Gørvel Fadersdatter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gørvel Fadersdatter og hennes tredje mann er avbilde på gravminnet deres i Lund domkyrka i Sverige.
Foto: Commonsbruker Orf3us (2014)

Gørvel Fadersdatter (født omkr. 1510–1517 i Södermanland, død 20. april 1605 i Skåne) var en av de største eiendomsbesitterne i Norge i sin tid, og var gjennom både sine foreldre og gjennom sine tre ekteskap tilknytta flere adelige slekter fra Norge, Sverige og Danmark.

Slekt og familie

Hun var datter av den svenske væpneren Fader Nilsson Sparre (d. omkr. 1520) og Bodil Knutsdatter. Faren tilhørte den svenske adelsslekta Sparre, mens mora tilhørte slekta som gjerne kalles Tre Roser, og var datter av opprøreren Knut Alvsson (d. 1502).

Hun ble gift første gang i 1532 med den svenske riksråden Peder Nilsson Grip (1507–1533), som var sønn av den svenske riksråden Nils Bosson Grip og Anna Arvidsdotter Trolle.

I 1534 ble hun gift for andre gang med den danske riksråden og ridderen Truid Gregersen Ulfstand (1487–1545).

Det tredje ekteskapet ble inngått en gang mellom 22. oktober 1546 og 11. juli 1547 med den danske riksråden og ridderen Lauge Axelssen Brahe (omkr. 1500–1567), som var sønn av Axel Brahe og Anne Laugesdatter Brock.

Liv og virke

Hun mista tidlig foreldrene, og ble dermed arving til svært store eiendommer. Hennes morfar Knut Alvsson var eier av blant annet GiskegodsetSunnmøre, SudrheimgodsetRomerike, GrefsheimgodsetHedemarken og Bjarkøygodset i Nord-Norge. Bodil Knutsdatter hadde arva disse eiendommene, som så gikk så videre til Gørvel Fadersdatter.

Historien til godssamlingene går tilbake til søsknene Katarina Jonsdatter (d. omkr. 1455) og Sigurd Jonsson (d. omkr. 1453), som var barn av Jon Marteinsson på Sudrheimgodset. Han hadde gifta seg med Agnes Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Havtoresson og dermed sønnedatter av Agnes Håkonsdatter og Havtore Jonsson på Sudrheim. Agnes' far var Håkon V Magnusson. Sigurd Jonsson arva alle eiendommene etter Sigurd Havtoresson. Det som skapte problemer var at hans eneste sønn og arving, Hans Sigurdsson, døde barnløs i 1466. Dermed kom det et arveoppgjør som varte helt til 1490, som endte med at godset havna hos etterkommerne etter hans fars søster, den tidligere nevnte Katarina Jonsdatter. En av de som arva var Alv Knutsson, far til Knut Alvsson og morfars far til Gørvel Fadersdatter. Nok et vanskelig arveoppgjør fulgte etter Knut Alvsson. Hans eiendommer ble ikke inndratt etter hans opprør, men gikk videre til de to sønnene. De døde begge tidlig og uten arvinger. Dermed gikk godssamlingene i 1520 over til Bodil Knutsdatter og fra henne videre til Gørvel Fadersdatter.

Hennes første ekteskap varte bare omkring ett år før hennes mann drukna i Mälaren. Etter nokså kort tid ble hun gift med Truid Ulfstand. dette ekteskapet fikk hun sitt eneste barn, sønnen Niels (1535–1548). Som vi ser døde han bare omkring tretten år gammel.

Truid Ulfstand ble nokså kort tid etter at han ble gift med Gørvel – dette var hans andre ekteskap – tatt til fange under Jørgen Knocks opprør i Sverige. Etter ni ukers fangenskap ble han satt fri etter å ha anerkjent grev Kristoffer som sin herre. Han ble satt til å forsvare Varberg, og klarte å holde festningen til Claus Bille fikk forhandla fram en våpenhvile. Også i 1535 måtte han forsvare Varberg, og denne gangen ble slottet tatt. Truid Ulfstand klarte å rømme, og slutta seg til hertug Christian. I 1535 var han i Norge, der han blant annet inntok Hamar og tok biskop Mogens Lauritsson til fange.

Mens Gørvel Fadersdatter var gift med Truid Ulfstand var det strid om hennes arv i Norge. Flere mente å ha bedre krav, blant annet Ingerd Ottisdotter til Austrått. Det måtte flere avtaler og rettsforlik til før det endelig ble fastslått av Gørvel var eneeier.

Truid Ulfstand døde i 1545, og i løpet av et år eller to var Gørvel Fadersdatter gift med ridder Lauge Axelssen Brahe. I 1548 var han på utenlandsreise sammen med hennes sønn Niels, og gutten døde under denne reisa. Truid Ulfstand hadde barn i sitt første ekteskap, og Niels' halvsøsken anklaga Lauge Brahe for å ha tatt livet av gutten. De krevde at kista skulle åpnes. På den tida var det begrensa hva man kunne få ut av en slik undersøkelse, men i dette tilfellet lot det seg gjøre å konstatere at Niels hadde dødd av pest. Dette førte til at Lauge Brahe tok ut injuriesak mot Truidssønnene, etter å ha blitt frikjent for anklagen om mord. Ut fra denne saken kom den en arvekonflikt om godset etter Truid Ulfstand. Den endte med at hans sønner fra første ekteskap fikk overdratt det meste, mens Gørvel fikk beholde sin norske arv som hun hadde hatt med inn i ekteskapet og morgengaven hun hadde fått fra Truid Ulfstand. I forbindelse med dette oppgjøret reiste hun i 1552 for første og siste gang til Norge. De store eiendommene i Norge ble altså styrt av forvaltere og ombudsmenn.

Etter den tredje ektemannens død hadde hun ikke noen mannlige slektninger. Det enker i en slik situasjon oftest gjorde var å gifte seg på nytt, og selv om hun i 1567 begynte å bli godt voksen var hun med sine eiendommer fremdeles et godt gifta – i hvert fall for en enkemann som allerede hadde sikra seg arvinger. Hun valgte allikevel å ikke gifte seg igjen.

Danskekongen viste henne mye oppmerksomhet i 1570-åra, ettersom han ønska å ta over hennes norske gods. Som motytelse skulle hun få gods i Skåne, hvor hun bodde. Dette gikk hun med på, og gjennom fire eiendomsoverdragelser ble hennes gods i Norge overdratt til kongen. Giskegodset ble overdratt i 1574, resten av det nordafjelske i 1582, godset i Gudbrandsdalen i 1586 og det gjenstående i 1599. Det nordafjelske godset ble holdt som en egen forlening, Giske len, og det ble ført egen jordebok over det helt til 1652. Dette er den private godssamlinga som holdt seg lengst som egen forlening i Norge.

På sine eldre dager hadde hun mye kontakt med den danske adelsmannen Sivert Grubbe, som sa at hun nærmest hadde vært som en mor for ham. Hun hadde også lojalitet fra sine ansatte, som kunne fortelle at hun viste stor velvilje overfor dem. Hun bodde særlig på Börringekloster i Skåne, som hun hadde som len.

Da hun døde i 1605 kan hun ha vært omkring 95 år gammel. Vi vet ikke nøyaktig når hun ble født, men ut fra andre ting vi kjenner var det temmelig nær 1510. Det som ser ut som et absolutt siste mulige fødselsår er 1517, og i så fall ble hun 88 år gammel.

Gørvel Fadersdatter ble gravlagt i Lunds domkyrka i Skåne samme med Lauge Brahe.

Litteratur