Om forsida
Veblungsnes (1875).
Maleri: Johan Caspar Herman Wedel Anker
Rauma er en kommune i
Romsdal i
Møre og Romsdal. Den ligger lengst sør-øst i
Romsdal og grenser til kommunene
Lesja og
Skjåk i
Oppland. I eget fylke til kommunene
Norddal,
Vestnes,
Molde og
Nesset.
Åndalsnes er det største tettstedet og kommunesenter, det ligger sentralt plassert omtrent midt i kommunen. Kommunen har flere større bygdesamfunn. På nordsiden av
Romsdalsfjorden ligger
Isfjorden,
Rødven,
Eidsbygda,
Åfarnes og
Mittet. På sørsiden av Romsdalsfjorden ligger
Veblungsnes,
Innfjorden,
Måndalen og
Vågstranda. I
Romsdalen ligger
Marstein og
Verma. Kommunen er kjent for sitt typiske fjord og fjellandskap med dype fjorder og høye fjelltopper. Turistnæringen er viktig for kommunen. Åndalsnes er cruisehavn, noe stedet har vært siden
1883. Cruisepassasjerer, sammen med laksefiske i Raumaelv og tindbestigning i de høye fjellene var det som tidligere trakk turister til stedet. Opp gjennom årene har det vært flere overnattingssteder og kjøring av turister har vært en viktig næring i regionen.
Smakebiter fra artikler
Rødven stavkirke er en
stavkirke i
Rødven i
Rauma kommune i
Romsdal. Den ligger ikke langt fra
Rødven kapell, nede ved
Rødvenfjorden. Det nye kapellet fungerer som kirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring
1300. Den ble i
1902, av gardbrukerne, overdratt til soknet. Rødven kapell, som var den nye kirken på stedet, ble bygget like ved og stod ferdig i
1907. Like etter, i
1908, ble den gamle stavkirken (? solgt) til
Norsk forening til fortidsminnemerkers bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirken er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i
1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag.
Les mer…
Minnesteinen
Foto: Arnfinn Kjelland
Gravsteinen over Georg Sinclair
Foto: Arnfinn Kjelland
Skottetoget er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved
Kringen, eit lite område litt sør for tettstaden, frå år 2000
byen Otta i
Sel kommune onsdagen
26. august 1612. Dette var under det som er kalla
Kalmarkrigen mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved
Otta uttala i fleirtal,
Kringane, dativ
Kringom eller
Høg-Kringom. Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser,
Johann von Mönnichhofen til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå Amsterdam med 14. juli
1612. Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, Kristian 4. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann.
Les mer…
Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om.
Foto: Paweł Kuźniar
Trollstigen,
Trollstigvegen eller bare
stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i
Isterdalen i
Rauma kommune,
Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder
Valldal på
Sunnmøre med
Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.
Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.
Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til
Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye
Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i
2005. Det måtte bygges to nye broer over elva
Istra.
Les mer…
Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren
1970 mot utbygging av
Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom
Nesset kommune og
Rauma kommune i
Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye
Mardalsfossen i
Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.
Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet
(snm), ble etablert i
1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister.
(snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.
Les mer…