Faksimile fra forsiden av lokalavisa
Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.
Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.
Familie
Birger Ruud var sønn av kemner Sigurd Ruud (1878-1955) og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og ble gift i 1937 med Magda Varlo (1912–2010). Han var bror av blant andre Sigmund Ruud (1907-1994) og Asbjørn Ruud (1919-1989), som også var kjente skihoppere.
Liv og virke
Per Ungs skulptur av Birger Ruud i svevet i Magasinparken i Kongsberg ble avduket av kong
Olav V i 1987.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.
Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.
Etter sitt første verdensmesterskap i 1931 reiste Ruud til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i flere byer. Deretter var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler.
I 1938 returnerte han til Norge og ble salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen. Han avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune. I årene han arbeidet i Bærum var han bosatt i Lommedalen. Han flyttet forøvrig hjem til Kongsberg som pensjonist, og bygde seg hus på Gamlegrendåsen, ikke langt fra Ruudhytta.
Under andre verdenskrig ble Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. Etter at han slapp ut i 1943, fortsatte han motstandsarbeid i Milorg fram til krigens slutt.
Som pensjonist bidro Ruud, sammen med Petter Hugsted, sterkt til etableringen av Kongsberg Skimuseum (lokalisert ved Norsk Bergverksmuseum). Museet har en stor samling av premier, medaljer og diplomer, inkludert Ruuds egne trofeer.
Ettermæle
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
I et minneord over Birger Ruud i Laagendalsposten 15. juni 1998, signert Odd Einar Andersen, ble han beskrevet slik (utdrag):
Historien om Birger Ruud er først og fremst historien om en gutt som tok skiene med seg og vant absolutt alt som kunne vinnes i hoppbakker rundt om i verden. Men olympiske medaljer, verdensmesterskap og utallige seiere til tross, jeg vil i dag i like stor grad minnes Birger som kongsberggutten med det varme hjertet og det smittende smilet, med et ukuelig pågangsmot og en innbitt konkurransevilje. Men fremfor alt var han et levende og lekende menneske.
|
|
Da kong Olav V åpnet Kongsberg Skimuseum 13. mai 1987 avduket han samme dag en bronseskulptur av Birger Ruud i Magasinparken, utført av Per Ung. Skulpturen viser Ruud i svevet, og ble laget på oppdrag fra Norges Skiforbund.
På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi Birger Ruuds vei, en sidevei sørvestover fra Kemner Ruuds vei, for øvrig oppkalt etter hans far. Også broren Sigmund har en vei oppkalt etter seg i samme område.
Birger Ruud er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg). Gravminnet er prydet med navntrekket hans. Begravelsen skjedde på Statens bekostning. Ruud var den første idrettspersonen som fikk denne æren.
Kilder
Engenbrødrene, Alf,
Sverre og
Kåre (
Corey), fra
Nedre Eiker hadde alle allsidige skikarrierer i Norge og USA, både som utøvere, trenere og administratorer.
Brødrene vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var en allsidig idrettsmann og en av Mjøndalen Idrettsforenings grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie.
Da guttene vokste opp, var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne
Vikkollen, der legestudent
Reidar Amble Ommundsen fra Oslo satte verdensrekord i 1915 med 54 meter, videre
Langrand,
Aasenkollen,
Konnerudkollen,
Strøtvedtbakken og
Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for store skikarrierer i USA, dit Alf emigrerte i 1929. Sverre dro like etter, mens moren og yngstesønnen Kåre dro over i 1933.
Les mer … Thorleif Haug på startstreken under 20 km-rennet i Holmenkollen i 1917.
Thorleif Haug (født i Vivelstad i
Lier 29. september 1894, død 12. desember 1934) var skiløper, tre ganger olympisk mester og Holmenkollvinner en rekke ganger. Thorleif Haug var sønn av hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og Annette Karoline (1866–1930). Han ble gift i 1924 med Edith Karoline Magnussen (1899–1943). Haug var blant Norges beste skiløpere i mellomkrigstiden, og regnes gjerne som en av de «tre store» i tida før andre verdenskrig sammen med
Lauritz Bergendahl og
Johan Grøttumsbråten. Haug tok tre gull i de første olympiske vinterleker i Chamonix i
1924 (18 km., 50 km. og kombinert), han vant kombinert i Holmenkollen tre ganger, fem-mila samme sted seks ganger, og fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919.
Les mer … «Borter-Finnmarka»s best hopper?
Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over
Ratdongin mot sagbrukene og
Offenåsen
Ratsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.
Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på
Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på
Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra
Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja.
Les mer …