Forside:Vinteridrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Vinteridrett
Ski-NM på Gjøvik i 1947, med en røykende kronprins Olav som tar på seg skiene.
Foto: Mjøsmuseet

Vinteridrett har en helt spesiell posisjon i Norge. De eldste skiene i Norge er datert til rundt 3000 f.Kr., og ski var tidligere et av de viktigste framkomstmidlene på vinterstid. Nordmenn sies å være født med ski på beina, så det er ikke til å undre seg over at skirenn - både langrenn, alpint og hopp - står sterkt og at Norge stadig hevder seg i toppen internasjonalt. Andre vintersporter, som skøyteløp, ishockey og aking, er også svært populære.

De første vinteridrettskonkurransene vi kjenner i Norge var militære skirenn som ble arrangert i 1760-åra. Det første sivile skirennet kom mye senere, i Tromsø i 1843. Men vi kan vel anta at unge menn har konkurrert seg imellom også før dette, om enn uten at det har vært noen arrangør som sto bak. Trysil Skytte- og Skiløberforening ble stifta i 1861, og var verdens første skiklubb.   Les mer ...

 
Smakebiter
Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.

Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist,  blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.

Familie

Birger Ruud var sønn av kemner Sigurd Ruud (1878-1955)  og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og ble gift i 1937 med Magda Varlo (1912–2010). Han var bror av blant andre Sigmund Ruud (1907-1994) og Asbjørn Ruud (1919-1989), som også var kjente skihoppere.    

Liv og virke

Per Ungs skulptur av Birger Ruud i svevet i Magasinparken i Kongsberg ble avduket av kong Olav V i 1987.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på  Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.

Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.

Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.

Etter sitt første verdensmesterskap i 1931 reiste Ruud til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i flere byer. Deretter var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler. 

I 1938 returnerte han til Norge og ble salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen. Han avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune. I årene han arbeidet i Bærum var han bosatt i Lommedalen. Han flyttet forøvrig hjem til Kongsberg som pensjonist, og bygde seg hus på Gamlegrendåsen, ikke langt fra Ruudhytta.

Under andre verdenskrig ble Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. Etter at han slapp ut i 1943, fortsatte han  motstandsarbeid i Milorg fram til krigens slutt.

Som pensjonist bidro Ruud, sammen med Petter Hugsted, sterkt til etableringen av Kongsberg Skimuseum (lokalisert ved Norsk Bergverksmuseum). Museet har en stor samling av premier, medaljer og diplomer, inkludert Ruuds egne trofeer.

Ettermæle

Birger Ruud er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg).
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Birger Ruud i Laagendalsposten 15. juni 1998, signert Odd Einar Andersen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Historien om Birger Ruud er først og fremst historien om en gutt som tok skiene med seg og vant absolutt alt som kunne vinnes i hoppbakker rundt om i verden. Men olympiske medaljer, verdensmesterskap og utallige seiere til tross, jeg vil i dag i like stor grad minnes Birger som kongsberggutten med det varme hjertet og det smittende smilet, med et ukuelig pågangsmot og en innbitt konkurransevilje. Men fremfor alt var han et levende og lekende menneske.

Da kong Olav V åpnet Kongsberg Skimuseum  13. mai 1987 avduket han samme dag en bronseskulptur av Birger Ruud i Magasinparken, utført av Per Ung. Skulpturen viser Ruud i svevet, og ble laget på oppdrag fra Norges Skiforbund.

På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi Birger Ruuds vei, en sidevei sørvestover fra Kemner Ruuds vei, for øvrig oppkalt etter hans far. Også broren Sigmund har en vei oppkalt etter seg i samme område.

Birger Ruud er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg).  Gravminnet er prydet med navntrekket hans. Begravelsen skjedde på Statens bekostning. Ruud var den første idrettspersonen som fikk denne æren.

Kilder

Motiv fra Birger Ruuds vei i Kongsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Engenbrødrene, Alf, Sverre og Kåre (Corey), fra Nedre Eiker hadde alle allsidige skikarrierer i Norge og USA, både som utøvere, trenere og administratorer.

Brødrene vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var en allsidig idrettsmann og en av Mjøndalen Idrettsforenings grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie.

Da guttene vokste opp, var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne Vikkollen, der legestudent Reidar Amble Ommundsen fra Oslo satte verdensrekord i 1915 med 54 meter, videre Langrand, Aasenkollen, Konnerudkollen, Strøtvedtbakken og Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for store skikarrierer i USA, dit Alf emigrerte i 1929. Sverre dro like etter, mens moren og yngstesønnen Kåre dro over i 1933.   Les mer …

Sverre Engen. Eiker Arkiv
Sverre Engen (født 28. januar 1911 i Mjøndalen, død 4. april 2001 i Utah, USA) var en norsk-amerikansk skihopper og skiinstruktør. Sammen med sine to brødre, Alf og Kåre (Corey), bidro han sterkt til utbredelsen av skisport i USA.   Les mer …

Thorleif Haug på startstreken under 20 km-rennet i Holmenkollen i 1917.
Thorleif Haug (født i Vivelstad i Lier 29. september 1894, død 12. desember 1934) var skiløper, tre ganger olympisk mester og Holmenkollvinner en rekke ganger. Thorleif Haug var sønn av hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og Annette Karoline (1866–1930). Han ble gift i 1924 med Edith Karoline Magnussen (1899–1943). Haug var blant Norges beste skiløpere i mellomkrigstiden, og regnes gjerne som en av de «tre store» i tida før andre verdenskrig sammen med Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbråten. Haug tok tre gull i de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 (18 km., 50 km. og kombinert), han vant kombinert i Holmenkollen tre ganger, fem-mila samme sted seks ganger, og fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919.   Les mer …

Kåre Anthonsen.
Foto: Utlånt av familien

Kåre Bergithon Anthonsen (født 6. september 1918 i Salangen kommune, død ved Quineville i Frankrike 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i Harstad, som sønn av kaptein Harald A. Anthonsen f. 1890 i Gjesvær i Måsøy kommune og hustru Ågot Marie f. Fjellstad 1894 i Sjøvegan i Salangen.

Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i Normandie der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.   Les mer …

«Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og Offenåsen

Ratsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen FinnmarkaSteinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.

Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja.   Les mer …
 
Kategorier for Vinteridrett
 
Andre artikler