Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Harstads første telegrafstasjon var i Jacob Dinesens hus i Harstadhamn.
Foto: Ukjent fotograf.
Historien til telegrafverket i Harstad begynner 14 år etter at Det Norske Telegrafvæsen i 1855 startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble Sandtorg koplet til som den første stasjonen i Trondenes kommune. Og 16. september 1873 ble det sendt ut et sirkulære til Harstads befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde Harstadhamn, som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i Jacob Dinesens hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud.

Dinesens svigersønn, Christian Fredrik Bergfeldt Jæger (1844-1910) ble den første telegrafbestyreren. At behovet for denne moderne formen for telekommunikasjon var til stede i Harstad, viser trafikken fra det første driftsåret 1874 da det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402. Da kommunenes tingsted ble flyttet fra Harstadhamn til Harstadsjøen i 1883, fulgte telegrafen med og ble først etablert i Jægers hus (populært kalt «Jægersberg» – senere kjent som Kristian Strøms gård i Strandgata).

Med den nyvinningen som den landsomfattende telegrafforbindelsen var, kunne man formidle kontakt og nyheter på timen. Dette ga i sin tur muligheter for å spre nyheter til lokale nyhetsaviser som dukket opp i kjølvannet av teletjenesten. Også for handelnæringen betydde telegrafen et stort fremskritt.

  Les mer …

Skolebygningen fra 1918.

Harstad folkeskoles første år. Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.

I 1864 fikk Harstad et lite skolehus. Det slo i Harstadgården, og i 1891 ba kretsen om å få byskoleloven innført for Harstad. Året etter fikk stedet sitt første skikkelige skolebygg, som fikk navnet Sagatun. Bygningen hadde fem klasserom et lite kammer. Dette var situasjonen da Harstad ble egen kommune med egen skoleadministrasjon i 1904. Da ble det også ført opp en middelskole.

Det førte lærerpersonalet ved Harstad byfolkeskole

  • Karl Ivarson, lærer et par år i 1890-åra
  • Joakim Christiansen, lærer fra 1895 til 1932, var også organist i Harstad fra 1902 til 1931 og i Trondenes fra 1919 til 1933.
  • Nils Bjørhovde, lærer fra 1900 og senere styrer ved skolen.
  • Dorthea Olsen, lærerinne fra 1900.

Skolebygningen fra 1918

Harstad Folkeskole – oftest kalt «Byskolen» – var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole. Ungdomskolen fikk da eget bygg øst for (nedenfor) gammelskolen. Byskolen er fra 1918 og er verneverdig. I 2007 ble begge skoleenhetene slått sammen til en kombinertskole med elever fra 1. til 10. årstrinn under fellesnavnet Harstad skole. Barneskolen hadde da omkring 250 elever fra 1. til 7. klassetrinn. SFO (skolefritidsordningen) er lokalisert til barneskolen. Byskolen grenser til St. Olavsgate og Skolegata. Trapperommene ble i 1957 utsmykket av skolens tidligere elev Karl Erik Harr.

Bygningen regnes arkitektonisk å høre til nybarokk, noe påvirket av jugendstil. Jugendstilen sees spesielt i vinduene, f.eks. det ovale vinduet og en blanding av små og store ruter. Bygget er rektangulært, i tre etasjer pluss kjeller, og har mansardtak med svai. Den er symmetrisk oppbygd med siderisalitter og to innganger, som er markert med imitert kvader og brutt pediment. Dens hjørner er også framhevet ved kvaderimitasjon.   Les mer …

Skolebygningen i Ervik bygd 1892.
Foto: Harstad Tidende 1963
Ervik skole i Harstad kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Kretsen het da Gamnes krets og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der tjente også som bolig for læreren. I 1877 hadde kommunen kjøpt en parsell av Ervik gård ved Sjøvollen (br.nr 5) – sener kalt Skolejorda. Her ble det i ca. 1910 bygd ny lærerbolig, og lærer Nils Reppen kunne flytte hit fra Gamnes.   Les mer …

Arne Nilsen, en ruvende skikkelse innen nordnorsk landbruk.
Foto: Utlånt av familien.
Arne Nilsen (født 6. august 1913 i Harstad, død 16. september 2011) var disponent i Nord-Norges Melkesentral fra 1948 til 1980 og en ruvende lederskikkelse i norsk meierisamvirke og nordnorsk landbruk. Han var gift med Aase Nilsen og de bodde på Sama, der han hadde vokst opp.   Les mer …

Sigurd Stenersen på talerstolen under Landslaget for lokalhistorie sitt landsmøte på Finnsnes 27.- 29. mai 2005.

Sigurd Stenersen (født 1. november 1938) er en markant kulturpersonlighet i Harstad, med lokalhistorikk som ett av sine interessefelt. Han er født og oppvokst i Tromsø, hvor han tok examen artium i 1957.

Han studerte ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. real i 1966 med matematikk som hovedfag. Siden har han hatt hele sitt virke i Harstad der han har utmerket seg som en kapasitet på flere samfunnsområder. Hovedinteressene har vært teater, billedkunst, musikk, naturvitenskap, kulturhistorie, sivilisasjonsformidling. Han er også fascinert av grenseoverskridelser og fartøyer, samt bibliotekenes enestående bruer til virkelighetsmangfoldet.   Les mer …

Amalie og Willads Bothner.
Foto: Engvig, Kristiansund 1919. (Bildet er utlånt av Tom Bothner.)
Willads Bothner (født 27. november 1873 i Kristiansund, død 21. mars 1942 i Argentina) var væreier og seinere kontorsjef. Han kom til Holmenvær i Torsken i 1899 og kjøpte været sammen med sin svigerfar, kaptein Oluf G. Øveraas. Det var over 1000 mennesker som soknet til fiskeværet på den tiden, noe som gjorde det til det største på Senja. Det var stedets beliggenhet nært de rike fiskefeltene utenfor Senja som ga stedet et fortrinn. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt. I 1914 flyttet Bothner med hele familien til Harstad. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst i en årrekke.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Sør-Troms/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sør-Troms
 
Mest lest