gang i 2006. Pr. 2019 hadde laget 150 medlemmer.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Marker kommune Bibliografi: Marker kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Marker kommune Marker kommune Haldenkanalen ingen underkategorier Rødenes ingen underkategorier Ørje ingen underkategorier Øymark ingen underkategorier   Andre artikler Haldenkanalen Ørjeelva Øymarksjøen DS «Turisten» Strømsfoss sluser Krappeto sluser Aspern Skulerud (Aurskog-Høland) Marker historielag Solerud (Marker gnr. 123/1) Liste over artikler om Marker kommune Øymark kommune Halfdan Engsbråten Sophus Wilhelm Brochmann Rødenes prestegjeld Elise Kjøs Anton Mosbæk Rolf Haneborg Petter Ødegaard Else Flesvig Rødenes kirke Brynild Nysterud Haldenvassdraget Store Le Grete Brustad Nilsen Petter Haneborg Carl Fredriksens Transport Axel Olaf Soot (1858–1897) Gabriel Sæther Anders Jacob Funnemark Haneborg (1881–1962)