 Jens Olsen Boalts segl. Hentet fra boka Slegten Boalth. eller Jens Olsen Boulth (født rundt 1640, død 1679) var sokneprest i Aurskog. Han var en rik og driftig prest, og den eneste soknepresten i Aurskog som valgte å bosette seg i annekssoknet Blaker, på garden Svarstad. Hans virketrang gjorde til slutt ende på ham: Han druknet i Rånåsfossen i 1679 der han hadde anlagt sag. Les mer …
 Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne.
Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918.
Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år. Les mer …
 Henry Nordal var tredje generasjon salmaker. Foto: Bredo Nordal. i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum. Les mer …
 Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen. (2012) var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i nåværende Lillestrøm kommune. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord. Les mer …
De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Tormosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper. Les mer …
| 
