Fyr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvitsøy fyr.
Foto: Roar Johansen (2004)

Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.

Historie

I vikingtida begynte man å markere steder langs kysten med varder for å gjøre det enklere å navigere. Slike landemerker brukes fortsatt, men problemet er at i tåke eller mørke har de liten eller ingen effekt.

Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755.

Mange av fyrene har fått nye bruksområder. Ettersom det ligger fyrvokterboliger ved mange av fyrstasjonene har det vært mulig å ta en del i bruk som overnattingssteder.

Kilder

  • Fyr i Store norske leksikon
  • Olderkjær, Ove: Norske fyr: en reise langs kysten. Utg. Det Norske Samlaget. Oslo. 1999.