Fridtjof Nansen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fridtjof Nansen i 1901 med datteren Irmelin (1900–77) på eiendommen Sørkje i Rollag kommune, som Nansen eide.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861Store Frøen i Aker herred, død 13. mai 1930Polhøgda i Lysaker i Bærum) var oppdager, polarfarer, forsker og diplomat, med en doktorgrad i zoologi fra 1888. Hans ekspedisjoner til Grønland og til polhavet på slutten av 1800-tallet gjorde han kjent nasjonalt og internasjonalt, han arbeidet for Norges selvstendighet i 1905 som diplomat, og arbeidet med flyktningspørsmål etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris, og han regnes som den første høgkommisær for flyktninger.

Familie

Nansen på armensk frimerke fra 2011.

Fridtjof Nansen var sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen og Adelaide Johanne Thekla Isidore, som var datter av Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Fridtjof Nansen var først gift med sangerinnen Eva Nansen (1858-1907), født Sars, datter av prest og zoologi-professor Michael Sars og søster av historie-professor Ernst Sars og havforsker Georg Ossian Sars. Han ble senere gift med Sigrun Munthe (1869-1957). Fridtjof Nansen var far til blant andre kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen (1901-73).

Kort oversikt, liv og virke

Byste av Nansen ved hovedkvarteret til FNs Høgkommisær for flyktninger i Genève.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Statue av Nansen i Jerevan, Armenia.
Foto: Aslak Kittelsen (2016).

Nansen tok examen artium 1880 og studerte deretter zoologi. I den forbindelse reiste han i 1882 med en selfangerskute til Vestisen ved Jan Mayen for å drive feltstudier. Samme år ble han ansatt som konservator ved Bergens Museums zoologiske avdeling, en stilling han hadde samtidig som han fortsatte studiene.

Nansen tok i 1888 doktorgraden på en avhandling om oppbygningen av sentralnervesystemet. Like etter disputasen dro han på sin første selvstendige ekspedisjon, der han og kaptein Otto Sverdrup, husmannen på Trana gård i Steinkjer, Kristian Kristiansen, reindriftssamene Samuel Johannesen Balto og Ole Nilsen Ravna samt Oluf Christian Dietrichson gikk på ski over Grønland. Ekspedisjonen varte til 1889, og etter hjemkomsten ble Nansen konservator ved universitetet i Kristiania.

Mellom 1893 og 1896 gjennomførte Nansen sin Fram-ekspedisjon, hans lengste ekspedisjon, som fikk stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg til betydelige vitenskapelige oppdagelser, nådde Nansen, sammen med ekspedisjonsdeltaker Hjalmar Johansen, lenger nord enn noen andre hadde gjort tidligere. Polarskuta Fram, med Otto Sverdrup som kaptein, ble bygget spesielt for denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen professor i zoologi ved universitetet i Kristiania, fra 1908 endret til et professorat i oceanografi.

I 1905 medvirket Nansen personlig ved de forhandlinger som førte til at den danske prins Carl ble i konge i Norge, og 1906–08 var han Norges første sendemann i London.

Fra 1920 til sin død var Nansen medlem av den norske delegasjon til Folkeforbundet. Fra mai 1920 arbeidet han gjennom Folkeforbundet med repatrieringen av krigsfanger, og fra august 1921 deltok han i arbeidet mot hungersnøden i Sovjetunionen, senere med hjelpeaksjoner rettet mot greske og russiske flyktninger. Fra våren 1921 var Nansen Folkeforbundets høgkommisær for flyktninger. Det såkalte Nansen-passet gjorde det mulig for flyktninger å søke om innreisetillatelse i andre land, og ble godtatt av mer enn 50 land.

For sin innsats for flyktninger, krigsfanger og sultrammede fikk Nansen Nobels fredspris for 1922. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden etter Grønlandsferden i 1889, fikk storkorset etter Fram-ferden i 1896 og storkorskjedet i 1925.

Bosteder

Nansen anskaffet i 1897 en eiendom tilhørende Fornebu gård ved Lysaker i Bærum, hvor han fikk oppført kombinert bolig og arbeidssted. Nansen kalte selv eiendommen Polhøgda. Hit flyttet familien i 1901 (dagens adresse er Fridtjof Nansens vei 17). Etter Nansens død i 1930 ble eiendommen overtatt av en stiftelse, og siden 1958 har eiendommen vært tilholdssted for Fridtjof Nansens institutt. Polhøgda er ikke et museum som sådan, men Nansens arbeidsrom er bevart og kan besøkes etter avtale med instituttet.

I 1899 kjøpte Nansen stølseiendommen Sørkje sør i Rollag kommune i Numedal, som han brukte årlig som feriested fram til kona Eva døde i 1907. Nansen solgte Sørkje i 1908.

Nansens bisettelse 17. mai 1930

Faksimile fra Aftenposten 19. mai 1930: Utsnitt fra forsiden med omtale av Nansens bisettelse, som fant sted 17. mai 1930 om ettermiddagen fra Universitetets aula i Oslo.

Nansen døde 68 år gammel på Polhøgda. Bisettelsen fant sted fra Universitetets aula 17. mai 1930, etter barnetoget. Den ble en nasjonal begivenhet som begynte med ett enkelt skudd fra Akershus festning kl. 13, etterfulgt av to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.

Aftenposten hadde en omfattende dekning av Nansens bisettelse i sin utgave 19. mai 1930, og kunne blant annet referere følgende:

Sitat Nansens bisettelse blev en enestående høitidelighet, uforglemmelig for alle som overvar den, mer gripende i sin høireiste velde enn nogen makter å gi uttrykk for. … Ingen uttrykk og ingen billeder kan forklare de følelser, stemninger og tanker som grep de titusener og atter titusener av mennesker som var forsamlet mellem Universitetet og Stortinget, mellom Nasjonalgalleriet og det historiske museum. … Universitetets aula var enkelt, men vakkert dekorert med norske flagg og granguirlander. På trappeavsatsen, foran inngangen til aulasalen, stod en bronsebyste av Nansen, og nedenfor trappen, litt bakenfor de to midterste søiler, stod båren, dekket av et stort norsk flagg. Sitat

Under seremonien ble det holdt taler av universitetsrektor Sem Sæland, stortingspresident Carl J. Hambro og statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Deretter ble båren, trukket av fire hester, ført til kapellet ved krematoriet på Vestre gravlund via Drammensveien, fulgt av et folketog. Under høytideligheten på Vestre gravlund ble kisten voktet av en æresvakt bestående blant andre av Nansens bror, Alexander Nansen, Otto Sverdrup og Erik Werenskjold.

Fridtjof Nansen er gravlagt i privatgrav på Polhøgda, på plenen nedenfor huset (kan besøkes, se bilde nedenfor).

Veier og plasser som er oppkalt etter Nansen

  • Nansenpfad (Nansenstien) i Kiel

Galleri

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Eksterne lenker